Vedlegg
Jeg viser til brev av 28. mai d.å. fra arbeids- og sosialkomiteen vedlagt representantforslag 76 S (2013-2014) fra stortingsrepresentanten Karin Andersen om å stoppe kommersialiseringen av tiltakene innen avklarings- og oppfølgingsområdet i NAV for å sikre kompetansen, gi trygge vilkår og stabilitet og best mulig kvalitetsutvikling i tiltakene. Komiteen ber om min vurdering av forslaget.
Regjeringen sendte 13. mai d.å. på alminnelig høring forslag om ”Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov”. Representantforslaget er knyttet til forslagene i høringsnotatet.
I høringsnotatet foreslås det å forenkle og slå sammen ordninger innenfor avklarings- og oppfølgingsområdet, og å anskaffe disse tjenestene gjennom ordinære anbudskonkurranser.
Målet med forslaget er både å gi brukere av avklarings- og oppfølgingstjenester større valgfrihet og økt mangfold i tjenestetilbudet, og å forenkle virkemiddelapparatet og gjøre det lettere å velge riktig tiltak.
Kjøp av avklaringstjenester supplerer avklaringen som Arbeids- og velferdsetaten selv gjør av brukerne gjennom behovs- og arbeidsevnevurderinger. Det finnes i dag to parallelle og overlappende ordninger. Det ene avklaringstiltaket (avklaring i ordinær virksomhet) anskaffes i åpen konkurranse etter anskaffelsesreglene. Det andre avklaringstiltaket (avklaring i skjermet virksomhet) kjøper Arbeids- og velferdsetaten fra attførings- og vekstbedrifter som er godkjent til å drive attføring etter bestemte krav i forskrift om arbeidsrettede tiltak. Anskaffelsen fra de godkjente tiltaksbedriftene skjer i dag uten konkurranse. Avklaringstiltak har kort varighet, maksimalt 12 uker, og skal.kartlegge og vurdere den enkeltes arbeidsevne knyttet til behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet eller beholde arbeidet.
Oppfølgingstjenester skal gi arbeidssøkere formidlingsrettet bistand for å komme i arbeid, og bistand i startfasen av arbeidsforholdet, samt gjøre det lettere for arbeidsgivere å beholde arbeidstakere. I likhet med avklaringsområdet finnes det to parallelle oppfølgingsordninger. Den ene oppfølgingstjenesten (oppfølging) anskaffer Arbeids- og velferdsetaten gjennom åpen konkurranse. Den oppfølgingstjenesten Arbeids- og velferdsetaten kjøper fra de godkjente tiltaksbedriftene (arbeid med bistand), anskaffes i dag uten konkurranse. Selv om arbeid med bistand arrangeres i regi av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, skal oppfølgingen skje i ordinære virksomheter på samme måte som det anbudsanskaffede oppfølgingstiltaket.
Målgruppe og innhold er delvis overlappende for de to avklaringstiltakene. Dette er også tilfellet for de to oppfølgingstiltakene.
I forbindelse med arbeidet med NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak gjorde advokatfirmaet Kluge en juridisk gjennomgang av forholdet til anskaffelsesregelverket for de tiltakene som i dag er forbeholdt attførings- og vekstbedrifter. For blant annet avklaringstiltaket i skjermet virksomhet og arbeid med bistand, konkluderte advokatfirmaet med at anskaffelsen av tiltaksplassene er å anse som kjøp av tjenester som omfattes av anskaffelsesregelverket. Jeg legger til grunn disse rettslige vurderingene. Den forrige regjeringen erkjente også i Meld. St. 46 (2012-2013) Flere i arbeid at dagens ordning ikke er samsvar med anskaffelsesregelverket og ville vurdere dette nærmere.
Regjeringen foreslår i høringsnotatet at dagens to avklaringstiltak og to oppfølgingstjenester slås sammen og anskaffes etter anskaffelsesreglene.
Dagens tiltakssystem er oppsplittet og uoversiktlig og skaper unødig merarbeid. Når tiltaket avklaring i ordinær virksomhet og tiltaket avklaring i skjermet virksomhet harmoniseres og slås sammen til ett avklaringstiltak, og tiltaket oppfølging og tiltaket arbeid med bistand slås sammen til ett oppfølgingstiltak, reduseres fire tiltak til to. Dette er et viktig bidrag til å sikre at arbeidsgivere og arbeidssøkere lettere kan få oversikt over den hjelpen arbeids- og velferdsforvaltningen kan gi, og tiltakene blir lettere å ta i bruk. Resultatet vil bli et enklere system som er bedre tilpasset folks behov for hjelp.
De nye tiltakene vil gi tilbud om avklaring og oppfølging til både sykmeldte arbeidstakere, arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltakene vil tildeles brukere av Arbeids- og velferdsetaten etter en konkret vurdering av den enkelte brukerens behov. Tilbudet vil som før tilpasses brukerens individuelle behov innenfor rammer og varighetsbestemmelser som gjelder i dag. Anskaffelser endrer ikke på hvem som skal ha tilbudene, eller på tiltakenes faglige innhold.
Det er viktig for tjenesteutviklingen på arbeidsmarkedsområdet at flere aktører slippes til. Dagens system ekskluderer kompetente tilbydere som ikke fyller kravene for godkjenning i forskrift om arbeidsrettede tiltak. Vi trenger derfor flere gode tiltaksleverandører som kan tilby større bredde og dels nye tilbud for personer med behov for arbeidsrettet bistand. Flere aktører vil bedre kunne dekke variasjonen i de sammensatte behovene brukerne har for hjelp til å komme i arbeid. Med økt valgfrihet vil det være enklere å finne et tilbud som sammenfaller med den enkeltes kvalifikasjoner og yrkesønsker. Ved å åpne opp for like konkurransevilkår ved levering av arbeidsmarkedstjenester, kan ulike ideelle organisasjoner, private aktører og sosiale entreprenører, delta i konkurransen om å tilby tjenester til mennesker som skal ha arbeid eller tiltaksplass i ordinært arbeidsliv.
Et viktig fortrinn med anbudskonkurranser er at selve anbudsprosedyren stiller krav som sikrer like konkurransevilkår, åpenhet og gjennomsiktighet i anskaffelsesprosessen. Utfallet kan også etterprøves ved at tilbydere gis rett til innsyn i prosessen. Å anskaffe gir oss også grunnlag for å sette klare krav til kvaliteten på de tjenestene som leveres. Når tjenestene anskaffes av Arbeids- og velferdsetaten i dag, legger etaten forholdsmessig sett mer vekt på kravene til kvalitet enn pris ved valg av leverandør i anbudskonkurransene. Slik vil det fortsatt være.
I dag mottar om lag 2 600 personer avklarings- og oppfølgingstjenester som er anskaffet ved anbud, mens om lag 9 500 personer mottar avklarings- og oppfølgingstjenester levert av attførings- og vekstbedrifter. En anbudsbasert avklarings- og oppfølgingstjeneste ble fra 2009 tatt inn i forskrift om arbeidsrettede tiltak og hjemlet i arbeidsmarkedsloven. Tjenestene ble fra dette tidspunktet tilgjengelig for ulike brukergrupper som sykmeldte, ledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Anskaffelse av avklarings- og oppfølgingstjenester gjennom anbudskonkurranser har altså vært utprøvd i flere år også for brukere som står langt fra arbeidsmarkedet, så høringsforslaget er i tråd med gjeldende arbeidsmarkedspolitikk.
Jeg vil også minne om at andre tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne anskaffes gjennom anbud, eksempelvis deltar personer med nedsatt arbeidsevne på arbeidsmarkedskurs og arbeidsrettet rehabilitering. Erfaringer gjennom flere år med anbud viser at attføringsarbeidet i Norge ikke domineres av selskaper på jakt etter kortsiktig profitt. Attførings- og vekstbedriftene hevder seg godt i de anbudskonkurransene som gjennomføres på dette området i dag gjennom den erfaring og kompetanse de besitter. Disse bedriftene vil derfor fortsatt spille en viktig rolle i avklarings- og oppfølgingsarbeidet, men det skal i tillegg være plass til andre aktører som kan tilby gode avklarings- og oppfølgingstjenester.
Med økt konkurranse mellom ulike leverandører om å levere avklarings- og oppfølgingstjenester, vil det kunne være tiltaksleverandører som risikerer å miste avtaler med Arbeids- og velferdsetaten om tiltaksplasser. Jeg er derfor opptatt av at det etableres gode overgangsordninger for bedrifter som eventuelt får færre tiltaksplasser, samtidig som det må sikres forutsigbarhet og langsiktige avtaler for tiltaksleverandørene framover.
I høringsnotatet foreslås ingen endringer i andre arbeidsmarkedstiltak. Det innebærer blant annet at det ikke foreslås endringer i tiltakene som skal gi tilbud om varig tilrettelagte arbeidsplasser eller tilbud om spesielt tilrettelagt og skjermet arbeidstrening til brukere som står lenger unna arbeidsmarkedet.
Det har kommet inn drøye 120 høringssvar i forbindelse med høringen av ”Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov”. Jeg går nå gjennom høringssvarene. Etter gjennomgangen vil jeg konkludere når det gjelder utfallet av høringen og den videre prosessen. En bredere drøfting av behovet for mer overgripende endringer i de arbeidsrettede tiltakene, vil komme i den varslede meldingen til Stortinget om strategier og tiltak for at flere skal kunne ta del i ordinært arbeidsliv.