I proposisjonen foreslår departementet et nytt kapittel
1 B i straffegjennomføringsloven for å få et klarere hjemmelsgrunnlag
for kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet.
Lovforslaget regulerer
i hvilke tilfeller
kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger i Infoflyt-systemet
når kriminalomsorgen, uten hinder av taushetsplikt,
kan utlevere opplysninger til politiet og påtalemyndigheten
når kriminalomsorgen har plikt til å informere den
registrerte om at det behandles opplysninger om vedkommende
den registrertes rett til innsyn i registrerte
opplysninger
Datatilsynets kontroll av registreringen, herunder
kontroll med at saksbehandlingsregler er fulgt.
Proposisjonen inneholder også forslag om å oppheve
ordningen med elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Ordningen
er hjemlet i straffeprosessloven § 188 nytt tredje ledd, men er
ikke trådt i kraft.
Infoflyt-systemet ble formelt etablert i 2005.
Forut for dette var informasjonsutvekslingen mellom politiet og
kriminalomsorgen uformell og varierende. Bakgrunnen for formaliseringen
var et økende behov for informasjonsutveksling mellom politiet og
kriminalomsorgen på grunn av økning av trusler knyttet til organisert
kriminalitet, i tillegg til flere enkeltepisoder knyttet til manglende
informasjonsutveksling. Riksadvokaten hadde også tatt opp med departementet at
kriminalomsorgen ikke håndterte organiserte kriminelle godt nok,
og at det er behov for bedre informasjonsutveksling mellom politiet
og kriminalomsorgen i saksbehandlingen.
Infoflyt-utvalget ble nedsatt av Justis- og
politidepartementet 4. mai 2010. Utvalget har gjennomgått Infoflyt-systemet,
gjort vurderinger og foreslått nye regler for kriminalomsorgens
behandling av opplysninger i Infoflyt-systemet.
Behandling av personopplysninger ved informasjonsutveksling
mellom politiet og kriminalomsorgen berører Norges menneske- og folkerettslige
forpliktelser knyttet til personvern. Av Norges EØS- og menneskerettslige
forpliktelser er det utledet flere grunnleggende prinsipper. De
tre viktigste prinsippene er formålsbestemthet, nødvendighet og
at opplysningene er relevante og tilstrekkelige. Til grunn for alle
prinsippene ligger et krav om at personopplysninger skal behandles
«fairly and lawfully». Dette innebærer at behandling av personopplysninger
skal ha hjemmel i lov, og at denne lovhjemmelen må være tilstrekkelig
presis.
Justis- og beredskapsdepartementet deler Infoflyt-utvalgets
og flertallet av høringsinstansenes syn om at straffegjennomføringsloven
bør få et klarere hjemmelsgrunnlag for behandling av personopplysninger
i Infoflyt-systemet i nytt kapittel 1 B. Uten et system for informasjonsutveksling
vil etatenes arbeid med forebygging, forhindring og bekjempelse
av alvorlig kriminalitet planlagt utført av domfelte og innsatte være
særdeles vanskelig, om ikke umulig.
Departementets forslag til hjemmelsgrunnlag
for behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet setter
klare rammer for hvilke formål som gir grunnlag for behandling av
slike opplysninger. Det vises her til at lovutkastet § 4 f lister
opp i hvilke situa-sjoner behandling av personopplysninger kan skje.
Samtidig vises det til hvilke skjønnsmomenter som skal vektlegges ved
vurderingen av om behandling av personopplysningene er nødvendig.
Lovutkastet angir også hvilken personkrets som omfattes av behandlingen.
Departementet antar at formålene som er listet opp i lovutkastet
§ 4 f ligger klart innenfor det som anses legitimt og nødvendig
i et demokratisk samfunn, og at behandling av personopplysninger
for å ivareta disse formålene ikke kan ansees som et uforholdsmessig
inngrep.
Departementet er langt på vei enig med høringsinstansene
som har uttrykt at det bør være kriterier i lovteksten for hvilke
personer som kan registreres i Infoflyt-systemet og til hvilket
formål. Både legalitetsprinsippet og lovskravet etter EMK tilsier
at det bør være et tydeligere hjemmelsgrunnlag jo mer inngripende
et tiltak er. Det er velkjent at informasjon i Infoflyt-systemet
blir benyttet til å sikkerhetsvurdere innsatte i forbindelse med
permisjoner, overføring til lavere sikkerhetsnivå, prøveløslatelse
mv., og at opplysningene derfor har stor betydning for den enkeltes
soningsforhold og muligheter for progresjon.
Departementet er enig med Infoflyt-utvalget
i at bruken av Infoflytsystemet også i fremtiden bør konsentreres
om å bekjempe organisert kriminalitet, terror, vold, grove overgrep,
rømning og hindre fare for liv og helse for innsatte, ansatte og
andre personer.
Et formål som må omtales nærmere er alternativet
«ivareta sikkerheten til innsatte eller domfelte eller andre personer
med spesielt beskyttelsesbehov» i departementets lovutkast § 4 f
bokstav e. Dette er foreslått tatt inn i lovteksten for å ivareta sikkerheten
til innsatte eller domfelte som er i et vitnebeskyttelsesprogram,
eller som antas å være utsatt for alvorlig kriminalitet eller trusler fra
andre innsatte eller domfelte eller andre personer som ikke er under
oppfølging av kriminalomsorgen. Forslaget har også til hensikt å beskytte
andre personer enn de innsatte eller domfelte, som for eksempel
fornærmede i straffesaken, vitner, informanter, pårørende eller andre
som antas å være utsatt for alvorlige kriminelle handlinger fra
den innsatte eller domfeltes side. For å anvende dette alternativet
kreves det ikke at vedkommende som registreres antas å være i risikogruppen
for å utføre eller medvirke til alvorlig kriminalitet. Kravet er
at vedkommende trenger beskyttelse utover det som er vanlig, og
at registreringen av vedkommende og personer som antas å ha en interesse
i å utsette vedkommende for fare eller trusler er nødvendig for
å ivareta sikkerheten.
Infoflyt-utvalget har foreslått å regulere i
forskrift at «behandlingen av personopplysninger kan bare skje dersom
det foreligger objektive holdepunkter for å anta at vilkårene der
er oppfylt.» Etter departementets oppfatning bør nødvendighetskriteriet
tas inn i lovteksten for å synliggjøre kravet. Lovfesting vil i
større grad synliggjøre for innsatte og allmenheten at det stilles
strenge krav for behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet
fordi dette har stor betydning for domfelte og innsattes rettssikkerhet.
Departementet mener også at det bør inntas kriterier
for skjønnsutøvelsen knyttet til nødvendighetskriteriet i ny § 4
f annet ledd. En foreslår her at det lovfestes at kriminalomsorgen
skal særlig legge vekt på det straffbare forholdets art og alvorlighet,
domslengde, strafferettslig historikk, adferd under tidligere straffegjennomføring og
straffbare forhold som er under etterforskning eller domstolsbehandling.
Videre at det kan legges vekt på tilknytning til kriminelle nettverk, samarbeidspartneres
kjennskap til den innsatte eller domfelte og andre forhold som gir
grunn til å anta at vedkommende vil begå eller medvirke til forholdene
som nevnt i utkastet § 4 f første ledd bokstavene a til d.
I tilfeller hvor en registrert innsatt har kontakt med
medinnsatte, familiemedlemmer eller andre, og det er grunn til å
mistenke at kontakten gjelder planlegging eller gjennomføring av
særlig alvorlige straffbare handlinger, kan disse personene etter
dagens praksis bli registrert i Infoflyt-systemet. Informasjonen
blir da registrert i den aktuelle innsattes Infoflyt-mappe. Det er
et vilkår for å registrere personer som ikke er under straffegjennomføring
eller sitter i varetekt at dette er personer som søker kontakt eller
har kontakt med innsatte eller domfelte. Et annet alternativ er
at de er eller blir forsøkt kontaktet av innsatte. I begge situasjoner
er det også et krav om mistanke om ulovlig virksomhet av alvorlig karakter.
Når det gjelder adgang til å registrere andre
enn domfelte og innsatte har Infoflyt-utvalget foreslått en forskriftshjemmel
for dette. Departementet er i likhet med utvalget av den oppfatning at
muligheten for behandling av personopplysninger om andre enn domfelte
og varetektsinnsatte bør videreføres. Uten en slik adgang er det
vanskelig å ivareta kriminalomsorgens mål om å forebygge og forhindre
alvorlig kriminalitet under straffegjennomføringen. Registrering
av personopplysninger om personer som ikke er under oppfølging av
kriminalomsorgen anses imidlertid som et svært inngripende tiltak overfor
de registrerte. For å oppfylle lovskravet ved behandling av personopplysninger
i blant annet EMK, er departementet av den oppfatning at hjemmelen
for å behandle personopplysninger om denne persongruppen bør lovfestes
i straffegjennomføringsloven. Departementet foreslår derfor et nytt
§ 4 f tredje ledd og fjerde ledd som regulerer behandling av personopplysninger
i Infoflyt-systemet eksplisitt for denne gruppen.
Departementet støtter Infoflyt-utvalgets forslag om
at kriminalomsorgen, uten hinder av taushetsplikten, bør kunne utlevere
opplysninger til politiet og påtalemyndigheten for å ivareta formålene
med registreringen i Infoflyt-systemet. Det samme bør kunne gjelde
dersom det er nødvendig for at politiet skal kunne foreta en risikovurdering.
Samarbeid og informasjonsutveksling mellom politiet/påtalemyndigheten
og kriminalomsorgen er en viktig forutsetning for å kunne forebygge,
hindre og bekjempe alvorlig kriminalitet. Uten denne muligheten
til informasjonsutveksling vil kriminalomsorgens sikkerhetsvurderinger
og arbeid for å motvirke ny kriminalitet være vanskelig. Samfunnets
sikkerhet er et overordnet hensyn ved all straffegjennomføring,
og uten gode muligheter for informasjonsutveksling mellom strafferettsetatene
kan dette hensynet vanskelig ivaretas godt nok. Departementet ser
enkelte høringsinstansers argumenter mot unntak fra taushetsplikten,
men vurderer at hensynet til kriminalitetsforebygging, offentlig
ro og sikkerhet, samt sikkerheten til ansatte og innsatte veier
tyngre enn hensynet til de registrerte.
Departementet er på denne bakgrunn enig i innholdet
i Infoflyt-utvalgets utkast til bestemmelse om utlevering av informasjon
til politiet, men foreslår enkelte justeringer i utformingen.
Utvalget foreslår at den registrertes rettigheter ivaretas
ved at politiregisterlovens regler om behandling av personopplysninger
gis anvendelse.
Departementet er enig med de høringsinstansene som
har uttalt at de aktuelle bestemmelsene i poli-tiregisterloven bør
innarbeides i kriminalomsorgens regelverk i stedet for henvisninger.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at reglene om informasjonsplikt, innsynsrett
samt unntak fra Datatilsynets påleggskompetanse ved spørsmål om
innsyn i politiets opplysninger blir regulert i straffegjennomføringsloven,
jf. departementets utkast til nye §§ 4 g, 4 h og 4 j. Regler om
retting, sperring og sletting, saksbehandling og klage foreslås regulert
i forskrift med hjemmel i ny forskriftshjemmel § 4 k.
Innsyn i informasjon som registreres om en selv er
en grunnleggende rettighet for den registrerte ved offentlige myndigheters
behandling av personopplysninger. Manglende innsyn medfører at den
enkelte ikke kan ivareta sine rettigheter, og departementet mener
derfor at utgangspunktet bør være at den som er registrert i Infoflyt-systemet
bør kunne kreve innsyn i opplysningene som er registrert.
Retten til innsyn i Infoflyt-systemet må imidlertid
begrenses betydelig av sikkerhetshensyn. Dette gjelder for eksempel
situasjoner hvor innsyn i de registrerte opplysningene kan medføre
at formålene med behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet
ikke kan oppfylles.
Informasjon som kriminalomsorgen har mottatt fra
PST, bør kunne unntas fra innsyn av sikkerhetsmessige hensyn, og
for å harmonisere reglene med politiregisterloven § 66.
Departementet er enig med Infoflyt-utvalgets anbefaling
om å videreføre eksisterende klageordning for kriminalomsorgens
behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet.
Departementet sendte den 16. mai 2006 på høring
forslag om innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat.
Ordningen går ut på at retten i stedet for varetektsfengsling kan beslutte
at siktede skal oppholde seg på bestemte steder og være undergitt
elektronisk kontroll.
Med hjemmel i straffeprosessloven § 188 nytt tredje
ledd ble elektronisk kontroll som varetektssurrogat vedtatt ved
lov 24. mai 2013 nr. 19 om endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll
som varetektssurrogat mv.), jf. Prop. 71 L (2012–2013) og Innst.
268 L (2012–2013) fra Stortingets justiskomité. Straffeprosessloven § 188
nytt tredje ledd er ikke trådt i kraft.
Det var dissens i Stortinget ved behandling
av lovsaken. Det var særlig stortingsrepresentanter fra partiene
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som voterte imot
forslaget.
På bakgrunn av regjeringsskiftet har departementet
utarbeidet et forslag om å oppheve straffeprosessloven § 188 nytt
tredje ledd.
Forslag til nytt kapittel 1 B i straffegjennomføringsloven
forventes å medføre noen flere enkeltsaker for KDI, Datatilsynet
og Justis- og beredskapsdepartementet. Når det gjelder Justis- og
beredskapsdepartementet og Datatilsynet vil dette i all hovedsak
dreie seg om klagesaksbehandling og kontrolloppgaver.
Siden det ikke legges opp til endring av praksis for
registrering, antar departementet imidlertid at det dreier seg om
et mindre antall enkeltsaker.
Straffeprosessloven § 188 nytt tredje ledd er ikke
trådt i kraft, og en opphevelse av bestemmelsen vil dermed ikke
innebære økonomiske eller administrative konsekvenser.
Eventuelle merutgifter som følger av lovforslaget
forutsettes dekket innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at Infoflyt-systemet formelt
ble etablert i 2005, men det har av flere instanser blitt stilt
kritiske spørsmål ved Infoflyt-systemet, herunder hjemmelsgrunnlaget.
Dette medførte at Infoflyt-utvalget ble oppnevnt i 2010 for å utrede
informasjonsutvekslingen mellom politiet og kriminalomsorgen.
Komiteen viser til at utvalget
har gjennomgått Infoflyt-systemet, gjort vurderinger og foreslått nye
regler for kriminalomsorgens behandling av opplysninger i Infoflyt-systemet.
Komiteen viser også til at saken
har vært ute på bred høring før den nå kommer til behandling i Stortinget.
Komiteen bemerker at samarbeid
og informasjonsutveksling mellom politiet/påtalemyndigheten og kriminalomsorgen
er en viktig forutsetning for å kunne forebygge, forhindre og bekjempe
alvorlig kriminalitet.
Komiteen bemerker at det er nødvendig
å få på plass et klarere hjemmelsgrunnlag i straffegjennomføringsloven
for kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (Infoflyt-systemet
mv.)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff
mv. gjøres følgende endringer:
Kapittel 1 A overskriften skal lyde:
Kapittel 1 A. Behandling av personopplysninger
i kriminalomsorgen
Nytt kapittel 1 B skal lyde:
Kapittel 1 B. Særlig om behandling av personopplysninger i
Infoflyt-systemet
§ 4f. Formålet med behandlingen
av personopplysninger i Infoflyt-systemet
Kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger om domfelte
og innsatte i Infoflyt-systemet dersom det er nødvendig for å
a) forebygge og forhindre rømning når det foreligger
rømningsfare
b) forebygge og forhindre anslag utenfra for å bistå til
rømning
c) forebygge og forhindre gisseltaking
d) forebygge, forhindre og bekjempe organisert kriminalitet,
terror, voldelig ekstremisme eller annen alvorlig kriminalitet under
gjennomføringen av varetekt, straff og andre strafferettslige reaksjoner
eller
e) ivareta sikkerheten til innsatte eller domfelte eller
andre personer med spesielt beskyttelsesbehov.
I vurderingen av om det er nødvendig å behandle personopplysninger
i Infoflyt-systemet, skal kriminalomsorgen særlig legge vekt på
det straffbare forholdets art og hvor alvorlig det er, straffens
lengde, strafferettslig historikk, adferd under tidligere straffegjennomføring,
andre straffbare forhold som er under etterforskning eller domstolsbehandling,
tilknytning til kriminelle nettverk, samarbeidspartneres kjennskap
til den innsatte eller domfelte og andre forhold som gir grunn til
å anta at vedkommende vil begå eller medvirke til handlinger som
nevnt i første ledd bokstav a til d.
Er den innsatte eller domfelte registrert i Infoflyt-systemet,
kan kriminalomsorgen behandle personopplysninger om vedkommendes
besøkende, telefon- eller brevkontakter, familiemedlemmer, venner, bekjente
og andre som har eller søker kontakt med den innsatte eller domfelte
eller som den innsatte eller domfelte søker kontakt med, når kontakten
antas opprettet eller ønskes opprettet for å begå eller medvirke
til handlinger som nevnt i første ledd bokstav a til d.
Kriminalomsorgen kan også behandle personopplysninger om
andre personer, dersom det er nødvendig for å ivareta sikkerheten
til personene selv eller til innsatte eller domfelte i tilfeller
hvor det foreligger spesielt beskyttelsesbehov etter første ledd bokstav
e.
§ 4g. Kriminalomsorgens informasjonsplikt
Den behandlingsansvarlige i kriminalomsorgen skal informere
den registrerte om at det behandles personopplysninger om vedkommende
i Infoflyt-systemet og at opplysningene kan utleveres til poli-tiet
og påtalemyndigheten etter § 4i.
Den behandlingsansvarlige kan unnlate å informere den registrerte
dersom
a) det er nødvendig for å ivareta formålene i
§ 4f første ledd bokstav a til e
b) det er nødvendig av hensyn til nasjonal eller offentlig
sikkerhet
c) opplysningene er mottatt fra Politiets sikkerhetstjeneste
eller
d) den registrerte ikke er innsatt eller domfelt, og det
ikke opprettes en egen sak på vedkommende i Infoflyt-systemet.
§ 4h. Den registrertes rett
til innsyn
Den registrerte som ber om det, skal gis innsyn i de opplysningene
som er registrert om vedkommende i Infoflyt-systemet og de opplysningene
som er utlevert til politiet og påtalemyndigheten.
Innsynet kan nektes helt eller delvis dersom
a) det er nødvendig for å ivareta formålene i
§ 4f første ledd bokstav a til e
b) det er nødvendig av hensyn til nasjonal eller offentlig
sikkerhet eller
c) opplysningene er mottatt fra Politiets sikkerhetstjeneste.
Dersom begjæringen om innsyn ikke tas til følge og det
er grunnlag for kriminalomsorgen å unnlate å informere den registrerte
etter § 4g annet ledd, skal det gis et svar som ikke tilkjennegir
at det foreligger en registrering i Infoflyt-systemet.
§ 4i. Utlevering av personopplysninger
til politiet og påtalemyndigheten
Er det nødvendig for å ivareta formålene i § 4f første
ledd bokstavene a til e eller for at politiet skal kunne foreta
en risikovurdering i tilknytning til den registrerte innsatte eller
domfelte, kan kriminalomsorgen uten hinder av taushetsplikt utlevere
opplysninger til politiet og påtalemyndigheten.
§ 4j. Datatilsynets kontroll
og virkemidler
Datatilsynet skal etter begjæring fra den regi-strerte
eller den som antar å være registrert, kontrollere at opplysningene
om vedkommende er behandlet i samsvar med loven og at reglene om
informasjonsplikt og innsyn er fulgt. Dette gjelder ikke opplysninger
som kriminalomsorgen har mottatt fra Politiets sikkerhetstjeneste.
Har kriminalomsorgen eller politiet besluttet unntak fra
informasjonsplikten etter § 4 g annet ledd eller politiregisterloven
§ 48, skal ikke svaret tilkjennegi at det foreligger en registrering
i Infoflyt-systemet.
Datatilsynet kan ikke gi pålegg om innsyn i opplysninger
som kriminalomsorgen eller politiet har unntatt fra innsynsretten
etter § 4h annet ledd eller politiregisterloven § 49 fjerde ledd.
§ 4k. Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter om
a) behandlingsansvar
b) type opplysninger som kan behandles
c) opplysningskvalitet
d) tilgang
e) samarbeid med politiet
f) framgangsmåte ved opprettelse og avslutning av sak
g) informasjonsplikt
h) innsyn
i) retting, sperring og sletting
j) handleplikt ved feil eller mangler
k) oppbevaring og bruk av sperret informasjon
l) utlevering av informasjon til politiet
m) saksbehandlingsregler
n) klage og klagefrist
o) tilsyn og
p) informasjonssikkerhet og internkontroll.
II
I lov 24. mai 2013 nr. 19 om endringer i straffeprosessloven
mv. (elektronisk kontroll som varetektsurrogat mv.) oppheves del
I.
III
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i justiskomiteen, den 2. desember
2014
Hadia Tajik | Margunn Ebbesen |
leder | ordfører |