Vedlegg
Jeg viser til representantforslag 10 S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020.
Regjeringens klimapolitikk bygger på et bredt forankret forlik på Stortinget. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i det europeiske systemet for handel med utslippskvoter innenfor et fastlagt tak for utslipp. Norge innførte CO2-avgift allerede i 1991. Etter utvidelsen av EUs kvotesystem i 2013 er over 80 pst. av klimagassutslippene i Norge underlagt økonomiske virkemidler. Disse virkemidlene setter en pris på utslipp av klimagasser og bidrar dermed til å endre produksjons- og forbruksmønstre over tid. Avgifter og kvotehandel gir insentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres til lavest mulig kostnad for samfunnet, og til utvikling og bruk av ny teknologi. I tillegg til omsettelige kvoter og avgifter brukes andre virkemidler, som direkte regulering, standarder, avtaler og subsidier av utslippsreduserende tiltak. Satsing på forskning og utvikling er også viktig.
Denne regjeringen har innført og foreslått flere tiltak som styrker klimaforliket, blant annet en mer offensiv satsning på klimateknologi- og næringsutvikling og raskere utfasing av oljefyr i statlige bygg. Også på en rekke andre områder styrker regjeringen klimapolitikken.
Norge yter betydelig klimabistand og støtte til klimatiltak i andre land. Klima- og skogsatsingen er vårt viktigste internasjonale bidrag. I 2014 har Stortinget bevilget nesten 2,8 mrd. kroner til satsingen. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er dette økt til 3 mrd. kroner. Regjeringen foreslo i fjor høst å videreføre klima- og skogsatsingen på minst dagens budsjettnivå frem til 2020. Regjeringen har gitt tilsagn om et første bidrag til Det grønne klimafondet på 200 millioner kroner i 2015, og har til vurdering Norges samlede bidrag for perioden 2015-2018. Gjennom Norfund investerer også Norge i fornybar energi i utviklingsland. Bevilgningene til Norfund er foreslått økt med 250 mill. kroner til totalt 1 480 mill. kroner i 2015-budsjettet, hvorav minst halvparten foreslås å gå til fornybar energi.
Forhandlingene om en ny global klimaavtale får mye oppmerksomhet internasjonalt og regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs avtale. I forhandlingene om klimaavtalen som skal gjelde fra 2020 arbeider Regjeringen med utforming av ny indikativ utslippsforpliktelse for Norge. Regjeringen vil sørge for at Stortinget orienteres på egnet måte underveis i prosessen. Et norsk innspill skal sendes inn til klimaforhandlingene i løpet av første kvartal 2015.
Petroleumsnæringen står allerede overfor kraftige virkemidler i klimapolitikken. Den norske olje- og gassindustrien er ilagt både CO2-avgift og kvoteplikt, og har blant verdens høyeste priser på utslipp av klimagasser. Avgiftssatsen for bruk av naturgass på kontinentalsokkelen er i 2014 på 419 kroner pr tonn CO2. På toppen av dette kommer en kvotepris på om lag 50 kroner tonnet. Denne virkemiddelbruken gir selskapene sterke økonomiske interesser i å redusere sine utslipp hver dag. Det er beregnet at utslippene i dag er 5 mill tonn lavere per år som følge av karbonprisingen i næringen.
Regjeringen har lagt fram en tidsplan for å øke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 12,75 mrd. kroner ut over ambisjonene i klimaforliket. I 2015 foreslår vi et kapitalinnskudd på 9,25 mrd. kroner til fondet. Dette vil, sammen med helårseffekten av innskuddet i juni 2014, øke avkastningen fra fondet i 2016 med om lag 277 mill. kroner sammenlignet med 2015. Basert på dagens rentenivå vil opptrappingsplanen gi en økt avkastning fra fondet på om lag 700 mill. kroner i 2017 sammenlignet med 2014.
Videre foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2015 å øke miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge med 50 millioner kroner, til en samlet bevilgning på 230 millioner kr. Regjeringen vil trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning om klima, miljø og miljøvennlig energi for å oppnå utvikling av norsk teknologi for verdens klima-, miljø- og energiutfordringer; omstilling til lavutslippssamfunnet; bedre forståelse av klimaendringene og god tilpasning til dem; og en miljøtilpasset samfunnsutvikling. Utvikling av norsk teknologi og omstilling til lavutslippssamfunnet vil bli særskilt prioritert. Dermed styrkes kunnskapsgrunnlaget på en måte som også vil stimulere det grønne skiftet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Jernbaneverket med over 9 prosent i 2015 sammenliknet med 2014. Kjøp av persontransport med tog øker til 3,2 mrd. Folk på Østlandet, sør for Trondheim og langs Sørlandsbanen kan se fram til et bedre togtilbud i 2015. Regjeringen foreslår videre en forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, fortrinnsvis gjennom å gi statlige investeringstilskudd som dekker 50 pst. av kostnadene. Som en start foreslås 70 millioner kroner til bymiljøavtaler og 25 millioner kroner til planlegging av Fornebubanen i 2015.
Norge har rammebetingelser og en innretning av kjøretøy- og drivstoffavgiftene som fremmer miljøvennlige kjøretøy. Vi foreslår at avgiftsfordelene for nullutslippsbiler videreføres i 2015. Det tas sikte på å kunne presentere en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015. Nivået på omsetningspåbudet for biodrivstoff vurderes fortløpende bl.a. i lys av utviklingen i EUs bærekraftskriterier.
Regjeringen har også nedsatt en grønn skattekommisjon. Utvalget skal vurdere om og hvordan en grønn skatteomlegging kan bidra til bedre ressursutnyttelse og til å oppfylle målene i klimaforliket. Utvalget skal både vurdere omfang og nivå på eksisterende miljøavgifter og om avgiftene virker etter hensikten. Videre skal det vurderes om det kan innføres treffsikre miljøavgifter på nye områder, om noen av de eksisterende bør fjernes, og om det kan/bør gjøres andre treffsikre endringer i skattereglene som kan fremme utvikling og bruk av klimavennlig teknologi. Utvalget skal legge kostnadseffektivitet og prinsippet om at forurenser betaler til grunn og skal sluttføre arbeidet innen 1. desember 2015.
Biogasstrategien som etterlyses ble lagt fram 8. oktober 2014, og i budsjettet for 2015 foreslås det bevilget 10 millioner kroner til oppfølging av biogasstrategien gjennom tilskudd til pilotanlegg og forskning. Vi foreslår også oppstart av en pilotordning for planting av skog som klimatiltak, med en bevilgning på 3 millioner kroner i 2015.
På energiområdet vil denne regjeringen blant annet innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg. Vi vil fase ut fyring med fossil olje som grunnlast i statlige bygg innen 2018, herunder fase ut fyring med fossil olje som grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016. Videre vil vi utvide og endre Enovas tilskuddsordning til enøk-tiltak i husholdninger.
Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Det er viktig at disse ressursene forvaltes til beste for samfunnet og på en slik måte at hensynet til natur, miljø og klima ivaretas.
I Sundvolden-plattformen har vi varslet en gjennomgang og vurdering av virkemiddelbruken på flere områder i energipolitikken. Vi har nå startet arbeidet med en stortingsmelding som skal skissere de langsiktige perspektivene og utfordringene for norsk energiforsyning. Regjeringen ønsker en helhetlig tilnærming i energipolitikken, der energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng. Stortingsmeldingen vil således legge opp til en bred gjennomgang av energipolitikken og vil blant annet belyse sentrale temaer som påvirker innenlandsk produksjon og forbruk av energi.
Samlet utgjør dette et bredt sett av tiltak som denne regjeringen har gjennomført eller foreslått som ledd i å styrke et bredt forankret klimaforlik.