2. Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, frå Høgre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, frå Framstegspartiet, Harald Eivind Bakke, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, frå Kristeleg Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, frå Senterpartiet, leiaren Geir Pollestad, og frå Venstre, Pål Farstad, viser til Prop. 29 S (2014–2015).
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet har merka seg at regjeringa ber om ei løyving på 43,5 mill. kroner for å nedbemanna Innovasjon Noreg. Slik desse medlemene ser det, er dette penger som skal brukes i 2015, og derfor hører de til i budsjettet for 2015, og ikke salderingen for 2014.
Desse medlemene viser til at regjeringa Solberg forskutterer handsaminga av statsbudsjettet for 2015 i si grunngjeving.
Desse medlemene viser til at regjeringa Stoltenberg II la fram ei eiga stortingsmelding om Innovasjon Noreg (Meld. St. 22 (2011–2012) og Innst. 365 S (2011–2012)).
Trass i at regjeringa Solberg er ei mindretalsregjering, legg ein opp til ei massiv omlegging av både Innovasjon Noreg og verkemidla utan ei slik forankring i Stortinget. Det er uklårt kva regjeringa vil med Innovasjon Noreg og om dei prosessane er i tråd med måla som er sett for selskapet.
Desse medlemene kan ikkje akseptere dette og går difor mot løyvinga på kap. 2421 post 70. Desse medlemene viser til at det nå foregår en omfattende høring om organiseringen av Innovasjon Noreg. Stortinget bør få fremlagt ei sak om dette før bevilgningen vedtas.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen for 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en styrking av bevilgningen til Innovasjon Norge på 225,6 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I tillegg kommer midler satt av til nye såkornfond.
Disse medlemmene viser til at etablerertilskuddsordningen og miljøteknologiordningen, som forvaltes av Innovasjon Norge, er styrket betydelig i budsjettavtalen for 2015. Disse virkemidlene har høy innovasjonseffekt og er godt kjent i næringslivet.
Den samlede bevilgningen til Innovasjon Norge gir en netto økning for selskapet, men disse medlemmene understreker at budsjettforslaget innebærer en reduksjon i selskapets administrasjonsbevilgning. Disse medlemmene understreker at disse midlene går til økning i poster og virkemidler som i stor grad vil gå direkte til Innovasjon Norges kunder.
Disse medlemmene viser til at de foreslåtte omstillingskostnadene i Nærings- og fiskeridepartementet skal sikre at selskapet kan gjennomføre en forsvarlig omstillingsprosess. Det er estimert at omstillingen vil kreve en nedbemanning på mellom 40 og 55 årsverk, til en kostnad av 43,5 mill. kroner.
Disse medlemmene viser til at budsjettavtalen som er inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en styrking av blant annet miljøteknologiordningen, noe som fører til at det beregnede behovet for omstillingskostnader reduseres til 41,5 mill. kroner.
Komiteen har elles ingen merknader.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringa i 2014 legg opp til å nytte kring 100 mill. kroner til utgifter og fagleg bistand i samband med aksjetransaksjonar i selskap under Nærings- og fiskeridepartementet si forvaltning. Ein stor del av desse er knytt til regjeringa sitt nedsal i bedrifter. Desse medlemene er kritisk til det storstilte nedsalet som regjeringa legg opp til og at transaksjonskostnadane er betydelege. Dette er pengar som kunne vore nytta til auka verdiskaping i Noreg.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at for å kunne ivareta statens interesser på en forsvarlig måte i transaksjoner er det nødvendig å hente inn uavhengige profesjonelle rådgivere. Enhver selger må sikre seg at informasjon som gis ved et slikt salg er riktig både for å sikre sine verdier, men også for å sikre at man ikke feilinformerer kjøper. Kostnadene i 2014 har vært særlig store grunnet børsnoteringen av Entra i oktober. Disse medlemmer vil bemerke at dette er en privatisering det har vært bred enighet i Stortinget om å gjennomføre. Alle honorarer departementet har hatt i forbindelse med privatiseringsprosessen vurderes å være på markedsmessige vilkår og f.eks. lavere enn ved børsnoteringene av Telenor (2001) og Cermaq (2005). Disse medlemmer viser for øvrig til Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap), som ligger til behandling i komiteen, og mener videre at et redusert statlig eierskap i selskaper der Stortinget har vedtatt nedsalg, legger til rette for å styrke konkurransekraften i norsk næringsliv, fordi det bidrar til et mer mangfoldig og verdiskapende eierskap. Gjennom det mener disse medlemmer at man bidrar til økt verdiskapning i norsk næringsliv i stedet for å bevilge midler over statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det av næringskomiteens innstilling til behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 8 S (2014–2015), fremgår at komiteen legger opp til å utsette behandlingen av forslag om fullmakter til endring av statens eierandel i forskjellige selskaper til Stortinget har behandlet Eierskapsmeldingen. Flertallet forutsetter at det ikke omfatter allerede gitte fullmakter, som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet 2014, og legger til grunn at de videreføres.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil vurdere salgsfullmaktene for Mesta AS og Entra AS i forbindelse med behandling av Eierskapsmeldingen.
Komiteen har elles ingen merknader.