Forslagsstillerne viser til at helse- og sosiale tjenester
gitt av ideelle aktører har vært og er viktige samarbeidspartnere
for velferdsorganisering og tilbud i Norge.
Forslagsstillerne viser videre til at EUs nye
anskaffelsesdirektiv skal tre i kraft 1. januar 2016, og at Norge
ikke har lyktes med å få unntak for private, ideelle organisasjoners
virksomhet.
Det fremgår av forslaget at statsråd Solveig Horne
opplyste i Stortinget 20. mai 2014 at hun ville gjennomføre egne
anbudsrunder i barnevernet, gjennom en (midlertidig) ordning med
skjermet konkurranse fra 1. februar 2015 og 14 måneder framover.
Forslagsstillerne viser til at alle som berøres
av dette vil måtte få svært krevende arbeidsforhold, med en så kort
varighet. Dette vil først og fremst gjelde de barna som har sin
trygghet knyttet til de aktuelle institusjonene, men også ansatte
og ledelse.
Forslagsstillerne viser videre til at Helse
Vest, som omfattes av samme regelverk, har lyst ut anbud om tverrspesialisert
rusbehandling, med seks pluss to års varighet på anbudet.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommende anbud
i barnevernet får tilsvarende anbudslengde som den som er lagt til
grunn i Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling. Stortinget
ber derfor regjeringen utnytte handlingsrommet fram til nytt EU-direktiv
om offentlige anskaffelser innlemmes i norsk rett, og ta i bruk
maksimal anbudslengde i avtaler med ideelle aktører.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dag Sele, viser til forslaget
fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Rigmor Aasrud, Sonja
Mandt og Hege Haukeland Liadal om å be regjeringen sikre at kommende
anbud i barnevernet får tilsvarende anbudslengde som den som er
lagt til grunn i Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling, samt
be regjeringen utnytte handlingsrommet fram til nytt EU-direktiv
om offentlige anskaffelser innlemmes i norsk rett, og ta i bruk maksimal
anbudslengde i avtaler med ideelle aktører.
Komiteen viser til at representantforslaget handler
om anbudslengden i avtaler med ideelle aktører på barnevernsfeltet. Komiteen er
enig i at en viss anbudslengde er hensiktsmessig for begge avtaleparter
da dette innebærer forutsigbarhet og stabilitet.
Komiteen viser videre til at
en samlet komité i forbindelse med behandlingen av representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete
og Marit Arnstad om å videreføre samarbeidsavtalen mellom staten
og ideell sektor og om egne anbudsrunder for ideelle organisasjoner
innen barnevernet, jf. Innst. 190 S (2013–2014) og Dokument 8:17
S (2013–2014), understreket at:
«Komiteen mener at ideelle organisasjoner er med
på å øke mangfoldet og sikre gode tilbud til barn og unge i barnevernssektoren,
sammen med offentlige og private kommersielle aktører. Det er viktig
å bevare dette mangfoldet og sikre at ideelle organisasjoner kan
fortsette sitt arbeid. Komiteen er opptatt av at barn og unge i
barnevernet skal få et godt tilbud, og viser til at arbeid i barnevernet
er relasjonsbasert og dermed krever forutsigbarhet og kontinuitet.
Komiteen ser behovet for gode vilkår og langsiktighet for de ideelle
organisasjonene som tilbyr barnevernstjenester.»
Komiteen viser videre til at
regjeringen i budsjettproposisjonen for 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet
(Prop. 1 S 2014–2015) slår fast at:
«Regjeringen ønsker også at handlingsrommet for å
inngå langvarige og løpende avtaler ved offentlige anskaffelser
skal utnyttes for å sikre brukere og pasienter gode og stabile tjenester. Økt
bruk av langvarige og løpende avtaler vil også bidra til mer stabile
rammevilkår for ideelle organisasjoner som leverer helse- og sosialtjenester.»
Komiteen viser til at statsråd
Solveig Horne i Stortinget 20. mai 2014 opplyste at hun ville gjennomføre
egne anbudsrunder i barnevernet, gjennom en (midlertidig) ordning
med skjermet konkurranse fra 1. februar 2015 og 14 måneder framover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil bemerke at anbudet
som nå er utlyst er kortere enn normalt for å få felles utløpsdato
med øvrige private barnevernsinstitusjoner. Dette muliggjør en felles
anbudsrunde for ideelle og private kommersielle.
Flertallet påpeker at følgende
forslag fra Arbeiderpartiet ikke fikk flertall under Stortingets behandling
20. mai 2014:
«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med
skjermede anbud for ideelle tilbydere innen barnevernet i minst
samme omfang som i dag.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at anbud utlyses
med så kort varighet, og vil peke på den usikkerhet og mangel på
forutsigbarhet dette innebærer for barna, de ansatte og virksomhetene.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne peker på at Helse Vest, som omfattes av samme regelverk,
har lyst ut anbud om tverrspesialisert rusbehandling med seks pluss
to års varighet på anbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener langvarige eller løpende avtaler
burde vært inngått også i den aktuelle anbudsrunden på barnevernsfeltet.
Det vises til brev fra statsråden datert 15. oktober 2014 (vedlegg)
der statsråden gjør rede for at hun ikke ønsker å avbryte den pågående
anbudskonkurransen. Disse medlemmer tar dette til
etterretning.
Komiteen mener ideelle
aktører kan og bør bidra med sine tjenester på barnevernsfeltet,
og på helse- og sosialfeltet mer generelt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er et politisk mål og
en politisk oppgave å sikre at den ideelle sektoren bevares. De
ideelle organisasjonene og tilbudene er en viktig del av det sivile
samfunn. For å sikre de ideelle virksomhetene er det helt nødvendig
med mer forutsigbarhet for de ideelle aktørene. Disse medlemmer mener
langsiktighet er et gode for alle parter. Disse medlemmer mener
det er viktig å ha fokus på kvalitet framfor pris, og langsiktighet
i stedet for kortsiktighet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er viktig å sette
søkelys på kvalitet og pris, og at langsiktighet er viktig. Flertallet viser
i denne sammenheng til Høyres og Fremskrittspartiets merknader i
Innst. 90 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener de ideelle aktører har noe
unikt å bidra med som leverandører av velferdstjenester. De bidrar
med et tjenestetilbud som er preget av høy kvalitet, mangfold og
fleksibilitet. De ideelle aktørene har et sterkt brukerfokus, de
kommer tett på pasientene og brukerne, og de preger ofte lokalmiljøet
de opererer i.
Disse medlemmer mener det er
viktig og riktig å skjelne mellom ideelt basert og kommersielt basert
virksomhet. Disse medlemmer viser til at ideelle
virksomheter har et tydelig verdigrunnlag og samfunnsnyttig formål.
Disse organisasjonene er ofte rettet mot behov og deler av befolkningen
som enten ikke får tjenester, eller som får tjenester som ikke er
godt nok tilpasset behovene. De er ofte rettet mot deler av befolkningen
som har svak kjøpekraft. Disse medlemmer vil peke
på at de ideelle aktørene ofte forvalter en type tillit hos brukerne
som synes å knytte seg til det særegne ved å være ideell. Disse
medlemmer vil også peke på at de ideelle arbeider etter
kostnadsdekkende prinsipper, men de opererer ikke med overskudd
som et motiv. Ideelle aktører benytter alt økonomisk overskudd til
virksomhetens formål. Disse medlemmer viser videre
til at ideelle aktører ofte har et personale som er sterkt identifisert med
formålet, de er langsiktige når det gjelder utvikling av arbeidsmetoder
og kompetanse, og de er ubyråkratiske og kan raskt tilpasse seg
nye behov. Disse medlemmer mener dette er eksempler
på særpreg ved ideelle aktører som gir dem andre forutsetninger
for å kunne ivareta behov og tjenester enn både offentlige og private kommersielle
aktører. Disse medlemmer ønsker å legge til rette
for at de ideelle virksomhetene skal kunne fortsette å tilby løsninger som
verken det offentlige eller kommersielt baserte virksomheter kan
tilby.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at de ulike forutsetningene også handler om økonomiske og praktiske
forhold, for eksempel at de ideelle ikke har stor egenkapital i
ryggen, de har ikke egne avdelinger som jobber med innsalg og anbudsutforming,
de gir ansatte gode lønns- og pensjonsavtaler, pensjonsavtalene
gir langvarige, tunge forpliktelser. Disse medlemmer mener
dette er blant forutsetningene som gjør at ideelle aktører trenger
andre rammer enn kommersielle aktører for å overleve. Disse medlemmer mener
det er grunn til å peke på utviklingen som viser at dersom de ulike
aktørene skal operere på like betingelser, vil de kommersielle raskt
utkonkurrere de ideelle.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at ulike betingelser
for enkelte aktører vil være konkurransevridende. Flertallet mener
det må etterstrebes at de ulike aktørene skal gis mest mulig like
betingelser.
Komiteen viser til
at EUs nye anskaffelsesdirektiv skal tre i kraft 1. januar 2016. Forslagsstillerne
påpeker at Norge ikke har lyktes med å få unntak for private, ideelle
organisasjoners virksomhet, men at sosiale og miljømessige hensyn
skal kunne vektlegges innenfor direktivet. Komiteen viser
til at regjeringen og Stortinget i forbindelse med gjennomføringen
av direktivet må lage nye særskilte regler for helse- og sosialtjenester. Komiteen forventer
at regjeringen i sine forslag til nye retningslinjer vil utforme
disse på en måte som gir stabile, trygge og forutsigbare rammer
og vilkår for de ideelle aktørene. Komiteen viser
til at det er gjort rettslige vurderinger som viser at det fortsatt
vil være et handlingsrom for norske myndigheter for å støtte opp
om ideelle aktører innenfor rammene av EU/EØS-retten også etter innføring
av det nye direktivet 2014/24.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti forventer at norske myndigheter
vil benytte handlingsrommet innenfor direktivet, samt inngå langvarige og
løpende avtaler med ideelle tilbydere i tiden frem til direktivet
trer i kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, forventer at norske myndigheter
vil vurdere handlingsrommet innenfor direktivet, med sikte på å
etablere likest mulig vilkår for de ulike aktørene på barnevernsområdet
frem til direktivet trer i kraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener en sterk ideell sektor er
en nødvendig forutsetning for et godt velferdssamfunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener ideell sektor på
barnevernsområdet er kompetent og yter gode tjenester. De ideelle
aktørene bidrar på en god måte til mangfoldet blant institusjoner. Dette
er viktig, slik at barnevernet i størst mulig grad kan tilby et
tilbud som passer de ulike barns behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen lyse ut ny konkurranse
forbeholdt ideelle aktører om kjøp av faste barnevernsplasser etter
1. februar 2015, med kort tilbudsfrist og med kontraktsperiode fra
1. april 2016, med tilsvarende kontraktslengde som den som er lagt
til grunn i Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen lyse ut ny konkurranse forbeholdt
ideelle aktører om kjøp av faste barnevernsplasser etter 1. februar
2015, med kort tilbudsfrist og med kontraktsperiode fra 1. april 2016,
med tilsvarende kontraktslengde som den som er lagt til grunn i
Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling.
Tilrådingen fremmes av komiteens medlemmer fra
Høyre og Fremskrittspartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og til sine merknader og rår
Stortinget til å fatte følgende
vedtak:
Dokument 8:85 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Rigmor Aasrud, Sonja
Mandt og Hege Haukeland Liadal om barnevern – ideelle organisasjoner
og skjermede anbud – vedlegges protokollen.
Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
v/statsråden til familie- og kulturkomiteen,
datert 15. oktober 2014
Vedlegg finnes kun i PDF
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
4. november 2014
Svein Harberg | Dag Sele |
leder | ordfører |