Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, mener det er behov for å styrke det offentlige tjenestetilbudet og å bedre samarbeidet mellom offentlige, private og ideelle aktører. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at et økende innslag av private og ideelle aktører stiller krav til koordinering og samarbeid, samt en større grad av årvåkenhet med hensyn til bierverv og mulige habilitetskonflikter.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at pasientene får nødvendig informasjon om både rettigheter og tilgjengelig offentlig behandlingstilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til redegjørelse fra helse- og omsorgsministeren i brev av 18. september 2014, hvor det fremgår at de regionale foretakene har utviklet og implementert gjennomgående retningslinjer og systemer for enhetlig rapportering og kontroll av ansattes bierverv, og at dette rapporteres i de årlige meldingene.

Flertallet viser også til høringsuttalelse fra Den norske legeforening, hvor det gis uttrykk for at legene også i dag har etiske og juridiske forpliktelser til å gi informasjon om eksisterende offentlige tilbud, og at problemstillingene for øvrig bør håndteres lokalt i henhold til foretakenes retningslinjer.

Flertallet mener på denne bakgrunn at utfordringer knyttet til bierverv og mulige habilitetskonflikter ivaretas gjennom foretakenes retningslinjer og systemer, og forventer at foretakene også følger opp dette i avtaler med private og ideelle aktører.

Flertallet viser til at de regionale helseforetakene er pålagt å gi god og forståelig informasjon om fritt sykehusvalg gjennom oppdragsdokumentene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Sykehuspartner har gjennomført en studie (Dagens Medisin, 23.10.14: Tar private bijobber utenfor sykehuset) som har sett nærmere på legers arbeid utenfor sykehusene og hvordan dette kan påvirke legekapasiteten i det offentlige helsesystemet. Studien viser at leger i sykehusstilling, som i tillegg har et engasjement i privat eller offentlig helsevesen, jobber like mye ved sykehuset som sine kolleger uten slikt engasjement. Disse legene yter derfor mer arbeidskraft, og bakgrunnen ser ut til å være økonomisk motivert. Gruppen av leger med ekstrajobb har en betydelig høyere gjeld enn dem som er uten en ekstrajobb. Disse medlemmer merker seg også oppklaringen i denne studien som sier at legenes ekstrajobb ikke fratar den offentlige helsetjenesten arbeidskraft.

Disse medlemmer registrerer også at Norge har en langt lavere andel som arbeider ved siden av sykehusene, enn andre land. Nesten hundre prosent av leger i Østerrike og over halvparten av leger i England har bierverv. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen av leger og legespesialister i det offentlige som har en ekstrajobb i privat eller offentlig helsetjeneste, nå er på 6,8 prosent.

Disse medlemmer viser til regjeringens styrking av sykehusbudsjettene i 2014. Dette har gjort at flere får raskere behandling, og det er færre fristbrudd. Disse medlemmer ønsker seg ikke en utvikling mot en todelt helsetjeneste. Under den forrige regjeringen så man en svært stor vekst i omfanget av private helseforsikringer. Det er et problem om dette er et utslag av manglende tillit til den offentlige helsetjenesten. Derfor er arbeidet med å få ned ventetidene vesentlig. Dette er Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen i gang med, gjennom økte bevilgninger til sykehusene som legger til rette for høy aktivitetsvekst, mer kjøp av kapasitet fra private og ideelle organisasjoner og innfasingen av reformen med fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer merker seg også at Legeforeningen er positiv til at flere private aktører skal få bidra til en helhetlig helsetjeneste med god kvalitet. Disse medlemmer stiller seg positive til at forslagsstillerne fremhever verdien av et mer fleksibelt arbeidsliv, når de løfter frem ønsket om at helsepersonell som ønsker det, bør kunne få arbeide mer enn dagens organisering tillater for å utnytte arbeidskapasiteten bedre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at alle landets innbyggere skal få trygge, tilpassede helsetjenester og den best mulige behandlingen, uten unødig ventetid. Disse medlemmervil ha en likeverdig helsetjeneste for alle, som tjener pasienten, og som utnytter samfunnets ressurser på best mulig måte til pasientens beste. Disse medlemmer mener sameksistensen av flere ulike aktører og helsetilbydere kan være positivt for samfunnet og pasientene, men vil samtidig peke på at det kan oppstå dilemmaer når enkelte ansatte, særlig legespesialister, arbeider i offentlige sykehus og for private oppdragsgivere samtidig. Å ha tydelige regler for bierverv og potensielle interessekonflikter for helsepersonell er viktig for tilliten til helsetjenestene.

Disse medlemmer er av den klare oppfatning at norsk helsepersonell gjennomgående har en høy etisk standard, og disse medlemmer har tillit til at alle som arbeider i helsetjenesten, har pasientens beste som sitt primære mål. Disse medlemmer viser likevel til at man gjennom mediene har sett eksempler på pasienter som har betalt av egen lomme for dyre, private tilbud, selv om de kunne ha fått rask behandling gjennom ulike offentlige ordninger som f.eks. «Fritt sykehusvalg».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er urolig for at tilliten til helsetjenesten undergraves dersom de legene som skal informere pasientene om deres rettigheter, er de samme som kan ha økonomisk gevinst av at pasienten velger private tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener følgelig at det av hensyn til forsvarlighet og legitimiteten til norsk helsetjeneste må være tydelige regler for å unngå habilitetskonflikter. Det vil også gi den enkelte ansatte vern mot mistanke om rolleblanding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at helse- og omsorgsministeren har gjort rede for sitt syn i sitt svarbrev av 18. september 2014, og viser til at private leverandører har ansvar for at deres private tilbud ikke er til fortrengsel for offentlige tjenester som er omfattet av avtalene med de regionale helseforetakene. Leverandøren bør ikke drive aktiv markedsføring med pasienter som er henvist i henhold til avtale med det offentlige.

Flertallet viser til at forslaget om at det som hovedregel skal inngås avtaler slik at den private aktøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig finansierte pasientene, vil være lite hensiktsmessig. I henhold til avtalen mellom offentlige helseforetak og private helseinstitusjoner spres avtalt volum ut over året. Det betyr at kapasiteten ikke utnyttes fullt ut til enhver tid hos de private institusjoner. Flertallet anser at hvis dette forslaget skulle blitt iverksatt, måtte det offentlige enten kjøpt opp hele kapasiteten eller innført forbud mot å utnytte ledig kapasitet for private pasienter. Flertallet mener begge disse alternativene er urimelige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at systemet i dag er innrettet slik at privat sektor kan henvise pasienter inn i det offentlige helsetilbudet for videre behandling og omvendt. Disse medlemmer viser til at fristbrudd ved offentlige sykehus følgelig vil kunne føre til at pasienter henvises til behandlende helsepersonell i private institusjoner som har rammeavtale med de offentlige sykehusene. Dette skal eventuelt gå via Helseøkonomiforvaltningen – HELFO. Disse medlemmer påpeker imidlertid at i tilfeller hvor det samme helsepersonellet arbeider i det offentlige sykehuset som har fristbrudd, kan det oppstå en uklarhet om roller eller en potensiell interessemotsetning, som hverken er heldig for pasienten eller for en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Disse medlemmer er også bekymret for at det kan også oppstå uklarheter og misforståelser om roller når enkelte private institusjoner har en offentlig avtale på samme tid som de selger tilsvarende tjenester til pasienter som betaler selv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning de opplysninger som fremgår av helse- og omsorgsministerens brev av 18. september 2014 om at de regionale foretakene har utviklet og implementert retningslinjer og systemer for enhetlig rapportering og kontroll av ansattes bierverv, og at dette rapporteres i de årlige meldingene. Disse medlemmer har også merket seg høringsuttalelsen fra Den norske legeforening om at legene også i dag har etiske og juridiske forpliktelser til å gi informasjon om eksisterende offentlige tilbud, og at problemstillingene for øvrig bør håndteres lokalt i henhold til foretakenes retningslinjer. Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for ytterligere oppmerksomhet og innsats på feltet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen skal innføre fritt behandlingsvalg, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Da vil private tilbydere og offentlige sykehus framstå som reelle konkurrenter om pasientbehandling. Disse medlemmer vil understreke at en slik konkurransesituasjon vil gjøre det umulig for leger å ha private bierverv uten at habiliteten svekkes. Disse medlemmer vil understreke at norsk helsevesen historisk sett har blitt vist stor tillit, nettopp fordi man har unngått rolleblanding og ikke mistenker leger for å tenke på egne økonomiske interesser ved henvisning og behandling av pasienter. Mer bruk av private tilbydere med leger i dobbeltroller vil kunne utfordre denne situasjonen. På bakgrunn av denne utviklingen støtter disse medlemmer forslaget om å stramme inn på muligheten for leger til å jobbe samtidig i det private helsevesen og i det offentlige helsevesen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 fremlegge en oversikt over omfanget av potensiell rolleblanding både hos ansatte i den offentlige helsetjenesten og hos private aktører med avtale med det offentlige. Dette gjelder spesielt ansettelsesforhold, eierandel eller styreverv i konkurrerende virksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen, eventuelt ved forslag om lovendring, sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling til de samme pasientene som den avdelingen vedkommende er ansatt i i det offentlige. Samtidig bør det i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene legges til rette for at man utnytter arbeidskapasiteten ved offentlige sykehus bedre i de tilfellene der nøkkelpersonell ønsker å arbeide mer enn dagens organisering tillater.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at avtaler mellom de offentlige, regionale helseforetakene og private tilbydere er utformet slik at det ikke finnes økonomisk incentiv for de private aktørene til å la fullt betalende pasienter gå foran offentlig finansierte pasienter. Som hovedregel bør avtaler inngås slik at den private aktøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig finansierte pasientene.»

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at private helseinstitusjoner blir forpliktet til å gi god og forståelig informasjon til pasienten om alternative, offentlig finansierte ordninger før pasienten gis kostbar privat behandling som vedkommende må betale selv. Slik informasjon bør gis i samråd og koordinert med pasientens fastlege.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om offentlige og eventuelt private sykehus bør gi erstatning til pasienter som kjøper dyre, private helsetjenester som følge av manglende informasjon om muligheten for behandling gjennom offentlig finansierte ordninger.»

«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med forbrukermyndighetene for å utforme ordninger som sikrer pasientene god informasjon om muligheter, begrensninger og alternativer ved eventuelle egne kjøp av private helsetjenester, forsikringer og lignende.»