Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at Stortinget 5. desember 2013 vedtok ny lov om tjenestepensjon. I den foreliggende sak foreslås det endringer og et nytt kapittel 8 i denne lov, tilpasset de nye reglene om folketrygdens uføretrygd. De nye reglene avløser foretakslovens bestemmelser om uførepensjon.

Komiteen viser til at uføreytelsene i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene har som formål å erstatte bortfall av arbeidsinntekt og inntektsmuligheter som følge av sykdom, skade eller lyte. Rammene for uføredekning som her foreslås og som gjelder ordninger i privat sektor, vil i hovedsak være på linje med den nylig vedtatte nye uføreordningen i offentlig sektor. Komiteen vil peke på at det er gunstig at ordningene i offentlig og privat sektor er mest mulig like. Likevel er det slik at det etter det foreliggende lovforslag fortsatt er frivillig om et foretak i privat sektor vil knytte uførepensjonen til sin tjenestepensjonsordning, og i hvilken grad de vil utnytte rammene i lovforslaget.

Komiteen viser til at proposisjonen bygger på NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger, der Banklovkommisjonen kom med utkast til nye regler for uførepensjon i private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger for å tilpasse rammene til den nye uføretrygden i folketrygden. Utredningen har vært gjenstand for en bred høring, slik det fremgår av saken.

Komiteen foreslår at satsen for barnetillegget i tjenestepensjonsloven settes tilsvarende tillegget i de offentlige tjenestepensjonsordningene, gjeldende til 18 år.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Tjenestepensjonsloven § 8-6 tredje ledd skal lyde:

(3) Det kan fastsettes i regelverket at uførepensjonen som utbetales til et medlem, skal gis et tillegg for hvert barn under 18 år som medlemmet forsørger eller plikter å forsørge. Barnetillegget per barn kan utgjøre inntil 4 pst. av medlemmets lønnsgrunnlag opp til 6 G. Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 pst. av medlemmets lønnsgrunnlag opp til 6 G. Barnetillegget og den maksimale beløpsgrensen reduseres forholdsmessig ved redusert uføregrad. Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.»

Komiteen slutter seg for øvrig til regjeringens forslag om endringer i ligningsloven, foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, OTP-loven og tjenestepensjonsloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg kritisk til regjeringens forslag til maksimalramme og barnetillegg. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at komiteen foreslår at satsen for barnetillegget i tjenestepensjonsloven settes tilsvarende tillegget i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Disse medlemmer er videre tilfreds med at det vil være adgang til å videreføre fripoliser. Dette er særlig viktig siden dagens system gjør at for å få tilleggsytelser utover folketrygden er arbeidstageren avhengig av å jobbe i en bedrift med dekning. Er arbeidstager så uheldig å bli ufør, og samtidig arbeider i en bedrift uten dekning, får han eller hun ingenting utover folketrygden. Dette er særlig uheldig om en tjener over 6 G. Det er opp til partene i arbeidslivet å bidra til at denne risikoen dempes, og disse medlemmer støtter en utvikling i en slik retning. Inntil dekningen blir standard, er det viktig å ha muligheten til fripoliserett.

Disse medlemmer er kritiske til at departementet foreslår en mer komplisert maksimalramme enn Banklovkommisjonens flertall ønsket. Det gir lavere rammer for beløp opp til 6 G der Banklovkommisjonen foreslo en sats på 10 pst. Det er også en betydelig innstramming av dagens regler, som gir opp til 100 pst. maksimalramme opp til 6 G og 70 pst. over 6 G. Disse medlemmer finner det urimelig at innstrammingen er størst på lave inntekter. Det kan argumenteres for at svært høye kompensasjonsgrader kan motvirke arbeidslinja, men disse medlemmer legger til grunn at man ikke blir ufør av fri vilje, men er rammet av nedsatt arbeidsevne.

For å sikre en sosial profil på uførepensjonen i tjenestepensjonsloven mener disse medlemmer at rammen over 6 G ikke kan utnyttes før maksimalrammen på de andre to elementene er utnyttet. Det vil sikre at ikke uforholdsmessig store deler av bedriftens pensjon skal tilfalle inntekter over 6 G.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget innebærer at det fortsatt er frivillig om et foretak i privat sektor vil knytte uførepensjonen til sin tjenestepensjonsordning, og i hvilken grad de vil utnytte rammene i lovforslaget. Dette medlem viser til at det fra 2006 var meningen å videreutvikle obligatorisk tjenestepensjon fra et minimumsnivå. En utvidelse med en uføredekning vil være en god måte å ivareta dette på. En slik obligatorisk dekning vil særlig være viktig for grupper med stor fysisk belastning, som for eksempel renhold, renovasjon og bygg og anlegg. Det vil være hensiktsmessig å etablere dette som en bred pensjonsordning på tvers av arbeidsgivere, for å utjevne risiko og kostnader.