Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Dokument 8:65 S (2013–2014), fremsatt av representantene Terje Breivik, Pål Farstad og Iselin Nybø om å innføre skjønn ved håndheving av regelbrudd ved skjemautfylling hvor det ikke foreligger noen personlig vinning.

Komiteen vil bemerke at næringsdrivende og privatpersoner hvert år fyller ut et betydelig antall skjemaer. Feil begått ved slikt administrativt arbeid kan potensielt sett føre til store økonomiske sanksjoner, også i tilfeller der det fremstår som åpenbart at feilen ikke har vært tilsiktet eller for øvrig er unnskyldelig. Dette skyldes ofte at den private part holdes objektivt ansvarlig for slike feil.

Komiteen viser til at det er et hevdvunnent prinsipp at man ikke kan straffes uten å ha utvist skyld i form av uaktsomhet eller forsett. Mange av de samme hensynene gjør seg gjeldende i tilfeller for administrativt ilagte sanksjoner. Objektivt ansvar for feil bør bare forekomme unntaksvis, og da i tilfeller hvor det er uforholdsmessig tyngende å fastslå hvorvidt det foreligger uaktsomhet eller forsett. Det vises til NOU: 2003 15 «Fra bot til bedring», hvor dette anbefales som en hovedregel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Dokument 8:70 S (2011–2012), hvor et likelydende forslag ble fremsatt av representantene Arve Kambe, Eli Skogland, Svein Flåtten og Lars Myraune. Under behandlingen av dette forslaget var det klart at det var bred enighet på Stortinget om nødvendigheten for å åpne for skjønnsutøvelse ved sanksjoner mot feil begått ved innrapportering og skjemautfylling.

Komiteen viser til brev fra statsråd Anundsen til Stortingets justiskomité datert 20. oktober 2014 (vedlagt), hvor det varsles at det i løpet av 2015 vil fremmes en proposisjon som tar opp i seg forslag 1 og 3 fremsatt i Dokument 8:65 S (2013–2014). Komiteen imøteser denne med interesse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser for øvrig til regjeringens uttalte mål om færre og enklere skjemaer. Dette vil redusere risikoen for feilutfylling, og forhåpentligvis redusere omfanget av administrativt ilagte sanksjoner.

Komiteen mener det er viktig at den varslede proposisjonen i brev fra statsråd Anundsen til Stortingets justiskomité datert 20. oktober 2014 (vedlagt), følger opp NOU 2003:15 om hvordan forvaltningen kan utøve et rimelig skjønn slik at sanksjonene står i et rimelig forhold til alvoret i regelbruddet og forslag til hvorledes lovbestemmelser med hjemmel for administrative sanksjoner bør utformes.

Komiteen er også opptatt av å gjøre noe med regelverket slik at næringsdrivende som har gjort feil ved skjemautfylling som ikke medfører personlig vinning, unngår urimelig straff. Det har vært flere eksempler på at man har fått krav mot seg i millionklassen på grunn av feil som det er rimelig åpenbart at er uten personlig vinning. Derfor mener komiteen at man også må gå gjennom bruken av sanksjoner ved regelbrudd som følge av feil ved utfylling av skjema, hvor det ikke foreligger noen personlig vinning.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest og senest innen utgangen av 2015 fremme forslag om oppfølging av NOU 2003:15 om hvordan lovbestemmelser med hjemmel administrative sanksjoner bør utformes.»

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom bruken av sanksjoner ved regelbrudd som følge av feil ved utfylling av skjema, hvor det ikke foreligger noen personlig vinning.»

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015 fremme forslag som innebærer at forvaltningen kan utøve et rimelig skjønn slik at sanksjonene står i et rimelig forhold til alvoret i regelbruddet.»