12. Kunnskapsdepartementet
Regnskapet for 2013 for Kunnskapsdepartementet viser 76 752 mill. kroner i utgifter og 14 048 mill. kroner i inntekter. 506 mill. kroner er overført til neste år.
Departementet har ansvar for 13 virksomheter, åtte universiteter, 28 høgskoler, fem fond og 58 selskaper. De nasjonale forskningsetiske komiteene og Høgskolen i Nesna har fått vesentlige merknader for 2013. Ingen av disse fikk merknader for årene 2009–2012.
Kvaliteten på regnskapene til Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter har de seneste årene hatt en positiv utvikling. Dette gjenspeiles i færre saker der Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader til de avlagte regnskapene. Departementet har vært pådriver blant annet ved å følge opp revisjonens merknader til virksomhetene, noe som har bidratt til at vesentlige avvik har blitt lukket. Virksomhetene har imidlertid fortsatt mangler ved internkontroll og etterlevelse av viktige regelverk innen lønn og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet.
Lønn er gjennomgående den vesentligste kostnaden for virksomhetene under Kunnskapsdepartementet. Flere av virksomhetene har ikke etablert tilfredsstillende internkontroll på dette området. Dette øker risikoen for at virksomhetene har avvik fra regelverket, foretar mangelfull innberetning til skattemyndighetene eller utbetaler lønn på feil grunnlag.
Etterlevelse av regelverket for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet har vært utfordrende for universitets- og høgskolesektoren over flere år. Utfordringene er fortsatt størst når det gjelder tilstrekkelig kostnadsbelastning og klassifisering av prosjekter, der mange virksomheter fremdeles ikke har etablert tilstrekkelig internkontroll og rutiner for å unngå avvik fra regelverket. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler i likhet med Riksrevisjonen at de største utfordringene gjelder korrekt klassifisering av prosjekter og tilstrekkelig belastning av kostnader, og komiteen ber om at dette arbeidet blir prioritert.
Riksrevisjonen har fulgt utviklingen av moderniseringsprosjektet i Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) siden 2006. På det tidspunktet ble det besluttet å avslutte det opprinnelige prosjektet og terminere kontrakten med daværende leverandør. Ved oppstart av nytt prosjekt i 2008 påla departementet Lånekassen å styre etter en målprioritering med kostnader og kvalitet foran tid. Prosjektavslutningen er forskjøvet flere ganger, og departementet har uttalt at dette ikke er optimalt. Kostnadsrammen på ca. 745 mill. kroner er holdt. Riksrevisjonen har gjennomført en kontroll av prosjektets styring og departementets oppfølging. Det er ikke avdekket vesentlige svakheter, feil eller mangler.
I forbindelse med revisjonen av private skoler for 2010 reiste Riksrevisjonen spørsmål ved om disse skolene burde komme inn under lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven). Bakgrunnen for dette var at minimum 85 prosent av de private skolenes inntekter er tilskudd fra staten, og at skolene utfører viktige samfunnsoppgaver. Riksrevisjonen ba Kunnskapsdepartementet ta opp saken med regelverksforvalter, som var Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Blant annet som følge av svar fra regelverksforvalter i desember 2012 har departementet påbegynt et omfattende lovarbeid med å endre regelverket for private skoler. I den forbindelse vil departementet gjennomgå gjeldende rett for anskaffelsesregelverket og private skoler og vurdere hvilke konsekvenser regelverket har for slike skoler. Forslagene til lovendringer i lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven) vil bli fremmet som proposisjon for Stortinget våren 2015.
Riksrevisjonen har følgende merknader til Kunnskapsdepartementet for 2013:
Svakheter i departementets interne styring.
Svakheter i departementets etatsstyring.
Mangelfull styring og oppfølging av nasjonale sentre.
Mangelfull oppfølging av tilskudd til private høyskoler og private fagskoler.
Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet vurderer følgende tiltak:
implementere tilstrekkelig dokumenterte systemer, internkontroll og rutiner som sikrer tilfredsstillende intern styring i departementet
etablere gode styringsparametere på barnehage- og grunnopplæringsområdet for å bedre departementets evne til å foreta gode vurderinger av måloppnåelse
sikre at Utdanningsdirektoratet utvikler målbare kriterier og styringsparametere for de nasjonale sentrene
følge opp at de ubrukte midlene til de nasjonale sentrene reduseres og at framtidige tilleggsbevilgninger tilpasses sentrenes aktivitet
sikre at regelverket for tilskuddsforvaltning etterleves, slik at departementet blant annet blir i bedre stand til å vurdere måloppnåelse
vurdere et krav om at også private fagskoler må rapportere inn transaksjoner med nærstående
Komiteen har merket seg at regnskapskvaliteten til Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter er blitt bedret de siste årene, men at flere av virksomhetene fortsatt har mangler ved internkontroll og etterlevelse av viktige bestemmelser for lønn og oppdragsfinansiert aktivitet. Dette øker risikoen for avvik, herunder feilutbetalinger. Det er som tidligere fortsatt problemer med korrekt klassifisering og kostnadsbelastning innen bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter, og komiteen vil igjen understreke betydningen av at forbedringer finner sted.
Komiteen vil uttrykke bekymring over at Riksrevisjonen mener å ha funnet svakheter i departementets interne styring og etatsstyring, herunder mangelfull styring og oppfølging av de nasjonale sentrene og i tilskuddsforvaltningen til private høyskoler og fagskoler.
Mer konkret har komiteen merket seg at Riksrevisjonen anser det alvorlig at Kunnskapsdepartementet i Prop. 1 S har vurdert måloppnåelsen ved de ni nasjonale sentrene som høy, når rapporteringen i stor grad er tiltaks- og oppgavebasert og derfor ikke sier noe om måloppnåelsen. Det blir dermed svak sammenheng mellom styringssignalene gitt som målsettinger i oppdragsbrevene, og hva det rapporteres om.
Komiteen registrerer Riksrevisjonens kritikk av at de nasjonale sentrene har bygget opp 90 mill. kroner i ubrukte midler som er gitt for tilleggsoppdrag, og antar at siden kritikken fremhever manglende gjennomføringskapasitet, må det skyldes at prosjektene ikke gjennomføres etter tidsplanen. Komiteen antar videre at dersom forklaringen alternativt hadde vært overbudsjettering, ville dette vært fremhevet som en årsak.
Komiteen stiller seg undrende til, på bakgrunn av det foregående resonnement, at departementet må legge en plan for alternativ anvendelse i form av nye tilleggsoppdrag av lavere prioritet, når ubrukte midler er akkumulert på grunn av manglende gjennomføring. Komiteen vil finne det prinsipielt riktigere at midler stilt til rådighet til et prosjekt som ikke gjennomføres etter forutsetningene, trekkes inn til ny fordeling etter bevisst prioritering. Komiteen finner i den forbindelse Riksrevisjonens anbefaling om de ubrukte midlene lite dekkende for problemet slik det er beskrevet i rapporten. Komiteen hadde gjerne sett at integrering av prosjektstyringsverktøy med sentrenes øvrige budsjett- og økonomistyring, blir vurdert.
Komiteen viser til at det også rettes kritikk for mangelfull oppfølging av tilskuddene til private høyskoler og fagskoler, og at tilskuddsordningene ikke har vært evaluert de ti siste årene, slik regelverket krever. Komiteen er kjent med at dette arbeidet nå er igangsatt ved utredning av regelverk og tilsyn i regi av en ekspertgruppe.
Komiteen har videre merket seg at departementet uansett eierskap ser ut til å ha akseptert mangelfull rapportering, herunder regnskapsinformasjon og opplysninger om frafall, og det dermed ikke får tilstrekkelig grunnlag for å vurdere måloppnåelsen.
Komiteen vil fremheve betydningen av at det etableres tilstrekkelig dokumentasjonsrutiner som sikrer internkontroll og styring som ledd i realiseringen av målene for feltet.
Avslutningsvis vil komiteen uttrykke en forventning om at svakhetene som er beskrevet i rapporten om departementets etatsstyring, utbedres. Likeledes legger komiteen til grunn at det vil finne sted en tettere oppfølging av nasjonale sentre, og tilsyn med og evaluering av tilskuddsordningene til private høyskoler og fagskoler. For øvrig tar komiteen statsrådens omtale av de initiativer som er tatt, til orientering.