Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Mette Hanekamhaug, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Norge har bidratt aktivt i utviklingen av internasjonalt samarbeid på klimaområdet. Den offentlige klimafinansieringen er i all hovedsak bistandsmidler. I 2013 bidro Norge med om lag 4,8 mrd. kroner til utslippsreduserende tiltak og tilpasning til klimaendringer i utviklingsland. Finansiering gjennom Norfund er da holdt utenom. Den største internasjonale klimasatsingen er Norges klima- og skogprosjekt. Utvikling av ren energi i utviklingsland er en annen norsk hovedsatsing.

Komiteen viser til at Norge har bidratt til etableringen av «det grønne fondet». Fondet har som målsetting å bli en sentral institusjon for multilateral klimafinansiering. Komiteen forutsetter at regjeringen følger opp arbeidet med det grønne fondet, og vil fortsette å ta pådriverrolle for finansiering og videre etablering av fondet.

Komiteen viser til brev til komiteen fra klima- og miljøminister Tine Sundtoft 19. mai 2014, som er vedlagt, hvor hun skriver at det er et stort behov for finansiering til utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Hun skriver videre at regjeringen mener at Norge skal spille en pådriverrolle for å skape oppslutning om viktige prinsipper om finansiering i den nye klimaavtalen. Komiteen er tilfreds med dette synet. Norge bør fortsatt være en stor og viktig bidragsgiver selv – samtidig som vi er en pådriver for at andre land skal ta samme rolle.

Komiteen mener at eventuelle endringer i den internasjonale klimafinanseringen må vurderes i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at klimaendringene er i gang på alle kontinenter. Uten store reduksjoner i klimagassutslippene risikerer man at samfunn og økosystemer over hele verden ødelegges. Ifølge klimapanelet har verden under 1 000 mrd. tonn CO2 igjen å slippe ut dersom man skal unngå mer enn to graders oppvarming. I 2011 var de globale utslippene om lag 50 mrd. tonn CO2, og utslippene øker fortsatt. Komiteen viser til at forhandlingene om en internasjonal klimaavtale allikevel går tregt, mye på grunn av en dyp konflikt mellom rike og fattige land. Finansering av klimatiltak står helt sentralt i forhandlingene. Komiteen mener Norge kan spille en avgjørende rolle i dette arbeidet.

Komiteen viser til at rike land på FNs klimatoppmøte i København i 2009 forpliktet seg til å bevilge 100 mrd. dollar årlig til klimafinansiering innen 2020. Dette var et sentralt krav fra utviklingslandene i klimaforhandlingene.

Komiteen viser til at det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv og ledende posisjon og bidrar til at forutsetningen for opprettelsen av FNs grønne klimafond blir realisert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det innenfor andre politikkområder har vært politisk satte ambisjoner om en prosentsats. Dette gjelder både innenfor kulturpolitikken og utviklingspolitikken. Disse målsetningene har bidratt til store ressurser til de formålene. Flertallet mener det kan være aktuelt å ha lignende ambisjoner innenfor andre politiske formål, da også i klimapolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har uttalt at den vil prioritere Det grønne klimafondet som finansieringskanal for norsk klimainnsats i utviklingsland i de kommende årene, og støtter denne prioriteringen. Disse medlemmer viser til at bidragsyterne til Det grønne klimafondet hadde sitt første møte i Oslo i juli. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft og utenriksminister Børge Brende var vertskap for møtet, som samlet deltakere fra 24 land. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet. En oppbygging av fondet vil trolig være avgjørende for å kunne oppnå en tilfredsstillende klimaavtale på FNs klimatoppmøte i Paris i 2015. Norge spiller en viktig brobyggerrolle i forhandlingene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 1 480 mill. kroner i kapitalpåfylling til Norfund, en økning på 250 mill. kroner fra kapitalpåfyllingen i 2014. Disse medlemmer mener regjeringens foreslåtte øremerking av halvparten av kapitalpåfyllingen til Norfund i 2015 til fornybarinvesteringer i utviklingsland er riktig og fornuftig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i slutten av oktober annonserte at Norge vil bidra med 300 mill. kroner til Green Africa Power, et nytt fond som skal stimulere kommersielle aktører til fornybarinvesteringer sør for Sahara.

Disse medlemmer viser til at Norge, i samarbeid med FNs miljøprogram (UNEP), annonserte på FNs klimatoppmøte i New York i september intensjonen om å lansere et nytt initiativ kalt «The 1 Giga Ton Coalition». Denne gigatonnkoalisjonen vil hjelpe utviklingslandene med å måle og rapportere reduserte klimagassutslipp fra satsing på fornybare energikilder og energieffektivisering. Norge vil sammen med UNEP og andre partnere formelt lansere gigatonnkoalisjonen på klimaforhandlingsmøtet (COP 20) i Lima i desember 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at en fastsetting av politiske ambisjoner gjennom prosentmål er en dårlig idé, da det fokuserer på ressursallokering heller enn på hvorvidt midlene kan brukes effektivt og gi positive resultater.

Komiteen viser til den regjeringsoppnevnte Ekspertgruppen om investeringer i kull og petroleumsselskaper og klimagassutslipp. Denne gruppen skal, etter opplysninger fra Finansdepartementets hjemmesider, vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid. Komiteen vil peke på betydningen av at de disponeringer som gjøres innenfor SPUs mandat, har innvirkninger på klimautfordringen, og mener det er viktig at dette spørsmålet drøftes i den videre behandlingen av ekspertgruppens anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønneviser til at selv om Statens pensjonsfond utland ikke er et virkemiddel i klimapolitikken, har investering av fondets svært store midler i internasjonale finansmarkeder utvilsomt en klimaeffekt. Disse medlemmer mener det bør vurderes om SPU skal gis retningslinjer om reduksjon av CO2-intensiteten i fondets investeringer. Disse medlemmer viser videre til at midlene som må tilføres FNs grønne fond, er så store at det bør åpnes for en vurdering av hvordan Norge best kan bidra med midler som står i forhold til vår rolle og vårt ansvar for fondet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønneviser til at Norge i perioder har høstet stor anerkjennelse fra mange utviklingsland for den omfattende klima- og skogsatsingen. Posisjonen som brobygger er imidlertid i ferd med å utfordres, ettersom Norges svake innsats med å redusere klimagassutslipp på hjemmebane blir stadig bedre kjent, ikke minst gjennom økt oppmerksomhet om norsk petroleumspolitikk. Samtidig har Norge store muligheter til å bidra internasjonalt, som et svært rikt, oljeproduserende land.

Disse medlemmerviser til at FNs grønne klimafond ble besluttet opprettet på toppmøtet i Cancún i Mexico i 2010, og er tenkt å være det sentrale virkemiddelet som mest mulig effektivt skal kanalisere offentlige og private midler til klimaprosjekter i lavinntektsland.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønneviser til at Norge har allerede gitt administrativ støtte til fondet, og at vi nå bør sette standarden for reelle overføringer. Slik kan Norge være med og utløse betalingsvilje hos andre land i forkant av FNs generalsekretær Ban Ki-moons klimakonferanse i september 2014 og den videre prosessen frem mot klimatoppmøtet i Paris i 2015. Dette medlem mener det er avgjørende at FNs grønne klimafond blir fylt med penger så fort det kommer i drift høsten 2014.

Dette medlem viser til at en klimaprosent vil innebære at Norge skal bruke tilsvarende 1 prosent av Norges samlede nasjonalinntekt (BNI) per år til klimatiltak i utlandet. Det tilsvarer om lag 30 mrd. kroner for 2014 og er i størrelsesorden det samme som Norge bruker på utviklingsbistand over statsbudsjettet i dag. Klimaprosenten foreslås finansiert hovedsakelig gjennom å hente penger fra Statens pensjonsfond utland (SPU) og betale disse inn til FNs grønne klimafond.

Dette medlem mener at en klimaprosent tilsvarer om lag det som ville vært Norges rettmessige bidrag til den globale klimadugnaden, når det gjelder behovet og Norges andel av verdens inntekter. Dette medlem understreker også at forslaget innebærer relativt små kostnader for Norge. 25 mrd. kroner tilsvarer i 2014 rundt 0,5 prosent av den samlede kapitalen i SPU, og vil dermed i liten grad påvirke den videre veksten i fondet.

Dette medlem tar opp forslagene fremmet i Dokument 8:64 S (2013–2014) om en norsk klimaprosent.