Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, mener Datatilsynets
og Personvernnemndas årsmeldinger gir en god oversikt over virksomheten
i 2013 og de sentrale problemstillinger som preger arbeidet, også
ut over meldingsperioden.
Komiteen mener det er positivt
at bevisstheten om og oppmerksomheten på personvernsutfordringene
har blitt større i 2013. Komiteen viser til Datatilsynets
undersøkelse i november 2013 som viser at en stor andel, særlig
av unge, legger bånd på sine aktiviteter på nett, siden de ikke
vet hvordan opplysningene deres forvaltes. Komiteen deler
Datatilsynets og regjeringens bekymring for at dette kan være en
trend der innbyggerne begrenser sine ytringer som et resultat av
svekket personvern.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at Stortinget i forbindelse med
kampen mot organisert og økonomisk kriminalitet, overgrep og vold
i nære relasjoner, forebygging av voldelig ekstremisme, m.m. har
lagt vekt på at rutinene for samarbeid og informasjonsdeling mellom
offentlige etater og virksomheter må forbedres. Det vil ofte oppstå dilemmaer
mellom hvor langt taushetsplikten skal gå opp mot informasjonsplikten
i og mellom etatene. Det har vært mange eksempler på dette blant
annet når det gjelder manglende deling av informasjon om mulig vold
og overgrep mot barn mellom skole, barnehager, helsesøstre, barnevern,
BUP, PPT og politiet. Det er viktig at lovfestet informasjons- og
meldeplikt ivaretas, og at all informasjon som deles, uansett område, må
registreres og behandles i henhold til lover og regler om personvern.
Dersom opplysningene skal brukes i etterforskning og påtale i straffesaker,
er det uansett bare politi og påtalemyndighet som har kompetanse
til dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er avgjørende
at forvaltningen har tillit i befolkningen, og at denne tilliten
ikke begrenses. Dette flertallet presiserer at økt
etterforskningsmyndighet ikke gis til andre etater enn politiet
uten stortingsbehandling.
Komiteen viser til
at stadig flere offentlige virksomheter lagrer dokumenter i skytjenester. Dette
kan innebære en risiko for hvordan personvernet ivaretas. Komiteen mener
det vil være naturlig å gjennomføre tilsyn hos offentlige virksomheter
som lagrer i skytjenester.
Komiteen mener det er positivt
at Datatilsynet fra og med 2013 har prioritert skole, barn og unge
som satsingsområde. Komiteen ser at det er behov
for økt kompetanse og bevissthet i skolesektoren om barns personvern.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Datatilsynet
peker på at skolene i økende grad lagrer personopplysninger og deler
personopplysninger med tredjepart. Samtidig peker tilsynet på at
det er uoversiktlig informasjonsflyt, uklare ansvarsforhold og at
leverandøren er den som setter standarden for personvernet.
Komiteen forventer
at kommunene og fylkeskommunene, i samarbeid med departementet utvikler
økt bestillerkompetanse, slik at IKT-verktøy som brukes i skolene
ivaretar de krav til personvern som barnet skal ha.
Komiteen er svært bekymret over
at Datatilsynet ser at utredning av personvernkonsekvenser i lovprosesser
ofte er mangelfulle eller helt fraværende. Komiteen forventer
at regjeringen vil følge opp utredningsinstruksen og sørger for at
personvernet blir ivaretatt fra begynnelsen av i lovprosesser.