Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til Prop. 3 L (2014–2015) om endringer i matloven. I proposisjonen foreslår regjeringen endringer i Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler.

Komiteen merker seg at regjeringen ønsker å legge til rette for en enklere, mer enhetlig og effektiv forvaltning. Mattilsynet er i dag organisert i tre forvaltningsnivåer, noe som er lovfestet i matloven § 23. Komiteen viser til at Mattilsynet har foreslått en enklere organisering av etaten, noe som skal bygge opp under Mattilsynets strategier fram mot 2020. Strategiene vektlegger bl.a. at Mattilsynet skal være en mer fleksibel organisasjon som fremmer samhandling og effektiv utnyttelse av kompetanse.

Komiteen merker seg at Mattilsynet har foreslått flere prinsipielle endringer i organiseringen av etaten. Det foreslås at Mattilsynet skal organiseres etter en to-nivåmodell med ett hovedkontor og fem regioner, noe som innebærer at antall regioner reduseres fra åtte til fem. Regionene skal utgjøre ett beslutningsnivå, og førsteinstansvedtak fattes av regionene, mens klagesaker behandles av hovedkontoret. For ev. førstegangsvedtak som fattes av hovedkontoret, blir departementet klageinstans, på samme måte som i dag. Komiteen merker seg videre at det foreslås å overføre ressurser fra styre- og støttefunksjoner til det utøvende tilsynet.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å oppheve den lovfestede bindingen i matloven av Mattilsynets organisering i tre forvaltningsnivåer, og har merket seg at ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til dette.

Komiteen merker seg videre at en rekke høringsinstanser har uttalt seg positivt til endringsforslaget og planene om å organisere Mattilsynet i to forvaltningsnivåer.

Komiteen ser det som positivt at det legges til rette for en enklere og mer enhetlig og effektiv forvaltning. Komiteen understreker betydningen av at regjeringens forslag om lokalisering må hensynta samfunnsmessige behov.

Komiteen merker seg at selv om antallet regioner reduseres fra åtte til fem, så vil antallet kontorsteder lokalt som utgangspunkt videreføres med omtrent samme antall som i dagens organisasjon. Komiteen vil understreke viktigheten av Mattilsynets lokale tilstedeværelse, tilgjengelighet og lokalkunnskap.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslaget om å oppheve ordningen med tre forvaltningsnivåer. Innenfor en modell med to nivåer ønsker dette medlem å beholde dagens 8 regioner for å sikre spredning av kompetansearbeidsplasser og sikre den lokale tilstedeværelsen til Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at når antallet distriktskontorer skal holdes omtrent på dagens nivå, kan det også innebære at Mattilsynet etablerer flere lokale kontorsteder.

Komiteen viser videre til at det foreslås enkelte endringer i bestemmelsene om gebyr og virkemidler. Matloven har i dag ingen bestemmelser om overtredelsesgebyr, men gir hjemmel for administrative virkemidler som stenging, virksomhetskarantene og tvangsmulkt. Komiteen merker seg at høringsinstansene har vært delte i synet på forslaget om at Mattilsynet skal gis mulighet til å ilegge et overtredelsesgebyr, og merker seg at regjeringen velger ikke å gå videre med dette forslaget nå. Det foreslås imidlertid å gi hjemmel til at det kan kreves gebyr overfor privatpersoner for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser for aktiviteter som foretas i privat og ikke-kommersiell øyemed.

Komiteen viser til at det i lovforslaget foreslås en utvidelse av virksomhetskarantene, som er et administrativt virkemiddel som har til formål å forhindre nye potensielle overtredelser av matloven. Komiteen har merket seg Justis- og beredskapsdepartementets høringsinnspill med forslag til ny ordlyd for å hindre at den som omfattes av karantenebestemmelsene skal kunne starte opp ny virksomhet, og ser det som positivt at dette er hensyntatt i lovforslaget.