Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til regjeringens forslag om å oppheve lov om forbud mot profesjonell boksing, og at proffboksing kun skal reguleres gjennom knockoutloven med tilhørende forskrift. Komiteen viser til at proffbokseloven ble vedtatt i 1981 pga. boksingens medisinske skadevirkninger for utøverne, herunder risikoen for akutte og permanente hjerneskader, samt risikoen for død. For det andre ble det lagt til grunn at det gjør seg gjeldende «usunne økonomiske interesser» ved profesjonell boksing.

Komiteen har gjennomført en omfattende høring, på bakgrunn av lovforslaget. I høringen advarte Norsk nevrokirurgisk forening, Den norske legeforening og Norges idrettsforbund imot regjeringens forslag. Forslaget ble støttet av Norges bokseforbund og Norges profesjonelle bokseforbund.

Komiteen merker seg at det store flertallet av norske boksere er amatørboksere. Amatørboksing er ikke omfattet av det gjeldende proffbokseforbudet og reguleres kun av lov av 15. juni 2001 nr. 73 om organisert kampaktivitet som tillater knockout (knockoutloven). Hovedregelen i denne loven er at konkurranse, oppvisning eller treningskamp der knockout er tillatt, kun kan finne sted etter godkjenning av Kongen, jf. § 1. Denne myndigheten er delegert til en godkjenningsnemnd ifølge forskrift 31. august 2001 nr. 1013 om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout (KKD) § 1.

Komiteen viser til at knockout er definert som et tilfelle der en deltaker må avbryte kampen på grunn av støt mot hode. Implisitt betyr dette at all idrett som faller inn under knockoutloven, tillater slag mot hodet. Ifølge § 1 annet ledd kan godkjenning til slik aktivitet gis etter en vurdering av om kampaktiviteten i tilstrekkelig grad tar hensyn til utøverens helse og sikkerhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Sundvollen-plattformen for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, hvor det fremgår at regjeringen vil fjerne forbudet mot proffboksing.

Flertallet påpeker at boksing er en utbredt idrett med 74 aktive klubber og som per november 2014 har 4 595 medlemmer. Av disse er 1 095 kvinner, 446 barn under 12 år, 1 785 ungdom mellom 13–19 år og 23 personer har nedsatt funksjonsevne. Klubbene som holder til i større byer melder om et høyt antall medlemmer med minoritetsbakgrunn, og idretten kan sies å bidra til sosialisering og inkludering av barn og ungdom som tiltrekkes av annen idrett enn de tradisjonelle, som fotball, håndball og skisport.

Flertallet mener ikke bare at proffbokseforbudet, som skiller proffboksing fra alle andre tilsvarende kampidretter, bør oppheves. Flertallet mener også at proffboksing etter The European Boxing Union (EBU)s regelverk i tilstrekkelig grad tar hensyn til utøverens sikkerhet og helse, at det finnes kompetanse i Europa til å arrangere konkurranse, oppvisning eller treningskamp innenfor proffboksing i Norge, og at idretten dermed også bør tillates i Norge.

Flertallet merker seg at følgende knockoutidretter er tillatt i Norge etter en vurdering av godkjenningsnemnda:

• Karate

• Taekwondo

• Wushu Sanshou

• Kickboxing

• Boksing

Flertallet påpeker at en utøver må oppnå lisens for å kvalifisere seg som proffbokser, som blant annet krever at utøveren gjennomgår grundige medisinske tester. Flertallet bemerker at det i 2014 finnes syv norske proffboksere. Det årlige gjennomsnittet har siden 1981 vært åtte norske utøvere med lisens som proffbokser. Dette tilsvarer gjennomsnittet før 1981, hvilket betyr at antallet norske proffboksere ikke ble redusert ved at proffbokseforbudet ble innført i 1981. På grunn av det norske proffbokseforbudet utøver de norske proffbokserne sin idrett i utlandet.

Flertallet erkjenner at bokseidretten medfører en skaderisiko, som mange andre idretter. Flertallet bemerker i denne sammenheng at The European Boxing Union (EBU) har et eget regelverk som er harmonisert med regelverket til The British Boxing Board of Control (BBBC), som er blant verdens strengeste. Flertallet forventer at det norske regelverket vil være harmonisert med regelverket til EBU og BBBC, for å i tilstrekkelig grad ta hensyn til utøvernes helse og sikkerhet. Flertallet ser særlig grunn til å påpeke visse av disse reglene, og viser i den forbindelse til BBBCs regelverk: Blant annet stilles det krav til godkjente dommere, jf. pkt. 3.3, minimum to godkjente leger, hvor den ene må være plassert «ring side» til enhver tid i løpet av kampen og være øyeblikkelig tilgjengelig etter kampen, jf. pkt. 3.8 og 3.9, og medisinsk undersøkelse før og etter hver kamp, jf. pkt. 3.9. I tillegg stiller reglene krav til poengberegning i pkt. 3.29 og 3.31, og de aller fleste kamper avgjøres ved at utøveren med høyest poengsum vinner (såkalt teknisk knockout). Poeng tildeles også ved forsvar. Dommeren kan konferere med «ring side»-legen til enhver tid i løpet av kampen, og kan til enhver tid etter egen vurdering, stanse og avslutte kampen, jf. pkt. 3.33.4 og 3.34. Flertallet påpeker også at slag i bakhodet, nakken, nyrene og under beltestedet ikke er tillatt etter disse reglene, jf. pkt. 3.38. Flertallet mener innholdet i det europeiske regelverket er av betydning når oppheving av proffbokseforbudet og tillatelse av proffboksing i Norge skal vurderes. Flertallet påpeker at det er store forskjeller mellom EBUs regelverk og regelverket i andre verdensdeler, og at også skadeomfanget er svært lavt sammenlignet med skadeomfanget utenfor Europa. Flertallet fastslår at ingen annen idrett har en like omfattende medisinsk oppfølging av sine utøvere, og at regelverket, og dermed risikoen, skiller seg vesentlig fra andre verdensdeler.

Flertallet merker seg særlig en bestemmelse i KKD, og det er § 13 om antidopingbestemmelser. I følge denne bestemmelsen kan godkjenning bare gis når det dokumenteres at søker driver et antidopingarbeid i overensstemmelse med World Anti-Doping Code. Flertallet mener det er viktig å sørge for at denne bestemmelsen overholdes. Søker, jf. KKD § 13, vil i de fleste tilfeller være det ansvarlige forbundet. Antidoping Norge bekrefter at det er mulig for organisasjoner utenfor den olympiske bevegelsen, herunder profesjonelle bokseorganisasjoner, å drive antidopingarbeid i overenstemmelse med World Anti-Doping Code. Blant annet opererer det danske proffbokseforbundet med et dopingregelverk som er i overenstemmelse med World Anti-Doping Code. Flertallet viser til at det i mange land er vanlig at det foreligger en avtale mellom det nasjonale særforbundet og den nasjonale antidopingorganisasjonen. I Norge har for eksempel Bilsportforbundet en slik avtale med Antidoping Norge. Flertallet mener det er viktig at forbundet som får ansvaret for å arrangere konkurranse, oppvisning eller treningskamp, har en slik avtale med Antidoping Norge.

Flertallet mener det er viktig å få på plass en avtale med et forbund som får ansvaret for å arrangere konkurranse, oppvisning eller treningskamp innen proffboksing så snart forbudet mot idretten fjernes, slik at de formelle kravene i KKD kan oppfylles, og idretten kan godkjennes av godkjenningsnemnda. Da vil våre syv proffboksere kunne få bokse sine kamper på norsk jord. Dersom en slik avtale ikke kan inngås med et norsk forbund i første omgang, mener flertallet at en slik avtale bør inngås med et annet europeisk forbund, underlagt EBUs regelverk, frem til en avtale kan inngås med et norsk forbund. Dette ble blant annet gjort i Danmark, mens det danske forbundet opparbeidet seg tilstrekkelig med kompetanse til å overta. Flertallet viser til at det kan være naturlig å se til Dansk Professionelt Bokse-Forbund (DPBF) i denne forbindelse, som i mange år har arrangert proffboksekamper med norske utøvere. Forbundet er underlagt EBUs regelverk og har alle de nødvendige prosedyrer, rutiner og godkjenninger på plass. De norske proffbokserne i Danmark har god erfaring med forbundet og ingen alvorlige skader etter at DPBF har godkjent utøvere, kamper og arrangement. Flertallet er kjent med at Anti Doping Danmark (ADD) har hatt et godt samarbeid med DPBF siden august 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen foreslår å oppheve lov om forbud mot profesjonell boksing. Proffboksing er i dag regulert av to lovverk, proffbokseloven og knockoutloven. Bakgrunnen for proffbokseloven var skaderisiko og involvering av usunne økonomiske interesser. Knockoutloven m/forskrift gjelder alle kampsporter og regulerer kamplengder, krav om aldersgrenser osv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, bemerker at forslaget om lengre tidsrammer for kamper, økt aldersgrense fra 34 til 40 år og forbud mot bruk av hjelm i kamp er samstemt med kravene i AIBA, og at harmonisering av disse reglene er avgjørende for å få en reell opphevelse av forbudet. Flertallet viser til at regelverket for europeisk proffboksing har blitt strengere og mer detaljert siden det norske proffbokseforbudet ble innført i 1981. Flertallet viser videre til at dokumentasjonen fremlagt at de medisinske høringsinstansene i all hovedsak er basert på proffboksing i hele verden, og av denne statistikken ikke skiller mellom proffboksing i Europa, Asia og Nord-Amerika. Flertallet mener det må tas hensyn til at Europa, Asia og Nord-Amerika opererer med forskjellige regelverk. Flertallet påpeker i denne sammenheng at europeisk proffboksing, gjennom EBU, er underlagt verdens strengeste og mest omfattende regelverk for proffboksing. Flertallet mener det strenge og omfattende europeiske regelverket, og et krav til at norsk proffboksing skal underlegges dette regelverket, er avgjørende for at proffboksing skal tillates i Norge.

Flertallet viser til at det ikke er noen som organiserer proffboksing i Norge på dette tidspunkt, da proffboksing er ulovlig, og har vært ulovlig i Norge siden 1981. Flertallet mener det er urimelig å kreve at et norsk proffbokseforbund er en del av den norske organiserte idretten før Stortinget har vedtatt å oppheve forbudet mot proffboksing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at regjeringen også jobber med nye forskriftsfastsatte sikkerhetsbestemmelser, som bl.a. setter lengre tidsrammer for kamper, økt aldersgrense fra 34 til 40 år, og som aksepterer forbud mot bruk av hjelm.

Disse medlemmer har merket seg at et samlet medisinsk miljø har advart regjeringen, men også Stortinget i høring, imot å foreta den foreslåtte lovendringen. Dette er fremført på et kunnskapsbasert grunnlag fra Helsedirektoratet, Den norske legeforening, Norsk nevrokirurgisk forening og Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet.

Disse medlemmer viser til at omfattende dokumentasjon på høy forekomst av alvorlig akutte hjerneskader, sammen med permanente skader som Alzheimer, annen demens og parkinsonisme er grunnlag for engasjementet. Det uttrykkes også bekymring for signaleffekten, og skadevirkningene, ved å legalisere en aktivitet som har som mål å slå knockout på motstander.

Disse medlemmer viser også til at de som organiserer proffboksing ikke er en del av den organiserte idretten, slik Norges Amatørbokseforbund er. Det er kommersielle selskaper som står bak når norske utøvere har vunnet titler. Det er kun det internasjonale bokseforbundet AIBA som er med i dopingskontrollorganet WADA.

Disse medlemmer merket seg at «Norges profesjonelle bokseforbund» i stortingshøringen, ikke kunne redegjøre for sitt antidopingarbeid på en betryggende måte.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av den Norske idrettsmodellen (Meld. St. 26 (2011–2012) og Innst. 211 S (2012–2013)) der det var bred politisk enighet om å ha et etisk verdigrunnlag for norsk idrett.

Disse medlemmer viser til at Norges idrettsforbund (NIF) ikke har funnet å kunne støtte regjeringens forslag. NIF presiserer at idretten ikke kan ha et verdigrunnlag som gjør helse- og sikkerhetsspørsmål til en privatsak. Norsk idrett advarer altså sterkt imot de store endringene i sikkerhetsforskriften.

Disse medlemmer viser til at proffboksing ikke ligner på noen annen idrett. Dette fordi knockout som følger av slag mot hodet er målet, og fordi beskyttelse er forbudt. Etter disse medlemmers syn bør regjeringens forslag ikke bifalles fordi:

• Proffboksing strider imot idrettens etiske regler og helsefremmende grunnlag. Kommersielle interesser og underholdning må vike.

• Kampen imot doping og kampfiksing og -manipulering er avgjørende for hele idrettens framtid. Proffboksing utfordrer ytterligere med sin uorganiserte virksomhet.

• All kunnskapsbasert informasjon tilsier at skadeomfang og kommersielle økonomiske interesser virker på samme vis som da loven ble innført.

Disse medlemmer vil foreslå at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at departementet i proposisjonen erkjenner at profesjonell boksing, i likhet med andre idrettsgrener, medfører skaderisiko. Samtidig er det departementets vurdering at skaderisikoen forbundet med profesjonell boksing ikke er et tilstrekkelig tungtveiende argument for å opprettholde et lovforbud. Dette medlem viser til at komiteen har gjennomført en omfattende høring, på bakgrunn av lovforslaget. I høringen advarte Norsk nevrokirurgisk forening, Den norske legeforening og Norges idrettsforbund imot regjeringens forslag. Forslaget ble støttet av Norges bokseforbund og Norges profesjonelle bokseforbund. Dette medlem mener at en sterkere vektlegging av de helsemessige aspektene ved proffboksing kan gi en annen konklusjon enn det som kommer til uttrykk i regjeringens forslag. Dette medlem legger vekt på de mange advarslene som kommer fra et samlet medisinsk fagmiljø om de kortsiktige og langsiktige følgene av gjentatte slag mot hodet. Dette medlem viser til at det er bred enighet internasjonalt i det vitenskapelige idrettsmedisinske miljøet om risiko og skadevirkninger.

Dette medlem viser til at kampen mot helseskader i form av doping lenge har stått høyt på den idrettspolitiske dagsordenen i Norge og en rekke land. På dette området er det utviklet et godt samarbeid mellom idretten og det offentlige, både nasjonalt og internasjonalt. Resultatet er skjerpede krav til antidopingarbeidet. Dette medlem viser til at de toneangivende profesjonelle bokseforbundene i dag står utenfor den organiserte idretten som World Anti-Doping Agency (WADA) kontrollerer.

Dette medlem mener helseaspektet og antidopingarbeidet må veie tungt, og dette medlem støtter derfor ikke regjeringens forslag.