Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, har merket seg at målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad innføring av ny oppfølgingsmetodikk i arbeids- og velferdsetaten har bidratt til at personer med nedsatt arbeidsevne får bedre oppfølging og kommer raskere i arbeid. Formålet med den nye metodikken var å få en mer målrettet og individuelt tilpasset oppfølging og bruk av arbeidsrettede tiltak, der tilnærmingen til den enkelte bruker vendes fra å fokusere på hans eller hennes begrensninger til å fokusere på vedkommendes ressurser og muligheter.

Komiteen vil understreke at det over lang tid har vært et sentralt mål å få flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid. Antall personer med nedsatt arbeidsevne i perioden 2010–2013 har vært i overkant av 200 000. Til tross for at en betydelig del av arbeids- og velferdsetatens personalressurser benyttes til veilednings- og oppfølgingstjenester for personer med nedsatt arbeidsevne, og man disponerer årlige bevilgninger på om lag 40 mrd. kroner, må komiteen konstatere at arbeids- og velferdsetaten ikke har lyktes godt nok med å få flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid.

Komiteen har merket seg at undersøkelsen belyser problemstillinger omkring hvilken betydning innføringen av ny metodikk for oppfølging har hatt for det overordnede mål om å få flere i arbeid, i hvilken grad arbeidsevnevurderingene inneholder tilstrekkelig og relevant informasjon for å vurdere brukernes arbeidsevne og bistandsbehov, i hvilken grad oppfølgingen av den enkelte bruker er tilstrekkelig arbeidsrettet, og forklare ev. svakheter i oppfølgingen av den enkelte bruker og manglende overgang til arbeid.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens hovedfunn og tilrådinger:

• Målet om å få flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid er ikke nådd.

• Det tar lang tid å avklare personer med nedsatt arbeidsevne.

• Det har vært for liten oppmerksomhet mot brukernes muligheter for arbeid.

• Svak styring av kvaliteten i oppfølgingsarbeidet ved Nav-kontorene.

Komiteen har videre merket seg at innføring av den nye oppfølgingsmetodikken ikke førte til at flere av brukerne i 2010-populasjonen sammenliknet med brukerne fra 2008-populasjonen var kommet i arbeid. Bare i underkant av 25 prosent av personene som fikk redusert arbeidsevne sommerhalvåret 2010, er kommet i arbeid.

Komiteen viser til at det tar lang tid å avklare personer med nedsatt arbeidsevne, og i løpet av første halvår var det kun 11 prosent av 2010-populasjonen som hadde avgang fra nedsatt arbeidsevne, mens tilsvarende tall fra første halvår i 2008 var 23 prosent. For 44 prosent av brukerne gikk det over et halvt år før det i det hele tatt ble utarbeidet en aktivitetsplan blant brukerne som ble undersøkt fra 2010. Hele 18 prosent hadde fortsatt ikke fått utarbeidet noen aktivitetsplan etter to år. Dette kan bidra til en alvorlig svekkelse av den enkeltes motivasjon og tro på at det er mulig å komme ut i arbeid. En mulig tilknytning til arbeidslivet svekkes, og vegen tilbake til arbeid blir gjort enda vanskeligere.

Komiteen mener det er urovekkende at Nav i sin oppfølging av den enkelte bruker er for lite arbeidsrettet. I om lag halvparten av arbeidsevnevurderingene fra 2010 ble ikke arbeidsevnen engang vurdert med tanke på mulighetene for arbeid, selv om relevant faktainformasjon var tilgjengelig. Komiteen vil uttrykke bekymring for mangelfulle arbeidsevnevurderinger som i for liten grad synliggjør personens ressurser og muligheter med tanke på kravene arbeidslivet stiller. Konsekvensene er at det går unødvendig lang tid før man får til nødvendige avklaringer rundt hvilke arbeidsoppgaver og yrker det er realistisk å ha som målsetting. I stedet for å lage aktivitetsplaner med deltakelse i arbeidslivet som målsetting, blir disse i stor grad en beskrivelse av nåsituasjonen, lite forpliktende som planleggingsverktøy og i liten grad individuelt rettet.

Komiteen vil peke på at dette inntrykket forsterkes ved at Riksrevisjonen konstaterer at innholdet i aktivitetsplanene ikke var forbedret fra 2010 til 2012. Fortsatt manglet mer enn 60 prosent av aktivitetsplanene som ble utarbeidet i 2012 en beskrivelse av et fullstendig løp fram mot avklaring av mulighetene for arbeid.

Komiteen er også bekymret for den manglende brukerinvolvering Riksrevisjons undersøkelse kan konstatere. Mangelfull oppdatering og lite kontinuitet i kontakten mellom brukerne og Nav vanskeliggjør målsettingen om brukerinvolvering og dermed også mulighetene for at bruker blir for lenge i tiltak som ikke virker og slik bidrar til å redusere mulighetene for å komme tilbake til arbeidslivet.

Komiteen vil bemerke at uten konkrete mål for den enkelte bruker vil det ikke kunne ytes målrettet hjelp. Dette problematiseres ytterligere ved at Riksrevisjonens funn viser at oppfølging fra veileder, gjennom telefonsamtaler eller møter, er nesten fraværende for mange i denne gruppen. Dette er lite tilfredsstillende for de personene som opplever manglende oppfølging fra det offentlige, og bidrar heller ikke til at offentlige midler benyttes på en optimal måte.

Komiteen registrerer at det har vært vanskelig for Riksrevisjonen å vurdere om den nye oppfølgingsmetodikken vil føre til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. Årsaken er en praksis som ikke tar den nye metodikken på alvor. Dette gjelder vesentlige forhold som

• manglende kvalitet i oppfølgingsarbeidet og dermed også mangelfull oppfølging av målgruppen

• mangelfull kunnskap om arbeidsmarkedet og arbeidslivsforhold for å vurdere mulighetene for å komme i arbeid

• manglende veilederkompetanse og kunnskapsgrunnlag for oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Komiteen har likevel merket seg at Riksrevisjonen slår klart fast at etaten tre år etter innføring av ny metodikk ikke har nådd målet om bedre oppfølging av brukerne.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at Arbeids- og sosialdepartementet bør skaffe seg bedre informasjon om årsakene til en reduksjon av antall tidlig-avklaringer og komme opp med tiltak som kan redusere tiden personer med nedsatt arbeidsevne er under oppfølging av Nav.

Komiteen registrerer at selv om virkemidler og politiske tiltak har vært til stede i en årrekke, har implementeringen hos Nav og bruk av oppfølgingsmetodikken ikke ført til ønskede resultater. Komiteen forventer at departementet i styringsdialogen med Nav sørger for at det opprettes møteplasser hvor førstelinjen og systemutviklere sammen finner en operativ løsning på dette.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefaling om en styrking av den arbeidsrettede oppfølgingen i arbeids- og velferdsetaten.

Komiteen er også enig med Riksrevisjonen om at veilederkompetansen bør styrkes, samt at kunnskapen om arbeidsmarkedet blir bedre og at ledelseskompetansen og kvalitetsutviklingen i sin helhet kan vektlegges i langt større grad enn tilfellet er i dag.

Komiteen støtter Riksrevisjonens anbefaling om at den faglige styringen av Arbeids- og velferdsdirektoratet bør styrkes slik at oppfølgingen av personer med nedsatt arbeidsevne blir mer kunnskapsbasert.

Komiteen er bekymret over at oppfølgingen av en sårbar gruppe mennesker har så store mangler som undersøkelsen fra Riksrevisjonen avdekker, og at utviklingen i perioden fra 2010 til 2012 viser en negativ utvikling i forhold til sentrale indikatorer som lengre avklaringstid og færre mennesker med nedsatt arbeidsevne ut i arbeid.

Komiteen vil understreke at markedskompetanse og kunnskap om hva som kreves i ulike yrker, er grunnleggende for å kunne vurdere mulighetene for å komme i arbeid. Det er derfor urovekkende at både veiledere og ledere i Nav peker på at mangelfull kunnskap om arbeidsmarkedet og arbeidslivsforhold har vært en vedvarende utfordring i etaten. Både de som trenger tjenestene Nav yter og de som utfører dem, er avhengig av at kunnskap om arbeidsmarkedet løpende blir ervervet av førstelinjen. Komiteen mener statsråden bør iverksette tiltak slik at de som skal yte tjenesten, får den kunnskap og de virkemidler de trenger for å kunne gjøre det.

Komiteen konstaterer at statsråden er tydelig på at han ikke er tilfreds med resultatene som er oppnådd.

Komiteens medlemmer fra Høyre. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at statsråden har satt i gang arbeid med å utvikle et enklere, mer kunnskapsbasert og effektivt tiltakssystem i tillegg til en styrking av den faglige styringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker behovet for å sørge for et faglig godt, resultatorientert og langsiktig orientert tiltaksapparat. Disse medlemmer mener det er vesentlig at det varslede arbeidet med sammenslåing av tiltak ikke må føre til kommersialisering av en sektor der profittmotiv vil redusere kvaliteten og langsiktigheten i arbeidet.

Komiteen forutsetter at de funn og tilrådinger som framkommer i Riksrevisjonens rapport blir hensyntatt og fulgt opp i et målrettet arbeid for å bedre mulighetene for å få flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid.