Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy de Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til at regelverket for merking av mat- og drikkevarer er harmonisert i EØS-området gjennom EUs matinformasjonsforordning (forordning (EU) nr. 1169/2011). Regelverket er gitt i form av en forordning som stiller harmoniserte og detaljerte krav til merking og er ikke minimumskrav. Matinformasjonsforordningen kapittel VI setter grenser for EØS-statenes adgang til å fastsette nasjonale regler om merking av mat- og drikkevarer, både når det gjelder vilkår og prosedyre. Matinformasjonsforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom matinformasjonsforskriften (forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne), som trådte i kraft i Norge 13. desember 2014. Mattilsynet er tilsynsmyndighet.

Komiteen viser til at Matinformasjonsforordningens artikkel 9 blant annet stiller krav om at alkoholinnhold skal angis i volumprosent på drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. Videre skal innhold av ingredienser eller stoffer som kan utløse allergier eller intoleranser, merkes på alkoholholdige drikkevarer på lik linje med andre næringsmidler. Allergimerking gjelder følgelig for alkoholholdige drikkevarer i Norge i dag. Komiteen viser videre til at det for alkoholholdige drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol, i artikkel 16(4) fastsettes unntak fra kravet om merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Det er derfor ikke krav om angivelse av ingredienser i produktene. Komiteen påpeker at det heller ikke er krav om angivelse av energiinnhold, mengde fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner og salt i produktene.

Komiteen viser videre til forslagsstillernes poeng om at manglende merking av alkoholholdig drikke svekker forbrukerrettighetene. Forbrukerrådet understreket dette som problematisk i høringen 13. januar 2015:

«Retten til informasjon er en helt grunnleggende forbrukerrettighet nedfelt av FN (...). Forbrukerne bør kunne forvente informasjon om innholdet i alle varer, det gjelder også alkoholholdige drikkevarer. Merkingen skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede forbrukeren.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Forbrukerrådet i sitt høringsinnspill påpekte viktigheten av innholdsmerking for gruppen allergikere og diabetikere. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund opplever mer enn 40 prosent av befolkningen å få allergiske reaksjoner én eller flere ganger i livet. Flere av de allergifremkallende stoffene finner vi i alkoholholdig drikke. Diabetesforbundet understrekte også i sitt høringsinnspill at innholdsmerking av alkoholholdig drikke er en forbrukerrettighet. De uttrykte sin bekymring for at mangelen på innholdsmerking rammer diabetikere spesielt:

«Siden sukker er en nødvendig ingrediens i alkoholproduksjonen, inneholder alkoholvarene en betydelig mengde kalorier. (…) For personer med diabetes er det særskilt viktig å ha god kunnskap om næringsinnhold for å kunne behandle sykdommen på en god måte, og dermed unngå alvorlige komplikasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015 fremme en sak for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvenser for EØS-avtalen, småskalaprodusenter og nasjonal alkohol- og næringsmiddellovgivning ved innføring av krav om merking av alkoholholdig drikk.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil subsidiært stemme for dette forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at noen ingredienser og stoffer i alkoholholdige drikker kan utløse allergiske reaksjoner hos enkelte. Flertallet er derfor glade for at ingredienser og/eller stoffer som kan utløse allergier eller intoleranser, merkes på alkoholholdige drikkevarer på lik linje med andre næringsmidler. Allergimerking gjøres altså på alkoholholdige drikkevarer i Norge i dag.

Komiteen merker seg at ifølge Norstats undersøkelse på vegne av Forbrukerrådet ønsket 8 av 10 personer at alkoholholdig drikkevarer bør merkes med allergener, 3 av 4 ønsker merking av alle ingredienser og tilsetningsstoffer, 2 av 3 ønsker merking av næringsinnhold og kaloriinnhold og 6 av 10 vil ha informasjon om antall alkoholenheter varen består av.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg også at ifølge den samme undersøkelsen vil drøyt halvparten av de spurte at alkoholholdige drikkevarer også skal ha advarsler om negative helseeffekter. Flertallet viser til at Norge har definert tydelige alkoholpolitiske målsettinger. I Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! er strategien for arbeidet med alkohol definert. Målet i den nedfelte strategien er å bremse økningen av alkoholforbruket, redusere forekomst av alkoholrelatert sykdom og å øke befolkningens kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse. Gjennomsnittsforbruket i Norge ligger på nærmere åtte liter ren alkohol i året. Tallene viser at det er en økning på 40 prosent de siste 20 årene, ifølge Folkehelseinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at tallene som det henvises til fra Folkehelseinstituttet, også kan fremstå misvisende. Alkoholforbruket i Norge er nesten på samme nivå som i 1980, og forbruket av alkoholholdig drikk har gått ned hvert år siden 2008. Tall viser også at alderen da unge debuterer med alkohol er høyere enn tidligere. Det er grunn til å være positiv til denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet merker seg at det ikke gis noen begrunnelse for påstanden om at gjengivelsen av Folkehelseinstituttets statistikker fremstår misvisende. Disse medlemmer viser til SIRUS sin statistikk over årlig omsetning av alkohol i de europeiske land målt i liter ren alkohol per innbygger, der det fremgår at Norge lå på 4,6 liter pr. innbygger i 1980 og 5,2 liter i 2010. Disse medlemmer har også merket seg Folkehelseinstituttets vurdering av at salgstallene ifølge SIRUS er redusert siden 2008. Folkehelseinstituttet mener det er usikkert om salgstallene viser en reell utflating i forbruket, begrunnet i at befolkningen reiser mye, drikker mer i utlandet og handler alkohol i forbindelse med utenlandsreise.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Rusfeltets samarbeidsorgan Actis sitt høringsinnspill, hvor det problematiseres at alkoholholdig drikke selges uten ingrediensliste, uten informasjon om kaloriinnhold og uten helseadvarsler. De foreslår at det samtidig bør utredes en ordning med krav om merking med helseinformasjon, med følgende begrunnelse:

«Alkohol gir økt risiko for en rekke krefttyper, hjerte- og karsykdommer og leverskader. Forbrukerne vet fortsatt for lite om en del av disse sammenhengene, og bør derfor få mer informasjon om helserisikoen ved bruk. Det er dessverre også god grunn til å minne forbrukerne om farene knyttet til alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring. Daglig foretas det om lag 30 000 kjøreturer under alkoholpåvirkning over promillegrensen. Dessuten vet vi at om lag 40 prosent av de gravide drikker noe underveis i svangerskapet, noe som fører til at om lag 1 prosent av ban i Norge fødes med alkoholrelaterte skader.»

Flertallet anerkjenner dette som en stor utfordring, og ser at et krav om merking med helseinformasjon kan bidra til å motvirke og forebygge alkoholrelaterte skader.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det gjennom mange år har blitt lagt stor vekt på å informere om helsefarene ved å drikke alkohol under svangerskapet, gjennom blant annet kampanjer og ved å fokusere på spørsmål om alkohol under svangerskapsoppfølgingen. Dette har ført til økt kunnskap og endrede holdninger og adferd blant gravide. En undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte i 2014 viste at cirka 9 av 10 kvinner sluttet å drikke når de fikk vite at de var gravide.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader. Forbrukeren har rett til å vite hva alkoholholdige produkter inneholder og helsemessige konsekvenser ved bruk. Innholdsmerking av alkoholenheter vil i større grad kunne tilrettelegge for informerte helsevalg, ved økt kunnskap og bevissthet om ingredienser som kan gi negative helseeffekter.

Disse medlemmer viser til at innføring av helseadvarsler på etiketten til alkoholholdig drikke ble drøftet under høringen 13. januar. Legeforeningen understreket i sitt høringsinnspill at «farene knyttet til alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring også bør inkluderes i merkingen». Disse medlemmer viser til at analyser viser at det daglig blir kjørt mellom 10 000 og 15 000 turer med promille. 0,3 prosent av alle sjåfører er påvirket av alkohol over 0,2 promille. Sjåfører med høy promille eller blandingsrus, utgjør hovedproblemet når det gjelder antallet promilleulykker. Menn i aldersgruppen 20–35 år er spesielt utsatt.

Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets tall hvor det fremgår at nær ni av ti kvinner helt sluttet å drikke alkohol da de fikk vite at de var gravide, mens fire prosent sier at de drakk selv om de visste at de var gravide (Ipsos MMI 2014). Det fremkom også følgende i denne undersøkelsen:

• 57 prosent av respondentene svarte at jordmor eller lege tok opp alkoholbruk i svangerskapskontrollene.

• 27 prosent oppgav at alkoholbruk ikke ble tatt opp i svangerskapskontrollene.

• 74 prosent hadde fått et tydelig råd om ikke å drikke alkohol.

• 60 prosent svarte at de ikke ble forklart konsekvensene av alkoholbruk under graviditet.

• 91 prosent av respondentene oppgir at de har besøkt nettsider for gravide.

• 75 prosent har deltatt på diskusjonsfora.

Disse medlemmer mener det er bekymringsverdig at undersøkelsen viser at bare litt over halvparten av legene og jordmødrene tok opp alkoholbruk i svangerskapskontrollene, og at 60 prosent oppgir at de ikke ble forklart konsekvensene av alkoholbruk under graviditet. Samtidig viser undersøkelsen at de fleste gravide aktivt oppsøker viktig informasjon på nett og i sosiale digitale plattformer, og at alkoholbruk blant gravide er uvanlig. Disse medlemmer understreker at nødvendig informasjon om alkoholbruk bør være en elementær del av svangerskapskontrollen, men mener helseadvarsler til gravide på alkoholholdig drikke er et målrettet tiltak som med fordel kan implementeres.

Disse medlemmer ser helseadvarsler på tobakk som et relevant eksempel til sammenligning hvor det er innført helseadvarsler grunnet risikoen ved bruk. Tobakk og alkohol er begge store risikofaktorer for folkehelsen, men kunnskapen om farene og holdninger til bruken er fremdeles veldig ulik. Actis skriver i sitt ressursnotat Rett til å vite (2014):

«Nordmenn flest vet for lite om hvilken risiko som er knyttet til selv et lavt alkoholforbruk. I en undersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag for Actis våren 2011, svarte kun 33 prosent at det var helt enige i påstanden ‘alkohol kan føre til hjertesykdommer’. Også kunnskapen om sammenheng mellom alkohol og kreft var svak. Kun 19 prosent av de spurte var helt enige i at det var en økt kreftrisiko forbundet med alkoholkonsum.»

Disse medlemmer merker seg også at i en undersøkelse nylig utført av Opinion på vegne av Actis svarer åtte av ti at de ønsker helseadvarsler for gravide og sjåfører på flasker med alkoholholdig drikke. Disse medlemmer mener helseadvarsler på alkoholholdige varer kan bidra til økt bevissthet og refleksjon om risiko og konsekvenser ved alkoholinntak blant sjåfører og gravide. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil trekke frem at forholdet til EU/EØS har vært et sentralt element i norsk alkoholpolitisk debatt siden begynnelsen av 1990-tallet. NOU 2012:2 Utenfor og innenfor (Europautredningen) påpeker at et offentlig regulert omsetningssystem begrunnet i hensynet til folkehelsen har blitt satt opp imot den frie bevegelighet av varer og tjenester og behovet for felles konkurranseregler og bekjempelse av monopoler og andre statlige handelshindringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at Europautredningen sier at:

«Til tross for dette potensielle motsetningsforholdet må norsk alkoholpolitikk sies å ha stått seg bra under EØS-avtalen. (…) Fortsatt har Norge et betydelig alkoholpolitisk handlingsrom innenfor rammene av EØS-avtalen til å føre en restriktiv politikk.»

Disse medlemmer viser til at spørsmål om forholdsmessighet av handelsrestriksjoner begrunnet i folkehelsehensyn har stått sentralt. De siste årene har vist at hensynet til folkehelsen, herunder behovet for å begrense alkoholforbrukets skadevirkninger, vinner stadig større innpass i EU-systemer, i WHO og i nordiske samarbeidsorganer. For eksempel fant EU-domstolen i 2004 at et fransk forbud mot TV-reklame for alkohol var i strid med retten til å tilby tjenester, men at det likevel kunne forsvares ut i fra hensynet til folkehelsen. I internasjonal kontekst har det i senere år vært konvergens mellom Norge og Europa når det gjelder erkjennelsen av alkoholforbrukets skadevirkninger og omkostninger for samfunnet. Europautredningen (NOU 2012:2 Utenfor og innenfor) viser til at det i EUs alkoholstrategi slås fast at skadevirkningene av alkohol utgjør et betydelig samfunnsproblem i EU, og at EU derfor skal bygge opp under medlemslandenes arbeid med å redusere disse. Strategien trekker frem en rekke prioriterte områder som blant annet unge og ufødte barn, alkoholrelaterte trafikkuhell og alkohol og arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til brev til komiteen fra Actis, datert 15. januar 2015, hvor de trekker frem at essensen i debatten om merking av alkoholholdig drikk handler om at:

«Norske forbrukere har rett å vite hva de drikker for å kunne ta informerte valg. Retten til informasjon samt hensynet til folkehelsen, er to viktige prinsipp som ikke kan vike for argumentet om at merking av alkohol kan være et handelshinder i EU-systemet.»

Disse medlemmer merker seg Actis sine eksempler på prinsipper for unntak nedfelt i EUs forordninger, tidligere rettsavgjørelser fattet av EU-domstolen, samt andre land som har innført eller vurderer å innføre merking av alkoholholdig drikk. Norge er forpliktet til å følge minstekrav nedfelt i direktiver og forordninger fra EU, men det er rom for å gå ut over disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser det ikke som hensiktsmessig med nasjonale bestemmelser om merking av ingredienser og energiinnhold nå. Det er heller ikke «fritt frem» med nasjonale reguleringer på dette området. Det må ses nærmere på hvorvidt det vil være en mulighet til å gjennomføre det forslagsstillerne ønsker å innføre på nåværende tidspunkt i henhold til de avtaler vi har med EU.

Disse medlemmer viser til at helseministeren aktivt tar opp spørsmålet om innholdsmerking av alkohol når han møter sine kollegaer i EU.

Disse medlemmer anser det som naturlig å avvente rapporten fra Europakommisjonen.

Når det gjelder nasjonale bestemmelser om merking av alkoholenheter per flaske eller annen beholder, ser disse medlemmer det ikke som hensiktsmessig. Bakgrunnen for det er bl.a. at det ikke er gitt harmoniserte eller nasjonale regler eller standarder som definerer en alkoholenhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener hensynet til folkehelsen er vesentlig, og viser videre til våre forpliktelser overfor WHO i tilknytning til reduksjon av risikofaktorer knyttet til livsstilsykdommer. Merking av alkoholholdig drikk er et tiltak som kan bidra til å oppfylle Norges forpliktelser.

Komiteen viser videre til Den norske legeforening som i sitt høringsinnspill er bekymret over det økte alkoholforbruket i Norge, og beskriver utfordringene som et folkehelseproblem. Høyt alkoholkonsum har fysiske, psykiske og sosiale kostnader for den enkelte og deres familie. Legeforeningen minner om at en samlet helse- og omsorgskomité (Innst. 207 S (2012–2013)) gav sin tilslutning til å arbeide for å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk:

«Komiteen viser til at regjeringen mener det bør arbeides for å innføre krav til innholdsmerking av alkoholholdig drikk. Komiteen er enig i dette.»

Legeforeningen mener innholdsmerking av alkoholholdig drikk kan bidra til at flere tar gode og informerte helsevalg, og gir sin fulle støtte til forslagsstillerne. Legeforeningen mener advarselsmerking av alkoholholdig drikk kan være neste skritt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig med en snarlig oppfølging av dette kravet.

Komiteen viser videre til Bryggeri- og drikkevareforeningens høringsinnspill, hvor det problematiseres at småskalaprodusenter skal måtte innfri krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk:

«Imidlertid er det ikke mulig for småskalaprodusenter å oppfylle et slikt krav. De mangler nødvendig laboratorieutstyr og vil ikke ha økonomi til å kjøpe analysetjenester til sine svært mange ulike brygg. Det arbeides med å utvikle et analyseverktøy som skal gjøre det mulig for også små produsenter å tilfredsstille kravene, men inntil det foreligger vil en obligatorisk merkeordning føre til at et hundretalls bedrifter og flere hundre arbeidsplasser i distrikts-Norge går tapt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg dette, og mener det er viktig å finne løsninger som ivaretar småskalaprodusentene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at forbruker skal få muligheten til å ta opplyste valg. Vektøkningen vi ser i befolkningen er en folkehelseutfordring, og næringsdeklarasjon hvor forbruker blant annet får kunnskap om energiinnholdet i de ulike drikkevarene, kan føre til at forbruker tar sunnere valg.

Disse medlemmer merker seg at noen av produktene i norske varehyller allerede har ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Innenfor rammene av matinformasjonsforordningen er det i dag fullt mulig for produsenter av alkoholholdig drikk på frivillig grunnlag å merke produktet med næringsdeklarasjon og ingrediensliste dersom de ønsker dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at en frivillig ordning finnes allerede i dag, men at dette ikke har ført til tilstrekkelig merking med næringsdeklarasjon og ingrediensliste på alkoholholdig drikke, som er et krav for andre mat- og drikkevarer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at matinformasjonsordningen er gjennomført i norsk rett gjennom matinformasjonsforskriften, som trådte i kraft 13. desember 2014. Den fastsetter unntak for kravet om merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol.

Flertallet merker seg at helseministeren i sitt brev til helse- og omsorgskomiteen viser til at Europakommisjonen skal utarbeide en rapport til Rådet og Europaparlamentet hvor det skal vurderes om alkoholholdige drikkevarer også skal underlegges matinformasjonsforordningens krav til merking med ingrediensliste og en næringsdeklarasjon.

Flertallet er ikke kjent med at land i EØS-området har nasjonale regler om innholdsmerking av alkoholholdige drikker.

Flertallet ser mange fordeler ved innholdsmerking av alkoholholdige drikkevarer, men ser samtidig utfordringer ved å innføre et særnorsk krav om merking av slike drikkevarer, da dette kan virke svært konkurransevridende, spesielt for norske småskalaprodusenter.

Flertallet er glad for at det har vokst frem flere småskalaprodusenter og mikrobryggerier i Norge som tilbyr norske forbrukere et variert og lokalt utvalg av drikkevarer. Dette skaper arbeidsplasser i distriktene og skaper engasjement rundt lokale produkter.

Flertallet viser til at dersom småskalaprodusenter blir pålagt å innholdsmerke alkoholholdige drikkevarer, vil det kunne bety store kostnader for disse produsentene. Dette kan videre resultere i et tap av arbeidsplasser og et dårligere utvalg for forbruker.

Flertallet er derfor enig med helseministeren om at det er naturlig at vi venter på rapporten fra Europakommisjonen, og at Norge ikke innfører særnorske regler i utakt med resten av Europa som kan virke svært konkurransevridende med fordel for de største produsentene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at en nasjonal regulering vil være lik for alle produsenter og importører. Disse medlemmer ser ikke det prinsipielle argumentet for at småskala drikkevareprodusenter skal ha en særordning og unntak som småskala matprodusenter ikke får. Disse medlemmer mener imidlertid at småskalaprodusenter ved innføring av nasjonalt krav til innholdsmerking av alkoholholdholdig drikk kan få gode overgangsordninger som gir rom for å utvikle analysemetoder etc., før innføring av merkekravet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at regjeringspartiene her skyver småskalaprodusentene foran seg og slik skjermer de store alkoholprodusentene og importørene fra forbrukerkravet om å få vite hva man drikker.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker at næringspolitiske hensyn ikke kan være gjeldende argument i diskusjonen om innholdsmerking og helseadvarsler. Flertallet mener helsefaglige argumenter og befolkningens rett til informasjon som kan gi grunnlag for informerte helsevalg, må veie tyngst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener innholdsmerking av alkoholholdige drikkevarer kan være en ønskelig utvikling med hensyn til både et forbruker- og folkehelseperspektiv, og støtter opp under prinsippet om at også alkoholholdige drikkevarer skal omfattes av kravet om merking med ingrediensliste og en næringsdeklarasjon.

Komiteens medlem fra Venstre støtter prinsippet om innholdsmerking, men i påvente av EUs arbeid med blant annet analyseverktøy for innholdsdeklarasjon av alkoholholdige drikkevarer foreslår dette medlem et pilotprosjekt hvor produsenter, Vinmonopolet og laboratoriebransjen får i oppdrag å utvikle en informasjonsportal og digital merkeordning (f.eks. QR-koding) for alkoholholdige drikkevarer og samarbeide om å etablere en analysekapasitet for innholdsdeklarasjon av alkoholholdige drikkevarer som også kan inkludere mikrobryggerier og småskala produsenter på linje med småskala matprodusenter. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et pilotprosjekt hvor produsenter, Vinmonopolet og laboratoriebransjen får i oppdrag å utvikle en informasjonsportal og digital merkeordning (f.eks. QR-koding) for alkoholholdige drikkevarer og samarbeide om å etablere en analysekapasitet for innholdsdeklarasjon av alkoholholdige drikkevarer som også kan inkludere mikrobryggerier og småskalaprodusenter på linje med småskala matprodusenter.»