Vedlegg
Jeg viser til Representantforslag 90 S (2013-2014) fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, Terje Breivik og Abid Q. Raja om å gi kommunene konkrete virkemidler for å redusere luftforurensningen og klimautslipp.
Følgende forslag er fremmet:
1. ”Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemler for å regulere bruk av dieselbiler på hele eller deler av riksveiene i kommunene i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt i forskrift nr. 9 331 om begrensning av forurensning.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene myndighet til å innføre lokale miljøavgifter på oljefyrer”.
Klimautfordringen er en av vår tids største utfordringer. Partene til FNs klimakonvensjonen (UNFCCC) er enige om å begrense økningen i den globale middeltemperaturen til under 2 °C sammenliknet med førindustrielt nivå. Ifølge den seneste hovedrapporten fra FNs klimapanel krever det at verdens samlede utslipp av klimagasser i 2050 reduseres med 40–70 pst. fra dagens nivå. Innen 2100 må nettoutslippene være nær null eller under null.
I det lokale klimaarbeidet spiller kommunene en viktig rolle, og er gitt en rekke oppgaver og virkemidler som gir mulighet til å påvirke kilder til betydelige utslipp av klimagasser. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen.
I likhet med representantene Elvestuen, Skei Grande, Breivik og Raja er jeg av den oppfatning at en bærekraftig utvikling av lokalsamfunn og regioner er avgjørende for at Norge skal kunne bidra til å løse de globale klimautfordringene og redusere den lokale luftforurensningen. Jeg er tilsvarende opptatt av å styrke lokaldemokratiet og gi kommunene konkrete virkemidler til å bidra i dette arbeidet.
Når det gjelder lokal luftforurensning viser forskning at eksponering for slik luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjerte-karsystemet. Det er også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning kan påvirke nervesystemet og sykdommer som diabetes. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for stoffene.
Veitrafikk er hovedkilden til overskridelsene av grenseverdiene for lokal luftkvalitet. Veitrafikk er også en av hovedkildene til klimautslipp i Norge i dag. På lengre sikt skal renere kjøretøy og økt satsing på kollektiv, sykkel og gange, bidra til å redusere lokal luftforurensning og klimagassutslipp.
De nye utslippskravene til kjøretøy (Euro 6/VI) ser foreløpig ut til å ha en gunstig effekt på utslippene, spesielt for tunge kjøretøy. Beregninger fra TØI viser at utslippene av NO2 i Osloområdet med en naturlig utskifting av kjøretøyene vil synke fra 2015, og at gjeldende grenseverdier for NO2 vil kunne bli overholdt innen en tiårsperiode. Det er likevel et faktum at luftkvaliteten i byene er en utfordring som har helsemessige konsekvenser her og nå. Derfor er det viktig at det også arbeides med tiltak som kan innføres og ha effekt på kortere sikt.
Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, med hovedansvar for å iverksette tiltak for å bedre luftkvaliteten og utarbeide tiltaksutredninger. Staten har i tillegg en viktig rolle i å tilrettelegge for at kommunene har tilstrekkelig virkemidler til å iverksette effektive tiltak. Staten har bidratt indirekte ved å gi kommunene anledning til å innføre virkemidler som køprising, forhøyede bompenger på dager med høy luftforurensning, miljøfartsgrense, midlertidig trafikkregulerende tiltak ved fare for overskridelser av grenseverdiene, samt vedta piggdekkgebyr. Flere kommuner har allerede iverksatt en rekke tiltak, og i Kristiansand og Trondheim har man innført rushtidsavgift. I Bergen og Oslo har man innført piggdekkgebyr.
Som det vises til i representantforslaget, har EFTA Surveilance Authority (ESA) åpnet sak mot Norge for brudd på grenseverdiene i luftkvalitetsdirektivet. Saken om luftkvalitet i byene er ikke ny. Direktivet ble innført i 2003, og det har vært en overskridelse av EUs grenseverdier over mange år. Norge mottok allerede den 2. november 2011 et brev fra ESA der ESA pekte på at Norge de siste fem årene hadde rapportert flere overskridelser av grenseverdiene for lokal luftkvalitet. Den 6. november 2013 mottok Norge et formelt åpningsbrev for brudd på luftkvalitetsdirektivet. .
Derfor vil Regjeringen nå prioritere å finne praktiske løsninger og styrke arbeidet med luftkvalitet i byene. Miljødirektoratet følger nå kommunenes arbeid med tiltaksutredninger tett, og det er satt frister for når tiltaksutredningene skal leveres. Miljødirektoratet er i sluttfasen med å utarbeide en veileder for utarbeidelse av tiltaksutredninger. I tillegg vil vi sørge for god oppfølging overfor ESA. Derfor har regjeringen nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Målet til arbeidsgruppen er å vurdere ”behovet for virkemidler for å nå EUs grenseverdier, samt vurdere hvilke virkemidler som eventuelt vil være hensiktsmessig å innføre, herunder effektiviteten av tiltakene og kostnader for offentlige og private”.
Regjeringen ønsker en løsningsorientert tilnærming i dette arbeidet. En rekke ulike virkemidler og tiltak vurderes av arbeidsgruppen, herunder om det bør legges til rette for at kommunene kan velge å innføre lavutslippssoner og om det bør innføres dieselforbud på dager med høy luftforurensning, samt spørsmålet om å åpne opp for å stille miljøkrav til drosjenæringen. Krav om at nye drosjer benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette, er en del av vår politiske plattform. Jeg er opptatt av å komme frem til effektive virkemidler for å løse problemene knyttet til lokal luftkvalitet. Vi er nå i sluttfasen av dette utredningsarbeidet, og vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte så snart Regjeringen har fått behandlet den utredningen som nå pågår.
Når det gjelder forslaget om å gi kommunene myndighet til å innføre lokale miljøavgifter på oljefyrer, vises det til at det gjennom klimaforliket er enighet om å fase ut fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg fram mot 2020. Regjeringen arbeider nå med å utforme et forbud som skal gjelde fra 2020, slik Stortinget har bedt om. Regjeringen foreslår at man i statsbudsjettet for 2015 utvider og endrer Enovas tilskuddsordning for enøk-tiltak i husholdninger. Dette vil gjøre det lettere for husholdningene å legge om til fornybar energi.
Å gi kommunene myndighet til å innføre lokale miljøavgifter på oljefyring forutsetter omfattende utredninger. Blant annet må hjemmelsgrunnlaget vurderes. Jeg mener det viktigste vi kan gjøre nå er å få på plass det nasjonale forbudet mot fyring med fossil olje.
Jeg er imidlertid positiv til at kommunene også tar egne initiativ for å fase ut fyring med fossil olje. Dette kan bidra til at utfasingen går raskere og gjøre det enklere å gjennomføre et forbud fra 2020. Kommunale initiativ kan bidra til at vi når både lokale og nasjonale klimamål. I byområder kan utfasing av oljefyring også bidra til å forbedre den lokale luftkvaliteten. Jeg har gjerne dialog med kommunene om aktuelle lokale virkemidler for å fase ut fyring med fossil olje.