Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, mener Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger gir en god oversikt over virksomheten i 2013 og de sentrale problemstillinger som preger arbeidet, også ut over meldingsperioden.

Komiteen mener det er positivt at bevisstheten om og oppmerksomheten på personvernsutfordringene har blitt større i 2013. Komiteen viser til Datatilsynets undersøkelse i november 2013 som viser at en stor andel, særlig av unge, legger bånd på sine aktiviteter på nett, siden de ikke vet hvordan opplysningene deres forvaltes. Komiteen deler Datatilsynets og regjeringens bekymring for at dette kan være en trend der innbyggerne begrenser sine ytringer som et resultat av svekket personvern.

Det offentliges myndighet og ansvar

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at Stortinget i forbindelse med kampen mot organisert og økonomisk kriminalitet, overgrep og vold i nære relasjoner, forebygging av voldelig ekstremisme, m.m. har lagt vekt på at rutinene for samarbeid og informasjonsdeling mellom offentlige etater og virksomheter må forbedres. Det vil ofte oppstå dilemmaer mellom hvor langt taushetsplikten skal gå opp mot informasjonsplikten i og mellom etatene. Det har vært mange eksempler på dette blant annet når det gjelder manglende deling av informasjon om mulig vold og overgrep mot barn mellom skole, barnehager, helsesøstre, barnevern, BUP, PPT og politiet. Det er viktig at lovfestet informasjons- og meldeplikt ivaretas, og at all informasjon som deles, uansett område, må registreres og behandles i henhold til lover og regler om personvern. Dersom opplysningene skal brukes i etterforskning og påtale i straffesaker, er det uansett bare politi og påtalemyndighet som har kompetanse til dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er avgjørende at forvaltningen har tillit i befolkningen, og at denne tilliten ikke begrenses. Dette flertallet presiserer at økt etterforskningsmyndighet ikke gis til andre etater enn politiet uten stortingsbehandling.

Komiteen viser til at stadig flere offentlige virksomheter lagrer dokumenter i skytjenester. Dette kan innebære en risiko for hvordan personvernet ivaretas. Komiteen mener det vil være naturlig å gjennomføre tilsyn hos offentlige virksomheter som lagrer i skytjenester.

Komiteen mener det er positivt at Datatilsynet fra og med 2013 har prioritert skole, barn og unge som satsingsområde. Komiteen ser at det er behov for økt kompetanse og bevissthet i skolesektoren om barns personvern.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Datatilsynet peker på at skolene i økende grad lagrer personopplysninger og deler personopplysninger med tredjepart. Samtidig peker tilsynet på at det er uoversiktlig informasjonsflyt, uklare ansvarsforhold og at leverandøren er den som setter standarden for personvernet.

Komiteen forventer at kommunene og fylkeskommunene, i samarbeid med departementet utvikler økt bestillerkompetanse, slik at IKT-verktøy som brukes i skolene ivaretar de krav til personvern som barnet skal ha.

Komiteen er svært bekymret over at Datatilsynet ser at utredning av personvernkonsekvenser i lovprosesser ofte er mangelfulle eller helt fraværende. Komiteen forventer at regjeringen vil følge opp utredningsinstruksen og sørger for at personvernet blir ivaretatt fra begynnelsen av i lovprosesser.