Mandag 14. april 2014 trer den tredje tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs konvensjon om barnets rettigheter i kraft. Da vil barn i Tyskland, Spania, Costa Rica, Portugal, Slovakia, Gabon, Bolivia, Montenegro, Thailand og Albania få adgang til å få overprøvd påståtte brudd på barnekonvensjonen for FNs komité for barnets rettigheter. Norge er imidlertid ikke blant landene som har ratifisert den tredje tilleggsprotokollen om individklagerett.

Forslagsstillerne vil påpeke at konsekvensen av at Norge ikke er tilsluttet tilleggsprotokollen, vil være at norske barn har svakere rettssikkerhet ved brudd på sine rettigheter enn barn i de nevnte statene. Dette understreker behovet for en snarlig tiltredelse til tilleggsprotokollen.

Norge ble part til FNs konvensjon om barnets rettigheter 8. januar 1991. I 2003 ble barnekonvensjonen gjort til norsk lov gjennom inkorporeringen i menneskerettighetsloven. Barns rettigheter har dermed en sterk stilling i norsk rett. Samtidig er det en utfordring at barn i Norge i liten grad har tilgang på barnevennlige klageorgan nasjonalt, og mulighet til å fremme klager for brudd på egne rettigheter til et overnasjonalt organ.

Regjeringen har selv uttalt at den vil føre en justispolitikk som sikrer den enkeltes behov for trygghet og rettssikkerhet. Forslagsstillerne mener derfor det er avgjørende at norsk tilslutning til tilleggsprotokollen skjer så raskt som mulig for nettopp å ivareta barnas rettssikkerhet.

Representantene Karin S. Woldseth, Ine M. Eriksen Søreide, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden fremmet i juni 2012 et representantforslag om ratifikasjon av den tredje tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen. Resultatet etter behandlingen i utenriks- og forsvarskomiteen ble at Stortinget den 29. november 2012 fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon innen våren 2013.»

Den juridiske analysen foretatt av advokat Frode Elgesem om fordeler og ulemper ved en eventuell norsk tilslutning til tilleggsprotokollen ble overlevert Utenriksdepartementet 3. juni 2013. Utredningen viser blant annet til at spørsmålet om norsk tilslutning til tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen stiller seg annerledes enn spørsmålet knyttet til tilslutning til øvrige av FN-konvensjonenes individklageordninger. Dette er fordi barnekonvensjonen oppstiller et krav om at en i spørsmål som angår barn må vurdere hva som vil være til barnas beste.

Utredningen av advokat Frode Elgesem var bakgrunnen for at et enstemmig storting vedtok følgende forslag framsatt av Venstres representant Borghild Tenden i møte 21. juni 2013:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon.»

Forslagsstillerne ønsker å sikre at barn i Norge får den samme rettssikkerheten som barn i de statene som allerede har ratifisert tilleggsprotokollen gjennom å sikre norsk tilslutning til denne.

Høringsuttalelsene til den juridiske analysen om fordeler og ulemper ved en eventuell norsk tilslutning til tilleggsprotokollen av advokat Frode Elgesem viser at det blant høringsinstansene er et overveldende flertall som støtter norsk tilslutning. I denne sammenheng er det også viktig å vise til forpliktelsen norske myndigheter ved vurderingen av spørsmålet om tilslutning må ta med hensyn til barnets beste.

Forslagsstillerne er tilfreds med at utenriksminister Børge Brende i svar på spørsmål fra Trine Skei Grande (Dokument 15:439 (2013–2014)) er klar på at regjeringen vil følge opp spørsmålet om norsk tilslutning, men forslagsstillerne vil understreke at det er viktig med en snarlig tiltredelse. Forslagsstillerne vil påpeke at en tilslutning til tilleggsprotokollen vil bidra til en styrket beskyttelse av barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Dette er samtidig en utvikling som forslagsstillerne mener er viktig, og som var en uttalt målsetting allerede ved implementeringen av FNs barnekonvensjon i norsk rett i 2003.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norske barn får lik tilgang til å få overprøvd brudd på barnekonvensjonen gjennom å legge frem en sak om tilslutning til tredje tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen).»