Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, vil understreke at asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet og må ikke misbrukes i noen form.

Komiteen påpeker at Norge skal oppfylle sine forpliktelser og hjelpe flyktninger.

Komiteen er tydelig på at asylstatus skal innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknaden.

Komiteen vil gi uttrykk for at Norge som nasjon har og tar ansvar for å ivareta Forsvarets personell før, under og etter oppdrag. Dette innebærer også å gi beskyttelse til veteraner som ikke er nordmenn, men som har gjort tjeneste for det norske forsvaret.

Komiteen påpeker at Norge har ved sitt engasjement i Afghanistan rekruttert blant annet lokale kamptolker. Disse har ved sitt arbeid vært nødvendige for det norske forsvarets eget personell i utførelsen av sitt viktige og primære arbeid.

Komiteen understreker også at det er avgjørende viktig at Norge raskt håndterer slike søknader om beskyttelse og eventuelt asyl på en korrekt og individuell måte. I det ligger at behandlingsform og forløp kan påvirke mulighetene til å rekruttere slikt personell i fremtiden.

Komiteen har merket seg at regjeringen har videreført spesialordningen for lokalt ansatt personell som har jobbet for norske styrker og norsk politi i Afghanistan.

Spesialordningen ble iverksatt i 2012 av den forrige regjeringen og innebærer at dette personellet kan søke om beskyttelse i Norge mens de fortsatt oppholder seg i Afghanistan.

Representantforslaget fremmer forslag om at de kamptolkene som har jobbet for Norge fra 2006–2014, må få komme til Norge, og det samme er også tilsvarende hevdet fra Veteranforeningen SIOPS, Befalets Fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund og Reserveoffisersforbundet i deres uttalelser.

Fordi lokalt ansatt personell som har jobbet for norske styrker i Afghanistan, kan ha en økt risiko for forfølgelse, understreker komiteen, slik regjeringen også gjør, nødvendigheten av at det legges til rette for at de skal få prøvd sitt beskyttelsesbehov.

Komiteen merker seg at både denne og den forrige regjeringen har lagt til rette for at personer som har arbeidet for norske styrker i Afghanistan, kan søke om opphold i Norge når deres ansettelsesforhold opphører.

Så langt er det behandlet om lag 125 saker, omtrent likt fordelt mellom tolker og «house staff». 23 tolker har så langt fått innvilget oppholdstillatelse i Norge. Sammen med medfølgende familiemedlemmer utgjør dette om lag 70 personer. Dette er tall og søknader fra det som omtales som «runde 1» – i forbindelse med tilbaketrekkingen fra Faryab.

Intervjuene skjedde i 2012, og saksbehandlingen i 2012–2013. Avslagene er fattet i februar 2013 av regjeringen Stoltenberg II. Det ble gitt avslag til 35 tolker.

Fra det som omtales som «runde 2 – knyttet til Mazar e-Sharif», er det totalt 20 saker med tolker og «house staff» som nå er til behandling.

Komiteen mener at en må styrke hensynet til tolkenes egen rettssikkerhet og grunnleggende nasjonale interesser ved behandlingen av slike saker. Hensikten med en slik endring vil være å senke terskelen for opphold for disse tolkene.

Komiteen viser til at det under høringen i saken kom fram at sikkerhetssituasjonen til tolker som har arbeidet for de norske styrkene, kan ha blitt vesentlig forverret. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om at det utarbeides nye retningslinjer for at kamptolkene Forsvaret brukte i Afghanistan fra 2006 til november 2014, får arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

Komiteen forutsetter at regjeringen finner en løsning slik at disse kamptolkene uavhengig av oppholdssted kan søke om oppholds- og arbeidstillatelse etter denne ordningen.

Komiteen viser til at justisministeren i sitt brev av 8. januar 2015 varsler en vurdering av gjeldende regelverk knyttet til fremtidig håndtering av lokalt ansatt personell i internasjonale operasjoner. Komiteen deler oppfatningen av dette behovet.

Komiteen mener at det er viktig at Norge for framtidige operasjoner får på plass nødvendige retningslinjer som kan ivareta lokalt ansatte, tolker og øvrig personell som kan trenge beskyttelse etter oppdrag og ber regjeringen snarest mulig lage slike retningslinjer.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme retningslinjer, i form av en egen ordning, som innebærer at kamptolker Forsvaret brukte i Afghanistan fra 2006 fram til november 2014, kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

Stortinget ber regjeringen sikre at det fortsatt er en konkret individuell vurdering av den enkelte søker og dens situasjon som ligger til grunn for vurdering av innvilgelse av oppholds- og arbeidstillatelse. Stortinget ber om at retningslinjene gir en lav terskel for å innvilge oppholds- og arbeidstillatelse for denne gruppen, og at eventuelle avslag skal bygge på særlige og tungtveiende grunner.

Stortinget ber regjeringen sikre at saker hvor det tidligere er gitt avslag, skal realitetsbehandles på nytt dersom ny søknad fremsettes.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig lage retningslinjer for hvordan lokalt ansatte tolker/personell skal ivaretas i forbindelse med utenlandsoperasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til brev fra justis- og beredskapsministeren datert 8. januar 2015 hvor det opplyses om at regjeringen så langt har videreført arbeidet med spesialordningen for lokalt ansatt personell som har hatt et direkte ansettelsesforhold fra 1. januar 2011 eller senere med norske styrker og norsk politi i Afghanistan.

I det samme brev opplyses komiteen om at det er ferdigbehandlet om lag 125 saker i forbindelse med første runde (Faryab 2012), omtrent likt fordelt mellom tolker og «house staff».

23 tolker har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, 35 tolker fikk avslag. Sammen med medfølgende familiemedlemmer utgjør dette om lag 70 personer.

De første vedtakene ble fattet før jul 2012, mens hovedandelen av vedtakene ble fattet i februar/mars 2013.

Dette gjaldt både innvilgelser og avslag. Disse sakene ble altså behandlet av regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer ser i det samme brev at i tillegg har utlendingsmyndighetene nå i underkant av 20 saker til behandling i forbindelse med andre runde (Mazar-e-Sharif 2014), som ikke er avgjort.

Seks av disse er saker om tolker. Høyre- og Fremskrittspartiet-regjeringen har fattet vedtak i to saker om tolker som har blitt særlig eksponert på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter – i forslaget omtalt som «kamptolker». Begge har fått oppholdstillatelse.

Disse medlemmer understreker i likhet med regjeringen at vi mener det er viktig å ivareta tolker som har blitt særlig eksponert på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter – i forslaget omtalt som «kamptolker» – og det er derfor hensiktsmessig å endre retningslinjene som den forrige regjeringen vedtok.

Disse medlemmer vil påpeke at bakgrunnen for dette er at disse medlemmers partier i Stortinget og dagens regjering mener en må styrke hensynet til tolkenes egen sikkerhet og grunnleggende nasjonale interesser ved behandlingen av slike saker. Hensikten med en slik endring vil være å senke terskelen for opphold for disse tolkene.

Disse medlemmers partier på Stortinget og i regjeringen legger til grunn at det fortsatt bør være individuell saksbehandling for å avklare et eventuelt beskyttelsesbehov for den enkelte søker.

De nye retningslinjene vil legge til rette for at alle saker som gjelder tolker som har blitt særlig eksponert på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter – i forslaget omtalt som «kamptolker» – skal realitetsbehandles dersom det søkes om dette. Disse medlemmer understreker at dette også gjelder saker der det tidligere er gitt avslag (ref. regjeringen Stoltenberg II).

I brevet fra regjeringen/justisministeren understrekes det, og disse medlemmer finner også grunn til å påpeke, at i arbeidet med nye retningslinjer er det nødvendig å finne løsninger på praktiske utfordringer med en ny ordning. Dette kan ha økonomiske, administrative, sikkerhets- og regelverksmessige konsekvenser som på nåværende tidspunkt ikke er klarlagt. Dette har regjeringen/justis- og beredskapsministeren uttrykt at det må kommes tilbake til.

Disse medlemmer mener i likhet med regjeringen/justis- og beredskapsministeren at forslaget som fremmes i Dokument 8:37 (2014–2015), er i overensstemmelse med ovenstående, forutsatt at det er lagt til grunn at det fortsatt skal skje en konkret individuell behandling av hver enkelt søker.

Disse medlemmer har også merket seg at det i ovennevnte brev uttrykkes:

«Jeg viser for øvrig til at Justis- og beredskapsdepartementet, i samarbeid med blant annet Forsvarsdepartementet, nå skal gjøre en vurdering av gjeldende regelverk knyttet til fremtidig håndtering av lokalt ansatt personell i internasjonale operasjoner. Jeg viser også til at Justis- og beredskapsdepartementet 1. juli 2014 instruerte underliggende etater om at personer som har jobbet for norske styrker i Afghanistan og som søker om asyl i Norge skal få sin søknad realitetsbehandlet her, uavhengig av om vedkommende har oppholdt seg i et annet land omfattet av Dublinforordningen og uavhengig av ansettelsestidspunkt.

I tillegg har Forsvarsdepartementet utarbeidet retningslinjer for bruken av lokalt ansatt personell for fremtidige internasjonale operasjoner som vil være gjeldende fra 1. januar 2015.»

Disse medlemmer forutsetter at det i behandling av søknader fra kamptolker om arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, skjer en individuell behandling og at både behovet for beskyttelse og/eller grunnleggende nasjonale interesser vurderes. Dette er personell som i en krevende situasjon er truet, forfulgt og trenger beskyttelse, men er også personell som har opplysninger om norske styrkeforhold som gjør at det av grunnleggende hensyn til nasjonal interesse tilsier at det skal gis arbeids- og oppholdstillatelse.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti påpeker at Norge har ansvar for å ivareta sikkerheten til de kamptolkene som arbeidet for norske styrker i Afghanistan når oppdraget er fullført. Det er helt på det rene at det ikke kan ivaretas i Afghanistan i overskuelig framtid.

Disse medlemmer viser til at det er dokumentert at kamptolkene til tider har båret norsk uniform, vært bevæpnet og har vært eksponert som deltakere i skarpe operasjoner på ISAFs side. Med dette er de i praksis å anse som del av det personellet Forsvaret og Norge har brukt, og som må sikres etter fullført oppdrag og ikke etterlates etter at oppdraget er over. De er lett identifiserbare, og de er utsatt for direkte trusler.

Disse medlemmer viser til fellesuttalelse fra Befalets Fellesorganisasjon, Norsk Veteranforbund SIOPS, Norges Offisersforbund og Reserveoffiserforbundet med tittel: «De som har stilt opp for oss, må vi ta vare på», og til brev av 5. september 2014 til forsvarsministeren, justisministeren og Forsvaret fra SIOPS som bekrefter denne realiteten.

Disse medlemmer vil foreslå at regjeringen snarest oppretter en egen ordning og retningslinjer som innebærer at kamptolkene Forsvaret brukte i Afghanistan fra 2006 til 2014, kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Det skal være en lav terskel for å få beskyttelse i Norge etter tjeneste som kamptolk for Norge. Ordningen må bygge på en konkret individuell vurdering av den enkeltes situasjon. Eventuelle avslag skal bygge på at myndighetene har særlig tungtveiende nasjonale sikkerhetsgrunner for å avslå.