1. Sammendrag
- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold
- 1.2 Bakgrunn
- 1.3 De enkelte lovendringsforslagene
- 1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) når det gjelder Mattilsynets organisering. Samtidig foreslås enkelte endringer i lovens bestemmelser om gebyr og virkemidler.
Regjeringen ønsker å legge til rette for en enklere, mer enhetlig og effektiv forvaltning og bedre styring. Mattilsynet har foreslått en enklere organisering med to forvaltningsnivåer, hovedkontor og regioner, og mer effektive virkemidler for å oppnå bedre etterlevelse av regelverket. Mattilsynet er i dag organisert i tre forvaltningsnivåer. Dette er lovfestet i matloven § 23. I denne proposisjonen foreslås derfor å oppheve bindingen i matloven av Mattilsynets organisering i tre forvaltningsnivåer.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) skrev regjeringen at «Arbeidet i Mattilsynet kan effektiviseres og organisatoriske endringer vil bli vurdert.». Videre fremgår det av tildelingsbrevet til Mattilsynet for 2014 at «Mattilsynet skal gjennomgå organisasjonsstrukturen og foreslå en skisse til eventuelle endringer i sitt innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2014. Skissen skal også omtale eventuelle behov for lovendringer.». Gjennomgangen er et ledd i regjeringens arbeid med å effektivisere offentlig sektor.
Mattilsynet har foreslått følgende prinsipielle endringer i organiseringen av etaten:
Mattilsynet organiseres etter en to-nivåmodell med ett hovedkontor og fem regioner. Dette innebærer en reduksjon i antallet regioner fra dagens åtte til fem.
Hver region ledes av en regiondirektør. Regionene vil ha et antall kontorsteder lokalt som i utgangspunktet videreføres med omtrent samme antall som i dagens organisasjon. Regionene skal utgjøre ett beslutningsnivå. Førsteinstansvedtak fattes av regionene, mens klagesaker behandles av hovedkontoret. For eventuelle førstegangsvedtak som fattes av hovedkontoret, blir departementene som i dag klageinstans.
Ressurser overføres fra styre- og støttefunksjoner til det utøvende tilsynet.
Mattilsynet har gjennom sin virksomhet etter opprettelsen i 2004 sett behov for enkelte endringer i matlovens bestemmelser om gebyr og virkemidler. Dette gjelder mulighet til
å ilegge gebyr overfor privatpersoner for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser for aktiviteter som foretas i privat og ikke-kommersielt øyemed
å utvide virksomhetskarantene til også å omfatte karantene for den som er ansvarlig i virksomheten
å ilegge overtredelsesgebyr for mindre alvorlige overtredelser av matloven
Landbruks- og matdepartementet sendte 27. juni 2014 ut et høringsnotat på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (heretter matdepartementene) med forslag til endringer i matloven. Høringsfristen var 11. august 2014.
I høringen er det bred støtte til forslaget om å oppheve den lovfestede bindingen av Mattilsynets organisering i tre forvaltningsnivåer.
Matdepartementene anser det viktig at regionenes faglige uavhengighet i det utøvende tilsynsarbeidet ivaretas. Det må være et reelt og tydelig organisatorisk og forvaltningsmessig skille mellom hovedkontoret og regionene, slik at hovedkontoret kan være klageinstans for vedtak som fattes av regionene.
Matdepartementene vil fortsatt ha som hovedregel at enkeltsaker avsluttes i Mattilsynet. Det vil derfor være naturlig at vedtakskompetansen i de aller fleste typer saker tydelig delegeres til regionene. Enkelte saker av komplisert og landsomfattende karakter vil fortsatt kunne behandles i første instans av hovedkontoret. Matdepartementene vil da bli klageinstans.
Matdepartementene mener det er hensiktsmessig at matloven gir hjemmel til å kreve gebyr for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser, som utferdigelse av attester og godkjenninger, også om aktiviteten gjelder foretak eller privatpersoner som foretar aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed. Dette betyr at alle som vil kunne være pliktsubjekter etter matloven, jf. § 2, vil i forskrifter kunne pålegges betaling av gebyr. Dette uttrykkes klart ved at § 23 første ledd gis en generell hjemmel til å fastsette forskrift om betaling av gebyr uten at det kan skapes uklarhet om hvem som kan være pliktsubjekt.
Ingen høringsinstanser har merknader til dette forslaget.
Bestemmelsen om virksomhetskarantene i matloven § 25 andre ledd er rettet mot virksomheter som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av matloven.
For å gjøre Mattilsynets tilsynsarbeid mer effektivt pekte matdepartementene på behov for å utvide lovbestemmelsen om virksomhetskarantene til også å omfatte den som er ansvarlig i virksomheten og ikke bare virksomheten som sådan.
Matdepartementene viser til at forholdet mellom virksomhetskarantene og straff ble vurdert da hjemmelen for virksomhetskarantene ble innført i matloven. Det fremgår der at hovedhensikten med en karantene er å forebygge at virksomheten gjenopptas og at nye overtredelser foretas innen kort tid. Tilsvarende vil gjelde for nytt andre ledd i § 25.
Virksomhetskarantene er et administrativt virkemiddel og begrenser i og for seg ikke muligheten til å ilegge straff på et senere tidspunkt. En eventuell dobbeltstraffproblematikk kan unngås ved at forvaltningen ved bruk av virksomhetskarantene tar hensyn til at overtrederen bør slippe gjentatt forfølgning for samme forhold.
Departementet fremmer lovendringsforslag som angitt i høringsnotatet med endringer som foreslått av Justis- og beredskapsdepartementet i høringen.
Matloven har i dag ingen bestemmelser om overtredelsesgebyr, men gir hjemmel for andre administrative virkemidler som stenging, virksomhetskarantene (§ 25) og tvangsmulkt (§ 26). I tillegg har matloven bestemmelser om straff (§ 28).
Matdepartementene foreslo i høringsnotatet en ny bestemmelse om overtredelsesgebyr i ny § 26a. Mattilsynet har sett behov for å kunne reagere på overtredelser som har funnet sted. Overtredelsesgebyr er en pønal, tilbakeskuende administrativ sanksjon som har flere likhetstrekk med straff. Ordningen er likevel ikke å anse som straff og kan ilegges av forvaltningen.
Matdepartementene merker seg at flere høringsinstanser har merknader til innføring av overtredelsesgebyr, blant annet stilles det spørsmål ved behovet og etterlyses et mer gjennomarbeidet forslag. Matdepartementene velger derfor å ikke fremme forslaget nå. Det behøves mer tid til utredning av saken før forslag kan legges frem for Stortinget.
Den foreslåtte endringen i matloven § 23 første ledd fjerner den lovfestede bindingen av antall forvaltningsnivåer i Mattilsynet og gir fleksibilitet i organiseringen. Dette kan gi grunnlag for en mer effektiv utnyttelse av ressurser og faglig kompetanse i Mattilsynet. Forenkling av rutiner og mer enhetlig forvaltning er også sannsynlige effekter. Slik sett vurderes lovendringen å ha flere positive administrative og økonomiske konsekvenser.
Ved at Mattilsynet organiseres i to forvaltningsnivåer, mot tre som i dag, vil det bli større muligheter for samhandling og kompetanseutnyttelse mellom kontorstedene i en region. Dette fører til mer robuste kompetansemiljøer og tilrettelegger for bedre utnyttelse av spesialkompetanse, teamarbeid, tilsyn og bruk av prosjektarbeidsformen.
Endringene i matlovens bestemmelser om virkemidler som foreslås i denne proposisjonen, vil legge til rette for økt etterlevelse av regelverket og mer effektivt tilsyn. Endringen i bestemmelsen om gebyr vil gi økt mulighet for å gebyrlegge Mattilsynets tjenester.