Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne
proposisjonen endringer i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) når det gjelder Mattilsynets organisering.
Samtidig foreslås enkelte endringer i lovens bestemmelser om gebyr og
virkemidler.
Regjeringen ønsker å legge til rette for en
enklere, mer enhetlig og effektiv forvaltning og bedre styring.
Mattilsynet har foreslått en enklere organisering med to forvaltningsnivåer,
hovedkontor og regioner, og mer effektive virkemidler for å oppnå
bedre etterlevelse av regelverket. Mattilsynet er i dag organisert
i tre forvaltningsnivåer. Dette er lovfestet i matloven § 23. I denne
proposisjonen foreslås derfor å oppheve bindingen i matloven av
Mattilsynets organisering i tre forvaltningsnivåer.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) skrev regjeringen
at «Arbeidet i Mattilsynet kan effektiviseres og organisatoriske
endringer vil bli vurdert.». Videre fremgår det av tildelingsbrevet
til Mattilsynet for 2014 at «Mattilsynet skal gjennomgå organisasjonsstrukturen
og foreslå en skisse til eventuelle endringer i sitt innspill til
revidert nasjonalbudsjett for 2014. Skissen skal også omtale eventuelle
behov for lovendringer.». Gjennomgangen er et ledd i regjeringens
arbeid med å effektivisere offentlig sektor.
Mattilsynet har foreslått følgende prinsipielle endringer
i organiseringen av etaten:
Mattilsynet organiseres
etter en to-nivåmodell med ett hovedkontor og fem regioner. Dette
innebærer en reduksjon i antallet regioner fra dagens åtte til fem.
Hver region ledes av en regiondirektør.
Regionene vil ha et antall kontorsteder lokalt som i utgangspunktet
videreføres med omtrent samme antall som i dagens organisasjon.
Regionene skal utgjøre ett beslutningsnivå. Førsteinstansvedtak fattes
av regionene, mens klagesaker behandles av hovedkontoret. For eventuelle
førstegangsvedtak som fattes av hovedkontoret, blir departementene
som i dag klageinstans.
Ressurser overføres fra styre- og støttefunksjoner
til det utøvende tilsynet.
Mattilsynet har gjennom sin virksomhet etter
opprettelsen i 2004 sett behov for enkelte endringer i matlovens
bestemmelser om gebyr og virkemidler. Dette gjelder mulighet til
å ilegge gebyr overfor
privatpersoner for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte
ytelser for aktiviteter som foretas i privat og ikke-kommersielt
øyemed
å utvide virksomhetskarantene til også
å omfatte karantene for den som er ansvarlig i virksomheten
å ilegge overtredelsesgebyr for mindre
alvorlige overtredelser av matloven
Landbruks- og matdepartementet sendte 27. juni 2014
ut et høringsnotat på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks-
og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (heretter
matdepartementene) med forslag til endringer i matloven. Høringsfristen
var 11. august 2014.
I høringen er det bred støtte til forslaget
om å oppheve den lovfestede bindingen av Mattilsynets organisering
i tre forvaltningsnivåer.
Matdepartementene anser det viktig at regionenes
faglige uavhengighet i det utøvende tilsynsarbeidet ivaretas. Det
må være et reelt og tydelig organisatorisk og forvaltningsmessig skille
mellom hovedkontoret og regionene, slik at hovedkontoret kan være
klageinstans for vedtak som fattes av regionene.
Matdepartementene vil fortsatt ha som hovedregel
at enkeltsaker avsluttes i Mattilsynet. Det vil derfor være naturlig
at vedtakskompetansen i de aller fleste typer saker tydelig delegeres
til regionene. Enkelte saker av komplisert og landsomfattende karakter
vil fortsatt kunne behandles i første instans av hovedkontoret. Matdepartementene
vil da bli klageinstans.
Matdepartementene mener det er hensiktsmessig at
matloven gir hjemmel til å kreve gebyr for å dekke kostnader ved
tilsyn, kontroll og særskilte ytelser, som utferdigelse av attester
og godkjenninger, også om aktiviteten gjelder foretak eller privatpersoner
som foretar aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed. Dette
betyr at alle som vil kunne være pliktsubjekter etter matloven,
jf. § 2, vil i forskrifter kunne pålegges betaling av gebyr. Dette
uttrykkes klart ved at § 23 første ledd gis en generell hjemmel
til å fastsette forskrift om betaling av gebyr uten at det kan skapes
uklarhet om hvem som kan være pliktsubjekt.
Ingen høringsinstanser har merknader til dette forslaget.
Bestemmelsen om virksomhetskarantene i matloven
§ 25 andre ledd er rettet mot virksomheter som unnlater å etterkomme
vesentlige pålegg eller grovt overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av matloven.
For å gjøre Mattilsynets tilsynsarbeid mer effektivt
pekte matdepartementene på behov for å utvide lovbestemmelsen om
virksomhetskarantene til også å omfatte den som er ansvarlig i virksomheten
og ikke bare virksomheten som sådan.
Matdepartementene viser til at forholdet mellom virksomhetskarantene
og straff ble vurdert da hjemmelen for virksomhetskarantene ble
innført i matloven. Det fremgår der at hovedhensikten med en karantene
er å forebygge at virksomheten gjenopptas og at nye overtredelser foretas
innen kort tid. Tilsvarende vil gjelde for nytt andre ledd i § 25.
Virksomhetskarantene er et administrativt virkemiddel
og begrenser i og for seg ikke muligheten til å ilegge straff på
et senere tidspunkt. En eventuell dobbeltstraffproblematikk kan unngås
ved at forvaltningen ved bruk av virksomhetskarantene tar hensyn
til at overtrederen bør slippe gjentatt forfølgning for samme forhold.
Departementet fremmer lovendringsforslag som angitt
i høringsnotatet med endringer som foreslått av Justis- og beredskapsdepartementet
i høringen.
Matloven har i dag ingen bestemmelser om overtredelsesgebyr,
men gir hjemmel for andre administrative virkemidler som stenging, virksomhetskarantene
(§ 25) og tvangsmulkt (§ 26). I tillegg har matloven bestemmelser
om straff (§ 28).
Matdepartementene foreslo i høringsnotatet en ny
bestemmelse om overtredelsesgebyr i ny § 26a. Mattilsynet har sett
behov for å kunne reagere på overtredelser som har funnet sted.
Overtredelsesgebyr er en pønal, tilbakeskuende administrativ sanksjon
som har flere likhetstrekk med straff. Ordningen er likevel ikke
å anse som straff og kan ilegges av forvaltningen.
Matdepartementene merker seg at flere høringsinstanser
har merknader til innføring av overtredelsesgebyr, blant annet stilles
det spørsmål ved behovet og etterlyses et mer gjennomarbeidet forslag.
Matdepartementene velger derfor å ikke fremme forslaget nå. Det
behøves mer tid til utredning av saken før forslag kan legges frem
for Stortinget.
Den foreslåtte endringen i matloven § 23 første ledd
fjerner den lovfestede bindingen av antall forvaltningsnivåer i
Mattilsynet og gir fleksibilitet i organiseringen. Dette kan gi
grunnlag for en mer effektiv utnyttelse av ressurser og faglig kompetanse
i Mattilsynet. Forenkling av rutiner og mer enhetlig forvaltning
er også sannsynlige effekter. Slik sett vurderes lovendringen å
ha flere positive administrative og økonomiske konsekvenser.
Ved at Mattilsynet organiseres i to forvaltningsnivåer,
mot tre som i dag, vil det bli større muligheter for samhandling
og kompetanseutnyttelse mellom kontorstedene i en region. Dette
fører til mer robuste kompetansemiljøer og tilrettelegger for bedre
utnyttelse av spesialkompetanse, teamarbeid, tilsyn og bruk av prosjektarbeidsformen.
Endringene i matlovens bestemmelser om virkemidler
som foreslås i denne proposisjonen, vil legge til rette for økt
etterlevelse av regelverket og mer effektivt tilsyn. Endringen i
bestemmelsen om gebyr vil gi økt mulighet for å gebyrlegge Mattilsynets
tjenester.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre,
Pål Farstad, viser til Prop. 3 L (2014–2015) om endringer
i matloven. I proposisjonen foreslår regjeringen endringer i Mattilsynets
organisering, gebyr og virkemidler.
Komiteen merker seg at regjeringen
ønsker å legge til rette for en enklere, mer enhetlig og effektiv
forvaltning. Mattilsynet er i dag organisert i tre forvaltningsnivåer,
noe som er lovfestet i matloven § 23. Komiteen viser
til at Mattilsynet har foreslått en enklere organisering av etaten,
noe som skal bygge opp under Mattilsynets strategier fram mot 2020.
Strategiene vektlegger bl.a. at Mattilsynet skal være en mer fleksibel
organisasjon som fremmer samhandling og effektiv utnyttelse av kompetanse.
Komiteen merker seg at Mattilsynet
har foreslått flere prinsipielle endringer i organiseringen av etaten.
Det foreslås at Mattilsynet skal organiseres etter en to-nivåmodell
med ett hovedkontor og fem regioner, noe som innebærer at antall
regioner reduseres fra åtte til fem. Regionene skal utgjøre ett
beslutningsnivå, og førsteinstansvedtak fattes av regionene, mens klagesaker
behandles av hovedkontoret. For ev. førstegangsvedtak som fattes
av hovedkontoret, blir departementet klageinstans, på samme måte som
i dag. Komiteen merker seg videre at det foreslås
å overføre ressurser fra styre- og støttefunksjoner til det utøvende
tilsynet.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å oppheve den lovfestede bindingen i matloven av Mattilsynets
organisering i tre forvaltningsnivåer, og har merket seg at ingen
av høringsinstansene har hatt innvendinger til dette.
Komiteen merker seg videre at
en rekke høringsinstanser har uttalt seg positivt til endringsforslaget
og planene om å organisere Mattilsynet i to forvaltningsnivåer.
Komiteen ser det som positivt
at det legges til rette for en enklere og mer enhetlig og effektiv forvaltning. Komiteen understreker
betydningen av at regjeringens forslag om lokalisering må hensynta
samfunnsmessige behov.
Komiteen merker seg at selv om
antallet regioner reduseres fra åtte til fem, så vil antallet kontorsteder
lokalt som utgangspunkt videreføres med omtrent samme antall som
i dagens organisasjon. Komiteen vil understreke viktigheten
av Mattilsynets lokale tilstedeværelse, tilgjengelighet og lokalkunnskap.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
forslaget om å oppheve ordningen med tre forvaltningsnivåer. Innenfor
en modell med to nivåer ønsker dette medlem å beholde
dagens 8 regioner for å sikre spredning av kompetansearbeidsplasser
og sikre den lokale tilstedeværelsen til Mattilsynet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker at når antallet distriktskontorer
skal holdes omtrent på dagens nivå, kan det også innebære at Mattilsynet
etablerer flere lokale kontorsteder.
Komiteen viser videre
til at det foreslås enkelte endringer i bestemmelsene om gebyr og virkemidler.
Matloven har i dag ingen bestemmelser om overtredelsesgebyr, men
gir hjemmel for administrative virkemidler som stenging, virksomhetskarantene
og tvangsmulkt. Komiteen merker seg at høringsinstansene
har vært delte i synet på forslaget om at Mattilsynet skal gis mulighet
til å ilegge et overtredelsesgebyr, og merker seg at regjeringen
velger ikke å gå videre med dette forslaget nå. Det foreslås imidlertid
å gi hjemmel til at det kan kreves gebyr overfor privatpersoner
for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser
for aktiviteter som foretas i privat og ikke-kommersiell øyemed.
Komiteen viser til at det i lovforslaget
foreslås en utvidelse av virksomhetskarantene, som er et administrativt
virkemiddel som har til formål å forhindre nye potensielle overtredelser
av matloven. Komiteen har merket seg Justis- og beredskapsdepartementets
høringsinnspill med forslag til ny ordlyd for å hindre at den som
omfattes av karantenebestemmelsene skal kunne starte opp ny virksomhet,
og ser det som positivt at dette er hensyntatt i lovforslaget.
Komiteens utkast til innstilling ble 20. november 2014
oversendt helse- og omsorgskomiteen til uttalelse. Helse- og omsorgskomiteen
uttaler følgende i brev av 26. november 2014:
«Det vises til brev av 20.11.14. Helse- og omsorgskomiteen
har ingen merknader til utkast til innstilling til Prop. 3 L (2014–2015).»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i matloven (Mattilsynets organisering,
gebyr og virkemidler)
I
I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon
og mattrygghet mv. (matloven) gjøres følgende endringer:
§ 21 første ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrifter pålegge betaling av gebyr
for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser,
som utferdigelse av attester og godkjenninger, etter denne loven.
§ 23 første ledd første punktum skal lyde:
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte
nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller
i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning
eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning,
destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling.
§ 25 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Den som er ansvarlig i virksomhet som nevnt i første
punktum, kan nektes å starte opp eller utføre en eller flere aktiviteter
for en tilsvarende avgrenset periode som nevnt i første punktum.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i næringskomiteen, den 27. november
2014
Geir Pollestad | Knut Storberget |
leder | ordfører |