Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Norges forskningsvirksomhet på Svalbard er et vesentlig virkemiddel for å understøtte de overordnede målene for svalbardpolitikken og for å oppfylle de forskjellige målene for norsk nærvær i Arktis. Internasjonalt har Norge lenge vært regnet som en av verdens ledende nasjoner innen polarforskning.

Komiteen viser i denne sammenheng til at Norge i 2009–2010 var rangert som nr. 3 innen forskning på Arktis, ifølge rapport 3/12 Norsk Polarforskning – forskning på Svalbard fra Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Komiteen minner om Stortinget tidligere uttrykte ønske om at Norge skal være en ledende polarforskningsnasjon, at forskningen skal styrkes og at utnyttelsen av infrastrukturen skal samordnes, jf. blant annet Innst. S. nr. 336 (2008–2009) og St.meld. nr. 22 (2008–2009).

Komiteen vil påpeke at manglende utnyttelse av infrastrukturen kan få konsekvenser for oppfølgingen av hovedmålene for norsk svalbardpolitikk og særlig målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen, samt at Norges posisjon som ledende forskningsnasjon i Arktis svekkes og at en kunnskapsbasert forvaltning av polarområdene blir vanskeliggjort.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i nærværende forvaltningsrevisjonsrapport Dokument 3:13 (2013–2014), som har undersøkt perioden 2006–2013, uttaler at «utviklingen … ikke (er) i tråd med føringen i Innst. S. 336 (2008–2009)» der det forventes «at Svalbards unike forskningsmuligheter skal utnyttes bedre.» Komiteen har også merket seg at Kunnskapsdepartementet for sin del ikke mener å ha grunnlag for å konkludere med at forvaltningen av forskningsinfrastrukturen ikke er i tråd med Stortingets vedtak, men at forvaltningsrevisjonens sentrale tema er hvorvidt Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt.

Komiteen vil til undersøkelsens omtale av norsk forskningsaktivitet bemerke at de ytre indikatorer på forskningsaktivitet – publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter og videre siteringer – ikke er en nøyaktig målestokk for vellykket forskning. Det er likevel bekymringsfullt at Norge som betydelig bidragsyter i arktisk polarforskning, ikke ser ut til å ha så stor vitenskapelig innflytelse som man kunne forvente.

Komiteen har også merket seg at antallet registrerte norske forskerdøgn i forskningslandsbyen Ny-Ålesund har hatt en nedgang på 700, tilsvarende 14 prosent, og at nedgangen i forskerdøgn ved marinlaboratoriet er redusert med 90 prosent, for begges vedkommende i perioden 2008–2013.

Komiteen sier seg enig i Riksrevisjonens uttalelse om at utviklingen i norsk forskningsaktivitet og tilstedeværelse i Ny-Ålesund er uheldig.

Komiteen vil også bemerke at det ikke foreligger en samlet oversikt over utnyttelse av forskningsinfrastruktur i Arktis, eller informasjon om omfanget av finansiering av norsk polarforskning. I denne forbindelse registreres at Klima- og miljødepartementet og Kunnskapsdepartementet i liten grad, i motsetning til Nærings- og fiskeridepartementet, etterspør informasjon om bruk og utnyttelse av forskningsinfrastruktur under sin styringskommunikasjon med etater og virksomheter.

Når det gjelder forskningsfartøyer, viser komiteen til at fire av fem er nær eller over sin funksjonelle levetid som regnes å være 30 år. Dette kan bety at de i mindre grad tilfredsstiller dagens krav til forskningsfasiliteter, ikke er tidsmessige for mottak av nytt vitenskapelig utstyr, og at driftssikkerheten svekkes ved mer krevende vedlikehold og økende problemer med tilgang på reservedeler og utstyr. Komiteen er kjent med at et nytt, isgående fartøy er under bygging for ferdigstillelse i 2016, men at flåtens beskaffenhet under ett gir grunn til å frykte negative effekter for havforskningen, om det ikke utarbeides en plan for utskiftning av de eldre fartøyene. Komiteen ser ikke bort fra at den beskrevne situasjon er årsak til at utnyttelse av forskningsflåten målt i antall toktdøgn, er redusert med 17 prosent fra 2006 til 2013.

Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet vurderer utnyttelsesgraden for fartøyene som tilfredsstillende, og at datainnsamlingen ikke påvirkes vesentlig av antall toktdøgn. Komiteen vil likevel understreke behovet for en fornyelsesplan, da investeringene som vil måtte gjøres vil kreve ressurser, og det vil ta lang tid å få erstattet de eldre fartøyene med nye. Komiteen vil peke på risikoen for at en manglende planlegging for fornyelse av flåten i Arktis vil kunne få negative konsekvenser for havforskningen, for mulighetene for en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i Arktis og overvåking av klimaendringene.

Komiteen vil videre fremheve betydningen av åpen tilgang og deling av vitenskapelige data, og forventer at OECDs prinsipper om tilgang til offentlig finansierte forskningsdata (2007) blir fullt ut gjennomført. Komiteen imøteser departementets arbeid med å øke utnyttelsen av forskningsinfrastrukturen på Svalbard generelt, ved bruk av Forskningsrådets virkemidler og etter en eventuell beslutning med å utvikle et internasjonalt samarbeid om bruk av forskningsinfrastruktur på Svalbard, Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS), etter at forprosjektet er avsluttet høsten 2014.

Komiteen vil avslutningsvis henvise til korrespondansen mellom Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet om hvorvidt forskning og undervisning ved universitetssenteret på Svalbard (UNIS) skal inngå i vurderingen av norsk forskningsaktivitet på Svalbard. Riksrevisjonen har ikke vurdert UNIS eller dens eventuelle bidrag til polarforskningen.

Komiteen finner det ikke unaturlig om aktivitetene ved UNIS inkluderes i vurderingen av den norske forskningsaktiviteten på Svalbard, men forutsetter at det er forskningsandelen, ikke undervisningsandelen som registreres. Man må også i en spesifikk vurdering av polarforskningen, begrense seg tematisk til forskningsandelen.

Komiteen vil på bakgrunn av sin behandling av Riksrevisjonens rapport Dokument 3:13 (2013–2014) fremme følgende forslag:

«Regjeringen bes vurdere tiltak for økt utnyttelse av forskningsinfrastrukturen på Svalbard, herunder tiltak for økt norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund».

«Regjeringen bes vurdere hvilke forutsetninger som må være til stede for at forskningsfartøyene i arktiske farvann i fremtiden samsvarer med de uttalte målsettingene for norsk havforskning, fiskeriforvaltning, klimaovervåking og arktisk forskning».