Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at siden lov av 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer mv. ble vedtatt, har det skjedd store endringer i samfunnet. Reiseaktiviteten er høyere samtidig som ny teknologi gjør at en kan kommunisere med hverandre mye enklere enn tidligere.

Komiteen peker på at flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 viste at den gjeldende loven om forsvunne personer var moden for revisjon. Loven var uklar samtidig som fristene for dødsformodningsdom var lang. Ved kongelig resolusjon av 9. september 2005 ble det nedsatt et skiftelovutvalg som skulle utarbeide en ny skiftelov, og det fikk som en del av sitt mandat i oppdrag å foreta en etterkontroll av lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer mv.

Komiteen merker seg at Skiftelovutvalgt er klar på at reglene fra 1961 bør endres i tråd med det lovforslaget som nå er fremmet. Dette med bakgrunn i økt reiseaktivitet, samtidig som tekniske endringer både når det gjelder telefoni og internett, gjør at personer over hele kloden kan kommunisere med hverandre uten særlig tidsbruk. Dette gjør at det skal mer til for at en person er borte lenge uten å gi livstegn fra seg. Oppnår en ikke kontakt med personen over lang tid i dag, er det dermed større grunn til å tro at han eller hun er død.

Komiteen merker seg videre at det for pårørende kan være mange grunner for å få fastslått at den forsvunne er død – både følelsesmessige, økonomiske og juridiske.

Komiteen viser til at lovforslaget inneholder både hvordan man skal avgjøre om en person er død, hva som skjer med boet til personen som er forsvunnet, og hva som skjer om den forsvunne likevel kommer tilbake.

Komiteen viser videre til at departementet i denne proposisjonen også legger frem forslag om å avvikle arveretten til staten i visse tilfeller. Etter gjeldende rett blir staten arving om den avdøde ikke etterlater seg ektefelle, samboer med rett til arv eller slektninger som arver han eller henne etter loven, eller om den avdøde heller ikke har opprettet testamente som disponerer over arven. Lovendringen innebærer at i de tilfeller hvor det ikke er arvinger etter den avdøde, skal formuen fordeles til frivillige organisasjoner til fordel for barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at forslaget til endring i arveloven § 46 har vært ute på bred høring, og at det var ingen av høringsinstansene som var imot endringen. Frivillige organisasjoner og frivillig innsats har spilt en viktig rolle i oppbyggingen av det norske samfunnet, og høringen viser at den frivillige virksomheten fortsatt har bred oppslutning i folket. Aktiviteter i frivillige organisasjoner er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. I hele landet er det mange foreldre og andre som gjør en frivillig innsats for at barn og unge kan delta i et bredt spekter av aktiviteter. Flertallet viser videre til at et flertall av høringsinstansene støtter at verdiene skal gå til organisasjoner for barn og unge. Herreløs arv tilfaller i dag staten. Hvilke ønsker arvelater har for sine verdier, er slik ordningen er i dag ikke kjent når det ikke foreligger et testamente. Flertallet er av den oppfatning at å fordele disse midlene til organisasjoner som driver med aktiviteter for barn og unge, vil være et samlende formål.

For flertallet er det et mål at det sikres en best mulig forvaltning av de verdiene det dreier seg om, anslått til ca. 10 mill. kroner årlig, på en best mulig måte. Det er derfor viktig at en finner frem til en ordning som sikrer at det ikke blir mer administrasjon og høyere kostnader enn det som er nødvendig for forvaltningen av midlene. Flertallet legger til grunn at ved å benytte Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som erfaren fordeler av verdier, vil en kunne sikre at verdiene kan gå mest mulig uavkortet til de frivillige organisasjonene.

Flertallet har med dette som utgangspunkt fått seg forelagt et lovforslag til en ny lov om forsvunne personer og forslag om endringer i lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. som innebærer en avvikling av statens rett til arv. Flertallet støtter forslaget.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vise til at ordninga vi har i dag med herrelaus arv er god, ubyråkratisk og kjem alle til gode. Etter gjeldande rett blir staten arving om den avdøde ikkje etterlet seg ektefelle, sambuar med rett til arv eller slektningar som arvar han eller henne etter lova, eller om den avdøde ikkje har oppretta testamente som disponerer arven.

Desse medlemene vil vise til Arvelovutvalet som vart oppnemnt ved kongeleg resolusjon 15. april 2011. Desse medlemene vil vise til at utvalet i punkt 3 bokstav g vart gjeve i oppdrag å vurdere reglane om staten sin arverett. Utvalet vart mellom anna bede om å sjå på «Spørsmålet om det bør innføres en ordning som sikrar at midler frå falt arv kommer frivillige organisasjonar til gode». Desse medlemene merkar seg at Arvelovutvalet konkluderte i NOU 2014:1 Ny arvelov, med at dei ikkje ville foreslå endringar i dei gjeldande reglane om arverett for staten. Desse medlemene merkar seg at ein av argumenta var at ordninga ville bli kostnadskrevjande og byråkratisk. Det var vist til at beløpa det er tale om per år er forholdsvis små beløp, og at det var tale om mellom 10 til 20 mill. kroner kvart år. Desse medlemene meiner likevel at det ikkje er dei praktiske utfordringane med forslaget om å avvikle arveretten til staten til fordel for frivillige organisasjonar som er problematisk, men det prinsipielle og utfordrande med å finne eit samlande formål som vil ta omsyn til arvelatarane sine ynske.

Desse medlemene meiner at ei endring slik proposisjonen legg opp til i forslaget om å endre arvelova, er prinsipielt problematisk. Desse medlemene vil vise til at dersom herrelaus arv skal gå til frivillige organisasjonar, kan det vere i strid med arvelatar ynske. Desse medlemene vil peike på at ein arvelatar som til dømes har vore humanetikar, tvilsamt ville ønskje at arva skulle gå til kristent ungdomsarbeid, eller motsett at ein arvelatar som har vore religiøs, tvilsamt ville ønskje at arv skulle gå til ein frivillig organisasjons arbeid for eit humanetisk eller ateistisk livssyn.

Desse medlemene vil også vise til Arvelovutvalets argument mot ei slik ordning regjeringa no foreslår, med tanke på utfordringa knytt til å finne eit samlande formål som midlane skulle gå til dersom staten ikkje lenger skulle arve. Desse medlemene viser til proposisjonen side 8, under 2.2.1 NOU 2014: 1 Ny arvelov, kor det står:

«Tidligere forslag har knyttet fondet opp mot formål for barn og unge. Dette kunne kanskje være i tråd med ønskene til arvelatere flest tidligere, men i dag kan det like gjerne være en formodning for at midlene skulle gå til tiltak for eldre. Arvelaterne det er tale om, vil være i svært forskjellige livssituasjoner. Det er neppe mulig å finne frem til formål som alle ville være tilfreds med.»

Desse medlemene er svært opptatte av å styrkje dei frivillige organisasjonane, og opptatte av å halde fram med kulturløftet. Desse medlemene vil understreke at Arbeidarpartiet vil halde fram med sterk satsing på kultur og frivillige organisasjonar. Desse medlemene meiner at å endre arvelova slik at herrelaus arv skal fordelast til frivillige organisasjonar, er prinsipielt galt med bakgrunn i at det vil kunne stride mot arvelatar sitt ynske, og vil difor gå imot forslaget om å endre arvelova som inneber ei avvikling av statens rett til arv. Desse medlemene vil heller oppfordre regjeringa til å auke løyvingane på kulturbudsjettet, og viser med det til Arbeidarpartiets alternative kulturbudsjett.

Desse medlemene støttar forslaga A til lov om forsvunne personar, men støttar ikkje forslag B til lov om endringar i arvelova.