Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Niclas Tokerud og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til at offentlig godkjenning av helsepersonell omfatter autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, og at hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientens sikkerhet.

Komiteen viser til at autorisasjonsordningen skal sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle og skal være en sikkerhet for at personell med en bestemt tittel innehar en bestemt kompetanse.

Komiteen viser til at manuellterapeuter er fysioterapeuter med videreutdanning innen manuellterapi, som undersøker, vurderer og behandler plager i muskel- og skjelettsystemet for å gjenopprette eller bedre kroppens funksjoner.

Komiteen viser til at muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og noen ganger nedsatt funksjonsevne. Muskel- og skjelettsykdommer er videre de vanligste årsaker til sykefravær og uførhet.

Komiteen mener at det er behov for en bred og tverrfaglig innsats for å redusere omfanget av muskel- og skjelettlidelser, og at fysioterapeuter med og uten spesialisering innen manuellterapi er viktige bidragsytere i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at det i dag er 29 personellgrupper som er gitt autorisasjon i henhold til helsepersonelloven § 48 første ledd. Lovens forarbeider viser at ved avgjørelse om å gi nye personellgrupper autorisasjon skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formål med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med andre land.

Flertallet viser til forslagsstillernes uttrykte skepsis til ytterligere autorisasjoner innen helsefeltet. Flertallet anser ikke manuellterapeutene for å være i en særstilling sammenlignet med andre autoriserte personellgrupper med videreutdanning. Flertallet viser til at det finnes en rekke autoriserte personellgrupper med videreutdanning på tilsvarende nivå som manuellterapeutene, men uten at disse er tildelt egen autorisasjon som følge av slik videreutdanning.

Flertallet viser til helseministerens svar til helse- og omsorgskomiteen datert 30. januar 2015 i forbindelse med denne saken. I brevet viser helseministeren til at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har funnet grunn til å gi særskilt autorisasjon til fysioterapeuter med videreutdanning innen manuellterapi etter departementets høringsforslag av 9. oktober 2013. Samtidig konkluderte departementet med at det ikke var grunn til å foreslå autorisasjon for tolv andre personellgrupper som også ønsket autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. Det vises i brevet til at sakene har blitt vurdert opp mot de kriterier som fremgår direkte av loven og en hensiktsmessighetsvurdering av om det er ønskelig å autorisere nye grupper.

Flertallet merket seg at det ble ytret stor motstand mot høringsforslaget fra departementet om å gi dobbeltautorisasjon til fysioterapeuter med videreutdanning innen manuellterapi. Blant andre var Norsk fysioterapeutforbund motstander. Flere la til grunn at manuellterapi er å anse som en videreutdanning basert på fysioterapi og ikke en selvstendig autorisasjonsgivende grunnutdanning. Det ble også argumentert med at manuellterapeutene allerede har autorisasjon som fysioterapeuter og at pasientsikkerheten da er fullt ut ivaretatt.

Flertallet mener at pasientsikkerheten vil være like godt ivaretatt uten å dobbeltautorisere manuellterapeutene, siden disse allerede er autorisert som fysioterapeuter.

Flertallet viser til at manuellterapi defineres internasjonalt som en videreutdanning i fysioterapi, og at personellgruppen ikke er autorisert som egen profesjon i noe sammenlignbart land. Forslaget om autorisasjon for fysioterapeuter med videreutdanning harmoniserer derfor ikke med andre land.

Flertallet mener det er riktig å anse manuellterapi som en videreutdanning basert på en autorisasjonsgivende grunnutdanning.

Flertallet mener det vil være hensiktsmessig at det gjøres en vurdering av om manuellterapeuter kan bli omfattet av spesialistgodkjenningsordningen som følger av helsepersonelloven § 51.

Flertallet viser til at helseministeren har varslet at han i stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste, som det tas sikte på å fremlegge for Stortinget i løpet av våren, vil komme tilbake til spørsmålet om eventuell utvidelse av dagens spesialistgodkjenningsordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at muskel- og skjelettsykdommer er den viktigste årsaken til sykefravær og uførhet. For mange betyr det et liv med smerter, funksjonstap og redusert livskvalitet. For samfunnet innebærer det at kompetente og dyktige mennesker blir stående utenfor arbeidslivet og at betydelige ressurser blir brukt på sykepenger og trygd. Det er derfor viktig at vi klarer å redusere omfanget av muskel- og skjelettlidelser i hele befolkningen, ikke minst gjennom tidlig innsats hos mennesker i arbeidsfør alder.

Disse medlemmer vil understreke at manuellterapeuter har spisskompetanse på undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettpasienter. Stortinget ga i 2005 denne yrkesgruppen utvidete fullmakter som såkalte «portvoktere» i helsevesenet, i og med at manuellterapeutene fikk adgang til å diagnostisere pasienter, sykmelde, rekvirere bildediagnostikk, henvise til spesialist og til fysioterapi. Reformen endret manuellterapeutenes yrkesrolle vesentlig, uten at selve autorisasjonsbetegnelsen ble endret. Fortsatt er manuellterapeuter autorisert som «fysioterapeuter».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at autorisasjonsordningen skal sikre at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle og at det kommer tydelig fram at personell med en bestemt tittel innehar en spesifikk kompetanse. Det er viktig å hindre at pasienter med muskel- og skjelettplager blir gående for lenge med smerter eller funksjonstap, slik at man kan unngå at problemene blir kroniske og langt vanskeligere å behandle. Autorisasjon for manuellterapeutene kan bidra til at pasientene blir trygge på hvilken kompetanse denne yrkesgruppen har, slik at man raskt kan oppsøke rett behandler ved behov – uten å oppsøke fastlege først.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at manuellterapeuter inntas i opplistingen av autorisert helsepersonell i helsepersonelloven § 48 første ledd.»