Vedlegg
Jeg viser til brev av 18. juni 2014 angående representantforslag om flere og bedre tiltak for å bekjempe føflekkreft.
Forslagsstillerne viser til at Norge ligger sammen med Australia helt på topp i verden når det gjelder dødelighet av føflekkreft og mener at alle tilgjengelige virkemidler for å få Norge ned fra statistikktoppen på føflekkreft må vurderes, og at det må forebygges bedre. De viser videre til at endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft. 18-års aldersgrense for bruk av solarier trådte i kraft i 2012, men et betjeningskrav ble utsatt i regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudjettet for 2014. Forslagsstillerne mener at folkehensyn utvilsomt må veie tyngre enn hensyn til solariebransjen.
Forslagsstillernes konkrete forslag innebærer innføring av nødvendig regulering av solarium, innføring av et betjeningskrav, økt støtte til holdningsskapende arbeid, igangsettelse av arbeid med å utrede bakgrunnen for at Norge er på statistikktoppen, og fremleggelse av ny strategi for å styrke forskningen på feltet.
Forslagsstillerne ber regjeringen innføre nødvendig regulering av solarium for å begrense forekomst av føflekkreft, og snarest innføre krav om betjening med bestått obligatorisk solarieprøve.
Jeg deler forslagsstillerenes syn på at det er viktig å sikre at aldersgrensen håndheves for å begrense forekomsten av føflekkreft. Solariebruk innebærer økt risiko for føflekkreft, særlig når bruken starter i tidlig ungdom og ved langvarig og hyppig bruk. Antall unge som tar solarium er økende, og det er flere i denne aldersgruppen som tar solarium enn i befolkningen ellers.
Departementet arbeider med forskriftsendringer for å sikre en god regulering av solariumsbruk. Jeg anser betjeningskravet som unødvendig tyngende og byråkratisk, og med dagens teknologi finnes det alternative løsninger som på tilfredsstillende måte håndhever aldersgrensen. Strålevernet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet ulike alternative løsninger til betjeningskrav for å sikre god håndheving av aldersgrensen. Departementet sendte forslag til endringer i reguleringen av solarium på høring med svarfrist 29. september 2014.
I høringsnotatet foreslås det et krav om at solarievirksomheter må ha et system for alderskontroll som sikrer at kun personer over 18 år får tilgang til solarier. Slik kontroll kan gjennomføres tilfredsstillende med betjening eller ulike teknologiske løsninger, tilpasset virksomhetens størrelse. Samtidig foreslås det at solarievirksomhetene skal gi generell veiledning til kundene slik at de får kunnskap om solariebruk tilpasset den enkeltes hudtype.
Videre foreslås det at den ansvarlige for den daglige driften av solsentre samt ansatte med kundekontakt plikter å gjennomføre en kunnskapsprøve utarbeidet av Statens strålevern. Dette vil bidra til å heve bransjens kompetanse.
Jeg mener at disse tiltakene samlet sett vil utgjøre en nødvendig regulering av solarium. Jeg avventer nå høringsinstansenes innspill, og vil følge opp denne saken i løpet av høsten.
Videre ber forslagsstillerne regjeringen om å fremme forslag til hvordan myndighetene kan øke støtten til forebyggende og holdningsskapende arbeid mot føflekkreft.
Flere institusjoner har allerede jobbet over tid for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft. Med aktører som Statens strålevern, Miljødirektoratet, NILU, Meteorologisk institutt og Kreftforeningen er det etablert et målenettverk for UV-stråling og UV-varsel for Norge. Med deltakere fra ledende fagmiljøer innen dermatologi, onkologi, epidemiologi, biologi, strålevern, meteorologi og kommunikasjon avholder Kreftforeningen årlig et konsensusmøte for å oppdatere kunnskap og informasjon om UV, sol og helse. Kreftforeningen har med støtte fra Statens strålevern gjennomført gjentatte spørreundersøkelser for å måle og følge endringer i solingsvanene til den norske befolkningen. Kreftforeningen har også i samarbeid med Strålevernet og Inspiria Vitensenter i Sarpsborg laget et undervisningsprogram om sol og helse for ungdomstrinnet. Norske forskere deltar i prosjekter som omhandler føflekkreft nasjonalt og internasjonalt, og Norge var for første gang i 2014 med på Euromelanoma Day, et europeisk prosjekt for å sette fokus på tidlig deteksjon av føflekkreft.
Departementet har som mål å bidra til endrede solingsvaner hos den norske befolkningen og på den måte redusere antall tilfeller av føflekkreft. For å redusere forekomsten og dødelighet av føflekkreft må vi redusere antall solforbrenninger. Det er viktig at hver enkelt er nøye med å bruke solkrem. Mattilsynet fører tilsyn etter kosmetikkloven og kontrollerer at solkremprodukter på markedet er trygge.
Det er viktig at solråd, beskyttelsestiltak og endringer i atferd må oppleves som relevante, fornuftige og lett gjennomførbare for den enkelte. Barn og unge er spesielt utsatt for de negative effektene som solstråling gir. Det er derfor spesielt viktig å øke bevisstheten blant foreldre og ansatte i barnehager og skoler, samt idrettsforeninger. Det er også mulig å redusere risiko for overeksponering ved hjelp av strukturelle tiltak, eksempelvis ved å utforme utearealer slik at de gir gode muligheter for både sol og skygge (beplantning, solseil o.l).
Forslagsstillerne ber videre regjeringen sette i gang en bred utredning i samarbeid med Kreftforeningen for å finne bakgrunnen til at Norge er dårligst i Europa når det gjelder dødelighet av føflekkreft, og finne tiltak for å redusere forekomsten av all hudkreft.
Folkehelseinstuttet fått i oppdrag å gjennomføre en kunnskapsoppsummering om føflekkreft. Dette arbeidet er påbegynt og Folkehelseinstituttet vil gi en oversikt over forekomsten av denne kreftformen i den norske befolkningen. Oversikten skal vise forskjellene i forekomst mellom ulike grupper og skissere utviklingen de siste 50 årene. Kunnskapsoppsummeringen vil videre redegjøre for kjente årsaker til føflekkreft og vurdere forebyggende tiltak. Arbeidet utføres i Folkehelseinstituttet, med innspill fra andre institusjoner med spesiell kompetanse. Kunnskapsoppsummeringen vil etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2014.
Forslagsstillerne ber regjeringen legge frem en strategi for å styrke forskningen på nye behandlingsformer for føflekkreft.
Regjeringen deler forslagsstillernes syn på at klinisk forskning og utprøvende behandling er viktig for å sikre pasienter et best mulig behandlingstilbud. I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil styrke den medisinske forskningen, og sikre bedre finansiering av, og øke adgangen til, utprøvende behandling.
Regjeringens målsetninger for klinisk forskning og utprøvende behandling følges opp i flere løp. En fellesnevner er å legge til rette for klinisk forskning og utprøvende behandling gjennom organisatoriske, finansielle og regulatoriske tiltak, i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar for forskning. Dette vil gagne klinisk forskning på blant annet føflekkreft.
Persontilpasset medisin er en ny måte å klassifisere, forstå, forebygge og behandle sykdom på. Det er en tilnærming som i større grad er skreddersydd den enkelte og som dermed kan bidra til en mer treffsikker forebygging og behandling. Her vil klinisk forskning og utprøvende behandling være sentralt. Persontilpasset medisin er i dag relevant for enkelte pasientgrupper, deriblant kreftpasienter. Ved en slik tilnærming vil klinisk forskning og utprøvende behandling være sentralt. I legemiddelstudien for føflekkreft som forslagsstillerne viser til er denne tilnærmingen lagt til grunn. Under ledelse av Helse Sør-Øst RHF gjennomfører de regionale helseforetakene en nasjonal utredning for persontilpasset medisin, som er planlagt overlevert departementet 1. oktober. Den ventede stortingsmeldingen om legemidler vil også omtale klinisk forskning og utprøvende behandling, der utvikling og testing av nye legemidler vil være vektlagt.
Bedre klinisk behandling er et av satsningsområdene iHelseOmsorg21. I 2014 ble det bevilget 100 mill. kroner til styrking av forskning i både offentlige og private sykehus, med føring om at midlene skulle brukes til praksisnær, klinisk forskning innen uttalte fagområder, deriblant kreft. Denne høsten vil det arbeides med å vurdere og eventuelt følge opp strategiens tiltak.
Videre er forskning og innovasjon omtalt under hovedmålet ”Flere skal overleve og leve lenger med kreft” i den nasjonale kreftstrategien fra 2013. Strategien viser til at det er et høyt nivå på norsk kreftforskning, men at det likevel er behov for en økt satsning. Eksempelvis pekes det på behovet for å etablere flere forskernettverk innenfor kreftområdet og bedre samarbeidet mellom de kliniske miljøene, grunnforskningsmiljøene og de epidemiologiske miljøene, samt næringslivet. Innenfor klinisk forskning vil det være forskningsområder som verken prioriteres av forskningsinstitusjonene eller industrien. På denne bakgrunn er det etablert et program i Norges forskningsråd for å ivareta områder der det er behov for offentlig initierte kliniske studier, deriblant kreftforskning.
Det nasjonale systemet for innføring av nye metoder er videre et virkemiddel for en mer systematisk og transparent prioritering av nye metoder og legemidler. Formålet med systemet er økt kvalitet og sikkerhet ved å bidra til at pasienter så raskt som mulig får tilgang til nye virkningsfulle metoder, at behandlingsmetoder som er ineffektive eller skadelige ikke brukes, samt å legge til rette for at det kan gjennomføres flere offentlig initierte nasjonale studier for utprøvende behandling.
De ovennevnte tiltak vil kunne bidra til å styrke den kliniske forskningen og tilgangen til utprøvende behandling for norske pasienter generelt, også for pasienter med føflekkreft.