Siden 1990-tallet er det bygget ut betydelig
forskningsinfrastruktur i form av forskningsstasjoner og laboratorier, satellittnedlastingsstasjoner,
observatorier, måleinstrumenter osv. på Svalbard. I tillegg opererer
flere norske forskningsfartøy i arktiske farvann. De norske investeringene
i forskningsinfrastruktur på Svalbard etter 1990 er anslått til
noe over 1 mrd. kroner (St.meld. nr. 22 (2008–2009)).
Det er et mål at Norge skal være en ledende
polarforskningsnasjon, at forskningsinnsatsen skal styrkes og at
utnyttelsen av infrastrukturen for forskning skal samordnes. Norsk
forskningsvirksomhet og norske forskningsbaser på Svalbard skal
også være virkemidler for å understøtte nasjonale interesser på
Svalbard og for å nå ulike mål i Arktis.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om forskningsinfrastrukturen
i Arktis blir utnyttet på en god måte og i tråd med Stortingets
vedtak og forutsetninger, samt å kartlegge årsaker til eventuell
mangelfull utnyttelse. Følgende forskningsinfrastruktur er undersøkt: forskningslandsbyen
Ny-Ålesund, Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon, luftmålingsstasjonen,
marinlaboratoriet og geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund og nordlysobservatoriet
og EISCAT-radaren i Longyearbyen. I tillegg inngår forskningsfartøy
som gjennomfører tokt i Arktis.
Undersøkelsen omfatter perioden 2006–2013.
Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i følgende vedtak
og forutsetninger fra Stortinget:
Innst. S. nr. 207
(1992–1993), jf. St.meld. nr. 42 (1992–1993)
Innst. S. nr. 196 (1999–2000), jf. St.meld.
nr. 9 (1999–2000)
Innst. S. nr. 264 (2004–2005), jf. St.meld.
nr. 30 (2004–2005)
Innst. S. nr. 232 (2004–2005), jf. St.meld.
nr. 20 (2004–2005)
Innst. S. nr. 336 (2008–2009), jf. St.meld.nr.
22 (2008–2009)
Innst. S. nr. 354 (2008–2009), jf. St.meld.
nr. 30 (2008–2009)
Innst. 392 S (2010–2011), jf. Meld. St.
13 (2010–2011)
Innst. 12 S (2010–2011), jf. Prop 1 S (2010–2011)
Innst. 8 S (2011–2012), jf. Prop 1 S for
Nærings- og handelsdepartementet
Innst. 8 S (2012–2013), jf. Prop 1 S for
Nærings- og handelsdepartementet
Bestemmelser om økonomistyring i staten
Rapporten ble forelagt Kunnskapsdepartementet,
Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet,
Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i brev 30. april
2014. Departementene har gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene
er i hovedsak innarbeidet i Riksrevisjonens rapport og i Dokument
3:13 (2013–2014).
Forskningsinfrastrukturen
på Svalbard kan utnyttes bedre
Forskningsinfrastrukturen brukes i mindre
grad av norske forskere nå enn tidligere
Eldre forskningsfartøyer tilfredsstiller
ikke dagens forskningsmessige behov
Den norske forskningsinfrastrukturen på Svalbard
er konsentrert til Longyearbyen og Ny-Ålesund. Den omfatter både
laboratorier og forskningsstasjoner som forutsetter at forskere
er til stede, men også instrumenter som laster ned data uavhengig
av tilstedeværelse.
Undersøkelsen viser at både Nordlysobservatoriet,
det geodetiske observatoriet og luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet
vurderes som tilfredsstillende utnyttet ut fra bruk over tid og samlet
kapasitetsutnyttelse. Per 2013 er 35 av 39 instrumentplasser benyttet
ved Nordlysobservatoriet. Ved det geodetiske observatoriet har det vært
en jevn økning i antall kjøringer fra 2008–2013. Ved luftmålestasjonen
har kapasiteten økt, og antallet instrumenter teller per 2013 til
sammen 39 instrumenter. Forskningsantennen EISCAT i Longyearbyen
har på sin side redusert antallet timer den er i bruk med nesten
75 prosent i samme periode.
I 2014 er 12 nasjoner representerte med forskningsstasjoner
i Ny-Ålesund. Fram til 2009 var det i Ny-Ålesund en økning i antall
forskerdøgn fra 9 470 i 2006 til 13 494 i 2009, dvs. en økning på
vel 40 prosent. Siden 2009 har antall forskerdøgn gått ned med 8,5
prosent.
Forskningsinstallasjoner i Arktis hvor forskere er
til stede for å gjennomføre vitenskapelige eksperimenter og samle
inn data, benyttes hovedsakelig i sommermånedene. Undersøkelsen
viser at det er ledig kapasitet i høysesongen i Ny-Ålesund når en
sammenlikner antall forskerdøgn måned for måned i perioden 2006–2013.
Gjennomsnittlig variasjon er på 1 036 forskerdøgn per måned. Registrering
av forskerdøgn høst, vinter og vår viser også at det betydelig ledig
kapasitet utenfor høysesongen.
Norsk Polarinstitutt legger ved sine forskningsstasjoner
i Ny-Ålesund til rette for nasjonal og internasjonal forskningsvirksomhet,
gjennom å drifte instrumenter i og rundt Ny-Ålesund, også på vegne
av andre forskningsmiljøer. I perioden fra 2008–2013 ble antallet
forskerdøgn ved den norske forskningsstasjonen redusert med ni prosent.
Klima- og miljødepartementet framhever at det ved
etablering av stasjoner i Arktis ikke har vært forutsatt at de skal
være fylt opp av forskere hele året. Departementet peker på at infrastrukturen er
et verktøy for å kunne gjennomføre forskning og overvåking, og at
bruk av forskningsstasjoner og forskningsfartøy ikke er et mål i
seg selv. Kunnskapsdepartementet viser til at økt bruk av fjernmåling,
samarbeid om og gjenbruk av data også bidrar til utnyttelse av forskningsinfrastruktur,
men uten at det gjenspeiles i antall forskerdøgn.
Selv om bruk av forskningsinfrastruktur ikke skulle
være et mål i seg selv slik Klima- og miljødepartementet understreker,
viser undersøkelsen at det er et potensiale, for økt bruk av den
forskningsinfrastrukturen som er bygget opp over mange år. Utviklingen
er etter Riksrevisjonens vurdering ikke i tråd med føringen i Innst. S.
336 (2008–2009), der utenrikskomiteen blant annet uttrykker at den
forventer at Svalbards unike forskningsmuligheter skal utnyttes
bedre.
Det er et mål at forskningsressurser og forskningsresultater
skal utnyttes effektivt. Dette kan skje ved at de innhentede dataene
gjøres tilgjengelige for andre aktører.
Undersøkelsen viser at det fortsatt mangler
systemer for å kontrollere at data gjøres tilgjengelige, og at betingelsene
for tildeling av forskningsmidler blir fulgt opp av forskere og forskningsmiljøer.
Riksrevisjonen vurderer imidlertid Norges forskningsråds arbeid
med å utvikle krav til tilgjengeliggjøring av forskningsdata som
et viktig skritt i å bedre utnyttelsen av infrastrukturen. Etter
Riksrevisjonens mening er det viktig at Kunnskapsdepartementet sammen
med sektordepartementene bedre følger opp OECD-kravene for deling
av vitenskapelige data.
Stortinget har framhevet at norsk svalbardforskning
på sentrale forskningsområder må ha som ambisjon å være internasjonalt
ledende. Undersøkelsen viser at Norge i 2012 er rangert som den
fjerde største arktiske forskningsnasjonen, målt i antall publikasjoner
forfattet av norske forskere. I perioden 2006–2012 har det vært
en meget sterk vekst (nærmere 70 prosent), og dette antas å henge
sammen med Det internasjonale polaråret som pågikk fra 2007 til
2010. Siteringshyppighet er et vanlig mål for forskningsinnflytelse.
Undersøkelsen viser at Norge rangeres som nummer 17 på listen over
de mest siterte forskningsnasjonene når det gjelder polarforskning.
Dette viser etter Riksrevisjonens vurdering at Norge ikke har så
stor vitenskapelig innflytelse som man kunne forvente, selv om Norge
er en betydelig bidragsyter i arktisk polarforskning.
Utenrikskomiteen uttaler i Innst. S. nr. 196 (1999–2000)
blant annet at egen norsk forskningsvirksomhet og norske forskningsbaser
er viktige virkemidler for å markere og befeste Norges polare interesser
og kompetanse, for å oppfylle forpliktelser i Svalbardtraktaten
og for å ivareta nasjonale interesser og håndheve suverenitet.
Forskningslandsbyen Ny-Ålesund på Svalbard driftes
av selskapet Kings Bay AS. Fra 2008 til 2013 er antallet registrerte
norske forskerdøgn i Ny-Ålesund redusert med 14 prosent. Dette tilsvarer
om lag 700 forskerdøgn. Særlig er denne reduksjonen tydelig når
det gjelder norske forskeres bruk av marinlaboratoriet, hvor antallet
norske forskerdøgn er redusert med 90 prosent (fra 453 til 47 i
perioden fra 2008–2013). Redusert bruk av forskningsinfrastrukturen
i Ny-Ålesund har ført til at den norske andelen av registrerte forskerdøgn
er redusert fra 38 prosent til 32 prosent i perioden 2008–2013.
Siden 2011 har den tysk-franske forskningsstasjonen vært den største.
Riksrevisjonen mener at utviklingen i norsk forskningsaktivitet
og tilstedeværelse i Ny-Ålesund når det gjelder norske forskerdøgn, er
uheldig.
Sektoransvarsprinsippet innebærer at det enkelte departement
har et overordnet ansvar for forskning innenfor sin sektor eller
sine ansvarsområder. Det innebærer også at departementene har ansvar
for å finansiere, vedlikeholde og videreutvikle forskningsinfrastrukturen
innenfor sin sektor. De overordnede målene for norsk polarforskning
og norsk svalbardpolitikk skal også ligge til grunn for sektorenes
prioriteringer og forskningsvirksomhet i Arktis. Kunnskapsdepartementet
har et overordnet ansvar for forskning og skal sørge for god samhandling
og samordning mellom involverte sektorer. Departementet har også
et særskilt ansvar for å opprettholde forskningsinfrastruktur for gjennomføring
av forskning.
Undersøkelsen viser at det ikke foreligger en samlet
oversikt over bruk og utnyttelse av forskningsinfrastruktur i Arktis
eller informasjon om omfanget av finansiering av norsk polarforskning.
Klima- og miljødepartementet og Kunnskapsdepartementet, i motsetning
til Nærings- og fiskeridepartementet, etterspør i liten grad informasjon
om bruk og utnyttelse av forskningsinfrastruktur gjennom styringsdialogen
med etater og virksomheter.
Undersøkelsen viser videre at departementene
i liten grad gir føringer om at forskningsinfrastruktur i Arktis
skal brukes. Norges forskningsråd har imidlertid et forskningsprogram
– Polarprogrammet – hvor bruk av nasjonal forskningsinfrastruktur
på Svalbard er ett av kriteriene som teller når midler skal fordeles. Forskningsrådets
tiltak som så langt har blitt etablert, har imidlertid ikke vært
tilstrekkelige for å forhindre nedgangen i norsk bruk av viktig forskningsinfrastruktur
på Svalbard.
Etter Riksrevisjonen vurdering vil manglende oversikt
over bruk og utnyttelse av forskningsinfrastruktur svekke departementenes
mulighet for å vurdere i hvilken grad deres forskningsprioriteringer
støtter opp om de overordnede målene for norsk svalbardpolitikk.
Kunnskap om hvordan forskningsinfrastrukturen brukes, bør etter Riksrevisjonens
vurdering ligge til grunn for en god politikk for investeringer,
drift og vedlikehold av forskningsinfrastruktur.
Norge har lange tradisjoner med forskningsfartøy
i arktiske farvann. Fagmiljøene på området anslår at forskningsfartøy
har en funksjonell levetid på 30 år. Eldre forskningsfartøy er ikke konstruert
for å ta om bord nytt vitenskapelig utstyr, og de tilfredsstiller
heller ikke dagens krav til forskningsfasiliteter. Det har også
vært vanskelig å skaffe deler og utstyr til eldre fartøy, noe som
øker vedlikeholdskostnadene. Det er dessuten framhevet at jo eldre
forskningsfartøyene er, jo mer tid og ressurser vil måtte brukes
for å vedlikeholde og oppgradere båtene slik at de tilfredsstiller
de forskningsmessige behovene.
Undersøkelsen viser at fire av fem norske forskningsfartøy
som opererer i arktiske farvann, er over eller nær den funksjonelle
levetiden. Oversikten over antall toktdøgn for disse skipene viser
at utnyttelsesgraden er redusert med opptil 17 prosent i perioden
fra 2006 til 2013. En viktig årsak til denne nedgangen er økt behov
for vedlikehold og oppgraderinger. Et nytt isgående fartøy er under
bygging, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Fartøyet skal etter planen ferdigstilles
i 2016.
Nærings- og fiskeridepartementet framhever at utnyttelsesgraden
for forskningsfartøyene fortsatt vurderes som høy, og at nedgangen
i antall toktdøgn ikke har vesentlig betydning for datainnsamlingen
og dermed for forskning og forvaltningsråd. Departementet opplyser
videre at det per februar 2014 ikke foreligger planer for utskifting
av de eldre forskningsfartøyene, men at utviklingen i vedlikeholdskostnader
og toktdøgn vurderes fortløpende.
Investeringer i forskningsfartøy er svært kostnadskrevende,
og det vil ta lang tid å få erstattet de eldre forskningsfartøyene
med nye fartøy. Riksrevisjonen merker seg at det ikke foreligger planer
for utskifting av de eldre forskningsfartøyene utover det nye isgående
fartøyet som nå er under bygging. Dette vil på sikt kunne få negative
konsekvenser for norsk havforskning, og mulighetene for en bærekraftig
forvaltning av fiskeriressursene i Arktis og overvåking av klimaendringene.
Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet:
i samarbeid med sektordepartementene
og Norges forskningsråd, legger til rette for økt utnyttelse av
forskningsinfrastrukturen på Svalbard.
i samarbeid med andre berørte departementer vurderer
tiltak for økt norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund.
tar initiativ overfor Nærings- og fiskeridepartementet
for å sikre at kapasiteten i forskningsfartøyflåten i framtiden
samsvarer med det framtidige behovet til norsk havforskning og fiskeriforvaltning.
Statsråden opplyser at svaret er drøftet med fiskeriministeren,
klima- og miljøministeren, næringsministeren, justis- og beredskapsministeren
og utenriksministeren.
Kunnskapsdepartementet peker på at hovedfunnene
i hovedsak er basert på en sammenlikning mellom nåsituasjonen og
2008, som var midt under Det internasjonale polaråret (IPY). Statsråden
er spørrende til at rapporten bruker et toppår under IPY som sammenlikningsgrunnlag for
undersøkelsen og vurderingene, og mener at det gir en skjev framstilling
av utviklingen.
Som rapporten viser, er kapasiteten ved mange av
de norske infrastrukturene godt utnyttet, men for noen av installasjonene
er det rom for bedre utnyttelse. Statsråden framhever at forskningsinfrastrukturen
skal tjene vitenskapelige eller forvaltningsmessige formål og vil
bare bli brukt når den er faglig relevant for dette. Det er viktig
å utnytte ledig kapasitet der det er mulig og relevant, og det kan
være behov for å sette inn tiltak for å stimulere til økt bruk.
Statsråden trekker fram at det har skjedd en
vesentlig styrking av norsk og internasjonal forskning og høyere
utdanning på Svalbard siden 2006 i tråd med målene som er trukket
opp av Stortinget. Ifølge departementet har norsk forskningsaktivitet
økt mer enn for noen annen nasjonalitet, og utgjorde om lag 60 prosent
på Svalbard i 2010, målt i antall forskerdøgn. Veksten kommer hovedsakelig
av oppbyggingen av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Siden virksomheten
ved UNIS og institusjonene ved Svalbard Forskningspark i Longyearbyen
ikke er med i undersøkelsen, mener departementet at rapporten tegner
et skjevt bilde av den samlede norske aktiviteten i forskning og
høyere utdanning på Svalbard.
Statsråden er enig med Riksrevisjonen i at det
er viktig med åpen tilgang og deling av vitenskapelige data, og
at det gjenstår en del arbeid før OECDs prinsipper om tilgang til
offentlig finansierte forskningsdata (2007) er fullt ut gjennomført.
Videre framhever statsråden at mer gjenbruk av data kan gi færre
forskerdøgn på Svalbard. Dette viser at norsk forskningsaktivitet
ikke kun kan måles i antall forskerdøgn.
Ifølge statsråden er Riksrevisjonens opplysninger
om at Norge er rangert som nr. 17 på listen over de mest siterte
forskningsnasjonene når det gjelder polarforskning generelt, ikke
riktig. Listen gjelder relativ siteringsindeks, som er et mål for
gjennomsnittlig siteringsfrekvens per vitenskapelig artikkel. Når
det gjelder svalbardforskning isolert, ligger Norge på 6. plass.
En nasjon med få polarpublikasjoner kan rangere høyt på listen hvis
disse artiklene blir mye sitert i andre publikasjoner. I absolutte
tall er det de landene som produserer flest artikler som blir mest
sitert. Kombinert med et solid volum på norsk polarforskning, er
Norge dermed mellom de mest siterte polarforskningsnasjonene.
Til Riksrevisjonens anbefaling om å legge til rette
for økt utnyttelse av forskningsinfrastruktur, opplyser statsråden
at departementet arbeider med å øke utnyttelsen av forskningsinfrastruktur
på Svalbard generelt, ved bruk av Forskningsrådets virkemidler og gjennom
arbeidet med å utvikle et internasjonalt samarbeid om koordinering
og delt bruk av forskningsinfrastruktur på Svalbard, Svalbard Integrated
Arctic Earth Observing System (SIOS). Det deltar til sammen 14 land
i forprosjektet som blir avsluttet høsten 2014. Det interdepartementale
polarutvalget har drøftet SIOS i flere omganger. Norske myndigheter
har ikke tatt endelig stilling til om, og i så fall hvordan, SIOS
skal etableres. Dersom samarbeidet blir realisert, mener statsråden
at det kan bli et svært godt og viktig verktøy for å få til en bedre
utnyttelse av infrastrukturen på Svalbard, både den norske og den
utenlandske. Det vil samtidig bidra til økt samarbeid og åpenhet
mellom forskningsinstitusjoner og forskere fra ulike land.
Statsråden opplyser at Nærings- og fiskeridepartementet
som eier av Kings Bay AS, arbeider med å legge til rette for en
god og framtidsrettet utvikling av forskningsmiljøet i Ny-Ålesund.
I denne sammenhengen er det naturlig at Kunnskapsdepartementet tar
opp spørsmålet om mulige og formålstjenlige tiltak for å styrke norsk
forskningsvirksomhet i Ny-Ålesund.
Til Riksrevisjonens anbefaling om å ta initiativ overfor
Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre at kapasiteten i forskningsfartøyflåten
i fremtiden samsvarer med det fremtidige behovet til norsk havforskning
og fiskeriforvaltning, viser statsråden til at ansvaret for bruk
av forskningsfartøy på disse områdene ligger i Nærings- og fiskeridepartementet.
Statsråden legger til grunn at Nærings- og fiskeridepartementet
tar ansvar for å sikre samsvar mellom kapasitet og behov på dette
området, og viser til den varslede behovsgjennomgangen for forskningsfartøy.
Det vises i denne sammenheng til tildelingsbrevet for 2014 til Havforskningsinstituttet
der det framgår at departementet vil gå gjennom behovene for fartøyer
av ulik størrelse og utrustning. Det vises for øvrig til at et nytt
isgående forskningsfartøy er under bygging, og at dette vil øke fartøykapasiteten
for arktisk og antarktisk område betydelig. Fartøyet skal etter
planen tas i bruk våren 2017.
Statsråden framhever avslutningsvis at resultatet av
undersøkelsen ikke gir tilstrekkelig holdepunkt for å konkludere
at forvaltningen av norsk infrastruktur til forskning og høyere
utdanning på Svalbard ikke er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Fakta om den samlede utnyttelsen av infrastrukturen viser gode resultater.
Infrastrukturen er bygd ut, og norsk bruk av denne til forsknings-
og utdanningsformål har økt. Den norske andelen av det samlede nærværet
har også økt. Det er likevel rom for forbedringer, og Kunnskapsdepartementet
og brukerne av infrastrukturen vil arbeide videre med dette. Slik
vil hensynet til forskning og høyere utdanning og tilhørende norske
interesser bli ivaretatt på en forsvarlig måte, i samsvar med Stortingets
vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen er enig med statsråden i at Universitetssenteret
på Svalbard og institusjoner ved Svalbard Forskningspark er viktige
institusjoner for høyere utdanning og forskning i Longyearbyen.
Målet med undersøkelsen har imidlertid vært å vurdere om norskeid
og norskdrevet forskningsinfrastruktur i Arktis blir utnyttet på
en god måte. Undersøkelsen omfatter et bredt utvalg av naturvitenskapelig
forskningsinfrastruktur på Svalbard og forskningsfartøyene som har gjennomført
tokt i Arktis i undersøkelsesperioden. Universitetssenteret på Svalbard
som primært er etablert for høyere utdanningsformål, inngår således
ikke i undersøkelsen.
Etter nærmere dialog mellom Kunnskapsdepartementet
og Riksrevisjonen er det enighet om at Norge i 2012 er nr. 17 på
en relativ siteringsindeks hvor alle polarforskningspublikasjoner
fra Arktis inngår. Departementet opplyser samtidig at Norge i 2010
var nr. 6 på en tilsvarende indeks over svalbardforskning. Slike
indekser benyttes for å vurdere forskningsinnflytelse. Riksrevisjonen
er enig med departementet i at antall norske forskerdøgn ikke er
eneste relevante indikator for å vurdere forskningsaktivitet.
Kunnskapsdepartementet viser videre til at 2008 var
et toppår under Det internasjonale polaråret som pågikk fra 2007–2010,
og at en sammenlikning av nåsituasjonen med 2008 gir et skjevt bilde
av utviklingen som har funnet sted. Gjennom behandlingen av Innst.
S. nr. 336 (2008–2009) framhevet Stortinget et høyere ambisjonsnivå
når det gjaldt utnyttelse av infrastruktur og forskningsmuligheter
på Svalbard. Riksrevisjonen har derfor lagt dette tidspunktet til
grunn i sine vurderinger, selv om undersøkelsesperioden er fra 2006.
Norsk forskningsvirksomhet og norske forskningsbaser
på Svalbard skal være virkemidler for å understøtte nasjonale interesser
på Svalbard og for å nå ulike mål i Arktis. Kunnskapsdepartementet
mener at kapasiteten ved flere av de norske forskningsinfrastrukturene
er godt utnyttet, men at det for noen av installasjonene er rom
for bedre utnyttelse. Riksrevisjonen merker seg i denne sammenheng
statsrådens uttalelse om at det kan være behov for å sette inn tiltak
for å stimulere til økt bruk, og at Kunnskapsdepartementet i samarbeid
med andre departementer allerede har igangsatt tiltak knyttet til
Riksrevisjonens anbefalinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Rasmus Hansson, viser til at Norges forskningsvirksomhet
på Svalbard er et vesentlig virkemiddel for å understøtte de overordnede målene
for svalbardpolitikken og for å oppfylle de forskjellige målene
for norsk nærvær i Arktis. Internasjonalt har Norge lenge vært regnet
som en av verdens ledende nasjoner innen polarforskning.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at Norge i 2009–2010 var rangert som nr. 3 innen forskning på
Arktis, ifølge rapport 3/12 Norsk Polarforskning – forskning på
Svalbard fra Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU).
Komiteen minner om Stortinget
tidligere uttrykte ønske om at Norge skal være en ledende polarforskningsnasjon,
at forskningen skal styrkes og at utnyttelsen av infrastrukturen
skal samordnes, jf. blant annet Innst. S. nr. 336 (2008–2009) og
St.meld. nr. 22 (2008–2009).
Komiteen vil påpeke at manglende
utnyttelse av infrastrukturen kan få konsekvenser for oppfølgingen
av hovedmålene for norsk svalbardpolitikk og særlig målet om opprettholdelse
av norske samfunn på øygruppen, samt at Norges posisjon som ledende
forskningsnasjon i Arktis svekkes og at en kunnskapsbasert forvaltning
av polarområdene blir vanskeliggjort.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
i nærværende forvaltningsrevisjonsrapport Dokument 3:13 (2013–2014),
som har undersøkt perioden 2006–2013, uttaler at «utviklingen …
ikke (er) i tråd med føringen i Innst. S. 336 (2008–2009)» der det
forventes «at Svalbards unike forskningsmuligheter skal utnyttes
bedre.» Komiteen har også merket seg at Kunnskapsdepartementet
for sin del ikke mener å ha grunnlag for å konkludere med at forvaltningen
av forskningsinfrastrukturen ikke er i tråd med Stortingets vedtak,
men at forvaltningsrevisjonens sentrale tema er hvorvidt Stortingets vedtak
og forutsetninger er oppfylt.
Komiteen vil til undersøkelsens
omtale av norsk forskningsaktivitet bemerke at de ytre indikatorer
på forskningsaktivitet – publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter
og videre siteringer – ikke er en nøyaktig målestokk for vellykket
forskning. Det er likevel bekymringsfullt at Norge som betydelig
bidragsyter i arktisk polarforskning, ikke ser ut til å ha så stor
vitenskapelig innflytelse som man kunne forvente.
Komiteen har også merket seg
at antallet registrerte norske forskerdøgn i forskningslandsbyen
Ny-Ålesund har hatt en nedgang på 700, tilsvarende 14 prosent, og
at nedgangen i forskerdøgn ved marinlaboratoriet er redusert med
90 prosent, for begges vedkommende i perioden 2008–2013.
Komiteen sier seg enig i Riksrevisjonens
uttalelse om at utviklingen i norsk forskningsaktivitet og tilstedeværelse
i Ny-Ålesund er uheldig.
Komiteen vil også bemerke at
det ikke foreligger en samlet oversikt over utnyttelse av forskningsinfrastruktur
i Arktis, eller informasjon om omfanget av finansiering av norsk
polarforskning. I denne forbindelse registreres at Klima- og miljødepartementet
og Kunnskapsdepartementet i liten grad, i motsetning til Nærings-
og fiskeridepartementet, etterspør informasjon om bruk og utnyttelse
av forskningsinfrastruktur under sin styringskommunikasjon med etater
og virksomheter.
Når det gjelder forskningsfartøyer, viser komiteen til
at fire av fem er nær eller over sin funksjonelle levetid som regnes
å være 30 år. Dette kan bety at de i mindre grad tilfredsstiller dagens
krav til forskningsfasiliteter, ikke er tidsmessige for mottak av
nytt vitenskapelig utstyr, og at driftssikkerheten svekkes ved mer
krevende vedlikehold og økende problemer med tilgang på reservedeler
og utstyr. Komiteen er kjent med at et nytt, isgående
fartøy er under bygging for ferdigstillelse i 2016, men at flåtens beskaffenhet
under ett gir grunn til å frykte negative effekter for havforskningen,
om det ikke utarbeides en plan for utskiftning av de eldre fartøyene. Komiteen ser
ikke bort fra at den beskrevne situasjon er årsak til at utnyttelse
av forskningsflåten målt i antall toktdøgn, er redusert med 17 prosent
fra 2006 til 2013.
Komiteen viser til at Nærings-
og fiskeridepartementet vurderer utnyttelsesgraden for fartøyene
som tilfredsstillende, og at datainnsamlingen ikke påvirkes vesentlig
av antall toktdøgn. Komiteen vil likevel understreke
behovet for en fornyelsesplan, da investeringene som vil måtte gjøres
vil kreve ressurser, og det vil ta lang tid å få erstattet de eldre
fartøyene med nye. Komiteen vil peke på risikoen
for at en manglende planlegging for fornyelse av flåten i Arktis
vil kunne få negative konsekvenser for havforskningen, for mulighetene
for en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i Arktis og
overvåking av klimaendringene.
Komiteen vil videre fremheve
betydningen av åpen tilgang og deling av vitenskapelige data, og forventer
at OECDs prinsipper om tilgang til offentlig finansierte forskningsdata
(2007) blir fullt ut gjennomført. Komiteen imøteser
departementets arbeid med å øke utnyttelsen av forskningsinfrastrukturen
på Svalbard generelt, ved bruk av Forskningsrådets virkemidler og
etter en eventuell beslutning med å utvikle et internasjonalt samarbeid
om bruk av forskningsinfrastruktur på Svalbard, Svalbard Integrated
Arctic Earth Observing System (SIOS), etter at forprosjektet er
avsluttet høsten 2014.
Komiteen vil avslutningsvis henvise
til korrespondansen mellom Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet
om hvorvidt forskning og undervisning ved universitetssenteret på Svalbard
(UNIS) skal inngå i vurderingen av norsk forskningsaktivitet på
Svalbard. Riksrevisjonen har ikke vurdert UNIS eller dens eventuelle
bidrag til polarforskningen.
Komiteen finner det ikke unaturlig
om aktivitetene ved UNIS inkluderes i vurderingen av den norske
forskningsaktiviteten på Svalbard, men forutsetter at det er forskningsandelen,
ikke undervisningsandelen som registreres. Man må også i en spesifikk
vurdering av polarforskningen, begrense seg tematisk til forskningsandelen.
Komiteen vil på bakgrunn av sin
behandling av Riksrevisjonens rapport Dokument 3:13 (2013–2014)
fremme følgende forslag:
«Regjeringen bes vurdere tiltak for økt utnyttelse
av forskningsinfrastrukturen på Svalbard, herunder tiltak for økt
norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund».
«Regjeringen bes vurdere hvilke forutsetninger som
må være til stede for at forskningsfartøyene i arktiske farvann
i fremtiden samsvarer med de uttalte målsettingene for norsk havforskning, fiskeriforvaltning,
klimaovervåking og arktisk forskning».
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for økt utnyttelse
av forskningsinfrastrukturen på Svalbard, herunder tiltak for økt
norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund.
II
Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger
som må være til stede for at forskningsfartøyene i arktiske farvann
i fremtiden samsvarer med de uttalte målsettingene for norsk havforskning,
fiskeriforvaltning, klimaovervåking og arktisk forskning.
III
Dokument 3:13 (2013–2014) – Riksrevisjonens undersøkelse
om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i
Arktis – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 11. november
2014
Martin Kolberg | Michael Tetzschner |
leder | ordfører |