Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Styret i Statkraft SF anmodet i desember 2013 Nærings- og fiskeridepartementet om en styrking av egenkapitalen i selskapet i form av et egenkapitalinnskudd på 15 mrd. kroner. Bakgrunnen for anmodningen er å sikre selskapet et finansielt grunnlag til å kunne gjennomføre styrets strategi og investeringsplan innenfor fornybar energi inn i en ny planperiode (2014–2018).

Departementet har vurdert anmodningen fra styret, og konkludert med at staten bør bidra til finansielle rammer for selskapet som gjør at det kan videreutvikles i tråd med hovedlinjene som styret har lagt i sin strategi.

Nærings- og fiskeridepartementet legger med dette frem forslag om at det bevilges et egenkapitalinnskudd i Statkraft SF på 5 mrd. kroner over kap. 950 post 95. Samtidig varsles det i proposisjonen at departementet vil bidra til at selskapets finansieringsevne styrkes gjennom at utbyttet reduseres med ytterligere 5 mrd. kroner i planperioden fra et nivå som tilsvarer den nåværende utbyttepolitikken. Departementet legger dermed opp til en total styrking av egenkapitalen i Statkraft på 10 mrd. kroner i planperioden.

1.2 Nærmere om departementets vurdering

Kapitalanmodningen fra Statkraft reiser grunnleggende spørsmål knyttet til Statkrafts rolle og videre utvikling.

Det er flere hensyn knyttet til statens eierskap i Statkraft. På den ene siden besitter Statkraft en betydelig kompetanse innenfor fornybar energi. Dette er et viktig område for regjeringen. Statkraft har, gjennom den kompetansen selskapet har utviklet med utgangspunkt i norsk vannkraft, utviklet seg til et norsk fornybarselskap av internasjonalt format.

På den annen side ble Statkraft etablert som selskap gjennom utskilling av betydelige felles norske kraftressurser fra staten. Disse ressursene utgjør fortsatt den klart betydeligste delen av selskapets løpende inntjening og kontantstrøm. Avkastningen fra forvaltningen av disse ressursene bør komme fellesskapet til gode. Dette skjer i en betydelig grad gjennom skattesystemet. Utbyttepolitikken for selskapet må imidlertid også forstås på denne bakgrunn.

I vurderingen av styrets anmodning, har departementet søkt etter løsninger som kan kombinere de ulike hensynene knyttet til statens eierskap i Statkraft. Samtidig er det viktig at selskapet gis nødvendig forutsigbarhet.

Etter departementets vurdering, har Statkraft et betydelig forretningsmessig potensial. Dette tilsier at det bør legges finansielle rammer som gjør at selskapet kan utvikle sin virksomhet innenfor fornybar energi videre. Departementet støtter hovedlinjene i styrets strategi.

Samtidig viser departementet til at Statkraft siden etableringen i 1992 har investert betydelige beløp i virksomhet utenfor den norske vannkraftvirksomheten. Til tross for at investeringene ifølge selskapet totalt sett viser tilfredsstillende lønnsomhet, så er dette investeringer som har en annen risikoprofil og som har vist varierende lønnsomhet. Dette er også i stor grad fortsatt relativt umodne investeringer i en oppbyggingsfase, og som per i dag i begrenset grad bidrar til selskapets løpende inntjening, kontantstrøm og finansieringsevne.

Et viktig hensyn med statens eierskap er at avkastningen fra felles norske vannkraftressurser skal tilfalle fellesskapet. Det er derfor departementets vurdering at investeringene utenfor norsk vannkraft ikke bør ha et omfang som binder opp hele kontantstrømmen fra den norske vannkraftvirksomheten.

Kontantstrømmen som Statkraft genererer fra de norske vannkraftressursene bør synliggjøres tydeligere. Departementet vil derfor innlede en dialog med Statkraft om hvordan dette kan innrettes innenfor rammene av dagens Statkraft, herunder med et eget regnskap.

Departementet legger på denne bakgrunn opp til at egenkapitalen i Statkraft styrkes med 10 mrd. kroner i planperioden, det vil si til og med 2018.

De finansielle rammene for Statkraft har blitt fastsatt gjennom at det har blitt tatt høye utbytter fra selskapet, samtidig som det har blitt skutt inn egenkapital. En slik eierstyringsmodell bidrar til å svekke troverdigheten til den statlige budsjettpolitikken og gir også lite forutsigbarhet for selskapet.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at det bevilges et egenkapitalinnskudd på 5 mrd. kroner i Statkraft nå, og at resterende styrking av egenkapitalen på 5 mrd. kroner gjennomføres ved reduserte utbytter fra selskapet i planperioden. Utbyttereduksjonen vil bli gjennomført ved at selskapet i årene 2016–2018 vil få beholde et fast årlig beløp på om lag 1,7 mrd. kroner mer enn det en videreføring av dagens utbyttepolitikk tilsier.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementets forslag innebærer at det bevilges et egenkapitalinnskudd på 5 mrd. kroner til Statkraft SF over kap. 950 post 95. Kapitalinnskuddet innebærer en endring i statens formuesplassering. Dette finansieres ved låneopptak eller trekk på statens konto i Norges Bank. Renter knyttet til finansieringen av kapitalinnskuddet vil bli utgiftsført i de årlige budsjettene på vanlig måte. Nærings- og fiskeridepartementet forventer en markedsmessig avkastning på investeringen i Statkraft, selv om dette ikke kan garanteres.

Styrkingen av egenkapitalen i Statkraft ved at selskapet vil få beholde et fast årlig beløp på om lag 1,7 mrd. kroner mer enn det en videreføring av dagens utbyttepolitikk tilsier, vil innebære reduserte utbytter fra Statkraft i årene 2016–2018, målt mot en fortsatt praktisering av dagens utbyttepolitikk overfor selskapet.

Departementet har i statsbudsjettet 2015 foreslått et utbytte på 5,185 mrd. kroner fra Statkraft, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Departementets forslag om styrking av egenkapitalen i Statkraft har ikke konsekvenser for statsbudsjettet 2015.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til Prop. 40 S (2014–2015). Komiteen støtter forslaget og har ellers ingen merknader.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:

Oslo, i næringskomiteen, den 9. desember 2014