Vedlegg 1
Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 9. desember 2014 hvor det bes om min vurdering av et forslag fra Karin Andersen, Bård Vegar Solhjell, Trine Skei Grande, Andre N. Skjelstad, Rasmus Hansson, Liv Signe Navarsete, Heidi Greni og Geir Toskedal om å beskytte kamptolker fra Afghanistan. Min uttalelse er koordinert med Forsvarsdepartementet.
Jeg viser til at spørsmålet om de 26 tolkene som Veteranforbundet SIOPS har uttrykt bekymring for også ble tatt opp av Karin Andersen i muntlig spørretime med Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide 19. november i fjor, og i spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 104 til meg 27. oktober i fjor. I tillegg har jeg, i fellesskap med Forsvarsministeren, også besvart et brev fra Veteranforbundet SIOPS om samme sak.
Regjeringen har så langt videreført arbeidet med spesialordningen for lokalt ansatt personell som har hatt et direkte ansettelsesforhold fra 1.1.2011 eller senere med norske styrker /politi i Afghanistan. Det er ferdigbehandlet om lag 125 saker ifm første runde (Faryab 2012), omtrent likt fordelt mellom tolker og «house staff». 23 tolker har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, 35 tolker fikk avslag. Sammen med medfølgende familiemedlemmer utgjør dette om lag 70 personer. De første vedtakene ble fattet før jul 2012, mens hovedandelen av vedtakene ble fattet i februar/mars 2013. Dette gjaldt både innvilgelser og avslag. Disse sakene ble altså behandlet av regjeringen Stoltenberg II.
I tillegg har utlendingsmyndighetene nå i underkant av 20 saker under behandling ifm andre runde (Mazar-e-Sharif 2014), som ikke er avgjort. 6 av disse er saker om tolker. H/FrP-regjeringen har fattet vedtak i 2 saker om tolker som har blitt særlig eksponert på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter – i forslaget omtalt som «kamptolker». Begge har fått oppholdstillatelse.
Regjeringen mener det er viktig å ivareta tolker som har blitt særlig eksponert på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter – i forslaget omtalt som «kamptolker»- og det er derfor hensiktsmessig å endre retningslinjene som den forrige regjeringen vedtok. Bakgrunnen er at dagens regjering mener en må styrke hensynet til tolkenes egen sikkerhet og grunnleggende nasjonale interesser ved behandlingen av slike saker. Hensikten med en slik endring vil være å senke terskelen for opphold for disse tolkene. Regjeringen legger til grunn at det fortsatt bør være individuell saksbehandling for å avklare et eventuelt beskyttelsesbehov for den enkelte søker. De nye retningslinjene vil legge til rette for at alle saker som gjelder tolker som har blitt særlig eksponert på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter – i forslaget omtalt som «kamptolker», skal realitetsbehandles dersom det søkes om dette. Dette gjelder også saker der det tidligere er gitt avslag.
I arbeidet med nye retningslinjer, er det nødvendig å finne løsninger på praktiske utfordringer med en ny ordning. Dette kan ha økonomiske, administrative, sikkerhets- og regelverksmessige konsekvenser som på nåværende tidspunkt ikke er klarlagt. Jeg må eventuelt komme tilbake til dette.
På bakgrunn av overstående mener jeg forslaget som fremmes i dok 8:37 (2014-2015) er i overenstemmelse med overstående, forutsatt at det er lagt til grunn at det fortsatt skal skje en konkret individuell behandling av hver enkelt søker.
Jeg viser for øvrig til at Justis- og beredskapsdepartementet, i samarbeid med blant annet Forsvarsdepartementet, nå skal gjøre en vurdering av gjeldende regelverk knyttet til fremtidig håndtering av lokalt ansatt personell i internasjonale operasjoner. Jeg viser også til at Justis- og beredskapsdepartementet 1. juli 2014 instruerte underliggende etater om at personer som har jobbet for norske styrker i Afghanistan og som søker om asyl i Norge skal få sin søknad realitetsbehandlet her, uavhengig av om vedkommende har oppholdt seg i et annet land omfattet av Dublinforordningen og uavhengig av ansettelsestidspunkt.
I tillegg har Forsvarsdepartementet utarbeidet retningslinjer for bruken av lokalt ansatt personell for fremtidige internasjonale operasjoner som vil være gjeldende fra 1. januar 2015.