Overenskomst mellom Norge, Danmark og Sverige
om gjensidig adgang til fiske i Skagerrak og Kattegat, med protokoll,
(Skagerrak-avtalen) ble undertegnet 19. desember 1966 og var en
avtale mellom Norge, Danmark og Sverige om gjensidige rettigheter
til å drive fiske i hverandres farvann utenfor fire nautiske mil
av grunnlinjen i Skagerrak og det nordlige Kattegat. Avtalen trådte
i kraft 7. august 1967. Norge sa opp avtalen, og avtalen opphørte
6. august 2012.
Norge sa opp avtalen fordi den ikke harmonerte med
moderne havrett slik den er uttrykt i FNs havrettskonvensjon (Havrettskonvensjonen), herunder
bestemmelsene om jurisdiksjon i økonomiske soner som gir kyststaten
full rett til forvaltning, kontroll og håndheving tilknyttet alt fiske
innenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen. Den tidligere avtalen
viste seg å medføre uheldige uklarheter med hensyn til jurisdiksjon, herunder
kontroll og håndheving tilknyttet fisket regulert av avtalen.
EUs felles fiskeripolitikk innebærer at myndigheten
over ressursforvaltningen i stor grad faller inn under fellesskapskompetansen,
ikke det enkelte medlemsland. Det daværende Fiskeri- og kystdepartementet
har derfor gjennomført forhandlinger om en ny avtale med EU som
på avtalens betingelser gir fartøyer fra Norge, Danmark og Sverige
gjensidig adgang til å drive fiske i hverandres økonomiske soner utenfor
fire nautiske mil av grunnlinjen i Skagerrak og det nordlige Kattegat.
Forhandlingene ble avsluttet og enighet om en ny avtale ble oppnådd 24. oktober
2013. Denne avtalen harmonerer, i motsetning til den tidligere avtalen,
med jurisdiksjonsregimet i den moderne havretten. Avtalen regulerer
bare adgang for fiskefartøyer og ikke fordeling av kvoter.
I påvente av ikrafttredelse av en ny avtale
har partene på departementsnivå avtalt midlertidige ordninger for
ikke å måtte avbryte fisket.
Avtalen regulerer havrettslige jurisdiksjonsforhold
og ressursutnyttelse, og antas å være av særlig viktighet slik at
Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig i medhold av Grunnloven
§ 26 andre ledd.
I og med at avtalen skal anvendes midlertidig
i inntil to år etter undertegning, bes det om Stortingets samtykke
til inngåelse før avtalen er undertegnet. Under forutsetning av
Stortingets samtykke vil avtalen undertegnes når EU er klar til
undertegning.
Avtalen er en videreføring av adgangsregimet som
har eksistert siden 1966, og vil således ikke få økonomiske eller
administrative konsekvenser. Den vil ikke kreve lovendringer og
kun kreve endring i gjeldende forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers
fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk
havn hvor en henvisning til 1966-avtalen i § 1 andre ledd må endres.
For Norge har det vært viktig å videreføre norske,
danske og svenske fiskeres gjensidige adgang til å fiske i Skagerrak
inntil fire nautiske mil av grunnlinjen i hverandres soner. Den
nye avtalen sikrer slik adgang innenfor rammene av FNs havrettskonvensjon
og ivaretar således kyststatenes plikter og rettigheter etter havretten.
For norske fiskere har avtalen først og fremst
betydning for rekefiskerne øst i Skagerrak som fisker på tvers av
internasjonale jurisdiksjonsgrenser. Næringen ved Norges Fiskarlag
mener entydig at det er behov for å få beholde adgangen i svenske
og danske farvann inntil fire nautiske mil av grunnlinjen. Videreføring
av adgangsregimet er også viktig for det gode samarbeidet med Sverige,
Danmark og EU.
Avtalen i engelsk og norsk tekst følger som
trykt vedlegg til proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre
Pål Farstad, viser til at det den 24. oktober 2013 ble enighet
om en ny avtale mellom Norge og EU om gjensidig adgang til fiske
i Skagerrak for fartøyer som fører dansk, norsk eller svensk flagg.
Dette var tidligere regulert i Skagerrak-avtalen mellom Norge, Sverige og
Danmark av 1966.
Komiteen viser til at avtaleforslaget
er en videreføring av en gjensidig adgang til fiske i Skagerrak
for fartøy med norsk, dansk eller svensk flagg, men at denne avtalen,
i motsetning til den tidligere avtalen, harmonerer med jurisdiksjonsregimet
i den moderne havretten.
Komiteen merker seg at avtalen
regulerer havrettslige jurisdiksjonsforhold og ressursutnyttelse,
og antas å være av særlig viktighet slik at Stortingets samtykke
til inngåelse er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.
Komiteen gir sitt samtykke til
inngåelse av denne avtalen.
Komiteen støtter også at avtalen
får midlertidig anvendelse i to år fra undertegning i påvente av
ikrafttredelse.
Komiteens utkast til innstilling ble 20. november 2014
oversendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks-
og forsvarskomiteen uttaler følgende i brev av 26. november 2014:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens
utkast til innstilling datert 20. november vedrørende Prop. 129
S (2013-2014) Samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og EU
om gjensidig adgang til fiske i Skagerrak for fartøyer som fører
dansk, norsk eller svensk flagg.
Utenriks- og forsvarskomiteen
slutter seg til næringskomiteens utkast til innstilling til Prop. 129
S (2013-2014) og har ingen ytterligere merknader.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i inngåelse av avtale
mellom Norge og EU om gjensidig adgang til fiske i Skagerrak for
fartøyer som fører dansk, norsk eller svensk flagg.
Oslo, i næringskomiteen, den 27. november
2014
Geir Pollestad | Line Henriette Hjemdal |
leder | ordfører |