Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, konstaterer at det norske kraftnettet er i stor endring. I mai 2014 ble rapporten «Et bedre organisert strømnett» overlevert Olje- og energidepartementet. Rapporten kommer med en rekke anbefalinger til endringer av strømnettet med utgangspunkt i de krav som forventes stilt til nettet i fremtiden.

Komiteen konstaterer at det er igangsatt et arbeid med endringer i energiloven knyttet til gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke, hvor en viktig problemstilling i gjennomføringen av rettsaktene er grensedragningen mellom transmisjonsnett og distribusjonsnett.

Komiteen legger også til grunn at det er behov for ytterligere investeringer i kraftnettet, og viser til at det de nærmeste årene skal foretas store investeringer i hele det norske kraftnettsystemet. I tillegg til etterslep i nettinvesteringene vil det komme betydelige ekstrainvesteringer i nettet som følge av både økt produksjon og nytt forbruk. Videre ble det nylig gitt konsesjon for to nye utenlandsforbindelser, én til Tyskland og én til Storbritannia. Disse prosjektene vil kreve investeringer også i det nasjonale nettet.

Komiteen viser til at utbygging av ny fornybar kraft som kommer som følge av elsertifikatmarkedet, fører til at man får stadig større innslag av uregulerbar elvekraft og vindkraft i nettet. I fravær av lagringsmuligheter, som for eksempel vannmagasiner, må kraft forbrukes i det øyeblikket den produseres. Mer uregulerbar kraft som skal mates inn i kraftnettet, gir økte utfordringer for nettdriften.

Komiteen konstaterer at salg av systemtjenester til utlandet for å bidra til stabilisering av kraftsystemer med økende andel av uregulerbar kraftproduksjon, er en sentral begrunnelse for økt utvekslingskapasitet mot utlandet.

Komiteen er også kjent med at økt produksjon av variabel uregulerbar kraft i Norge vil bety økt balanseringsbehov også i Norge. Komiteen viser i den forbindelse til at også tiltak på forbrukssiden er aktuelle i dette bildet. Komiteen viser til at utrulling av automatiske måleravlesere (AMS) muliggjør større fleksibilitet også på forbrukersiden. Komiteen understreker også at økt balanseringsbehov i nettet ytterligere understreker verdien av den fleksibiliteten store nettkunder tilbyr til systemet. Kraftkrevende industri er avgjørende for det norske kraftsystemet. Komiteen mener at den høye fornybarandelen i norsk kraftforsyning er et sentralt konkurransefortrinn for Norge, som gir potensial for økt produksjon av kraftintensive varer og produkter. Satsing på slike grønne arbeidsplasser bør utgjøre et fundament i nærings- og klimapolitikken.

Komiteen viser til at nettdrift er en monopoltjeneste regulert av Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). Nettselskapene får en inntektsramme som skal gi kostnadsdekning pluss et påslag. Statnett forventer at inntektsrammen i sentralnettet vil øke fra 6 til 11 mrd. kroner fram mot 2020 på grunn av planlagte investeringer.

Når det gjelder tariffer i dag og for fremtiden, legger komiteen til grunn at det enkelte nettselskap selv har ansvaret for å utarbeide tariffer i tråd med gjeldende prinsipper. Komiteen viser til at hovedprinsippene i norsk lovgivning, som også gjennomfører EØS-rettslige krav i elmarkedsdirektivet og forordningen om grensekryssende krafthandel, er at tariffer skal baseres på ikke-diskriminerende og objektive vilkår, og utformes slik at de i størst mulig grad gir brukerne av nettet signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. Tariffene skal også fastsettes, slik at de gir nettselskapene nødvendige inntekter til dekning av kostnader innenfor tildelt inntektsramme og dekning av kostnader til overliggende nett.

Komiteen viser til at i Statnetts prisstrategi for perioden 2014–2018 er det fra og med 2015, ut fra en nettmessig begrunnelse, lansert en egen tariffmodell for SFHB. Industribedriftene tarifferes individuelt basert på sitt bidrag til systemdriften. I tillegg til nærheten til kraftproduksjon differensieres det ut fra om industrien har lang brukstid, høyt og stabilt forbruk om sommeren, og om bedriften har lite variasjon i forbruket innenfor døgnet.

Komiteen viser til at inndeling av kundegrupper påvirker kostnadsfordelingen mellom kundene i nettet. I sentralnettet gis forbruk som er samlokalisert med produksjon, en lavere tariff enn forbruk i rene uttakspunkt. Videre er det slik at regionalnettselskap som har store forbrukere med høy brukstid (SFHB) i sitt nett, får tariffreduksjon basert på nettmessige forhold etter kriteriene i Statnetts tariffmodell. SFHB tilknyttet sentralnettet mottar denne tariffreduksjonen direkte. De aller fleste regionalnettselskapene viderefører tariffreduksjonen basert på nettmessige forhold til SFHB tilknyttet sitt nett.

Komiteen legger til grunn at begrunnelsen for denne modellen er at industrien bidrar til en jevn forbruksprofil og en effektiv nettutnyttelse. Industrien bidrar til å stabilisere kraftsystemet, noe som medfører reduserte systemkostnader og mindre behov for investeringer i nett i fremtiden. I tillegg vil store forbrukere med høy brukstid kunne være med på å stabilisere nettet, og redusere utfordringer i nettdriften som følger av mer innmating av uregulerbar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet. I henhold til Statnett er dette særlig relevant i sommermånedene.

Komiteen konstaterer at av cirka 40 SFHB er nærmere 30 tilknyttet regionalnettet. Statnett gir også tariffreduksjon basert på nettmessige forhold til regionalnettselskap med SFHB tilknyttet, og oppfordrer regionalnettselskapene til å videreføre tariffreduksjonen. Dersom regionalnettselskapene viderefører tariffreduksjonen basert på nettmessige forhold til SFHB, vil prissignalene knyttet til stabilitetskriteriene nå ut til de aktuelle kundene, og nytten for sentralnettet vil realiseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at store forbrukere med høy brukstid kan også ha stabiliserende funksjon og nytteverdi i kraftsystemet i regionalnettet. Statnett gir derfor også tariffreduksjon basert på nettmessige forhold til regionalnettselskap med SFHB tilknyttet, og oppfordrer regionalnettselskapene til å ta hensyn til dette i sin tariffering av SFHB.

Komiteen viser til at et flertall av bidragsyterne mottar Statnetts kompensasjon direkte. Regionalnettselskapenes håndtering av kostnadsreduksjonen som skyldes SFHB, varierer. Noen SFHB har klart å etablere avtaler som sikrer dem sentralnettsbetingelser selv om de er tilknyttet regionalnettet, mens for andre gir regionalnettselskapenes tariffutforming en merkostnad. Konsekvensene er uforutsigbare og gir ulik behandling av bedrifter som konkurrerer i samme internasjonale markeder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at utgangspunktet er at alle kunder som er tilknyttet nettet, skal bidra til å dekke kostnader i nettet. Inndeling i kundegrupper påvirker kostnadsfordelingen mellom kundene. Nettselskapet skal uansett hente inn sin inntektsramme og kostnadene til overliggende nett gjennom tariffene. Flertallet registrerer at dersom en kundegruppe betaler mindre av nettkostnadene, må en annen kundegruppe betale mer.

Komiteen konstaterer at for kraftprodusenter er det i dag en gjennomgående tariff uavhengig av hvilket nettnivå de er tilknyttet. Dette følger av en EU-forordning om harmonisering av innmatingstariffer, og er begrunnet med at kraftprodusenters tilgang til kraftsystemet ikke skal undergrave det indre marked. Produsentenes innmatingstariff i regionalnettet videreføres til Statnett.

Komiteen viser til at for SFHB er kraftkostnadene et vesentlig kostnadselement. SFHB konkurrerer i globale markeder og har behov for forutsigbare, ikke-diskriminerende nettariffer. Kriteriene for differensieringen skal sikre likebehandling og forutsigbarhet og være basert på objektive kriterier. Komiteen er kjent med at investorer som står overfor en investeringsbeslutning om ny kraftforedlende industri i Norge, vil dra nytte av en forutsigbar modell for beregning av tariff, herunder verdsetting av system- og balansetjenester som SFHBer tilbyr.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at en enhetlig modell for fastsetting av tariffer for SFHBer kan bidra til å øke forutsigbarheten for næringen. Samtidig er disse medlemmer av den oppfatning at et forskriftsfestet tak for fastleddet/fast tariffmodell for SFHB i regional- og sentralnettet kan være i strid med nettmessig begrunnende tariffer. En enhetlig tariffmodell vil innebære at store forbrukere bidrar for lite til å dekke kostnader i regionalnettet. Disse kostnadene vil i stedet måtte dekkes av det øvrige forbruket i regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er av den oppfatning at en enhetlig modell for fastsetting av tariffer for SFHBer kan bidra til å øke forutsigbarheten for næringen. Disse medlemmer mener at den høye fornybarandelen i norsk kraftforsyning er et sentralt konkurransefortrinn for Norge, som gir potensial for økt produksjon av kraftintensive varer og produkter. Satsing på slike grønne arbeidsplasser bør utgjøre et fundament i nærings- og klimapolitikken.

Komiteen viser til forslag fremsatt i Dokument 8:24 S (2014–2015) om likeverdige nettariffer i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid. Komiteen registrerer at Statnett også gir tariffreduksjon basert på nettmessige forhold til regionalnettselskap med SFHB tilknyttet, og oppfordrer regionalnettselskapene til å ta hensyn til dette i sin tariffering av SFHB. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag 2 fremsatt i Dokument 8:24 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen vurdere en innlemming av relevante nettanlegg i sentralnettet basert på nytten en industribedrift som ligger i regionalnettet har for sentralnettet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil etterstrebe et så forutsigbart og gjennomsiktig tariffregime som mulig, og viser til representantforslag i Dokument 8:24 S (2014–2015), som bygger på en intensjon om en slik enhetlig modell for fastsetting av tariff for SFHBer i Norge.

Disse medlemmer fremmer forslag 1 fremsatt i Dokument 8:24 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om en enhetlig tariffmodell for å oppnå en likeverdig nettariff i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid (SFHB) og om hvordan en slik ordning raskt kan implementeres slik at forutsigbarhet sikres for alle SFHB-bedrifter som er knyttet til regionalnettet.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at fremtidens norske industrisektor må være bærekraftig og konkurransedyktig uten å være avhengig av subsidier eller støtteordninger som gir store prisfortrinn. Sterke incentiver til teknologiutvikling og energieffektivisering vil være positivt for næringens utvikling på sikt.

Dette medlem er derfor prinsipielt sett skeptisk til tiltak som kan gi kunstig lave utgifter for deler av industrien. Samtidig mener dette medlem at Norge befinner seg i en spesiell situasjon der norsk økonomi er preget av svært høyt kostnadsnivå som følge av langvarig høy aktivitet i oljesektoren. Dette svekker konkurranseevnen i fastlandsindustrien og til en uheldig oljeavhengighet.

Dette medlem viser til at i 2014 var de samlede investeringene i petroleumssektoren om lag ti ganger høyere enn de samlede investeringene i fastlandsindustrien. I løpet av de kommende tiårene må Norge fase ut petroleumsvirksomheten og bygge et robust fornybart næringsliv som kan sikre arbeidsplasser og velferd i et lavutslippssamfunn. Dette medlem mener derfor at det kan være nødvendig med ekstraordinære tiltak for å styrke konkurranseevnen og forutsigbarheten for fastlandsindustrien i en overgangsfase. Dette medlem mener forslagene som fremmes i representantforslaget, vil kunne bidra til dette.