Vedlegg 2
Antibiotikaresistens er i dag et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Verdens helseorganisasjon slo i 2012 fast at dette er en av de tre største helsetruslene verden står overfor. Fremveksten av antibiotikaresistens kommer samtidig med en nedgang i utviklingen av nye antimikrobielle legemidler. Vi står derfor overfor en risiko for en fremtid uten effektive antibiotika der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige igjen kan bli et alvorlig helseproblem og en hyppig dødsårsak.
Regjeringen vedtok 15.01.15 at det i løpet av første halvår 2015 skal lages en nasjonal, tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Denne strategien skal ha minst ett overordnet, målbart mål for hver sektor. Strategien skal bygge på rapporten Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak som jeg mottok 18 augsut i fjor. Det vil også være naturlig å se strategien i sammenheng med det arbeidet som nå pågår i Verdens helseorganisasjon med å utarbeide en global handlingsplan (Global Action Plan – GAP) mot antibiotikaresistens.
Det er de fire departementene HOD, LMD, NFD og KLD som sto bak forslaget til vedtaket i regjeringen og det er de samme fire departementene som sammen vil utarbeide den nye strategien. Hensikten med å lage en slik strategi nå er å gi en retning for det videre arbeidet mot antibiotikaresistens. Arbeidet har nettopp startet og jeg skal ikke forskuttere det endelige resultatet. Men det er for meg åpenbart at vi framover må:
Styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom for eksempel å kartlegge miljøets betydning for spredning av antibiotikaresistens og ved å finne ut hva de økonomiske konsekvenser av antibiotikaresistens er for samfunnet.
Bidra til å øke kunnskapsnivå og kompetanse om antibiotikaresistens blant relevante yrkesprofesjoner og hos den generelle befolkningen.
Drive bedre infeksjonskontroll gjennom forebygging og vanlige infeksjonskontrolltiltak.
På en riktig måte behandle og sanere infeksjoner med resistente bakterier.
I samarbeid med andre land bidra til utvikling av nye antibiotika og diagnostiske hjelpemidler.
Optimalisere forskrivningspraksis gjennom opplæring i ulike profesjonsutdanninger og gjennom videreutdanning.
Styrke internasjonalt samarbeid gjennom forskning, påvirke holdninger, gjennom prosessene i EU støtte reguleringer som kan bidra til mindre antibiotikaresistens og gjennom WHO arbeide for en god global handlingsplan som faktisk blir gjennomført.
Under denne felles overordnede strategien kan det eventuelt lages mer detaljerte handlingsplaner. Behovet for dette må klargjøres i den videre prosessen.
La meg understreke at dette arbeidet ikke starter på bar bakke. På humansiden er mye av infrastrukturen i kampen mot antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner etter mitt syn allerede på plass. Området er regulert gjennom lover, forskrifter og retningslinjer.
Vi har en god geografisk spredning og et godt samarbeid mellom de ulike aktørene innefor feltet. Vi har overvåkning av:
resistens gjennom NORM i Tromsø
sykehusinfeksjoner gjennom NOIS i Oslo
antibiotikabruk gjennom Reseptregisteret i Oslo
Vi har kompetansesenter for:
antibiotikabruk i primærhelsetjenesten i Oslo
antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten i Bergen
resistente mikrober i Tromsø
Referansefunksjonen for MRSA er i Trondheim, og endelig har vi Antibiotikakomiteen og Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål. Rammeverket er på plass. Oppgaven i arbeidet med strategien er å fylle rammeverket med et godt innhold, og med den nye kunnskapen som nå foreligger å utvide perspektivet til å omfatte både mennesker og dyr og miljøet i vid forstand.