Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Audun Otterstad, Tone-Helen Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Tone Damsleth og Odd Henriksen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for samfunnsområder som er helt sentrale for å nå våre nasjonale ambisjoner for reduksjon av klimagasser. Kommunene rår over virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp, og kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges samlede utslipp av klimagasser hvis de har tilstrekkelig med myndighet til å gjøre dette. De kan både redusere utslippene i egen drift, gi føringer for utviklingen i kommunen og stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp.

Komiteen mener at kommunene og fylkeskommunene i dag har behov for ytterligere virkemidler og myndighet for å iverksette nødvendige klimatiltak. Komiteen er derfor av den oppfatning at kommunene bør gis nye hjemler til å innføre flere miljø- og klimatiltak.

Komiteen viser i den forbindelse til klima- og miljøministerens svarbrev til komiteen sendt 24. oktober 2014, hvor statsråden skriver følgende:

«… en bærekraftig utvikling av lokalsamfunn og regioner er avgjørende for at Norge skal kunne bidra til å løse de globale klimautfordringene og redusere den lokale luftforurensingen. Jeg er tilsvarende opptatt av å styrke lokaldemokratiet og gi kommunene konkrete virkemidler til å bidra i dette arbeidet.»

Komiteen støtter dette, og mener det er riktig at kommunene allerede nå gis flere virkemidler.

Komiteen viser til at forslagsstillerne fremmer forslag om å gi kommunene hjemler for å regulere bruk av dieselbiler, til å opprette lavutslippssoner og gi myndighet til å innføre lokale miljøavgifter på fyring med fossil olje.

Komiteen tar opp forslag 2 fremsatt i Dokument 8:90 S (2013–2014).

Komiteen har videre merket seg at klima- og miljøminister Tine Sundtoft i brevet til komiteen 24. oktober 2014 skriver at kommunene spiller en viktig rolle i det lokale klimaarbeidet. Komiteen har videre merket seg at statsråden skriver at regjeringen vil prioritere å finne praktiske løsninger og styrke arbeidet med luftkvalitet i byene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ber regjeringen utrede muligheten for å gi kommunene hjemler for å regulere bruk av dieselbiler på alle eller deler av riksveiene i kommunene i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt i forskrift nr. 9331 om begrensning av forurensning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre. Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med forslag til virkemidler som i storbyene kan begrense bilbruk på riksveiene i perioder der luftforurensningen er høy. En eventuell hjemling av en slik rett må innrettes på en måte som sikrer mobilitet og fremkommelighet for samfunnsviktig transport.»

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne tar opp forslag 1 fremsatt i Dokument 8:90 S (2013–2104).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er gjort grundig forskning som konkluderer med at et forbud mot bruk av dieselkjøretøy i perioder med dårlig luftkvalitet vil være et effektivt akuttiltak, jf. Oslo kommune, hvor et slikt vedtak er fattet av kommunen, men hvor Vegdirektoratet ikke fant grunnlag for å gjøre det samme for riksveiene. Erfaring viser dessverre at det kan være utfordrende å oppnå enighet om iverksettelse av et eventuelt forbud mot bruk av dieselkjøretøy i perioder med dårlig luftkvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at Stortinget har vedtatt at det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg innen 2020. Flertallet vil videre bemerke at Enova tilbyr støtte til utfasing av blant annet oljekjel for private husholdninger.

Flertallet er positive til å gi kommunene økt handlingsrom med hensyn til valg av virkemidler for å redusere den lokale luftforurensningen i byene. Flertallet støtter derfor forslaget om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig å finne praktiske løsninger og styrke arbeidet med luftkvalitet i byene. Dette flertallet vil understreke at dette er forslag som gir de kommunene som ønsker det, flere virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil bemerke at for deler av bilparken, spesielt innen buss- og godstransport, er det inngått langvarige forpliktende avtaler etter anbudsprosesser, hvilket binder kommuner og fylkeskommuner i mange år fremover.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne tar opp forslag 3 fremsatt i Dokument 8:90 S (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er positive til å gi kommunene mulighet til å innføre lokale klimatiltak. Disse medlemmer er derimot generelt skeptisk til tiltak som overfører beskatningsrett fra stat til kommune. Et system der kommuner står friere til å innføre diverse avgifter, vil kunne lede til et fragmentert og lite oversiktlig avgiftsregelverk. Lokal fastsettelse av avgifter vil også frata Stortinget muligheter til å fastsette skatter og avgifter basert på felles prinsipper.

Disse medlemmer viser også til at hverken særavgiftsloven eller særavgiftsforskriften åpner for å delegere Stortingets beskatningsmyndighet for miljøavgifter på oljefyrer. Disse medlemmer viser avslutningsvis til Grunnloven § 75 bokstav a, som sier at skatter og avgifter skal vedtas av Stortinget for ett år av gangen, og at et eventuelt lovarbeid på dette området vil kunne medføre en endring av Grunnloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i klimaforliket i 2012 ble enighet om å forby bruk av fossil olje til oppvarming i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg innen 2020. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen så raskt som mulig fremmer forslag til lovendring på dette punktet, slik at markedet får god tid til å tilpasse seg det nye regelverket. I påvente av iverksettelse av forbudet mener disse medlemmer det er viktig at ordningen med støtte til utfasing av oljefyr gjennom Enova for husholdningene er gode.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ser behovet for nye virkemidler for å sette ytterligere fart på utfasingen av oljefyrer, og støtter derfor forslaget om å gi kommunene mulighet til å etablere lokale miljøavgifter på fyring med fossil olje. Disse medlemmer mener imidlertid at lovhjemmelen for en slik avgift må formuleres, slik at kommunen også kan inkludere fyring med fossil gass i avgiften.

Disse medlemmerminner om at befolkningen har rett til miljøinformasjon, og mener derfor det er nødvendig med økt bruk av sanntidsmåling i kommuner der det erfaringsmessig er helseskadelig luft. Dette er også viktig for å sikre et bedre beslutningsgrunnlag for politikkutvikling. Disse medlemmer ber om at regjeringen i dialog med kommunene vurderer hvordan man kan sikre dette.

Disse medlemmer viser til at forskere anbefaler økt bruk av transportreduserende tiltak for å nå trygge nivåer for luftkvaliteten. Bompenger er generelt et effektivt virkemiddel som trafikkreduserende tiltak. Siden miljødifferensierte bompenger er noe flere kommuner har ønsket å innføre, bør kommunene gis hjemler til dette.

Disse medlemmer vil påpeke at regulering av parkeringstilgangen, både gjennom tilgjengelighet og pris, er effektive virkemidler for å påvirke transportomfang og valg av transportmiddel, og dermed luftforurensningen.

Disse medlemmer mener videre at kommunene må settes i stand til å innføre trafikkreduserende tiltak i kombinasjon med økt framkommelighet for kollektivtransporten, og gjennom å etablere ordninger som gjør det trafikkmessig forsvarlig raskt å etablere ekstra kollektivfelt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemler til å innføre miljødifferensierte bompenger med formål å redusere lokal luftforurensning.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemler til å stenge ned offentlige og private parkeringsanlegg i områder der fagmyndighet mener det er viktig å redusere trafikk.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemler til å forberede skilttiltak, som gjør det trafikkmessig forsvarlig å etablere kollektivfelt på ett døgns varsel.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til forslaget om å gi kommunene hjemler for å regulere bruk av dieselbiler. Dette medlem vil peke på at det vil være krevende for kommunene å håndheve et eventuelt forbud mot dieselkjøretøyer på statens riksveier og europaveiene, selv om kommunene får tillatelse til dette. Dette medlem viser til at en stor andel av de farlige utslippene kommer fra nyttetrafikk, som delvis er gjennomgangstrafikk som ofte er grenseoverskridende og internasjonal. Kommunene har få effektive virkemidler for å håndheve et forbud alene uten aktiv medvirkning fra staten – i første rekke Statens vegvesen og politiet.

Dette medlem mener regjeringen derfor bør vurdere om staten bør ta hovedansvaret for å håndheve reguleringer og forbud mot bruk av dieselkjøretøyer på riksveiene i perioder med akutt luftforurensning, eventuelt i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Subsidiært bør staten pålegges et formelt medansvar for aktiv medvirkning til gjennomføring av et eventuelt kommunalt forbud. I tillegg forutsettes det medvirkning fra bomselskapene i de store byene.

Dette medlem mener imidlertid at kommunene samtidig bør kunne stille krav om at reguleringer iverksettes, og støtter derfor forslaget om å gi kommunene hjemler for å regulere bruk av dieselbiler. Dette medlem mener videre at forslaget også bør omfatte fylkesveier, slik at kommunenes reguleringsmyndighet blir komplett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemler for å regulere bruk av dieselbiler på riksveiene og fylkesveiene i kommunene i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt i forskrift nr. 9331 om begrensning av forurensning.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om retningslinjer for statlig medansvar og medvirkning som sikrer at kommunal regulering av dieselkjøretøyer på riksveiene og fylkesveiene kan håndheves på en effektiv måte.»

Dette medlem viser videre til forslaget om å gi kommunene hjemmel i veitrafikkloven til å opprette lavutslippssoner. Dette medlem understreker at et forslag fra regjeringen om å etablere en slik hjemmel må inkludere en vurdering av praktisk etterlevelse, håndheving og ansvarsforhold, ettersom dette kan by på utfordringer for kommunene. Dette medlem mener at en hjemmel til å opprette lavutslippssoner må formuleres slik at det i praksis blir mulig å etablere «nullutslippssoner» der fossile kjøretøyer ikke er tillatt.

Dette medlem mener at regjeringen bør vurdere å etablere en belønningsordning for kommunene, som stimulerer til rask innfasing av alternativer til fyring med fossil energi. Inntektene fra avgiften bør kunne øremerkes til å investere i tilskudd til bærekraftige energiløsninger lokalt.

Dette medlem mener behovet for kutt i klimagassutslipp og lokal luftforurensning tilsier at det bør vedtas et bredere sett av nye kommunale virkemidler enn det som er foreslått i representantforslaget fra Venstre. Et avgjørende ledd i dette arbeidet er å sette fart på omstillingen til en utslippsfri veitrafikk ved å legge bedre til rette for elbiler.

Dette medlem peker på at mangel på ladestasjoner er i ferd med å utvikle seg til en alvorlig bremsekloss for videre vekst i elbilandelen, og foreslår derfor at regjeringen vurderer behovet for å etablere en egen lovhjemmel som gir kommunene mulighet til å pålegge eksisterende bensinstasjoner/servicestasjoner og kjøpesentre å installere hurtigladestasjoner. Det legges til grunn at kommunene allerede i dag kan pålegge installering av hurtigladestasjoner ved etablering av en bensinstasjon eller et kjøpesenter. Dette medlem viser til at det gis tilskudd til hurtigladestasjoner gjennom Enova, og at resten av utgiftene bør dekkes av kommunen og eieren av en bensinstasjon eller et kjøpesenter. En ny lovhjemmel må regulere hvilke krav kommunen kan stille i forbindelse med dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en egen lovhjemmel som gir kommunene mulighet til å pålegge installering av hurtigladere og annen infrastruktur for nullutslippstransport på servicestasjoner, kjøpesentre og tilsvarende næringsbygg.»

Dette medlem mener oversikt over klimagassutslippene innenfor den enkelte kommune bør være lett tilgjengelig, slik at det blir enkelt å sette tydelige målsettinger og gjennomføre presise klimatiltak. En stor utfordring for kommuner som vil lage regnskap over klimagassutslippene innen kommunens territorium, er å få staten til å rapportere sine utslipp fra virksomheter i den enkelte kommune. Dette gjelder blant annet sykehusene, universiteter og høyskoler, Statens vegvesen, Nav, politiet og Forsvaret. Det bør derfor stilles krav til at staten rapporterer sine årlige klimagassutslipp til hver kommune. Det bør også gjøres for statlige eller statlig eide bedrifter som for eksempel Statoil og Telenor. Et alternativ til dette kan være at regjeringen vurderer mulighetene for at SSB gjenopptar sitt arbeid med å publisere statistikk over klimagassutslippene fra hver kommune.

Dette medlem viser til at det i 2011 ble gjennomført et pilotprosjekt «Klimanøytral stat» – i regi av Difi – der hensikten var å prøve ut modeller for beregning av klimaregnskap for statlige bedrifter. Verktøyet som ble utarbeidet, er allerede tatt i bruk i sykehusene i Helse Sør-Øst, og alle rapporterte sine klimaregnskap i 2014. Dette medlem registrerer at Klima- og miljødepartementet foreløpig ikke har gått videre med å utvide bruken av verktøyet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at oversikt over klimagassutslippene fra statlig virksomhet innenfor den enkelte kommune gjøres lett tilgjengelig.»

Dette medlem viser til at mangel på ressurser og kompetanse er et av de viktigste hindrene for å redusere klimagassutslipp og luftforurensning i mange kommuner. Dette medlem mener det bør etableres en ny ordning for å styrke klima- og miljøkompetansen og klimaforebyggingen i kommunene Dette medlem mener dette kan gjennomføres ved at det etableres stillinger for klima- og miljørådgivere som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg bør statlig forvaltning i større grad kunne bistå kommunene med kompetanse og koordinering som trengs for å gjennomføre klimahandlingsplaner. Det forutsettes at fylkesmennenes miljøvernavdelinger også bør bistå kommunene med kompetanse og rådgivning. I tillegg må kommunene tilføres langt større midler til investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å styrke kommunenes kompetanse på klimapolitikk og klimatilpasning.»

Dette medlem vil peke på at utslipp fra skip i havn er en betydelig kilde til både luftforurensning og klimagassutslipp i flere norske byer. Vinteren 2014 sendte daværende byutviklingsbyråd i Bergen et brev til klima- og miljøminister Tine Sundtoft for å kartlegge om kommunene har mulighet til å innføre en lokal forskrift som tillater kommunene å nekte skip adgang til kommunen i situasjoner der det er varslet svært høy luftforurensning. Byråden har ikke fått noen avklaring fra statsråden i saken. Det er imidlertid nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som vurderer problemstillingen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for at kommunene gis mulighet til å nekte skip adgang til havn i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider eller er i fare for å overskride vedtatte grenseverdier.»