Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Dag Sele, viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Rigmor Aasrud, Sonja Mandt og Hege Haukeland Liadal om å be regjeringen sikre at kommende anbud i barnevernet får tilsvarende anbudslengde som den som er lagt til grunn i Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling, samt be regjeringen utnytte handlingsrommet fram til nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser innlemmes i norsk rett, og ta i bruk maksimal anbudslengde i avtaler med ideelle aktører.

Komiteen viser til at representantforslaget handler om anbudslengden i avtaler med ideelle aktører på barnevernsfeltet. Komiteen er enig i at en viss anbudslengde er hensiktsmessig for begge avtaleparter da dette innebærer forutsigbarhet og stabilitet.

Komiteen viser videre til at en samlet komité i forbindelse med behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad om å videreføre samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor og om egne anbudsrunder for ideelle organisasjoner innen barnevernet, jf. Innst. 190 S (2013–2014) og Dokument 8:17 S (2013–2014), understreket at:

«Komiteen mener at ideelle organisasjoner er med på å øke mangfoldet og sikre gode tilbud til barn og unge i barnevernssektoren, sammen med offentlige og private kommersielle aktører. Det er viktig å bevare dette mangfoldet og sikre at ideelle organisasjoner kan fortsette sitt arbeid. Komiteen er opptatt av at barn og unge i barnevernet skal få et godt tilbud, og viser til at arbeid i barnevernet er relasjonsbasert og dermed krever forutsigbarhet og kontinuitet. Komiteen ser behovet for gode vilkår og langsiktighet for de ideelle organisasjonene som tilbyr barnevernstjenester.»

Komiteen viser videre til at regjeringen i budsjettproposisjonen for 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet (Prop. 1 S 2014–2015) slår fast at:

«Regjeringen ønsker også at handlingsrommet for å inngå langvarige og løpende avtaler ved offentlige anskaffelser skal utnyttes for å sikre brukere og pasienter gode og stabile tjenester. Økt bruk av langvarige og løpende avtaler vil også bidra til mer stabile rammevilkår for ideelle organisasjoner som leverer helse- og sosialtjenester.»

Komiteen viser til at statsråd Solveig Horne i Stortinget 20. mai 2014 opplyste at hun ville gjennomføre egne anbudsrunder i barnevernet, gjennom en (midlertidig) ordning med skjermet konkurranse fra 1. februar 2015 og 14 måneder framover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil bemerke at anbudet som nå er utlyst er kortere enn normalt for å få felles utløpsdato med øvrige private barnevernsinstitusjoner. Dette muliggjør en felles anbudsrunde for ideelle og private kommersielle.

Flertallet påpeker at følgende forslag fra Arbeiderpartiet ikke fikk flertall under Stortingets behandling 20. mai 2014:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med skjermede anbud for ideelle tilbydere innen barnevernet i minst samme omfang som i dag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at anbud utlyses med så kort varighet, og vil peke på den usikkerhet og mangel på forutsigbarhet dette innebærer for barna, de ansatte og virksomhetene.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at Helse Vest, som omfattes av samme regelverk, har lyst ut anbud om tverrspesialisert rusbehandling med seks pluss to års varighet på anbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener langvarige eller løpende avtaler burde vært inngått også i den aktuelle anbudsrunden på barnevernsfeltet. Det vises til brev fra statsråden datert 15. oktober 2014 (vedlegg) der statsråden gjør rede for at hun ikke ønsker å avbryte den pågående anbudskonkurransen. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

Komiteen mener ideelle aktører kan og bør bidra med sine tjenester på barnevernsfeltet, og på helse- og sosialfeltet mer generelt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er et politisk mål og en politisk oppgave å sikre at den ideelle sektoren bevares. De ideelle organisasjonene og tilbudene er en viktig del av det sivile samfunn. For å sikre de ideelle virksomhetene er det helt nødvendig med mer forutsigbarhet for de ideelle aktørene. Disse medlemmer mener langsiktighet er et gode for alle parter. Disse medlemmer mener det er viktig å ha fokus på kvalitet framfor pris, og langsiktighet i stedet for kortsiktighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er viktig å sette søkelys på kvalitet og pris, og at langsiktighet er viktig. Flertallet viser i denne sammenheng til Høyres og Fremskrittspartiets merknader i Innst. 90 S (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener de ideelle aktører har noe unikt å bidra med som leverandører av velferdstjenester. De bidrar med et tjenestetilbud som er preget av høy kvalitet, mangfold og fleksibilitet. De ideelle aktørene har et sterkt brukerfokus, de kommer tett på pasientene og brukerne, og de preger ofte lokalmiljøet de opererer i.

Disse medlemmer mener det er viktig og riktig å skjelne mellom ideelt basert og kommersielt basert virksomhet. Disse medlemmer viser til at ideelle virksomheter har et tydelig verdigrunnlag og samfunnsnyttig formål. Disse organisasjonene er ofte rettet mot behov og deler av befolkningen som enten ikke får tjenester, eller som får tjenester som ikke er godt nok tilpasset behovene. De er ofte rettet mot deler av befolkningen som har svak kjøpekraft. Disse medlemmer vil peke på at de ideelle aktørene ofte forvalter en type tillit hos brukerne som synes å knytte seg til det særegne ved å være ideell. Disse medlemmer vil også peke på at de ideelle arbeider etter kostnadsdekkende prinsipper, men de opererer ikke med overskudd som et motiv. Ideelle aktører benytter alt økonomisk overskudd til virksomhetens formål. Disse medlemmer viser videre til at ideelle aktører ofte har et personale som er sterkt identifisert med formålet, de er langsiktige når det gjelder utvikling av arbeidsmetoder og kompetanse, og de er ubyråkratiske og kan raskt tilpasse seg nye behov. Disse medlemmer mener dette er eksempler på særpreg ved ideelle aktører som gir dem andre forutsetninger for å kunne ivareta behov og tjenester enn både offentlige og private kommersielle aktører. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at de ideelle virksomhetene skal kunne fortsette å tilby løsninger som verken det offentlige eller kommersielt baserte virksomheter kan tilby.

Disse medlemmer vil videre påpeke at de ulike forutsetningene også handler om økonomiske og praktiske forhold, for eksempel at de ideelle ikke har stor egenkapital i ryggen, de har ikke egne avdelinger som jobber med innsalg og anbudsutforming, de gir ansatte gode lønns- og pensjonsavtaler, pensjonsavtalene gir langvarige, tunge forpliktelser. Disse medlemmer mener dette er blant forutsetningene som gjør at ideelle aktører trenger andre rammer enn kommersielle aktører for å overleve. Disse medlemmer mener det er grunn til å peke på utviklingen som viser at dersom de ulike aktørene skal operere på like betingelser, vil de kommersielle raskt utkonkurrere de ideelle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at ulike betingelser for enkelte aktører vil være konkurransevridende. Flertallet mener det må etterstrebes at de ulike aktørene skal gis mest mulig like betingelser.

Komiteen viser til at EUs nye anskaffelsesdirektiv skal tre i kraft 1. januar 2016. Forslagsstillerne påpeker at Norge ikke har lyktes med å få unntak for private, ideelle organisasjoners virksomhet, men at sosiale og miljømessige hensyn skal kunne vektlegges innenfor direktivet. Komiteen viser til at regjeringen og Stortinget i forbindelse med gjennomføringen av direktivet må lage nye særskilte regler for helse- og sosialtjenester. Komiteen forventer at regjeringen i sine forslag til nye retningslinjer vil utforme disse på en måte som gir stabile, trygge og forutsigbare rammer og vilkår for de ideelle aktørene. Komiteen viser til at det er gjort rettslige vurderinger som viser at det fortsatt vil være et handlingsrom for norske myndigheter for å støtte opp om ideelle aktører innenfor rammene av EU/EØS-retten også etter innføring av det nye direktivet 2014/24.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti forventer at norske myndigheter vil benytte handlingsrommet innenfor direktivet, samt inngå langvarige og løpende avtaler med ideelle tilbydere i tiden frem til direktivet trer i kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, forventer at norske myndigheter vil vurdere handlingsrommet innenfor direktivet, med sikte på å etablere likest mulig vilkår for de ulike aktørene på barnevernsområdet frem til direktivet trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener en sterk ideell sektor er en nødvendig forutsetning for et godt velferdssamfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener ideell sektor på barnevernsområdet er kompetent og yter gode tjenester. De ideelle aktørene bidrar på en god måte til mangfoldet blant institusjoner. Dette er viktig, slik at barnevernet i størst mulig grad kan tilby et tilbud som passer de ulike barns behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lyse ut ny konkurranse forbeholdt ideelle aktører om kjøp av faste barnevernsplasser etter 1. februar 2015, med kort tilbudsfrist og med kontraktsperiode fra 1. april 2016, med tilsvarende kontraktslengde som den som er lagt til grunn i Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling.»