5. Omtale av særlige tema
- 5.1 Reform av transportsektoren
- 5.2 Program for effektivisering av Jernbane-verket
- 5.3 Effektivisering av planprosessene
- 5.4 Anmodningsvedtak
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det store behovet for å etablere en effektiv infrastruktur som binder landsdelene sammen og at det er nødvendig å ta nye virkemidler i bruk for å sikre en raskere og mer helhetlig utbygging. Flertallet viser til at Norge kommer dårlig ut ved internasjonale sammenlikninger av kvaliteten på infrastruktur. Dårlig utbygget infrastruktur vanskeliggjør utvikling av attraktive bomiljøer i mange deler av landet og hemmer utviklingen av næringsvirksomhet i distriktene.
Flertallet mener det er et behov for en raskere utbygging av både veg- og jernbanenettet. Flertallet mener at etablering av et eget utbyggingsselskap for veg vil legge grunnlag for en mer helhetlig utbygging av transportkorridorer som vil gi en mer effektiv transport av personer og gods mellom landsdelene. Flertallet vil bemerke betydningen av at selskapet er operativt med planlegging og utbygging av konkrete riksvegprosjekter snarest mulig etter etablering. Flertallet viser til at regjeringen på egnet måte vil legge frem for Stortinget et samlet opplegg for selskapet med blant annet styring, finansiering og oppstartsportefølje.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkutviklinga enklere, raskere og tryggere, med gode kommunikasjoner og transportmuligheter over hele landet. Dette vil bidra til å styrke konkurransekraften til næringslivet og til bedre bymiljø og til regional utvikling. Videre vil disse medlemmer vise til at en robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer har merket at regjeringen lenge har ønsket å etablere et utbyggingsselskap for veg, men vil ikke ta stilling til utbyggingsselskapet ennå, fordi regjeringen hittil ikke har gitt opplysninger eller kommet med informasjon til Stortinget om hvordan organiseringen av dette utbyggingsselskapet skal være. Disse medlemmer ber om at re-gjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med en grundigere redegjørelse for utbyggingsel-skapet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at regjeringen legger opp til at jernbanesektoren får en bedre styringsstruktur med en mer forretningsmessig organisasjonsform, tydeligere mål og en sterkere kundeorientering, både når det gjelder person- og gods-transport.
Flertallet har merket seg regjeringens påpekning av at reformarbeidet kan gi som resultat at det vil bli flere aktører som vil bidra til at roller og kompetanse kan rendyrkes, eller økt konkurranse og dermed en mer effektiv ressursbruk.
Flertallet slutter seg til at det vil være viktig å lage ordninger som gjør at samfunnet samla sett får en bedre jernbane for de ressursene som går til sektoren. Det er også viktig at organiseringa av Jernbaneverket og NSB AS ses i denne sammenhengen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at regjeringens ønsker om mer konkurranse og oppsplitting av jernbanen er en avsporing av debatten om hvordan jernbanen kan bli bedre og mer effektiv, og frakte flere passasjerer. Disse medlemmer mener at den store utfordringen for jernbanen i Norge er investeringer i ny og bedre infrastruktur og investering i nytt materiell.
Disse medlemmer vil vise til at jernbanen er et integrert og helhetlig system med mange stordriftsfordeler. Disse medlemmer vil videre vise til at erfaringene fra Europa viser at Sveits og Frankrike som er de beste på jernbane, har satset på å beholde en integrert og offentlig jernbanedrift, mens konkurransen i Sverige og Storbritannia har medført både dårligere togtilbud og dårligere sikkerhet.
Disse medlemmer vil peke på at jernbanen er en viktig del av velferdsstaten vår, og at bl.a. en godt utbygd og velfungerende jernbaneinfrastruktur for å frakte folk og gods er en forutsetning for et produktivt og moderne samfunn. Disse medlemmer vil vise til at det er kostbart å bygge jernbane, men at samfunnet får igjen for det i form av mer effektiv transport, mindre klimautslipp og forurensning og tryggere veier.
Avslutningsvis vil disse medlemmer understreke at Arbeiderpartiet og Senterpartiet selvsagt er for en bedre organisering av strukturen, arbeidsoppgavene og funksjonene mellom Jernbaneverket og NSB, til det beste for samfunnet. Disse medlemmer mener derfor at man bør etablere et helhetlig og langsiktig perspektiv for å få en bedre jernbane i Norge, og ikke la bedriftsøkonomisk tenking og umiddelbare lønnsomhetstilsyn sette rammene for hvordan jernbanesektoren skal styres.
Komiteen har merket seg at Jernbaneverket har etablert et effektiviseringsprogram som omfatter alle kjerneområder, inkludert drift og vedlikehold, administrasjon og støtteprosesser og anleggsmarkedet. Formålet med effektiviseringstiltaka både innenfor kjernefunksjonene og støttefunksjonene er å omdisponere midler og produsere mer kostnadseffektivt, slik at Jernbaneverket innenfor et samla budsjett kan sørge for tilfredsstillende nivå på vedlikehold og fornying.
Komiteen har merket seg at effektiviseringsprogrammet har en samla plan for årlig effektiviseringsgevinst på 0,5 mrd. kroner ved utgangen av 2017, og en plan for effektiviseringsgevinster på ca. 1,1 mrd. kroner ved utgangen av 2023.
Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen viser til at planleggingstid og ressursbruk har økt de siste årene. Med økte bevilgninger følger behov for større planproduksjon. For en del prosjekt er planleggingstiden i dag vesentlig leng-re enn 10 år. Lang planleggingstid er et resultat av mange ulike delprosesser som involverer flere sektorer, forvaltningsnivå og myndigheter. Komiteen ser svært positivt på at det nå er satt i gang et arbeid med mål om å halvere den totale planleggingstiden for store samferdselsprosjekt. En effektiv planlegging er avgjørende for å kunne innfri de store ambisjonene for samferdselssektoren.
Komiteen kjenner til at det allerede er iverksatt ulike tiltak, og vil oppfordre til at effektiviseringstiltak som kan gjennomføres raskt, blir iverksatt snarest. Komiteen ser positivt på varslede tiltak som mer aktiv bruk av statlig plan, mer tydelig medvirkning i plansaker samt å sikre riktig bruk av KVU/KS1 for å kunne effektivisere etterfølgende planlegging. I tillegg ser komiteen det som viktig at det også er fortgang i det videre vurderingsarbeidet av hvilke tiltak som ytterligere vil fremme effektive planprosesser. Komiteen er opptatt av at der kommuner eller andre har tilgjengelige planressurser, bør det kunne tas i bruk.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er særlig viktig at det tas grep for å sikre at de aller viktigste vei- og jern-baneprosjektene planlegges raskt. Flertallet vil derfor be regjeringen vurdere økt bruk av statlig plan ved planlegging av europaveiprosjekt og viktige jernbaneprosjekt.
Komiteen viser til at Stortinget vedtok 26. november 2013 ved behandlinga av Meld. St. 1, Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1/Innst. 2 S (2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen planlegge InterCity som ett prosjekt helt frem til Lillehammer, Skien og Halden og vurdere videre planlegging videre mot Gøteborg.»
Komiteen har merket seg at det nå er kun 7 pst. av godset som krysser grensen til/fra Gøteborg som går på bane. Komiteen ser derfor positivt på det initiativet som statsråden har tatt overfor det svenske Näringsdepartementet, og imøteser konkrete tiltak for å snu en trend som går i gal retning.