Regjeringen foreslår å bevilge 54,6 mrd. kroner, ekskl. lånetransaksjoner, på Samferdselsdepartementets budsjett. Det er en økning på om lag 5 mrd. kroner, eller 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2014. Tar en hensyn til nettopostering av merverdiavgift i 2015 er økningen på 10,7 pst.

Differensiert arbeidsgiveravgift ble endret fra 1. juli 2014. Transportsektoren er en av de sektorene der det ikke kan nyttes differensiert arbeidsgiveravgift. For 2015 blir det foreslått å bevilge 395,5 mill. kroner i kompenserende infrastrukturtiltak i Nord-Norge og 19,5 mill. kroner i økt kjøp av riksvegferje-tjenester og kjøp av persontransport med tog.

Fra 2015 blir det innført nøytral merverdiavgift for ordinære forvaltningsorgan. Til sammen er det trukket ut om lag 307 mill. kroner i merverdiavgift på samferdselsbudsjettet.

I tillegg til økte bevilgninger vil regjeringen gjennomføre en gjennomgripende reform av samferdselssektoren. Regjeringen tar sikte på å etablere vegutbyggingsselskapet i løpet av 2015. Selskapet vil ha stor betydning for utbyggingen av riksvegsystemet i Norge.

Komiteen viser til at utbytteposter og avdragsposter blir behandlet av finanskomiteen under rammeområde 23, jf. Innst. 3 S (2014–2015), og videre at kap. 5577 Sektoravgifter, post 74 Sektoravgifter Kystverket, behandles av finanskomiteen under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).

For kapitler og poster under rammeområde 17 som ikke er tatt opp i det etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

3.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 1 redusert med 1,76 mill. kr.

Bevilgningen under kap. 1300 dekker Samferdselsdepartementets driftsutgifter, kontingenter mv. til deltakelse i internasjonale organisasjoner, midler til å etablere miljøbase/oljevernbase i Lofoten/Vester-ålen, samt tilskudd til trafikksikkerhetsformål, samferdselsberedskap og Redningsselskapet.

Når det gjelder økningen i forslag til bevilgning på kap. 1300 for 2015 sammenliknet med saldert budsjett 2014, kan det bl.a. vises til forslaget om å bevilge 12 mill. kroner til post 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, modernisering av transportsektoren, og 40 mill. kroner til post 30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen. Videre er Tilskudd til Redningsselskapet flyttet fra programkategori Kystforvaltning til programkategori Administrasjon og foreslås bevilget med 81,170 mill. kroner (post 74). Tilskudd til kystkultur er derimot flyttet fra programkategori Administrasjon til programkategori Kystforvaltning (jf. kap. 1360 post 1 Driftsutgifter).

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det totalt over budsjettkapitlet foreslås bevilget 388,402 mill. kroner for 2015. Komiteen har merket seg at dette bevilgningsforslaget fordeler seg som følger: 173,8 mill. kroner til post 1 drift av Samferdselsdepartementet for 2015, 12 mill. kroner til post 21 Utredninger, modernisering av transportsektoren, 40 mill. kroner til post 30 Etablering av miljø-/oljevernbase i Lofoten, 36, 8 mill. kroner til post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, 41,7 mill. kroner til post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål, 2,9 mill. kroner til post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap, og 81,2 mill. kroner til post 74 Tilskudd til Redningsselskapet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, modernisering av transportsektoren

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det foreslås bevilget 12 mill. kroner til utredningsvirksomhet i forbindelse med det omfattende reformarbeidet som nå er igangsatt i samferdselssektoren med formål å sikre en mer effektiv og sammenhengende utbygging av transportkorridorer.

Post 30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det foreslås bevilget midler til etablering av miljøbase-/ oljevernbase i Lofoten/Vesterålen i tråd med samarbeidsavtalen som ligger til grunn for regjeringens politiske plattform. Prosjektet utvikles sammen med flere andre departement der Samferdselsdepartementet har hovedansvaret. Flertallet har merket seg at det skal arbeides videre med basens ansvars- og arbeidsoppgaver, og at det tas sikte på etablering i løpet av 2015.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Flertallet mener det er viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Flertallet viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Flertallet peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid. Flertallet mener det er viktig at staten bidrar til å styrke Trygg Trafikks aktivitet, og viser til budsjettforliket hvor post 71 økes med 6 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til Trygg Trafikk.

Flertallet mener Syklistenes Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging for sykkeltrafikk. Flertallet viser til at Syk-listenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående og syklende. Flertallet viser til budsjettforliket hvor post 71 økes med 6 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til Syklistenes Landsforening.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer vil vise til at Trygg Trafikk har en viktig rolle og er en viktig på-driver i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer ønsker å styrke aktiviteten til Trygg Trafikk, og foreslår derfor å øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 17 mill. kroner for 2015.

Disse medlemmer foreslår for øvrig å bevilge 5 mill. kroner til Motorførernes Avholdsforbund (MA) og MA-ungdom til trafikksikkerhetstiltak og forebyggende og holdningsskapende arbeid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, og styrker det holdningsskapende arbeidet gjennom Trygg Trafikk med 10 mill. kroner og setter av 25 mill. kroner til fysiske tiltak i tråd med tiltaksplan for trafikksikkerhet.

Post 74: Tilskudd til Redningsselskapet

Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til sjøs.

Komiteen mener det er stort behov for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både hovedredningssentralene og de som på forskjellig vis representerer sjølivet i næring eller i fritid, mister en viktig ressurs dersom Redningsselskapet må redusere sin aktivitet. Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår en bevilging på 81,2 mill. kroner til Redningsselskapet for 2015, noe som er en videreføring av bevilgingen fra saldert budsjett 2014. Komiteen viser til at bevilgningen er overflyttet fra Kystverkets budsjett til departementets budsjett siden Samferdselsdepartementet har ansvaret for å forvalte tilskuddsordningen. Komiteen er ellers oppmerksom på at finansieringen av Redningsselskapet er sårbart med hensyn til svingninger i overskuddet fra Norsk Tipping.

3.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 72 økt med 10,0 mill. kr.

Kapitlet omfatter bevilgninger til departementets innsats innenfor forskning og utvikling mv. Når det gjelder reduksjonen i forslag til bevilgning på kap. 1301 for 2015 sammenliknet med saldert budsjett 2014, kan det bl.a. vises til at Transnovas oppgaver foreslås overført og ivaretatt av Enova fra 2015.

Komiteens merknader

Komiteen viser til klimaforliket på Stortinget i forrige periode og til regjeringserklæringen der det er understreket at klimaforliket skal forsterkes og at det skal være en satsing på miljø- og klimavennlig transport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det skal prioriteres å lage analyser av den faktiske transportutviklingen som et grunnlag for en realistisk planlegging av fremtidig infrastruktur. Flertallet viser til at regjeringen legger opp til raskere og mer effektiv utbygging av transportkorridorer. Flertallet mener dette styrker sikkerheten på veiene samt at det gir lavere utslipp fra veitrafikken når kapasiteten på veiene er godt tilpasset det reelle trafikkbildet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forutsetter at regjeringen vier forskning og utvikling av miljø- og klimavennlige transportløsninger mer tid fremover.

Post 21 Utredninger, miljø, trafikksikkerhet osv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det viktige arbeidet som skal sluttføres i 2015 med en bred samfunnsanalyse av godstransport i transportetatene. Flertallet vil i denne forbindelse fremheve at analyseprosjektet skal utrede potensialet for overføring av lange godstransporter til bane og sjø samt etablering av en effektiv terminalstruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen har kuttet posten med om lag 3 mill. kroner. Disse medlemmer er svært kritiske til dette kuttet, og vil i sitt alternative budsjett øke post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. med 3 mill. kroner slik at total bevilgning er på 23,243 mill. kroner for 2015.

Post 50 Samferdselsforskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningene i sin helhet går til Norges forskningsråd og at regjeringen har fastsatt nye mål for Norges forskningsråds virksomhet da det tidligere styringssystemet fremsto som uoversiktlig og lite egnet. Flertallet vil bemerke at når Samferdselsdepartementets sektor-ansvar er utvidet til å omfatte sjøtransport, så innebærer dette også et ansvar for langsiktig kunnskapsutvikling i sektoren. Flertallet vil bemerke at ingen forskningsprogrammer avvikles grunnet den end-rede bevilgningen på posten.

Flertallet vil fremheve etableringen av det nye programmet «Transport2025» som skal samle forskningen knyttet til transportsektoren og bidra til å fremme norske miljøer i internasjonalt samarbeid. Programmet skal blant annet videreføre det viktige arbeidet med kunnskapsutvikling rettet mot transport- og logistikksektoren med ambisjon om å styrke sektorens innovasjonsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er viktig med samferdselsforskning. Disse medlemmer er derfor svært kritiske til at regjeringen har kuttet bevilgningene til samferdselsforskning med 11,2 mill. kroner for 2015. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett øke post 50 Samferdselsforskning med 13 mill. kroner slik at total bevilgning er på 150,139 mill. kroner for 2015.

Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet

Komiteen viser til at regjeringen vil legge ned Transnova fra 2015, og at Transnovas oppgaver videreføres i Enova fra samme tidspunkt. Transnovas oppgaver vil inngå i Enovas ordinære virksomhet innenfor den eksisterende styringsmodellen og finansieres gjennom Energifondet. Komiteen er enig i at en slik finansiering vil legge bedre til rette for en mer langsiktig og forutsigbar satsing enn dagens Transnova med årlige tildelinger. Komiteen understreker viktigheten av at Enovas mandat utvides til å inkludere Transnovas oppgaver gjennom en justering av avtalen mellom Enova og Olje- og energidepartementet, slik at ikke den samlede satsingen på transport svekkes.

Komiteen er opptatt av at Transnovas oppgaveportefølje ivaretas og styrkes innenfor den nye organiseringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett innenfor rammeområde 12 der en foreslår å øke bevilgningen til Enova med 100 mill. kroner for å ivareta Transnovas oppgaver. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at når Enova skal overta ansvaret for Transnovas oppgaver for mer bærekraftig transport, er det avgjørende at dette følges opp med nødvendige midler slik at det ikke går på bekostning av hverken arbeidet i Transnova eller Enova. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at Norge må fortsette satsingen på klimavennlig transport gjennom avgiftssystemet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er av stor betydning å styrke Enova i forbindelse med at regjeringen flytter Transnovas oppgaver til Enova i 2015, og vil vise til Senterpartiets forslag om å styrke Enova med 284 mill. kroner innen Olje- og energidepartementets rammer. Dette medlem vil peke på at Enova vil få en viktig rolle i å bygge ut ladeinfrastrukturen for elbiler over det ganske land.

Dette medlem vil også trekke fram forslaget om å redusere vektavgiften i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler, slik at de får den hjelpen de trenger for å lykkes i konkurransen med tilsvarende biler som ikke har samme miljøpotensial.

Fremtidens bilpark

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at flere kan ta i bruk nye teknologier som for eksempel elbil-, hydrogen- og hybridløsninger. I denne sammenhengen er økt utbygging av ladeinfrastruktur og fyllestasjoner viktig, gjerne i samarbeid med and-re aktører.

Komiteen viser til at rammevilkårene for elbil er fastsatt av Stortinget, og at det er bred enighet om å få flere til å kjøre elbil.

Komiteen mener det er viktig å legge forholdene til rette for at flere kan bruke elbil, og i den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig. Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at den gjennomsnittlige norske personbilen er 10 år og reflekterer at kjøp av ny bil er høyt skattlagt. Ved siden av veiens beskaffenhet og standard er det bilen du kjører som har størst betydning for din sikkerhet dersom uhellet skulle være ute. Utslippene er naturlig nok også langt høyere enn på en moderne bil. Flertallet mener den dårlige kvaliteten på bilparken svekker trafikksikkerheten på veiene og kommer i konflikt med den vedtatte nullvisjonen for drepte og hardt skadde i veitrafikken. Flertallet mener det skal stimuleres til en modernisering av bilparken og vil i denne sammenheng vise til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der omregistreringsavgiften for bil reduseres betydelig samt engangsavgiften for utvalgte modeller med hybridteknologi.

Flertallet vil videre vise til den varslede gjennomgangen av drivstoff- og bilrelaterte avgifter, for å legge til rette for en sikrere og mer miljøvennlig bilpark, som vil presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett.

Flertallet viser til at den fremforhandlede avtalen mellom samarbeidspartiene resulterte i at det blir bevilget 50 mill. kroner øremerket satsingen på lav- og nullutslippsbiler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at for å nå målet om lavutslippssamfunnet er det helt nødvendig å øke insentivene for kjøp og bruk av mer miljøvennlige kjøretøy og drivstoff. Disse medlemmer vil vise til at avgiftsopplegget i Arbeiderpartiets alternative budsjett øker fordelene ved kjøp av ladbare hybridbiler, samtidig som avgifter som gir særlig positiv klimaeffekt økes. For at den samlede avgiftsbelastningen for bil ikke skal bli for stor, vil disse medlemmer også vise til at Arbeiderpartiet har sluttet seg til regjeringens forslag til reduksjon i omregistreringsavgiftene. Dette vil bidra til en raskere utskifting av bilparken.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 70 mill. kroner i overføring til Energifondet hvor midlene skal være øremerket satsing på elbil.

3.3 Kap. 1310 Flytransport

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 1310 går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands, jf. post 70. Det er budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 500 mill. kroner over kap. 5622.

Komiteens merknader

Kap. 1310 post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

Komiteen har merket seg at kontrakter for drift av de regionale innenlandske flyrutene tildeles etter anbudskonkurranse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen legge til rette for et effektivt flyrutetilbud som vil sikre befolkningen og næringslivet gode flyforbindelser. Et viktig tiltak vil være økt konkurranse om flyrutene.

Flertallet viser til den fremforhandlede avtalen mellom samarbeidspartiene hvor CO2-avgiften for flyreiser økes, og viser til at post 70 økes med 10 mill. kroner for å kompensere for merkostnaden knyttet til dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at flytransporten står for en viktig del av persontransporten i dette langstrakte landet. I noen regioner er fly eneste reelle alternativ for lange reiser. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet ikke vil gjøre endringer i strukturen på kortbanenettet, hvis det ikke er lokal tilslutning til dette.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet derfor i sitt alternative budsjett foreslår å styrke kortbanenettets stilling gjennom forbedret rammevilkår. På Samferdselsdepartementets budsjett vil det foreslås en økning på 29,5 mill. kroner til kap. 1310 post 70 Kjøp av innenlandske flyruter.

Flyruta Fagernes–Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at flyruten mellom Oslo og Fagernes har hatt en svak, nedadgående utvikling i passasjertall de siste 10 årene. Belegget på ruten var i 2012–2013 tre passasjerer per flyavgang (19-seters fly). Flertallet har merket seg at det årlige tilskuddet til statlig kjøp er beregnet til 3 290 kroner per enkeltreise. Flertallet har også merket seg at TØI har beregnet at samfunnet får tilbake 1 øre per tilskuddskrone. TØI vurderer også at tilgjengelighetskriteriene på vei, både mot hovedstad og regionsykehus, er tilfredsstillende. Flertallet minner også om at det er planlagt og gjennomføres vesentlige investeringer og forbedringer på E16 gjennom Valdres de kommende årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har med overraskelse merket seg at regjeringen ikke ønsker å videreføre flyruta Fagernes–Oslo etter at nåværende kontrakt utløper 31. mars 2016.

Disse medlemmer viser til at både Oppland fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune, så vel som sentrale reiselivsaktører i Valdres og Hallingdal, har protestert mot at flyruta Fagernes–Oslo skal avvikles. Etter disse medlemmers oppfatning er flyruta Fagernes–Oslo helt sentral for å opprettholde driften ved Fagernes lufthamn Leirin, og en avvikling av driften av flyplassen fra statens side ville bli svært skadelig for hele regionen.

Disse medlemmer er kjent med at lokale myndigheter og næringsliv har igangsatt et større arbeid for å øke trafikken over Fagernes lufthamn Leirin, og at dette arbeidet så langt ser ut til å gi gode resultater. Det vil derfor ikke være riktig å avvikle flyruta nå. Disse medlemmer vil spesielt vise til det store potensialet Fagernes lufthamn Leirin har for økt chartertrafikk, og mener myndighetene må støtte opp om det arbeidet som nå gjøres lokalt.

Etter disse medlemmers oppfatning er dagens rutetilbud Fagernes–Oslo ikke godt nok, blant annet ved at flyvningene i dag foretas på uguns-tige tidspunkter, ved at flytypen som benyttes ikke har særlig hensiktsmessig størrelse, og ved at det i dag ikke er mulig å søke på flyruta ved å benytte vanlige søkemotorer.

Disse medlemmer ber regjeringen om å starte forberedelsene for ny utlysing av flyruta Fagernes–Oslo med virkning fra 1. april 2016. Det bør da legges opp til et bedre rutetilbud enn i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre flyruta Fagernes–Oslo innen ordningen med statlig kjøp av flyruter også etter 31. mars 2016. Flyruta inkluderes i anbudsopplegget for regionale flyruter som utlyses i 2015.»

Flyruta Røros–Oslo

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å understreke behovet for å styrke flyruta Røros–Oslo. Disse medlemmer vil vise til passasjerveksten på flyruta, og at et styrket flytilbud vil gi næringsliv, reiselivet og lokalbefolkningen et bedre tilbud, noe som igjen vil føre til ytterligere vekst i passasjertrafikken.

Disse medlemmer ber derfor om at det som grunnlag for en ny anbudsperiode for flyruta Røros–Oslo vurderes at følgende kriterier legges til grunn:

• 24 000 seter tilbys hver vei på årlig basis

• Morgenavgang og kveldsankomst opprettholdes på ukedager

• Tre daglige rotasjoner på ukedager og to på søndager

• Minst 30-seters fly

• Reduksjon i maksimaltakst

Disse medlemmer ber endelig departementet involvere lokale myndigheter når nytt anbudsgrunnlag skal utarbeides.

Lufthavnnettet

Komiteen har merket seg at regjeringen har gitt et utredningsoppdrag til transportetatene og Avinor om en vurdering av den fremtidige utformingen av lufthavnnettet som et innspill til arbeidet med neste nasjonale transportplan.

Komiteen viser til viktigheten av å ha en framtidsrettet utvikling av lufthavnnettet, der man sikrer et godt tilbud for privatpersoner og næringsliv både i distriktene og sentrale områder. Luftfartens infrastruktur har i hovedsak vært selvfinansierende, men hvor det overordnete ansvaret ligger hos regjeringen gjennom det statlige eierskapet i Avinor. Ordningen med samfinansiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsomme og ulønnsomme lufthavner internt i Avinor har gjort det mulig å opprettholde lufthavninfrastruktur også der det ikke har vært lønnsomt, men viktig å ha et tilbud.

De fleste av disse mindre flyplassene er i dag hel-eid av Avinor og driftes innenfor disse rammene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er positiv til at private aktører kan spille en større rolle enn i dag når det gjelder drift av Avinors mindre lufthavner. Det bør vurderes om konkurranseutsetting kan bidra til effektivisering og nye løsninger for lufthavndriften. Flertallet ber derfor regjeringen foreta en gjennomgang av hvordan det kan legges til rette for økt deltakelse fra private aktører når det gjelder drift av Avinors mindre lufthavner. Gjennomgangen skal omfatte en vurdering av hel eller delvis konkurranseutsetting av lufthavntjenester som i dag drives av Avinor selv med formål å sikre en mest mulig rasjonell og effektiv drift, slik at distriktsflyplassenes økonomiske grunnlag kan styrkes.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvordan det kan legges til rette for økt deltakelse fra private aktører når det gjelder drift av Avinors mindre lufthavner.»

Flertallet viser til at regjeringen vil gjennomføre en grundig utredning av konsekvenser av endringer i lufthavnstrukturen, før en konklusjon fattes og endringer blir foreslått vedtatt. Flertallet vil påpeke behovet for å se helheten i infrastrukturen, samt påpeke viktigheten av grundige vurderinger rundt den samfunnsøkonomiske rollen flyplassene innehar og også kan ha for videre utvikling av regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig at man også i fremtiden har et godt utbygd lufthavnnett og at man viderefører Avinormodellen.

Disse medlemmer mener at lufthavner, tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje med vei og bane. Disse medlemmer mener det er viktig at Avinor sikres en økonomi som gir muligheten for nye store investeringer og for å kunne legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet.

Planlegging og utredning av lufthavner

Komiteen er tilfreds med at Avinor har fått i oppdrag å starte planleggingen og konsesjonssøknad for en ny lufthavn på Helgeland i Mo i Rana, samt sluttføre flerfaglige utredninger ved Hammerfest og i Lofoten. Komiteen har også merket seg at Samferdselsdepartementet gjennomfører en ekstern utredning av konsekvensene av å endre lufthavnstrukturen på Helgeland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Vens-tre, vil påpeke viktigheten av at det må legges faglige og objektive kriterier til grunn.

Oslo lufthavn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Vens-tre, vil påpeke at det haster med å avklare nødvendig areal for tredje rullebane ved Oslo Lufthavn.

Bodø lufthavn

Komiteen viser til arbeidet med å få til en god og langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø når flyplassen overføres til Avinor. For å sikre forutsigbarhet for både personellet og Bodø-regionen er det viktig at man får en god prosess og holder på tidsplan for overtakelse som er satt til 1. august 2016. Komiteen mener det er viktig at man får til en snarlig og god løsning som gir muligheter for videreutvikling av flyplassen i Bodø til det beste for lokalbefolkningen og for god kommunikasjon mellom landsdelene, og at prosessen ikke må medføre økte utgifter som vil føre til høyere billettpriser for de reisende.

Flysikring

Komiteen har merket seg at det er startet et arbeid for å vurdere hvilke tjenester innenfor flysikring som egner seg for konkurranseutsetting.

Komiteen vil understreke at Norge har et godt lovverk og tilsynsmyndigheter som sikrer at flysikkerheten til enhver tid skal være ivaretatt. Dette må legges til grunn for alle vurderinger knyttet til utviklingen av norsk luftfart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker ikke å konkurranseutsette tjenester som kan svekke flysikkerheten og Avinor-modellen.

Transfer

Komiteen er svært fornøyd over at det endelig blir igangsatt en prøveperiode med forenklet transfer ved Oslo Lufthavn. Den eksisterende ordningen er til stor ulempe for de reisende som skal ta fly videre på det norske innenriksnettet. Videre har både flyselskapene og Avinor påpekt i en årrekke den negative konkurransevridende effekten den gamle ordningen har. Ved å få ned «minimum connecting time» på OSL, vil flyplassen bli langt mer effektiv.

Konkurransebetingelser mv.

Komiteen viser til den økte globaliseringen samt behovet for å se luftfarten i en større sammenheng. Behovet for en bærekraftig og konkurransedyktig næring hvor norskeide flyselskap skal ha mulighet for samme konkurransevilkår som sine konkurrenter, er av stor viktighet for også å kunne opprettholde et godt rutetilbud for passasjerene både på innen- og utenriksmarkedet. Komiteen vil derfor tilrettelegge i størst mulig grad for likebehandling basert på objektive kriteriers samt legge til grunn en lovgivning som i størst mulig grad baserer seg på en bærekraftig luftfart i en stadig mer internasjonalisert næring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til viktigheten av at departementet følger den europeiske utviklingen, og søker å opprettholde samme konkurransebetingelser for norske flyselskap som de som gjelder for europeiske flyselskap på det internasjonale markedet. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at det er flyselskap som tilbyr et landsdekkende rutenettverk i Norge med muligheter for gjennomgående reiser.

3.4 Kap. 1311 Tilskott til regionale flyplasser

Sammendrag

Forslaget omfatter flygeinformasjonstjeneste ved de ikke-statlige flyplassene med rutetrafikk, samt driftstilskudd til Stord lufthamn, Sørstokken og Ørland lufthavn.

Komiteens merknader

Komiteen understreker at kostnader til drift av ikke-statlige flyplasser er flyplasseiernes ansvar. Imidlertid kan det i spesielle tilfeller gis tilskudd også utover tilskudd til flygeinformasjonstjenester der slike flyplasser har en betydelig lokal/regional betydning. Komiteen har merket seg at denne ordningen foreslås endret fra 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at tilskuddsomfanget vil være omtrent som i dag, men at kriteriene for å kunne motta tilskudd vil endres.

Flertallet viser til etableringen av en ny tilskuddsordning for ikke-statlige flyplasser som positiv, og at dette vil gi gjensidig forpliktende avtaler som sikrer drift på de aktuelle ikke-statlige flyplassene i henhold til en offentlig tjenesteforpliktelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forutsetter at lufthavnene Stord og Ørland sikres drift som omtalt i gjeldende NTP når den nye tilskuddsordningen for ikke-statlige flyplasser innføres fra 1. januar 2016.

Fagernes lufthamn Leirin

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det er en positiv utvikling i chartertrafikken på Fagernes lufthavn Leirin. Reiselivet i Valdres og Hallingdal har lagt store ressurser i dette, også støttet av Buskerud og Oppland fylkeskommuner. Vinteren 2014–2015 vil det gå charterruter både fra England og Tyskland, og flertallet ser et stort potensial i den fremtidige utenlandske ski-turismen for denne regionen.

Flertallet imøteser at Samferdselsdepartementet og Avinor setter i gang en prosess med lokale myndigheter og næringsliv, for å vurdere fremtiden og potensialet for lufthavnen, herunder det statlige eierskapet. Utgangspunktet for prosessen må være å finne en driftsform som ivaretar chartertrafikken. Flertallet mener det er hensiktsmessig med et statlig engasjement for å sikre chartertrafikken.

Flertallet ser også positivt på at det innføres en ny tilskuddsordning for ikke-statlige lufthavner, som erstatter dagens ordning. Dersom den positive utviklingen i chartertrafikken på Fagernes lufthavn fortsetter, og det statlige eierskapet opphører, ber flertallet om at Fagernes lufthavn omfattes av denne støtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at lokale myndigheter og næringsliv har igangsatt et større arbeid for å øke trafikken over Fagernes lufthamn Leirin, og at dette arbeidet så langt ser ut til å gi gode resultater. Arbeidet støttes opp av både Oppland fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune, så vel som sentrale reiselivsaktører i Valdres og Hallingdal.

Disse medlemmer er kjent med at endrede snøforhold i Europa vinterstid medfører at norske skidestinasjoner i årene som kommer har et stort potensial. Disse medlemmer har merket seg at skidestinasjonene Beitostølen, Hemsedal og Geilo har understreket at det er helt avgjørende å ha flyplass ikke lenger unna enn to timers kjøretur dersom en skal kunne trekke til seg europeiske skiturister, og at det derfor er viktig å opprettholde og støtte opp under Fagernes lufthamn Leirin. Disse medlemmer deler denne vurderingen.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde Fagernes lufthamn Leirin som en statlig eid flyplass med driftsansvar tillagt Avinor som i dag. Disse medlemmer ønsker også å videreføre flyruta Fagernes–Oslo.

Etter disse medlemmers oppfatning henger diskusjonen om flyruta Fagernes–Oslo, spørsmålet om eierskap og driftsansvar for flyplassen og satsingen på økt chartertrafikk sammen. Skal regionen lykkes med satsingen på økt chartertrafikk, er det viktig at Fagernes lufthamn Leirin har stabile rammebetingelser og forutsigbart driftskonsept.

Disse medlemmer er uenig med regjeringspartiene og deres støttepartier i at flyruta Fagernes–Oslo skal avvikles og uenig i at det statlige eierskapet til Fagernes lufthamn Leirin skal vurderes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre Fagernes lufthamn Leirin som statlig eid flyplass med driftsansvar tillagt Avinor.»

3.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

Sammendrag

Gebyrene som skal dekke Luftfartstilsynets kostnader med tilsyn (kap. 4313), foreslås redusert, fordi det har vist seg at flere oppgaver er å anse som direktoratsoppgaver som ikke skal inngå i brukerfinans-ieringen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart, og at tilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med de overordnede transportpolitiske målsettinger. Komiteen vil peke på at luftfarten i sin natur er en internasjonal bransje med internasjonale regler, og er enig i at det er en prio-ritert oppgave å påvirke utviklingen av internasjonale regler på luftfartens område, herunder å delta i internasjonale fora med særlig betydning for norsk luftfart. Komiteen har merket seg at det for 2015 foreslås bevilget 193,9 mill. kroner til Luftfartstil-synet, mens saldert budsjett for 2014 var på 194 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at departementet anfører at forslaget til bevilgning for 2015 er uten merverdiavgift, og at tatt hensyn til dette, er bevilgningen økt for bl.a. å dekke kostnader ved økt aktivitet innenfor området innenlands helikoptersikkerhet.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Kap. 4313 Luftfartstilsynet (inntekter)

Komiteen viser til at Luftfartstilsynets inntekter i all hovedsak kommer fra gebyrer for adgangskontroll og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner mv.

Komiteen har merket seg at det for 2015 budsjetteres med 126,8 mill. kroner i gebyrinntekter, og at dette er en nedgang fra 138,8 mill. kroner i gebyr-inntekter i saldert budsjett for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg ikke til forslaget om å redusere gebyret med 16 mill. kroner i 2015.

3.6 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

Sammendrag

Statens havarikommisjon for transport skal gjennom uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane- og vegsektoren bidra til å øke sikkerheten i disse sektorene. Videre skal havarikommisjonen gjennom uavhengige undersøkelser av sjøulykker og arbeidsulykker om bord på skip bidra til å øke sikkerheten i sjøfarten.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Statens havarikommisjon for transport gjennomfører viktige, uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser innen luftfarts-, jernbane-, veg- og sjøfartssektoren. Komiteen viser til at den kunnskap og jevnlige evaluering som Statens havarikommisjon bidrar med, har stor betydning i arbeidet med forebyggelse av transportulykker, og skal være en forutsetning for gode beslutninger knyttet til å forhindre eller begrense omfanget av fremtidige ulykker og alvorlige hendelser.

3.7 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Sammendrag

Utbyggingen av Oslo Lufthavn Gardermoen ble finansiert gjennom et lån fra staten til Oslo Lufthavn AS. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner, jf. post 90.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at bevilgningen på kapitlet, post 90, dekker avdrag på lån, og at 90-postene behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.

Komiteen har merket seg at det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner på lånet fra staten til Oslo Lufthavn AS som finansierte utbyggingen av flyplassen.

3.8 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det i henhold til låneavtalen mellom staten og Oslo Lufthavn AS er lagt til grunn at renter av statens lån til selskapet vil utgjøre 98,0 mill. kroner i 2015.

3.9 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

Sammendrag – Generelt

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningene under postene 23 og 30 økt med hhv. 12,5 mill. kr og 7,75 mill. kr, og ved behandlingen av Prop. 118 S/Innst. 311 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 23 økt med 70 mill. kr.

Forslaget til bevilgning på kap. 1320 innebærer en oppfølging på 46,0 pst. av den økonomiske rammen etter to år av den første fireårsperioden i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Inntektskapitlet, kap. 4320, består av salgsinntekter, diverse gebyrer og refusjoner fra forsikringsselskaper. Det foreslås at merinntektsfullmaktene for de aktuelle postene under kapitlet videreføres.

Komiteens merknader

Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

Det foreslås bevilget 10 494 139 000 kroner på kap. 1320 post 23.

Komiteen viser til at driften av vegnettet omfatter alle oppgaver som er nødvendig for at vegnettet skal fungere for trafikantenes daglige bruk. Komiteen har merket seg at det er innført høyere standard for kontrakter for vinterdrift som gjelder for 2013 med blant annet krav om kontinuerlig brøyting i snøvær og at om lag 40 pst. av kontraktene vil bygge på den nye standarden i 2015. Komiteen viser til at innenfor vinterdrift er brøyting, strøing og salting de viktigste oppgavene. Komiteen har merket seg at det er et mål at forbruket av salt er på lavest mulig nivå.

Komiteen viser til at trafikant- og kjøretøytilsyn er en del av trafikksikkerhetsarbeidet som er tillagt Statens vegvesen. Komiteen har merket seg at kontroll av tunge kjøretøy er en prioritert oppgave. Komiteen mener at trafikant- og kjøretøytilsyn også er en oppgave der publikumsrettet service skal være et sentralt element.

Komiteen mener at vedlikehold av vegnettet er en av de mest sentrale trafikksikkerhetsoppgavene. Sentralt blant vedlikeholdsoppgavene er å opprettholde standarder på vegdekker og vegfundamenter i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Komiteen viser til at det er store utfordringer knyttet til vedlikeholdet og at mange av bruene og tunnelene på riksvegnettet er mer enn 30 år gamle. Ved-like-holdsetterslepet på riksvegnettet har hatt en økning over en lengre periode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at budsjett-avtalen mellom samarbeidspartiene sørger for at vedlikeholdsetterslepet på riksveger for første gang på flere tiår reduseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der framkommelighet og konkurransekraft er et sentralt tema. Ikke minst er næringslivet avhengig av en solid og robust infrastruktur. Økt trafikk, mer kompliserte anlegg og mer ekstremvær stiller stadig større krav til infrastruktur på veg, bane og sjø. For å sikre bedre framkommelighet og styrke påliteligheten til transportinfrastrukturen vil det være nødvendig å nytte store ressurser til investering og fornying, samt til drift og vedlikehold. Vintervedlikehold og økt vedlikehold av vegdekke, tunneler og bruer er svært viktig for å sikre god framkommelighet og mer sikker veg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en økning på 150 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveger.

Post 26 Vegtilsyn

Det foreslås bevilget 16 445 000 kroner på post 26.

Komiteen viser til at tilsynsmyndighetens oppgave er å føre kontroll med at Statens vegvesens virksomhet blir utøvd formålstjenlig til beste for trafikantene. Komiteen har merket seg at midlene skal nyttes til tilsyn samt arbeid med regelverks-endringer.

Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Komiteen har merket seg at det for 2015 foreslås bevilget 445,9 mill. kroner til vederlag til OPS-prosjekter, og at det i tillegg er lagt til grunn 230 mill. kroner i bompenger. Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Post 30 Riksveginvesteringer

Komiteen viser til at det er et mål å utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dette vil styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøet og fremme regional utvikling. Komiteen er samtidig opptatt av å bedre trafikksikkerheten og utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.

Komiteen viser til at det til post 30 Riksveginvesteringer gjennom Prop. 1 S (2014–2015) foreslås bevilget 12 137,67 mill. kroner, noe som er en økning på 1 605,97 mill. kroner eller 15,2 pst. fra saldert budsjett for 2014. Komiteen har merket seg at det også er lagt til grunn om lag 6 940 mill. kroner i ekstern finansiering.

Komiteen viser til Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der framkommelighet og konkurransekraft er et sentralt tema. Ikke minst er næringslivet avhengig av en solid og robust infrastruktur. Økt trafikk, mer kompliserte anlegg og mer ekstremvær stiller stadig større krav til infrastruktur på veg, bane og sjø. For å sikre bedre framkommelighet og styrke påliteligheten til transportinfrastrukturen vil det være nødvendig å nytte store ressurser til investering og fornying, samt til drift og vedlikehold. For å følge opptrappingen av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det viktig å følge opp med både planmidler, oppstartsmidler og fase inn penger til prosjektene slik at rasjonell framdrift sikres. Flaskehalser må særskilt prioriteres, slik at en oppnår mer trafikksikre veier og at næringslivets transportbehov ivaretas.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en økning på 210 mill. kroner for å følge opp prosjekter i henhold til Nasjonal transportplan 2014–2023. I dette beløpet øremerkes det 50 mill. kroner til fjerning av flaskehalser særlig med hensyn til tømmertransporten.

Store prosjekter

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 1 S (2014–2015) foreslås å bevilge 7 028,5 mill. kroner til store prosjekter i 2015, og at dette gir en oppfølging på 42,5 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023. I tillegg viser komiteen til at det er lagt til grunn om lag 6 050 mill. kroner i ekstern finansiering.

Komiteen har registrert at de statlige midlene i hovedsak vil bli benyttet til å følge opp vedtatte riksvegprosjekter. Komiteen har samtidig merket seg at det er funnet rom for statlige midler til forberedende arbeider og anleggsstart på en rekke nye prosjekter i 2015, og at det er lagt til grunn forberedende arbeider og anleggsstart på noen prosjekter som ennå ikke er lagt fram for Stortinget. Komiteen har merket seg at regjeringen tar sikte på at forslag om delvis bompengefinansiering av disse prosjektene vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2015. Komiteen har også registrert at det pågår nærmere utredning av flere bompengeprosjekter og at regjeringen vil vurdere disse og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Programområdene

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 2 139,8 mill. kroner til tiltak innenfor programområdene i 2015. Komiteen viser også til at det er lagt til grunn om lag 530 mill. kroner i ekstern finansi-ering.

Komiteen har merket seg at følgende foreslås innenfor programområdene i 2015:

• 70 mill. kroner til bymiljøavtaler i 2015. I tillegg til disse midlene foreslås det 25 mill. kroner som statlig bidrag til planlegging av Fornebubanen over kap. 1330, post 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen. Samlet statlig bidrag er derfor 95 mill. kroner. Tildeling forutsetter inngåelse om bymiljøavtaler.

• 696,50 mill. kroner til utbedringstiltak i 2015, og i tillegg lagt til grunn om lag 175 mill. kroner i ekstern finansiering.

  Komiteen har registrert at midlene i hovedsak vil bli benyttet til breddeutvidelse, tiltak i tunneler, utbedring av kurver og andre mindre oppgraderinger av riksvegnettet. Komiteen har også merket seg at utbedringstiltak må ses i sammen med underposten fornying.

• 386 mill. kroner til tiltak for gående og syklende i 2015 som er en nedgang på 55,1 mill. kroner eller 12,49 pst. fra Prop. 1 S (2013–2014).

  Komiteen har merket seg at det i tillegg er lagt til grunn om lag 145 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen har registrert at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å etablere sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder og utbygging av strekninger tilknyttet skoleveg.

• 813,3 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i 2015, og i tillegg lagt til grunn om lag 45 mill. kroner i ekstern finansiering.

  Komiteen har registrert at midlene i hovedsak vil bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av gående og syklende.

• 90 mill. kroner til miljø- og servicetiltak i 2015, og at det i tillegg er lagt til grunn om lag 45 mill. kroner i ekstern finansiering.

  Komiteen har registrert at midlene i hovedsak vil bli benyttet til støyskjermingstiltak og forpliktelser etter vannforskriften og ivaretakelse av biologisk mangfold.

• 84 mill. kroner til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming i 2015, og at det i tillegg er lagt til grunn om lag 120 mill. kroner i ekstern finansiering.

  Komiteen har registrert at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å oppgradere holdeplasser og knutepunkter, i tillegg til bygging av kollektivfelt.

Bymiljøavtaler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har lagt frem et helhetlig rammeverk for bymiljøavtaler, og at det er videre omtalt i regjeringens fremlagte handlingsplan for kollektivtrafikk. Flertallet viser til klimaforlikets mål om at all vekst i persontrafikken i byområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Flertallet viser videre til proposisjonens omtale av bymiljøavtaler hvor det fremgår at det gjennom avtaler med Oslo/Akershus, Bergen, Stavanger og Trondheim er aktuelt å gi statlig finansieringstilskudd på 50 pst. til spesifiserte kollektivprosjekter, og at dette er en satsing utover rammene i Nasjonal transportplan. Flertallet er svært positiv til dette. Flertallet har merket seg at det kan ta litt lengre tid før det kan gjennomføres forhandlinger med de øvrige fem byregionene som er aktuelle for bymiljøavtaler, dvs. Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenland, Kristiansand og Tromsø. Flertallet vil understreke at også disse fem byregionene er aktuelle for finansieringstilskudd innenfor bymiljøavtalenes rammer.

Flertallet har merket seg Arbeiderpartiets påfallende snuoperasjon i synet på statens bidrag for å realisere investeringer i viktig kollektivinfrastruktur i de største byene. Ved behandling av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013), kunne ikke de rød-grønne partiene strekke seg lenger enn å si at «Staten åpner gjennom innsatsen i de helhetlige bymiljøavtalene for å bidra til investeringer i fylkeskommunal infrastruktur for kollektivtransport. Midlene rettes inn mot store investeringstiltak som er av nasjonal betydning og som er nødvendige for effektiv transportavvikling». Den rød-grønne regjeringen satte samtidig av 26,1 mrd. kroner til en bypott, som skulle inkludere statens bidrag til de ni største byområdene.

Flertallet viser til at da de ikke-sosialistiske partiene i samme sak foreslo en statlig andel på 50 pst. til viktige kollektivtiltak i Oslo-området som Fornebubanen, kunne ikke de rød-grønne partiene forplikte seg sterkere enn å skrive at

«… prosjekter som Fornebubanen og bane til A-hus kan få tilskudd gjennom bymiljøavtalene dersom man blir enige med staten om en slik avtale».

Flertallet har merket seg at nå som Arbeiderpartiet har inntatt rollen som opposisjonsparti, foreslår man å forplikte staten til å bidra med hele 70 pst. investeringstilskudd til viktig kollektivinfrastruktur i de største byene. Arbeiderpartiet lister i sitt alterna-tive forslag til statsbudsjett opp en rekke prosjekter, som til sammen ville forplikte staten til milliardbeløp langt utover beløpet på 26,1 mrd. kroner, som var det beløpet de rød-grønne partiene maktet å prioritere da de satt med regjeringsmakt – et beløp som også skulle dekke andre infrastrukturtiltak og i alle de ni storbyområdene.

Flertallet viser endelig til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett understreker at satsingen på 50 pst. investeringstilskudd kommer i tillegg til rammen i NTP, og vil dermed ikke fortrenge tiltak i noen av de ni storbyområdene, slik Arbeiderpartiets løsning tilsynelatende vil. Flertallet vil påpeke at rammeverket for bymiljøavtalene nå er på plass. Flertallet vil påpeke at de aktuelle prosjektene som er presentert i Prop. 1 S (2014–2015) fortsatt er under planlegging og at det først senere vil bli behov for store investeringstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at klimautfordringene og befolkningsveksten i og rundt de store byene er blant vår tids store utfordringer, både globalt og nasjonalt. Det haster derfor med å få iverksatt de store og nødvendige kollektivtiltakene i storbyene. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen dessverre kun har satt av 70 mill. kroner til bymiljøavtaler i 2015. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt løft for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene, samtidig som en også legger bedre til rette for sykkel og gange, samt redusere forurensende biltrafikk. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at både privatbilisme og nyttetransport foregår mest mulig rasjonelt og miljøvennlig. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningen til bymiljøavtaler til 1 000 mill. kroner for 2015, noe som innebærer at en allerede i 2015 kan inngå bymiljøavtaler, og kan starte arbeidet med nødvendige kollektivtiltak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Disse medlemmer vil samtidig understreke at 100 mill. kroner av bymiljøavtalemidlene er øremerket til sykkeltiltak.

Disse medlemmer vil videre understreke at milliarden til bymiljøavtaler for 2015 bare er en begynnelse på helt nødvendige investeringer til kollektiv, sykkel og gange i storbyene. Hvis vi ikke gjennomfører de nødvendige tiltak vil byene helt stoppe opp, samtidig som klimautslippene øker.

Disse medlemmer vil vise til at det er nødvendig å gjennomføre viktige prosjekter, som bybanen i Bergen med traseene Vågsbotn–Flesland og Bergen sentrum–Loddefjord, bussveiprosjektet i Stavanger, T-banetunnelen gjennom Oslo indre by og tverrforbindelse i Groruddalen, Fornebubanen, baneløsning fra Oslo til Akershus universitetssykehus (Ahus) og videre til Lillestrøm og Kjeller – kalt Romeriksbanen, og superbussprosjektet i Trondheim. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet mener staten må ta opptil 70 pst. av investeringene for disse prosjektene, mot at kommunene forplikter seg til omfattende bolig- og næringsutvikling nær traseene og kollektivknutepunktene. Disse medlemmer vil samtidig også peke på viktigheten av at utbygging av jernbanen i storbyområdene koordineres med og ses i sammenheng med disse viktige kollektivprosjektene.

Fornying

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2014–2015) foreslås 1 042,1 mill. kroner til fornyingstiltak i 2015, og at av dette beløpet utgjør 479 mill. kroner avkastning fra infrastrukturfondet. Komiteen har merket seg at midlene i hovedsak vil bli benyttet til tiltak for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I tillegg er det satt av midler til rehabilitering av bruer, drens- og avløpssystemer samt vegutstyr og til miljøtiltak. Komiteen har også merket seg at det i Prop. 1 S (2014–2015) prioriteres 960 mill. kroner til utbedrings- og fornyingstiltak i tunneler under post 30 i tillegg til fornying/vedlikehold av tunneler over post 23. Komiteen har også merket seg at den samlede innsatsen til tunneler i Prop. 1 S (2014–2015) er på om lag 1 560 mill. kroner for 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene som innebærer at bevilgningen til fornying reduseres med 245 mill. kroner. Flertallet viser til at dette vil redusere fornyel-sen av tunneler og bruer sammenlignet med regjeringens forslag, men at det totalt sett fortsatt settes av betydelig midler til bedret tunnelsikkerhet for 2015. Flertallet har merket seg at den samlede bevilgningen til fornying og utbedring av tunneler etter budsjettavtalen er på til sammen 1 315 mill. kroner, som er en økning på hele 555 mill. kroner, eller 73 pst. sammenlignet med budsjettet for 2014. Flertallet er svært fornøyd med at denne regjeringen tar vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet på 30–45 mrd. kroner på alvor, og at det for første gang på flere tiår blir redusert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har registrert med forundring at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at posten Fornying foreslås redusert med hele 245 mill. kroner i 2015. Disse medlemmer vil vise til at dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens argumentasjon i Prop. 1 S (2014–2015) der en sier at

«Med foreslått bevilgning til fornying vil vedlikeholdsetterslepet reduseres i 2015 for første gang på flere tiår».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil også vise til at regjeringens opprinnelige forslag til bevilgning på 1 042,1 mill. kroner innebærer at en har en oppfølging på fornying på 39,2 pst i forhold til vedtatt Nasjonal transportplan 2014–2017.

Disse medlemmer er opptatt av å sørge for nødvendig vedlikehold på vegnettet i henhold til vedtatt nasjonal transportplan, samtidig som en søker å redusere vedlikeholdsetterslepet på veg. Disse medlemmer vil derfor ikke være med på å støtte et slikt kutt, og vil i sitt alternative budsjett opprettholde forslaget om en bevilgning på 1 042,1 mill. kroner til fornyingstiltak i 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der de styrker posten til fornying med 210 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Trafikksikkerhet

Komiteen viser til at arbeidet for å nå nullvisjonen krever en omfattende og tverrfaglig innsats. Komiteen viser til at Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017 inneholder en rekke tiltak rettet mot å nå målet i Nasjonal transportplan med å halvere antall drepte og hardt skadde innen 2024, og at det maksimalt skal være 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse målene skal nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy og veitiltak.

Komiteen vil vise til at det er behov for å se trafikksikkerhet i sammenheng på tvers av ulike felter. Komiteen mener eksempler på dette er at ansvaret for utbygging av møtefri vei er tillagt samferdselsfeltet, mens justisfeltet bidrar til håndtering av bøter og utekontroller, og helsefeltet er viktig for å hindre ruspåvirket kjøring. Tilsvarende har måten avgiftssystemet er innrettet på store konsekvenser for hvor trafikksikker kjøretøyparken er.

Komiteen mener at for å nå nullvisjonen må det legges til grunn en forsterket forpliktelse fra Stortinget, utover Nasjonal transportplan. Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, og komme til Stortinget med den på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Stortinget bare behandler trafikksikkerhetsspørsmål helhetlig ved hver rullering av Nasjonal transportplan og at det da utgjør en svært begrenset del av planen. Videre viser flertallet til at det er over 30 år siden Stortinget sist behandlet en helhetlig plan for trafikksikkerhet på veg. Endelig viser flertallet til Dokument 8:76 S (2010–2011), jf. Innst. 272 S (2010–2011) «Kamp mot trafikkdøden», hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet forslag om at den daværende regjeringen skulle legge frem en handlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, men ble nedstemt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til en fersk undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt, der man har evaluert effekten av ulykker ved bruk av streknings-ATK. Undersøkelsen dokumenterer at man halverer antall drepte og hardt skadde på strekninger med streknings-ATK. Disse medlemmer mener at regjeringen igjen må åpne for at man kan ta i bruk streknings-ATK på de mest ulykkesbelastede veistrekningene, og særlig i tunneler.

Alkolås

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba regjeringen vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i «forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet har merket seg at det i dag er forskjellig praksis i fylkene, og etterlyser regjeringens vurdering og tiltak i denne saken.

Planlegging og grunnerverv m.m.

Komiteen viser til at det foreslås 1 229,3 mill. kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2015. Komiteen har videre merket seg at det i tillegg er lagt til grunn om lag 360 mill. kroner i ekstern finansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er fornøyd med at regjeringen øker bevilgningen til planlegging og grunn-erverv betydelig. Flertallet er av den oppfatning at en tilstrekkelig planavklaring av prioriterte prosjekter i Nasjonal transportplan 2014–2023 er helt avgjørende for at prosjektene skal kunne gjennomføres på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. Flertallet er samtidig opptatt av å øke satsingen på veibygging ut over det som ligger i dagens Nasjonal transportplan, og vil presisere at et fortsatt høyt bevilgningsnivå til planlegging er nødvendig for at prosjekter skal kunne forseres og at nye og viktige veiprosjekter skal bli prioritert i neste Nasjonal transportplan 2018–2026.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enig med flertallet i komiteen, bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, om at det er helt avgjørende med tilstrekkelig planavklaring av prioriterte prosjekter i Nasjonal transportplan for at disse prosjektene skal kunne gjennomføres på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. Disse medlemmer har videre registrert at dette flertallet er opptatt av å øke satsingen på vegbygging ut over det som ligger i dagens Nasjonal transportplan. Disse medlemmer har registrert at denne retorikken står i sterk kontrast til dette flertallets reelle vegsatsing for 2015, når de foreslår å kutte 245 mill. kroner til fornyingstiltak og kutter 55 mill. kroner til det prioriterte vegprosjektet E16 over Filefjell.

Ikke rutefordelte midler

Komiteen har bl.a. merket seg at følgende foreslås innenfor ikke rutefordelte midler:

• 175 mill. kroner til utviklingen av Nasjonale turistveger i 2015.

• 390,0 mill. kroner til de felles etatsutgifter for Vegdirektoratet som dekkes innenfor post 30 i 2015. Dette omfatter bl.a. arbeid med:

• • utvikling og drift av IKT-systemer som brukes i gjennomføringen av prosjekter

  • utvikling av normaler og retningslinjer for planlegging og gjennomføring av utbyggingsprosjekter

  • styring av investeringsbudsjettet

  • faglig utvikling og kompetanseheving

  • faglig støtte til enhetene som gjennomfører investeringsprosjektene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der bevilgningen til Nasjonale turistveger reduseres med 30 mill. kroner. Flertallet viser til at dette vil medføre at prosjektet knyttet til Vøringsfossen ikke får oppstart i 2015, men at allerede igangsatte prosjekter vil fortsette med rasjonell fremdrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om å redusere bevilgningen til Nasjonale turistveger med 30 mill. kroner i 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at nasjonale turistveger er av mange aktører betegnet som den viktigste satsingen for utvikling av det norske reiselivsproduktet, og at midlene til turistvegene skal i tillegg til målrettet planlegging og gjennomføring av de øvrige 112 tiltakene fram mot 2023, dekke vedlikeholdet av et økende antall turistveginstallasjoner langs riksvegnettet. Dette medlem peker derfor på behovet for å opprettholde satsingen på dette området, og viser til Senterpartiets generelle satsing på området.

Ferjefri E39

Komiteen har merket seg at det foreslås 30 mill. kroner til forskning på bl.a. tekniske løsninger for fjordkryssinger og samfunnsutvikling. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at i tillegg til 30 mill. kroner til forskning på tekniske løsninger for fjordkryssinger er bevilgningen til planlegging økt betydelig, og at åtte prosjekter innunder ferjefri E39 er blant dem som får planleggingsmidler. Flertallet er svært fornøyd med at regjeringen har funnet rom for en økt satsing på planlegging av ferjefri E39, og at disse prosjektene får nødvendig planavklaring for å kunne bli vurdert ved rullering av neste Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at ferjefri E39 ble vedtatt som en del av Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp dette med 30 mill. kroner til forskning på tekniske løsninger for fjordkryssinger, men vil samtidig understreke at det bare skulle mangle om ikke regjeringen hadde fulgt opp dette.

Øvrig

Komiteen har også merket seg at statens tilskudd til fv. 714 ny bru over Dolmsundet utgjør til sammen 85,8 mill. kroner, og at resttilskuddet på 33 mill. kroner foreslås avsatt i 2015.

Andre saker

Offentlig-privat samarbeid (OPS) i transportsektoren

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av at samferdselssektoren skal organiseres så effektivt som mulig, der målsettingen er å bygge vei og bane raskere og med forutsigbar finansiering. Flertallet viser til at etter åtte år med rød-grønn regjering har det ikke blitt utviklet nye metoder for organisering og gjennomføring av samferdselsprosjektene som kan bidra til større kostnadseffektivitet og raskere gjennomføring. Offentlig-privat samarbeid (OPS) er en måte å organisere samferdselsprosjektene på som har gitt positive gevinster ved at utbygging, drift og vedlikehold blir sett i sammenheng. En slik organisering kan utløse tekniske løsninger og byggemetoder som er mer kostnadseffektive i et levetidsperspektiv. Samtidig gir OPS en forutsigbar finansiering og redusert risiko for det offentlige, og lengre strekninger kan få en helhetlig utbygging. Flertallet vil understreke at OPS-prosjekter har blitt gjennomført med gode resultat på veisektoren i Norge tidligere, og er særdeles fornøyd med at regjeringen i budsjettet for 2015 vil legge til rette for at E10/rv. 85 Tjeld-sund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms, rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark og rv. 555 Sotrasambandet i Hordaland skal planlegges og gjennomføres som offentlig-privat samarbeid (OPS).

Flertallet viser til at det ved behandlingen av Innst. 255 S (2013–2014) ble gjort følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for bruk av offentlig-privat samarbeid i utbygging av infrastrukturtiltak, og orientere om denne på egnet måte».

Flertallet vil påpeke viktigheten av at det blir laget en helhetlig strategi og et overordnet rammeverk for bruk av OPS i transportsektoren. Dette vil gi økt grad av forutsigbarhet i gjennomføringen av store prosjekter, og kan bidra til at flere entreprenører posisjonerer seg for å delta i konkurransen. Flertallet vil påpeke at økt konkurranse, også fra utenlan-dske entreprenører, vil være viktig for å øke kapasiteten og bidra til et økt utbyggingstempo i samferdselssektoren.

Flertallet har merket seg at regjeringen vurderer å sette i gang et prosjekt som er vesentlig større enn de tre foreslåtte prosjektene. Flertallet mener at det vil være viktig å legge til rette for bruk av OPS også for større prosjekter med en forutsigbar risikoprofil, slik at aktørene i bransjen kan tilegne seg erfaring og kunnskap med prosjekter av forskjellig karakter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at tradisjonelle OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet og moderne måte å finansiere samferdselsprosjekter på. Disse medlemmer vil vise til at OPS kan sammenlignes med å kjøpe på kreditt, en lånefinansi-ering som skal betjenes av framtidige bevilgninger. Disse medlemmer vil også bemerke at i de aller fleste sammenhenger er det dyrere å kjøpe på avbetaling enn å betale kontant, samt at privat finansiering av offentlige veianlegg gir større finanskostnader som til syvende og sist må betales av fellesskapet. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er åpne for, og ønsker velkommen nye og smartere modeller for å bygge veg samt langsiktig og forutsigbar finansiering, slik at vi får mer effektiv veibygging. Disse medlemmer vil vise til at prinsippet om prosjektfinansiering for å sikre forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring av et vegprosjekt, ble vedtatt i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013).

Omorganisering av bompengesektoren

Komiteen viser til behovet for at oppgavene knyttet til bompengesektoren løses mer effektivt enn i dag. En omorganisering av sektoren må bidra til å redusere administrasjons- og innkrevingskostnadene samt forbedre finansieringsbetingelsene. Komiteen viser til at det i den varslede omorganiseringen tas sikte på en organisering med et fåtall bompengeselskaper. Komiteen forutsetter at omstruktureringen av bransjen også gjenspeiles i Statens vegvesen og Vegdirektoratets roller og oppgaver, slik at organiseringen i sin helhet bidrar til økt effektivisering og muligheter for en modernisering av sektoren. Komiteen viser også til at eierskap og styringsstruktur er blant momentene som bør vurderes i omorganiseringen. Ved en effektiv organisering av bompengeordningen vil komiteen bemerke viktigheten av at brukervennlighet skal være sentral for innretningen og at det legges til rette for konkurranse på utsteding av brikker.

Komiteen vil bemerke at hovedmålsettingen med omorganiseringen er å sørge for at en større del av bilistenes penger går til å bygge veien og mindre til innkrevings-, administrasjons- og finansieringsomkostninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet bemerker viktigheten av at effektivisering og brukervennlighet skal være sentral for innretningen ved en omorganisering av bompengesystemet. Disse medlemmer ser at det i regjeringens videre arbeid må sikres at det nye sent-ralsystemet «Grindgut» kan imøtekomme forventninger og nye rammebetingelser, samtidig som fremdriften sikres slik at det nye systemet kan tas i bruk raskest mulig.

Disse medlemmer vil be om at det i forbindelse med avklaringer rundt utstederrollen vurderes å slippe til kommersielle utstedere og sikrer konkurranse på like vilkår. Norge har ligget langt fremme når det gjelder elektroniske betalingssystemer på veg, men det har ikke vært tilstrekkelig fokus på rammebetingelsene ved innkreving hos den forrige regjering. Det er derfor nå svært gledelig med regjeringens pågående arbeid om å sikre gode rammebetingelser på alle områder for en best mulig forvaltning av bilistenes penger.

Komiteen er opptatt av at det sikres en god fremdrift for utviklingen av AutoPASS – for elektronisk betaling av bompenger.

Komiteen er tilfreds med at man får innført obligatorisk bombrikke for næringskjøretøy over 3500 kg fra 1. januar 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener imidlertid det er en svakhet at man ikke samtidig innfører en forhåndsbetaling eller gyldig kreditt knyttet til avtalen om bombrikke. Etter disse medlemmers mening må en slik betalingsløsning på plass for å sikre likeverdig innkreving av bompenger i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at obligatorisk brikke i alle kjøretøy er det tiltaket som vil gi størst effektiviseringsgevinst ved å redusere innkrevingskostnadene ved bompengedriften. Dette vil også åpne muligheten for differensiert betaling ut fra tid og utslipp. Disse medlemmer mener derfor at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy må ha høyeste prioritet, også som betalingsform på fergene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at de er positive til at regjeringen er opptatt av tiltak for å effektivisere og forbedre bompengesektoren. Disse medlemmer vil vise til at mange av tiltakene i den såkalte bompengereformen til Høyre/FrP-regjeringen ble lagt fram av den rød-grønne regjeringen i Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP), og ble vedtatt i Stortinget i juni 2013, jf. Meld. St. 26 (2012–2013), jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer vil vise til at sentrale elementer for effektivisering i NTP er å slå sammen bompengeselskaper, og å samordne takst- og rabattsystemer, noe som vil gi reduserte administrasjonskostnader og gi en mer effektiv drift.

Disse medlemmer avventer regjeringens kommende forslag til en rentekompensasjonsordning for bompengelån, men er imidlertid positiv til å drøfte og se på fornuftige endringer og justeringer av den beregningstekniske renten for bompengelån. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ønsker å benytte dette til lavere bompengetakster, eller raskere nedbetalingstid for bompengeprosjekter som er en konsekvens av dagens beregningstekniske rente. Disse medlemmer vil i den sammenheng understreke at man også er opptatt av å få mest mulig veg for pengene. Disse medlemmer mener at det økonomiske mulighetsrom som følge av at det legges en lavere beregningsteknisk rente til grunn også bør kunne benyttes til å få mer veg for pengene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er fortsatt opptatt av å få endret veglova slik at bompenger også kan benyttes til nødvendige beredskapstiltak som kjøp av ny brannbil og annet nødvendig materiell for å øke beredskap i tunneler og bomprosjekter. Disse medlemmer er opptatt av at bompenger også kan benyttes til beredskapsmessige nødvendige oppgraderinger (herunder eksterne beredskapstiltak) for vegprosjekt som er ferdig bygget og i drift, men som fortsatt har bompengeinnkreving. Disse medlemmer vil vise til at erfaringene fra ulike initiativ til å bedre sikkerheten og beredskapen i Oslofjordtunnelen ikke har gitt noen løsning. I dette konkrete tilfellet, anskaffelse av en brannbil med økt slukkekapasitet og tre evakueringspakker. Årsakene til dette er mange, men ulikt lov- og regelverk, samt kryssende ansvarsforhold og etatsinteresser, synes etter disse medlemmers mening å være noe av grunnen til at man hittil ikke har funnet gode løsninger. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til Dokument 8:61 S (2013–2014) og Innst. 252 S (2013–2014).

Nærmere om investeringsprogrammet på riksveg-nettet.

Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram for 2015 er basert på prioriteringene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. 450 S (2012–2013), og tidligere budsjettvedtak.

Nærmere om investeringsprogrammet i transportkorridorene

Komiteen viser til det store behovet for å etabl-ere en mer effektiv infrastruktur som binder landsdelene sammen, og at det er nødvendig å ta nye virkemidler i bruk for å sikre en raskere og mer helhetlig utbygging. Komiteen viser til at en godt utbygget infrastruktur er bærebjelken i utviklingen av attraktive bo- og arbeidsmarkeder, og at en dårlig utbygget infrastruktur vanskeliggjør utvikling i mange deler av landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til Prop.1 S (2014–2015) hvor de ulike korridorene er gjennomgått i detalj.

Flertallet vil bemerke at NTP blir fulgt opp og at arbeidet pågår for fullt i samtlige korridorer. Nye grep blir tatt for å kunne forsere utbyggingen.

Flertallet mener det er et behov for en raskere og bedre utbygging av våre riksveger, og mener at regjeringens omtalte utbyggingsselskap for veg, kombinert med effektivisering av planproduksjon, og nye utbyggingsstrategier slik som OPS, er gode tiltak som vil bidra til at man lettere når de ambisiøse målene om bedre infrastruktur.

Korridor 1 Oslo–Svinesund/Kornsjø

Komiteen viser til at korridor 1 er Norges hovedåre for landbasert transport til/fra utlandet, hvor E6 Riksgrensen/Svinesund–Oslo med tilknytninger utgjør hovedåren. Korridoren omfatter også rv. 22.

Komiteen har spesielt merket seg at det settes av planmidler til ny E6 i tunnel gjennom Oslo (E6 Manglerudprosjektet). Dette vil bedre fremkommeligheten for nyttetrafikken. Komiteen har også merket seg at Oslopakke 3-delen av rv. 22 blir ferdigstilt i 2015, og vil understreke betydningen av å videreføre prosjektet i statlig regi med Glomma-kryssingen som neste delprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dagens Fetsund bru over Glomma har for liten kapasitet og er en stor flaskehals for trafikken på rv. 22. Det medfører store problemer for trafikk fra østre deler av Romerike og fra deler av Hedmark og Østfold. Etter disse medlemmers syn er det viktig å få fortgang i planene for ny bru over Glomma, såkalt Glomma-kryssing. Disse medlemmer har regi-strert at det så langt har vært signalisert at ny bru kan stå ferdig i 2024. Etter disse medlemmers oppfatning bør det ses nærmere på om det er mulig å få ny bru ferdigstilt raskere.

Korridor 2 Oslo–Ørje/Magnor/Riksgrensen

Komiteen viser til at korridor 2 er en viktig transportkorridor, med stor betydning for godstransporten øst-vest mellom Norge og Sverige. Korridoren omfatter deler av E18 og E16, og har behov for utvikling og oppgradering for å ivareta en tilfredsstillende standard sett i forhold til utviklingen i trafikkbildet.

Komiteen har merket seg at det er satt av midler til de gjenstående prosjektene i Østfold og også planmidler til ny firefelts vei fra Østfold grense til Vinterbro. Komiteen har merket seg at dette prosjektet har vært kjennetegnet av mange delprosjekter og sein fremdrift. Komiteen vil be om at videreføringen av prosjektet skjer mer helhetlig og med rask fremdrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er svært tilfreds med at det nå er ferdig utbygd motorveg på strekningen Slomarka–Kongsvinger på E16. Etter disse medlemmers oppfatning er det nå viktig å komme videre med utbyggingen gjennom Nes og Sør-Odal, slik at E16 kan få motorvegstandard hele strekningen Kløfta–Kongsvinger, noe det har vært bred politisk tilslutning til.

Korridor 3 Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger

Komiteen viser til at korridoren dekker en befolkningstett region mellom Oslo og Stavanger, og at korridoren betjener i alt 16 byer, åtte fylker, og en befolkning på om lag 2,6 millioner mennesker. Korridoren omfatter også rv. 41, rv. 42, rv. 23, rv. 509, rv. 510, som alle har utfordringer knyttet til videre oppgradering til en moderne infrastruktur. Komiteen viser til at E18 og E39 har en høy andel tung-trafikk og er sterkt trafikk- og ulykkesbelastet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at behovet for utbedringer er stort. Utbygging av ny E18 mellom Kristiansand og Lillesand viser hvordan god infrastruktur bidrar til utvikling av bo- og arbeidsregionen. Flertallet viser til at bevilgningene til planlegging og grunnerverv tilnærmet dobles for 2015, og det medfører god vekst i bevilgninger til planlegging av nye veiprosjekter i korridoren. Flertallet er kjent med at departementet har bedt Statens vegvesen om at det planlegges med sikte på firefelts veg som langsiktig løsning også for strekningen E39 Søgne–Ålgård fremfor tofelt med midtdeler som planlagt av forrige regjering. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser for øvrig til omtalen under korridor 4 av prosjektet ferjefri E39 Kristiansand–Trondheim.

Korridor 4 Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim

Komiteen viser til at korridor 4 er den sentrale ferdselsåren langs kysten, og at den omfatter de tre største storbyområdene utenom Oslo; Stavanger, Bergen og Trondheim.

Komiteen vil vise til E39 som binder sammen seks fylker med en befolkning på om lag 1,8 millioner mennesker. Komiteen vil understreke viktigheten av en raskest mulig realisering av ferjefri E39, en utbygging som vil styrke et allsidig og bredt næringsliv, og som også kan realisere potensialet som finnes ved å utvide bo- og arbeidsregioner.

Komiteen ser behovet for utvikling og oppgradering av korridoren for å ivareta en tilfredsstillende standard sett i forhold til fremtidig utvikling av regionene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er derfor svært fornøyd med regjeringens handlekraft ved valg av traseer, og at det i budsjettframlegget prioriteres planleggingsmidler i prosjektene slik at fremdriften i kan opprettholdes og ferjefri E39 er et stykke nærmere realisering.

E39 Bjørset–Skei i Sogn og Fjordane

Komiteen viser til at Bjørset–Skei på E39 i Jølster i Sogn og Fjordane ligger inne i Nasjonal transportplan, og at den om lag en mil lange strekningen er en betydelig flaskehals.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er viktig å få realisert Bjørset–Skei på E39 så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er behov for oppstartsmidler til Bjørset–Skei på E39 slik at man kan få realisert strekningen så raskt som mulig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en oppstartsbevilgning til Bjørset–Skei på 30 mill. kroner.

Rv. 9 i Setesdal

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig med sammenhengende og effektiv utbygging av rv. 9. Flertallet viser til at det i gjeldende NTP er lagt opp til å videreføre utbedringen rv. 9 i Setesdal. Flertallet peker på at forutsetningen om lokale tilskudd til videre utbygging av rv. 9 er til stede. Flertallet legger til grunn at det kan være mulig med anleggsstart i 2015, under forutsetning av at det er inngått avtale mellom Statens vegvesen og lokale myndigheter. For å sikre effektiv og sammenhengende utbygging mener flertallet det er viktig at videre utbygging følges opp i budsjettene fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig med sammenhengende og effektiv utbygging av rv. 9. Disse medlemmer viser til at det i gjeldende NTP er lagt opp til at det skal være gul midtstripe på rv. 9 i 2023, og det vil være uheldig med en opphoping av prosjekt i siste planperiode av NTP 2014–2023. Disse medlemmer peker på at forutsetningen om lokale tilskudd til videre utbygging av rv. 9 er til stede. For å sikre effektiv og sammenhengende utbygging mener disse medlemmer det er viktig at videre utbygging følges opp i budsjettene fremover.

Korridor 5 Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

Komiteen viser til at korridor 5, med E134, E16, rv. 7, rv. 52, rv. 36 og rv. 41, knytter Vestlandet, Sørlandet og Østlandet sammen. Komiteen viser videre til at det er nødvendig å finne løsninger som vil bidra til at dette er en god trafikk-, ras- og vintersikker korridor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på behovet for utvikling og oppgradering for å ivareta en tilfredsstillende standard sett i forhold til trafikkbildet, og ser positivt på regjeringens prioriteringer av planlegging og utbedringer for korridoren med tilknytningsarmer. Flertallet har også merket seg pågående utredning av øst-vest-forbindelsen og ser frem til at denne legges frem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på behovet for utvikling og oppgradering for å ivareta en tilfredsstillende standard sett i forhold til trafikkbildet, og ser positivt på regjeringens prioriteringer av utbed-ringer for korridoren med tilknytningsarmer.

Disse medlemmer har med forundring registrert at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at vegprosjektet E16 over Filefjell foreslås redusert med 55 mill. kroner i 2015. Disse medlemmer vil vise til at dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens retorikk om at de satser ekstra på vegutbygging, og raskest mulig prosjektering, planlegging og gjennomføring for å redusere kostnader i vegprosjektet. Disse medlemmer har merket seg at kuttforslaget på 55 mill. kroner innebærer at delprosjektet E16 Øye–Eidsbu ikke blir startet opp i 2015 som planlagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor ikke støtte et slikt kutt, og vil i sitt alternative budsjett opprettholde forslaget om en bevilgning på 500,9 mill. kroner til E16 over Filefjell i 2015.

Korridor 6 Oslo–Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund

Komiteen viser til at korridor 6 har stor betydning, da den knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, og at korridoren også er en viktig forbindelse mellom Nord-Vestlandet og Sørøst-Norge.

Komiteen vil påpeke at E6 er en svært viktig transportkorridor nord-sør i Norge, som bør ha motorveistandard der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som rv. 15, E136 og rv. 70 er viktige sidearmer som gjør dette til den dominerende eks-portveien for viktige næringsklynger på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Korridoren omfatter også rv. 3 Østerdalen, som er en viktig avlastningsvei for E6.

Komiteen har merket seg at det store fellesprosjektet Minnesund–Kolomoen nærmer seg fullføring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er spesielt tilfreds med at det settes av planmidler til å videreføre prosjektet fra Kolomoen i Hedmark til Biri i Oppland slik at videre utbygging gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er spesielt tilfreds med at det settes av planmidler til å videreføre prosjektet fra Kolomoen i Hedmark til Biri i Oppland slik at videre utbygging kan skje kontinuerlig.

Rv. 70 Kristiansund–Oppdal

Komiteen viser til at rv. 70 er hovedfartsåren fra Kristiansund til Oppdal. Komiteen viser til at det er gjort viktige utbedringer og sikring mot ras med tunnel i Oppdølstranda, men at det gjenstår en flaskehals på 9 km fra Tingvoll til Meisingset. Veien er smal med mye svinger, dårlig dekke og med telehiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor anmode regjeringen om å finne rom til å prioritere opprusting av rv. 70 mellom Tingvoll og Meisingset innenfor den gitte ramme.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og der det foreslås en oppstartsbevilgning til Tingvoll–Meisingset på 30 mill. kroner.

E6 Vindåsliene–Korporalsbrua

Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Komiteen mener regjeringens forslag til statsbudsjett realiserer en lang felles innsats for å få en trygg og god E6 mellom Trondheim og Ulsberg med en rasjonell og effektiv sammenhengende utbygging. Komiteen er gjort kjent med at det fra regionens side er påpekt at prosjektet kan forbedres ved at strekningen mellom Korporals bru og Soknedal sentrum legges i tunnel. Komiteen har registrert at lokal styringsgruppe er enige i at denne muligheten for å forbedre prosjektet bør utredes, forutsatt at utredningen kan gjennomføres uten konsekvenser for byggestart i 2015. Komiteen støtter dette.

Korridor 7 Trondheim–Bodø med armer mot Sverige

Komiteen vil påpeke at korridor 7 er en transportkorridor mellom Nord-Norge og Sør-Norge, med utlandsforbindelser fra Trøndelag mot Sverige (E14 og Meråkerbanen) og i Nordland (E12).

Komiteen vil fremheve at det er spesielt modernisering av E6 Helgeland som prioriteres. For å legge til rette for en effektiv gjennomføring av utbedringsarbeidene vil det i forbindelse med dette moderniseringsprosjektet bli benyttet en vegutviklingskontrakt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringens satsing på samferdsel i de nordlige fylkene er et viktig element i nordområdestrategien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det innenfor foreslåtte bevilgninger til fornying av riksvegnettet er satt av midler til strakstiltak i tunnelene på E6 mellom Ranheim og Værnes i Sør- og Nord-Trøndelag. Disse medlemmer viser til at det også er satt av midler til planlegging for E6 Ranheim–Værnes for firefelts motorvei og doble tunnelløp. Disse medlemmer er kjent med at igangsatt planlegging tar sikte på anleggsstart tidligst i 2018 og vil presisere behovet for at dette følges opp i kommende budsjetter.

Disse medlemmer viser også til planleggingsmidler av prosjektene: E6 Kvithammar–Åsen og E6 Åsen–Steinkjer. Disse medlemmer viser til at det er gjennomført felles KVU for veg og bane og at det er foretatt konseptvalg for strekningen som krever felles planlegging mellom de to etatene JBV og SVV, og understreker viktigheten av samtidig planlegging selv om investeringene ikke er planlagt realisert samtidig.

Disse medlemmer viser også til at det er satt av midler til planlegging av E6 Grong–Nordland grense i budsjettet og at det i siste periode av Nasjonal transportplan er satt av 300 mill. kroner til strekningen. Disse medlemmer vil vise til at Namdalen region i Nord-Trøndelag led akkurat samme skjebne som Nord-Norge ved regelendringen for differensiert arbeidsgiveravgift, men er ikke kompensert med ei eneste krone fra regjeringen. Disse medlemmer forventer at regjeringen i oppfølgingen av Nasjonal transportplan legger opp til økte bevilgninger for utbedring av denne strekningen som kompensasjon for næringslivets økte kostander slik det er gjort for Nord-Norge.

Disse medlemmer viser arbeidet med vegpakke E6 Helgeland Nord (Hemnes–Saltfjellet) startes opp i 2015. Disse medlemmer mener det videre er viktig at man også får iverksatt E6 Vegpakke Helgeland Sør så raskt som mulig, slik at hele vegpakke Helgeland kan ferdigstilles som planlagt i 2020.

Videre er disse medlemmer tilfreds med at man nå skal iverksette Vegpakke Bodø. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at man innarbeider ny veg til Bodø havn i vegpakken, i tråd med Innst. 27 S (2014–2015), jf. Prop. 131 S (2013–2014).

Korridor 8 Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Sverige

Komiteen viser til at korridor 8 er i et område hvor det er store transportavstander, og at korridoren har stor betydning for næringslivet i Nord-Norge, med tilknytning til det svenske, finske og russiske vegnettet, men også mot det svenske og finske jernbanenettet.

Komiteen vil også påpeke viktigheten av å videreføre prosjektet Hålogalandsbrua og E6 Kråkmofjellet nord.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det også settes av midler til planlegging av flere prosjekter på E6.

Flertallet vil videre vise til at det prioriteres midler til utbedringsarbeider på flere delstrekninger på E6 samt forsterkningsarbeider.

Flertallet viser til at regjeringens satsing på samferdsel i de nordlige fylkene er et viktig element i nordområdestrategien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at rv. 93 er en viktig forbindelse mellom Alta og riksgrensen i Kautokeino, og må ses på i forbindelse med rullering av NTP.

Post 31 Skredsikring riksveger

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 929,0 mill. kroner til skredsikringstiltak på riksvegnettet i 2015. Dette gir en oppfølging på 55,2 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023 etter to år. I tillegg er det lagt til grunn om lag 70 mill. kroner i ekstern finansiering. Av større riksvegprosjekter med kostnad over 100 mill. kroner ventes E10 Trældal–Leirvik i Nordland åpnet for trafikk i 2015.

Komiteen viser videre til at aktivitetsnivået ved inngangen av 2015 er høyt. Med foreslått bevilgning vil allerede igangsatte prosjekter kunne drives rasjonelt. I tillegg legges det opp til anleggsstart i 2015 med statlige midler på prosjektet rv. 13 Deildo og rv.13 Joberget i Hordaland.

Komiteen vil trekke frem viktigheten av at det tas i bruk ITS-løsninger for trafikksikkerhet. Radar-overvåking er et godt supplement for å trygge de reisende – ikke som erstatning, men som et tiltak mens man venter på varig sikring. Slike løsninger kan bety mye frem til vi får tatt de store løftene, særlig der som den eneste gode skredsikringen er lange, kostbare tunneler – med krevende og lang byggetid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at alle prosjektene som har vært planlagt med oppstart i 2015, er i rute. Det er ingen prosjekter som er forsinket, og med dette budsjettet vil man få en gjennomføring i tråd med NTP. Flertallet ser også at dette er et område som er svært uforutsigbart når og hvor nye steder rammes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at det må være en målsetting at alle offentlige veger i Norge må være sikret fra ras. Disse medlemmer vil vise til at klimaendringene tyder på at vi vil få et større sikringsbehov for ras i fremtida. Disse medlemmer vil derfor understreke nødvendigheten av at det satses på nødvendig rassikring på riksveger i årene som kommer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår en økning på 120 mill. kroner til rassikring på riksveg for å ivareta behovet på området for 2015.

Post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Komiteen viser til at det blir foreslått bevilget 333,0 mill. kroner som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift til Nordland, Troms og Finnmark. Tiltakene vil bidra til å redusere transportkostnadene for næringsvirksomhet som bruker vei. Komiteen har merket seg at tiltakene kommer i tillegg til Nasjonal transportplan 2014–2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til de prioriteringene regjeringen har gjort.

Flertallet er fornøyd med at kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift med totalt 333 mill. kroner for 2015 blir benyttet til viktige samferdselstiltak i Nordland, Troms og Finnmark. Flertallet mener dette over tid vil bidra til å utbedre viktige flaskehalser i transportsystemet og redusere transportkostnadene i en landsdel med særlige avstandsulemper. Flertallet vil også påpeke at disse midlene kommer i tillegg til Nasjonal transportplan 2014–2023 og at prioriteringen av tiltakene er fremkommet etter en dialog med lokale myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener en generell påplussing til vegformål i nord er fint, men tiltakene som er lagt fram for Nord-Norge bærer preg av å være drifts- og løpende vedlikeholdsoppgaver. Disse medlemmer mener dette ikke er treffsikkert nok for de bedriftene som har fått en kraftig avgiftsøkning, og understreker at sjøtransporten har flere aktører lokalisert med hovedkontorfunksjoner i landsdelen, og at for disse bedriftene vil ikke økt bruvedlikehold og mer dekkelegging på vei regnes som avbøtende tiltak. Disse medlemmer vil også understreke at Namdalen region i Nord-Trøndelag led akkurat samme skjebne som Nord-Norge ved regelendringen for differensiert arbeidsgiveravgift men er ikke kompensert med ei eneste krone til vegformål fra regjeringen som kompensasjon for næringslivets økte kostnader.

Post 35 Vegbygging i Bjørvika

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Post 36 E16 over Filefjell

Komiteen har merket seg at det foreslås til sammen 500,9 mill. kroner til å sluttfinansiere prosjektene Eidsbru–Varpe, Smedalsosen–Maristova–Borlaug samt videreføring av utbygging Varpe bru–Otrøosen–Smedalsosen, og at det i tillegg prioriteres midler til anleggsstart for prosjektet Øye–Eidsbru i Oppland. Komiteen er opptatt av at finansieringen legger til rette for raskest mulig prosjektering, planlegging og gjennomføring, noe som vil redusere kostnadene på lang sikt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der bevilgningen reduseres med 55 mill. kroner. Flertallet viser til at dette medfører at prosjektet E16 Øye–Eidsbru ikke får oppstart i 2015, men at de øvrige igangsatte prosjektene på post 36 vil ha rasjonell fremdrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har med forundring registrert at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at vegprosjektet E16 over Filefjell foreslås redusert med 55 mill. kroner i 2015. Disse medlemmer vil vise til at dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens retorikk om at de satser ekstra på vegutbygging og raskest mulig prosjektering, planlegging og gjennomføring for å redusere kostnader i vegprosjektet. Disse medlemmer har merket seg at kuttforslaget på 55 mill. kroner innebærer at delprosjektet E16 Øye–Eidsbu ikke blir startet opp i 2015 som planlagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor ikke støtte et slikt kutt, og vil i sitt alternative budsjett opprettholde forslaget om en bevilgning på 500,9 mill. kroner til E16 over Filefjell i 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor rammen til riksveiinvesteringer foreslås økt med 210 mill. kroner.

Post 37 E6 vest for Alta

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Post 61 rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Det foreslås bevilget 221 500 000 kroner på post 61.

Komiteen viser til at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene ble innført fra 2010 med en årlig låneramme på 2 mrd. kroner. Komiteen viser til at denne ordningen gir fylkeskommunene økt handlingsrom til å investere i infrastruktur. Komiteen har merket seg at ordningen foreslås videreført for 2015, og støtter at den årlige lånerammen økes til 3 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fordelingen av investeringsrammen i ordningen endres, og at de nye kriteriene er knyttet 50 pst. til befolkning og 50 pst. til veilengde.

Flertallet er fornøyd med at regjeringen viderefører ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene og øker rammen fra 2 mrd. til 3 mrd. kroner. Flertallet viser til at landets fylkeskommuner i stor grad lånefinansierer investeringer i fylkesveinettet og at rentekompensasjonsordningen vil kompensere for rentebelastningen innenfor den tildelte rammen. Flertallet er opptatt av at dette vil gi fylkeskommunene utvidet handlingsrom til å øke investeringene og bidra til å redusere det omfattende etterslepet på fylkesveinettet raskere. Flertallet er forundret over at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag for 2014 valgte å ikke videreføre rentekompensasjonsordningen, som har vist seg å være en velfungerende og etterspurt ordning. Flertallet anser det derfor som særlig viktig at regjeringen Solberg valgte å videreføre en ramme på 2 mrd. kroner i 2014 og øke denne til 3 mrd. kroner for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene, og i tillegg har økt de statlige tilskuddene til vei- og tunnelvedlikehold til fylkeskommunene i tråd med vedtatt Nasjonal transportplan. Disse medlemmer vil understreke at fylkesveiene bygges, eies og driftes av fylkeskommunene, og at det aller meste av statlig finansiering er indirekte, gjennom overføringene i inntektssystemet.

Disse medlemmer vil understreke at et stort flertall av fylkeskommunene taper inntekter etter at regjeringens nye inntektssystem for fylkeskommunene omfordeler fylkeskommunens økonomiske ramme og at hovedforklaringen på tapet er den delen av beregningene som gjelder drift og vedlikehold av fylkesveier. Disse medlemmer mener fylkeskommunenes økonomi er avgjørende for å ruste opp det offentlige veinettet hvor fylkesveiene utgjør størs-te-parten og for å følge opp Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor en foreslår 600 mill. kroner i styrking til fylkeskommunene og en forsterket tapskompensasjon for fylkeskommuner som taper stort på regjeringens omlegging av inntektssystemet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 600 mill. kroner til fylkeskommunene og en forsterket tapskompensasjon på 100 mill. kroner for fylkeskommunene som taper stort på regjeringens omlegging av inntektssystemet. I Senterpartiets forslag er det avsatt 400 mill. kroner til investeringer og vedlikehold av fylkesvegene.

Post 62 Skredsikring fylkesveger

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 580,4 mill. kroner i 2015 på post 62 Skredsikring fylkesveger. Dette gir en oppfølging på 43,0 pst. av rammen for første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 etter to år. Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet tildeles som tilskudd til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil være ansvarlig for finansieringen av de prosjektene som tilskuddet bidrar til, inkludert kostnadsøkninger. Komiteen viser videre til at Samferdselsdepartementet har fastsatt nytt tilskuddsprogram for 2014–2017, der fylkesfordelingen er fastsatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det store vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger siste tiår har resultert i store utfordringer også knyttet til rassikring. Flertallet vil påpeke viktigheten av at fylkene sikrer en god tilrettelegging for at tildelte midler kan benyttes effektivt, slik at man oppnår raskest mulig realisering av vedtatte tiltak mot ras langs norske fylkesveger.

Flertallet viser til at flom og ras fører til store menneskelige og materielle konsekvenser i de berørte fylker og kommuner. Flertallet har merket seg at regjeringen følger opp med nødvendig bistand og er med på å dekke kostnadene ved istandsetting etter slike katastrofer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at det må være en målsetting at alle offentlige veger i Norge må være sikret fra ras. Disse medlemmer vil vise til at klimaendringene tyder på at vi vil få et større sikringsbehov for ras i framtida. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at det også satses på nødvendig rassikring av fylkesveger da oppfyllingsgraden i forhold til målsettingen i NTP kun er på 43 pst. etter to år av planperioden 2014–2017.

Disse medlemmer vil også vise til at flom og ras har tatt store ressurser fra de berørte fylker og kommuner de senere år. Disse medlemmer mener at det er avgjørende at staten er med på å dekke kostnadene ved istandsetting etter slike katastrofer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og der det foreslås en økning på 110 mill. kroner til rassikring på fylkesveg for å ivareta behovet på området for 2015.

Post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger

Komiteen viser til at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å sikre gode forhold for syklistene, blant annet i arealplanleggingen og ved å bygge sammenhengende nett av gang- og sykkelveier. Komiteen er derfor positiv til at det er opprettet en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier. Komiteen viser til at ordningen skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for gående og syklende.

Komiteen mener det ligger et stort potensial i sykkelen som transportmiddel. Komiteen mener det er viktig å legge til rette for mer bruk av sykkel ved sammenhengende hovednett for syklister i byer og tettsteder. Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om å øke sykkelandelen. For å nå dette målet er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid mellom stat, fylker og kommuner. Komiteen er bekymret for en utvikling hvor sykkelandelen går ned. Tilrettelegging for økt sykkeltrafikk og en økt sykkelandel har store samfunnsøkonomiske gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvikling og folkehelse. Erfaringer fra norske byer som har satset på sykkel over flere år viser at det er mulig for byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot 10 pst.

Komiteen viser til at den statlige tilskuddsordningen for gang- og sykkelveier er opprettet etter modell fra den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk. Komiteen har forventninger til at ordningen skal stimulere til at flere reisende kan velge sykkel som fremkomstmiddel. Komiteen mener belønningsordningen for flere og bedre gang- og sykkelveier potensielt kan ha positiv effekt på sykkelandelen i Norge. Komiteen understreker at ordningen skal være åpen slik at alle kommuner og fylkeskommuner i utgangspunktet skal kunne søke. Komiteen har merket seg at ordningen skal evalueres om to år, noe komiteen er positiv til. Komiteen vil imidlertid samtidig understreke betydningen av langsiktig innsats i arbeidet med å stimulere kommunene til å bygge flere og bedre gang- og sykkelveier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er et stort behov for utbygging av gang- og sykkelveier på mye av fylkes- og lokalvegnettet. Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene øker nå handlingsrommet innenfor denne viktige ordningen med 75. mill. kroner. Flertallet vil fremheve at styrkede investeringsmulighet for gang- og sykkelveger vil gi et solid bidrag til trafikksikkerhet ikke minst med tanke på skoleveier for barn og unge. Flertallet mener det er behov for en bred belønningsordning for fylkesveg og kommunal vegutbygging av gang- og sykkelveger. Flertallet mener derfor at belønningsordningen skal være tilgjengelig for hele landet med fortsatt krav om egenandel på minimum 50 pst. fra tilskuddsmottaker. Flertallet viser til at med budsjettavtalens 75 mill. kroner vil totalt 95 mill. kroner være tilgjengelig gjennom tilskuddsordningen i 2015, hvorav 10 mill. kroner er overført fra 2014. Flertallet foreslår at posten får stikkordet «kan overføres» på samme måte som kap. 1330 post 62 Belønningsordning sykkelveger har i 2014.

Videre viser flertallet til at kravet om minst 50 pst. egenandel vil kunne utløse bygging for minst 190 mill. kroner. Flertallet mener det skal være en prioritering av utbyggingsprosjekter knyttet til sikrere skoleveger for barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet ønsker å øke belønningsordningen til gang- og sykkelveier med 30 mill. kroner til totalt 40 mill. kroner for 2015. Disse medlemmer vil i tillegg vise til økningen på 100 mill. kroner til sykkeltiltak i sitt alternative budsjett og Bymiljøavtaler for storbyene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil satse på gang- og sykkelvei fordi det gir bedre folkehelse, færre biler og bedre klima. Derfor foreslår Senterpartiet en økning på 25 mill. kroner til gang- og sykkelvei i sitt alternative budsjett.

Gang og sykkelveg – traseer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det legges opp til å bruke bompenger fra Oslopakke 3 til å bygge gang- og sykkelveg langs E6 i Akershus på strekningen Kjellerholen–Hekseberg. Disse medlemmer forutsetter at gang- og sykkelvegen skal bygges langs «gamle E6» som nå er fylkesveg. Når gang- og sykkelveg er bygget fram til Hekseberg, vil det gjenstå bare 300–400 meter uten gang- og sykkelveg. Disse medlemmer vil derfor be om at det planlegges og bygges gang- og sykkelveg også den siste korte strekningen fram til Fjellbo.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning på 694,5 mill. kroner i 2015, som er en økning på 178,4 mill. kroner (34,6 pst.) sammenliknet med saldert budsjett for 2014.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor post 72 Kjøp av riksvegfergetjenester styrkes med 15 mill. kroner til totalt 709, 4 mill. kroner for 2015.

Komiteen har merket seg at den foreslåtte økningen under post 72 i Prop. S 1 (2014–2015) er knyttet til oppstart av ny anbudsperiode i sambandet E39 Lavik–Oppedal, samt at det fra 1. mai 2015 blir satt inn ekstra fergekapasitet i sambandene E39 Halsa–Kanestrøm og E39 Molde–Vestnes. Komiteen har merket seg at regjeringen tar kapasitetsutfordringene i fergedriften på alvor og setter inn ekstra ferge når det viser seg nødvendig. Komiteen har videre merket seg at fergesambandet Volda–Folkestad videreføres som et riksveisamband også etter åpningen av ny E39 Hjartåberga.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til økte fergetakster med gjennomsnittlig 4,1 pst., der 0,8 pst. av økningen går til å finansiere økningen av rabatten på storbrukerkort fra 30 pst. til 40 pst.

Komiteen har merket seg at arbeidet med å innføre AutoPASS i riksveifergedriften er i rute, og at det vil bety en forenkling av betalingen og trafikkavviklingen. Komiteen har merket seg videre at det nye AutoPASS regulativet har vært på høring og at tilbakemeldingene er positive, og at betaling med AutoPASS i første omgang vil bli innført ved oppstart av nye riksveifergekontrakter. Komiteen er kjent med at det nye AutoPASS-regulativet legger opp til at passasjerbetalingen faller bort og taksten for elbil settes lik taksten for motorsykkel.

Komiteen viser til at over halvparten av riksveifergesambandene skal ut på anbud i 2014 og 2015. Komiteen er opptatt av at regjeringen i anbudsutlysingen legger til rette for et godt og fremtidsrettet fergetilbud med tilstrekkelig kapasitet og frekvens, og at det legges opp til 20 minutters frekvens, spesielt på de tidene av døgnet der behovet er størst. Komiteen er videre tilfreds med at regjeringen vil bruke riksveifergedriften til å fremme utviklingen av miljøvennlige løsninger i den maritime virksomheten, og at regjeringen har som mål å ta i bruk og videreutvikle lav- og nullutslippsteknologi.

Komiteen har registrert at beredskaps- og reserveferger i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig kapasitet og ikke er tilgjengelig raskt nok i kritiske situasjoner. Fergene er en del av veinettet, og lengre opphold eller redusert kapasitet påfører de reisende og næringslivet uforholdsmessige kostnader og problemer. Dette er en problemstilling det er naturlig at regjeringen arbeider videre med for å styrke beredskapen i slike situasjoner. Særlig ved nye anbudsutlysninger er det viktig at det blir satt krav om tilstrekkelig reservefergekapasitet. Komiteen vil understreke at dette arbeidet må skje i samarbeid med fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at det er et behov for å oppdatere riksvegferjeregulativet til ulike kategorier kjøretøy slik at man får en mest mulig rettferdig takst på ferjene. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at takstene virker noe urimelige for campingvogner og bobiler.

Videre er disse medlemmer opptatt av å styrke og utvikle kollektivtilbudet gjennom ekspressbusstrafikken i Kyst-Norge, der en ser på muligheten for at buss i rute kan fraktes gratis på ferjene, noe som vil føre til billigere reise og økt kollektivtrafikk. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av riksvegferjeregulativet med sikte på en mest mulig rettferdig takstfastsettelse for ulike kjøretøygrupper. Stortinget ber også om at regjeringen ved denne gjennomgangen utreder muligheten for om buss i rute kan fraktes gratis».

Disse medlemmer vil be om at Samferdselsdepartementet tar nødvendige grep for at det ved anbudsinnhenting blir stilt krav om at også fylkesvegfergesamband skal ha lærlingeplasser. Disse medlemmer ser det som svært viktig å sikre rekruttering av norsk ungdom til de maritime næringene, og lærlingeplasser i fergedriften vil være et godt bidrag i så måte.

Komiteen viser til KVU-arbeidet for E39 Skei–Volda der 20-minuttersavganger på ferjesambandet Anda–Lote ble anbefalt som strakstiltak etter at trasévalg var gjort. Komiteen vil be regjeringen legge inn 20-minuttersavgang på E39 Anda–Lote senest ved oppstarten av neste anbudsrunde.

Komiteen vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge inn 20-minuttersavganger på E39 Anda–Lote, senest ved oppstarten av neste anbudsperiode 1. januar 2017».

Komiteen er glad for at regjeringen tilbakefører strekningen Volda–Nordfjordeid over Stigedalen som riksveg med statlig ansvar og finansiering, i dette også at fergestrekningen Volda–Folkestad får riksvegstatus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forutsetter at fergerutene på strekningen Volda–Folkestad blir slik de var fram til juli 2013, med nattferge.

Kap. 4320 Statens vegvesen

Post 1 Salgsinntekter

Komiteen er kjent med at det er usikkerhet knyttet til inntektene. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.

Post 2 Diverse gebyrer

Komiteen understreker viktigheten av at Statens vegvesens gebyrer er kostnadsriktige. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.

Post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Komiteen er innforstått med at det er vanskelig å anslå omfanget av forsikringsskader og at dette kan variere fra år til år. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.

3.10 Kap. 4322 og 5624 Svinesundsforbindelsen AS

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 80 økt med 16,1 mill. kr.

Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert ved statlige lån, og Svinesundsforbindelsen AS skal betale avdrag (jf. kap. 4322 post 90) og renter (jf. kap. 5624 post 80) på det statlige lånet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet. Komi-teen har videre registrert at rentene på lånet er bundet frem til og med 2016.

3.11 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under postene 61 og 62 økt med hhv. 65,0 mill. kr og 10 mill. kr.

Bevilgningen er foreslått fordelt med 46,248 mill. kroner på post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, 975,550 mill. kroner på post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, 25,0 mill. kroner på post 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen og videre 756,1 mill. kroner på post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes.

Komiteens merknader

Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Komiteen har merket seg at det foreslås å bevilge 46,2 mill. kroner, fordelt med 4 mill. kroner til ordningen med forsøk med kollektivtransport i distriktene, 31,2 mill. kroner til drift og utvikling av systemer for elektronisk billettering og nasjonal reiseplanlegger og 11 mill. kroner til forsøk med for-bedret TT-tilbud til brukere med særlige behov.

Tilskudd til tilgjengelighetstiltak

Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til tilgjengelighetstiltak avvikles fra og med 2015. Det henvises i denne sammenhengen til at både stat, fylker og kommuner bruker betydelige midler til dette og at det statlige tilskuddet har utgjort en svært liten andel. Kravet om universell utforming er lovpålagt, og komiteen forutsetter at arbeidet fortsetter med uforminsket styrke.

Kollektivtransport i distriktene

Komiteen har merket seg at prøveordningen med kollektivtrafikk i distriktene nå foreslås utfaset. Det foreslås 4 mill. kroner i 2015 med sikte på å avvikle ordningen fra 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i denne sammenheng til at i Innst. 13 S (2013–2014) har komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, en merknad om ordningen om kollektivtransport i distriktene:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at behovet for nye kollektivtiltak er størst i områder med konsentrert bebyggelse».

Videre uttaler det samme flertallet:

«Tilskuddsordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID) er en relativt ny ordning og det er usikkert om måloppnåelsen er god nok. Flertallet mener derfor det er naturlig at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 vurderer om det finnes andre mer målrettede og effektive innretninger for å styrke samferdselstiltakene i distriktene.»

Flertallet har merket seg at regjeringen i sin handlingsplan for kollektivtransport har omtalt ulike sider ved kollektivtransport i distriktene og nå ser på en rekke tiltak. Flertallet forutsetter at dette følges opp slik at det ikke oppstår et vakuum i satsingen på kollektivtransport i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot å av-vikle tilskuddsordningen «Kollektivtiltak i distriktene» (KID). Disse medlemmer vil ønske å følge opp målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i alle kanter av landet selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene. Disse medlemmer vil holde fram de gode erfaringene med tilskuddsordningen (KID) som har utviklet nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med mer spredt bosetting. Disse medlemmer mener det vil være helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid mellom forvaltningsnivåer og transportaktører, nettopp for å gjøre kollektivtransporten i distriktene mer effektiv, mer klimavennlig og gi et bedre tilbud for de reisende. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har kommet med konkrete tiltak for satsing på kollektivtransport i distriktene for 2015.

Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Komiteen er godt fornøyd med at forsøket rettet mot TT-brukerne med særlige behov videreføres også i 2015. Komiteen har merket seg at målet er å gi tilbud til TT-brukere med særlige behov, samt å få økt kunnskap om organisering og kostnader knyttet til dette. Komiteen ser fram til evalueringen av forsøket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen mangelfull. Disse medlemmer vil utvide forsøksordningen til flere fylker og på sikt innføre en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å doble bevilgningen i forhold til regjeringens opplegg, slik at ordningen kan utvides til flere fylker.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår å legge inn penger til «Kollektivtiltak i distriktene» (KID), og til å utvide forsøksordningen med TT til et nytt fylke. Dette medlem viser til forslag om en styrking av disse postene med totalt 19 mill. kroner i alternativt budsjett.

Nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår bevilget 31,2 mill. kroner til nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering i 2015. Om lag 22,5 mill. kroner av dette vil gå til drift av rutedatabank og forvaltningstjenester i forbindelse med elektronisk billettering som testing og sertifisering av tekniske løsninger, mens 8,7 mill. kroner settes av til videreutvikling.

Komiteen deler regjeringens understrekning av at lett tilgjengelig og pålitelig reiseinformasjon og enkel billettering er viktige faktorer for å styrke kollektivtransportens konkurranseevne. Reisende som har behov for å bytte mellom ulike transportmidler og/eller krysse fylkesgrenser, erfarer at dette i mange tilfeller er tungvint fordi reiseinformasjon og takst- og rabattsystemer ikke er samordnet. Komiteen er derfor tilfreds med at det nå er satt fortgang i arbeidet.

Post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområder

Komiteen er tilfreds med at Samferdselsdepartementet nå har fastsatt et endelig rammeverk for bymiljøavtaler, jf. omtalen under 21.30 Vegformål. Det framgår her at belønningsordningen og bymiljøavtalene har felles mål, og at det er en fordel om så mange som mulig av de relevante virkemidlene håndteres i sammenheng.

Komiteen slutter seg til at belønningsordningen innlemmes i bymiljøavtalene så raskt som praktisk mulig.

Komiteen har merket seg at dette betyr at for byområder, som har belønningsavtale ut 2016, vil det ikke inngås nye belønningsavtaler dersom det er aktuelt å inngå bymiljøavtale for 2017 eller tidligere. For andre byområder kan det være aktuelt med belønningsavtale fram til bymiljøavtale inngås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der denne posten økes med 325 mill. kroner.

Flertallet mener at det økte handlingsrommet blant annet skal benyttes til også å inkludere Tromsø, som har søkt om belønningsavtale fra 2015, sammen med de andre byområdene i belønningsordningen.

Det økte handlingsrommet kan også benyttes til mer planlegging, der T-bane til Ahus og ny T-banetunnel i Oslo er aktuelle.

Flertallet legger til grunn at tildeling av planleggingsmidler vil skje i forbindelse med inngåelse av bymiljøavtaler på samme måte som omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) om Fornebubanens tilskudd i post 63. Handlingsrommet kan også benyttes til ITS-løsninger som fremmer bruken av kollektivtransport, sykkel og gange.

Flertallet er opptatt av forutsigbarhet for aktørene, og mener det er viktig at de byene som inngår bymiljøavtaler fortsatt kan bruke deler av de statlige midlene til drift, slik det er rom for i belønningsmidlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at belønningsordningen er en insentivordning som skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyregionene, ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil.

Disse medlemmer foreslår derfor en handlingsplan for innfartsparkering i de fire største byregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og har i sitt alternative budsjett satt av 15 mill. kroner til konkret planlegging av dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for innfartsparkering i de fire største by-regionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, for å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningen til Bymiljøavtaler under kap. 1320 post 30 til 1 000 mill. kroner for 2015. Disse medlemmer vil vise til at dette innebærer at en allerede i 2015 kan inngå bymiljøavtaler, og starte arbeidet med nødvendige kollektivtiltak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområder må styrkes, og viser til Senterpar-tiets alternative budsjett der det foreslås en økning på 140 mill. kroner utover det regjeringen foreslår.

Videre ønsker dette medlem å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å styrke kapasiteten for parkering ved våre største kollektivknutepunkt.

Post 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen

Komiteen viser til at ny T-bane til Fornebu fra Majorstuen via Lysaker, Vækerø og Skøyen vil gi en kapasitetssterk, punktlig og attraktiv kollektivbetjening av Fornebu, som har potensial for å ta framtidig trafikkvekst, bidra til å redusere trafikkbelastningen på overflatenettet i Oslo og samtidig legge til rette for byutvikling langs traseen mellom Lysaker og Majorstuen. Komiteen har merket seg at dagens bussbaserte betjening har nådd kapasitetsgrensen og vil ikke kunne dekke framtidige økte behov som følge av planlagt byutvikling på Fornebu. Komiteen mener en god kollektivløsning vil bedre kollektivtilbudet på Fornebu, Lysaker, Vækerø og Skøyen, samt knytte disse områdene til resten av T-banesystemet og bidra til høyere kollektivandel.

Komiteen viser til at Fornebubanen er en del av Oslopakke 3. Det pågår arbeid med planlegging etter plan- og bygningsloven i Bærum kommune og i Oslo kommune. Det ventes at reguleringsplan er vedtatt i Bærum i 2014. Oslo kommune tar sikte på å behandle saken i 2015.

Komiteen støtter at det settes av 25 mill. kroner som statlig tilskudd til planlegging av Fornebubanen. Forutsetningen for et slikt tilskudd er at det blir inngått en helhetlig bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Midlene utbetales først etter at det er inngått en bymiljøavtale med Oslo og Akershus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tilfreds med at statens særskilte tilskudd til Fornebubanen fremkommer som en egen post i statsbudsjettet, og vil henstille regjeringen om å gjøre det samme med statens særskilte tilskudd til baneløsning fra Oslo til Akershus universitetssykehus (Ahus) – den såkalte Romeriksbanen.

Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Komiteen vil peika på kor viktig det er med eit godt sjøtransporttilbod på strekninga Bergen–Kirkenes, og har merka seg at det er foreslått ei løyving på 756,1 mill. kroner til kjøp av sjøtransporttenester på strekninga i 2015. Komiteen har samstundes registrert at Hurtigruten ASA er i ferd med å få nye eigarar, og vil understreke kor viktig det er at desse må ivaretaka sjøtransporttilbodet på strekninga Bergen–Kirkenes. Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving.

3.12 Kap. 1331 og kap. 4331 Infrastrukturfond

Sammendrag

Det foreslås 40 mrd. kroner i kapitalinnskott til infrastrukturfondet, jf. kap. 1331 post 95. Avkastningen fra fondet er 871,0 mill. kroner i 2015, jf. kap. 4331 post 85.

Komiteens merknader

Post 95 Innskudd av fondskapital

Komiteen viser til at 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er positiv til regjeringens etablering av et infrastrukturfond for å sikre en mer varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Flertallet har merket seg at bevilgningstakten på oppbygging av infrastrukturfondet er hittil raskere enn det regjeringsplattformen legger opp til, og at det med budsjettforslaget vil være satt av totalt 70 mrd. kroner i fondet i 2015. Flertallet har videre merket seg at regjeringens ambisjon er at det skal settes av 100 mrd. kroner i fondet i løpet av 5 år.

Kap. 4331 Infrastrukturfond

Komiteen har merket seg at innskuddet i infrastrukturfondet for 2013 og 2014 på i alt 30 mrd. kroner gir i 2015 en avkastning på 871 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på den økte forutsigbarheten dette gir for investering i infrastruktur, og har registrert at det for 2015 vil gi 479 mill. kroner til fornying av riksvegnettet (55 pst.), 305 mill. kroner til fornying av jernbanenettet (35 pst.) og 87 mill. kroner til kystformål (10 pst.).

3.13 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningene under posten 23 økt med 4 mill. kr og post 30 redusert med 5,8 mill. kr, og ved behandlingen av Prop. 118 S/Innst. 311 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 23 økt med 44 mill. kr.

Den store økningen på kap. 1350 har sammenheng med oppstart av anleggsarbeidene på det nye dobbeltsporet fra Oslo til Ski, jf. post 31. Det foreslås videre bevilget 20,5 mill. kroner under post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at jernbanen har vært ett av hovedsatsingsområdene de siste årene med en kraftig økning i bevilgningene. Komiteen vil videre vise til at denne satsingen må ses i sammenheng med stor befolkningsvekst i de store byområdene og behovet for å vri mer av reisevirksomheten over på kollektivtransport.

Komiteen viser til at hovedmålene for jernbanepolitikken er trukket opp i Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013). Komiteen vil understreke at dette innebærer at man fortsatt arbeider for at jernbanen skal være en miljøvennlig og god transportløsning for både personer og gods, og at sikkerhet og forbedring av driftsstabiliteten i togtrafikken er prioritert i planperioden.

Komiteen har merket seg at det blir foreslått bevilget totalt 17 698,787 mill. kroner til Jernbaneverket i 2015, og at dette forslaget innebærer en økning 1 521 mill. kroner eller på 9,4 pst. fra saldert budsjett i 2014.

Komiteen har merket seg at prioriteringene i budsjettforslaget for 2015 er basert på hovedmål og prioriteringer som er fastlagt i Meld. St. 26/Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, og at målene for 2015 for bevilgningene til drift og vedlikehold er å opprettholde og videreutvikle en sikker og driftsstabil jernbane, ivareta realverdiene i infrastrukturen og legge til rette for å oppnå fastsatte mål for driftsstabilitet for togtrafikken. I tillegg har komiteen merket seg at Samferdselsdepartementet for 2015 prioriterer framdriften for følgende pågående prosjekter:

• nytt og bedre togtilbud på Østlandsområdet – Infrastrukturtiltak knyttet til ruteomleggingen og innfasing av nye tog

• Dovrebanen, dobbeltspor Langset–Kleverud (Fellesprosjektet Dovrebanen–E6, som tas i bruk i 2015)

• Vestfoldbanen, dobbeltspor Holm–Holmestrand–Nykirke, som tas i bruk i 2016

• Vestfoldbanen, dobbeltspor Farriseidet–Porsgrunn, som tas i bruk i 2018

• Follobanen, nytt dobbeltspor Oslo–Ski, med sikte på ferdigstilling i 2021

• Trønder-/Meråkerbanen, Hell–Værnes, som tas i bruk i 2017/2018

• Vossebanen, Bergen–Arna, som tas i bruk i 2018/2020

I tillegg har komiteen merket seg at det er satt av midler til å videreføre investeringstiltak innenfor programområdene sikkerhet, kapasitetsøkende tiltak, samt stasjoner og knutepunkter.

Komiteen vil påpeke at det fra operatørene er pekt på økt behov for vedlikehold både i linjen og på terminalene. Spesielt har det vært satt fokus på Alnabruterminalen som er selve navet i godstransporten på jernbane.

Komiteen har merket seg at utredninger er i gang når det gjelder fase 1 som omfatter strakstiltak for å bedre driftsstabiliteten, og fase 2 som omfatter utvikling av fremtidig konsept for utvikling av Alnabruterminalen.

Komiteen er opptatt av at dette arbeidet har høy prioritet i Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket. For det første ved at det allerede i 2015 gjennomføres nødvendige tiltak som effektiviserer terminalen på kort sikt. For det andre ved at det er full trykk på arbeidet med å avklare hvordan Alnabru kan oppgraderes på noen års sikt.

Komiteen har merket seg at regjeringen har fattet viktige vedtak når det gjelder ny terminal syd for Trondheim, og det er satt i gang KVU for ny godsterminal i Bergensområdet.

Komiteen er opptatt av at departementet i sin dialog med svenske myndigheter bidrar til at kapasiteten på de grensekryssende strekningene økes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at godsmengden som går med jernbane er betraktelig redusert siden toppåret 2008. Jevn og langvarig økning i vedlikeholdsetterslepet er trolig en nøkkelfaktor. Dette kombinert med klimautfordringer har resultert i mange og lange perioder med stenging av viktige godslinjer. Prioritet på sporet er et annet forhold. Økt konkurranse fra biltransport er også viktig i denne sammenhengen. Det samme er urasjonelle terminaler og terminaldrift.

Flertallet har også merket seg at omorganiseringen av jernbanen også omfatter den fremtidige terminaldriften. Stortinget har allerede fattet vedtak om at Jernbaneverket skal overta driftsansvaret for terminalene, og at driften skal konkurranseutsettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at de mange trailerne som frakter gods, er et framtredende trekk på norske veier. De kan utgjøre et sikkerhetsproblem, et slitasjeproblem for vegene og et klimaproblem. Disse medlemmer mener derfor det bør satses kraftig for å vri godstrafikken over fra vei til jernbane og sjø. Med en slik vridning vil antall ulykker gå ned og vi vil være bedre i stand til å nå målene for utslippsreduksjoner fra godstransportsektoren. Disse medlemmer minner om at prognoser viser at den totale godstransporten vil øke med 75 pst. innen 2020, og at sjø- og banetransport har et kostnadsmessig fortrinn når store mengder gods skal fraktes over lengre avstander – hvor forutsigbarhet har mer å si enn hurtighet. Disse medlemmer peker på at behovet er stort for å styrke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene.

Post 23 Drift og vedlikehold

Komiteen har merket seg at forslag til bevilgning til drift og vedlikehold er på 6 378,7 mill. kroner i 2015, og at dette forslaget innebærer en økning på 5,3 pst. fra saldert budsjett 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastruktur har bygget seg opp over flere år. Flertallet viser til Dokument 15:219 (2014–2015) der statsråden opplyser at vedlikeholdsetterslepet steg med ca. 1 mrd. kroner i året fra 2005 til 2013, under den rød-grønne regjeringens styre, og at den årlige økningen i prosent var som gjengitt under:

• 2005: 9,5 mrd. kroner

• 2006: 11,0 mrd. kroner (+15,8 pst.)

• 2007: 12,0 mrd. kroner (+9,1 pst.)

• 2008: 13,3 mrd. kroner (+10,8 pst.)

• 2009: 13,9 mrd. kroner (+4,5 pst.)

• 2010: 14,5 mrd. kroner (+4,3 pst.)

• 2011: 15,4 mrd. kroner (+6,2 pst.)

• 2012: 16,2 mrd. kroner (+5,2 pst.)

• 2013: 17,3 mrd. kroner (+6,8 pst.)

• 2014: 17,7 mrd. kroner (+2,3 pst.)

• 2015: 17,9 mrd. kroner (+1,1 pst.)

Flertallet mener at dette var en uholdbar utvikling, og vil påpeke at regjeringens forslag er 1 mrd. kroner høyere enn regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag for 2014. Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene øker dette med ytterligere 380 mill. kroner, noe som innebærer at for første gang på mange år vil vedlikeholdsetterslepet på jernbanestrukturen reduseres i 2015, med om lag 170 mill. kroner, slik at estimert vedlikeholdsetterslep i 2015 blir 17,5 mrd. kroner, en reduksjon på 1,1 pst.

Flertallet vil bemerke at dette er av stor betydning for å sikre en stabil drift på linjene og punktlighet, noe som er av stor betydning for både person- og godstrafikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen har nedprioritert vedlikehold av jernbanen i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer vil vise til at Jernbaneverket har pekt på at det minst må bevilges 210 mill. kroner mer til vedlikehold for 2015, hvis ikke vedlikeholdsetterslepet skal øke. Disse medlemmer er opptatt av at man må sørge for nødvendig vedlikehold av jernbanen. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til jernbanevedlikehold med 400 mill. kroner for 2015 til totalt 6 778 mill. kroner.

Disse medlemmer har en klar intensjon om å øke bevilgningene til vedlikehold og fornying av jernbanenettet i 2016. Disse medlemmer har som intensjon at midler til jernbanevedlikehold trappes opp, slik at vedlikeholdsetterslepet kan tas igjen så fort som mulig og seinest ved utgangen av 2027. Disse medlemmer vil understreke at det er særlig viktig at midlene prioriteres til tiltak som sørger for at banenettet holdes åpent, slik at uforutsette stenginger unngås. Disse medlemmer mener en slik prioritering er avgjørende for å skape forutsigbarhet, ikke minst for næringslivets godstransporter på bane.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Jernbaneverket har pekt på at det minst må bevilges 210 mill. kroner mer til drift og vedlikehold for at vedlikeholdsetterslepet ikke skal øke i 2015.

Dette medlem vil vise til Senterpartiets alternative budsjett for 2015 der bevilgningen foreslås økt med 400 mill. kroner, til totalt 6 778 mill. kroner for 2015.

Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen

Komiteen har merket seg at forslag til bevilgning til drift og vedlikehold av Gardermobanen er på 124,9 mill. kroner i 2015, og at dette forslaget innebærer en økning på 11,1 pst. fra saldert budsjett 2014.

Post 30 Investeringer i linjen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at forslaget til investeringer i linjen (post 30) er på 8 039,6 mill. kroner i 2015, og at reduksjonen fra 2014 kommer som følge av at prosjekter nærmer seg ferdigstillelse og behøver færre midler.

Flertallet vil påpeke at reduksjonen i post 30 må ses i sammenheng med at Follobanen (post 31) nå er i gang og får en kraftig økning i rammen. Samlet for post 30 og 31 økes investeringene i linjen med 981,9 mill. kroner eller 9,5 pst. fra saldert budsjett 2014, som følge av regjeringens bevilging og budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene. Dette gir en oppfyllingsgrad i forhold til NTP 2014–2017 på 56,8 pst. for de to første årene.

Flertallet har merket seg at oppfølgingen av planrammen for Jernbaneverket i Nasjonal transportplan 2014–2017 etter budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene er på samlet 53,4 pst. etter to av de fire årene. Det utgjør 2,2 mrd. kroner mer enn planrammen samlet for de to første årene.

Flertallet viser til at budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor post 30 får økte beløp, bidrar til at blant annet arbeidet med InterCity-prosjektet kan intensiveres. Økningen vil gå til investeringer i innfartsparkeringsplasser (herunder skilting) og publikumsrettede kollektivtiltak i byområdene. Det vil også gå til økt innsats innenfor InterCity-planlegging for å kunne holde høyt tempo i utbyggingen av IC-strekningene.

Flertallet mener det er et behov for en raskere og bedre utbygging av jernbanenettet, og mener derfor at regjeringens varslede reform for jernbanesektoren, kombinert med effektivisering av planproduksjon og nye utbyggingsstrategier slik som OPS, er gode tiltak som vil bidra til at man lettere når de ambisiøse målene om bedre infrastruktur.

Flertallet viser for øvrig til Prop.1 S (2014–2015) hvor de ulike investeringsprosjektene er gjennomgått i detalj og hvor det går tydelig fram at NTP blir fulgt opp også på dette området og at nye grep blir tatt for å kunne forsere utbyggingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at forslag til investeringer i linjen (post 30) er på 8 039,6 mill. kroner i 2015, og at dette forslaget innebærer en reduksjon på 619,9 mill. kroner eller 7,2 pst. fra saldert budsjett 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av å sørge for nødvendig vedlikehold og investeringer til jernbanen. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til jernbaneinvesteringer med 110 mill. kroner for 2015 til totalt 8 149,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i et statsbudsjett hvor regjeringen i sitt forslag nedprioriterer jernbaneutfordringene sammenliknet med veiutfordringene, er det helt nødvendig å løfte satsingen på jernbane ytterligere. Dette medlem ser dette både som en strategi for å styrke godstransporten og for å sikre bedre fremkommelighet for reisende med jernbanen. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår 265 mill. kroner eks-tra i sitt alternative budsjett til investeringer på Jernbaneverkets budsjett, som innebærer en total bevilgning på 8 304,625 mill. kroner.

Banestrekninger mv.

Østfoldbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er helt påkrevet å få gjennomført dobbeltsporutbyggingen Sandbukta–Moss–Såstad, inkludert ny stasjon i Moss, og at prosjektet bør igangsettes så raskt som mulig. Deretter må det bygges nytt dobbeltspor videre retning Fredrikstad og Halden. Etter disse medlemmers oppfatning må målet være at dobbeltspor er ferdigstilt til Fredrikstad senest i 2024 og til Halden senest i 2030.

Oslo-området

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de aller fleste personreiser med tog foretas i Oslo-området. For å nå de politiske målsettingene om økt transportvolum på skinner – både hva gjelder persontransport og godstransport – er et velfungerende jernbanenett i Oslo-området helt avgjørende. Etter disse medlemmers oppfatning har det vært helt nødvendig med en kraftig opprusting av jernbanens infrastruktur i Oslo-området. Det er imidlertid behov for videre satsing i årene som kommer.

Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anser Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen som to viktige banestrekninger på Østlandet. Etter disse medlemmers oppfatning er det mulig uten altfor store investeringer å utvikle disse banestrekningene til å kunne frakte større transportvolum enn hva situasjonen er i dag. Disse medlemmer er kjent med at passasjertallet på begge banestrekningene har økt de siste årene, til tross for at det er investert relativt begrenset med midler. På begge banestrekningene er det behov for flere kryssingsspor og annen generell opprusting. Etter disse medlemmers oppfatning må målet være å få reisetida Gjøvik–Oslo ned i halvannen time og timesavganger begge veier, og på Kongsvingerbanen må målet være å få bygget ut banen slik at det er mulig å kjøre tog med halvtimesfrekvens, i alle fall på strekningen Årnes–Oslo.

Vestfoldbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Vestfoldbanen er en svært viktig banestrekning med stort trafikkpotensial. Det er derfor positivt at det legges opp til betydelige utbygginger i 2015, der de største prosjektene er på strekningene Holm–Holmestrand–Nykirke og Farriseidet–Porsgrunn. Etter disse medlemmers oppfatning må målet være at dobbeltspor er ferdigstilt til Tønsberg senest i 2024 og til Skien senest i 2030.

Bratsbergbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen, og styrker posten med 10 mill. kroner til nødvendige infrastrukturtiltak på Bratsbergbanen. I tillegg styrker disse medlemmer kap. 1351 Kjøp av transporttjenester med tog med 22 mill. kroner, slik at total bevilgning for å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen er på 32 mill. kroner.

Sørlandsbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er positive til at regjeringen foreslår å øke frekvensen på Sørlandsbanen slik at det oppnås tilnærmet totimersfrekvens mellom Stavanger og Oslo. Disse medlemmer vil også peke på behovet for opprustning av Sørlandsbanen, spesielt gjennom Drangsdalen.

Jærbanen

Komiteen ber regjeringen se på muligheten for en sammenkobling mellom Ålgårdsbanen og Jærbanen, og at en slik sammenkobling utredes i den allerede pågående utredningen av videreføring av dobbeltsporet på Jærbanen fra Sandnes og sørover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at Jærbanen bør prosjekteres med dobbeltspor til Egersund. Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen prosjektere med dobbeltspor til Egersund på Jærbanen.»

Bergensbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke viktigheten av at Ringeriksbanen planlegges i tråd med gjeldende NTP, med sikte på at bygging av denne viktige IC-strekningen kan startes opp i 2018. Disse medlemmer vil også peke på behovet for opprustning av Bergensbanen, spesielt bygging av flere kryssingsspor. Etter disse medlemmers oppfatning er det svært gledelig og helt nødvendig at arbeidet med ny tunnel gjennom Ulriken er igangsatt. Når dette prosjektet er gjennomført, er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å komme i gang med planene for ny jernbanetrasé mellom Voss og Arna, og at dette gjennomføres som et felles-prosjekt med ny E16.

Dovrebanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser med bekymring på driftssituasjonen for Dovrebanen de senere år. Disse medlemmer mener at en stabil driftssituasjon på Dovrebanen vil være et av de viktigste bidragene for å opprettholde andelen gods på bane mellom Oslo og Trondheim. Disse medlemmer vil henstille om at de økte bevilgningene til vedlikehold på jernbane prioriteres på strekninger som best ivaretar et samlet stortings målsetting om mer gods på bane.

Videre er disse medlemmer opptatt av at når det nye dobbeltsporet Langset–Kleverud er ferdigstilt, er det viktig å komme videre med dobbeltsporutbyggingen på strekningene Venjar–Langset og Kleverud–Sørli, og videre nordover gjennom Hamar og fram til Lillehammer. Målet er at dobbeltspor er ferdigstilt til Hamar senest i 2024 og til Lillehammer senest i 2030.

Trønderbanen/Meråkerbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreker betydningen av at det samlede elektrifiserings- og moderniseringsprosjektet for Trønder- og Meråkerbanen igangsettes så raskt som mulig, og at videre planlegging av prosjektet tar utgangspunkt i at alle deler av prosjektet samordnes. Disse medlemmer vil understreke at det er gjennomført felles KVU for veg og bane mellom Trondheim og Steinkjer og at det er foretatt konseptvalg for strekningen som krever felles planlegging mellom de to etater. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at planleggingen av prosjektet gjennomføres så raskt og koordinert som mulig.

Nordlandsbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreket at Rana Gruber er den tyngste brukeren av Nordlandsbanen, at malmfrakten økes, og at det er behov for å forsterke linjen for å tåle større malmvogner. Disse medlemmer er kjent med at Jernbaneverket følger dette opp gjennom en teknisk hovedplan for oppgradering av Nordlandsbanens delstrekning Ørtfjell–Mo i Rana (35 km) fra 24 til 30 tonns aksellast. Tiltaket er prioritert inn i Jernbaneverkets handlingsprogram 2014–2017 med følgende ambisjon og forbehold:

«Gitt at tiltaket ikke har for omfattende kostnader og at en får på plass en finansieringsløsning, vil Jernbaneverket anbefale at dette forsøkes innplassert i første planperiode.»

Disse medlemmer mener at å oppgradere toglinjen for å tåle en aksellast på 30 tonn er en forutsetning for å nå produksjonsmålet. Det vil også gi Rana Grubers malmtrafikk en lik vektstandard som dagens malmtrafikk på Ofotbanen.

Disse medlemmer mener videre det er viktig å øke frekvens og tilbudet på Saltenpendelen og at dette er et viktig tiltak for å øke kollektivandelen i Bodø og Salten.

Ofotbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det framtidige behovet for kapasitetsutvidelser på Ofotbanen, ut over det som ligger inne i NTP 2014–2023, må vurderes nærmere i samråd med svenske myndigheter. Prioriteringene på Ofotbanen må ses i nær sammenheng med tilsvarende behov og prioriteringer på svensk side av grensen (Malmbanan). Flertallet ber om at regjeringen følger opp dette på hensiktsmessig måte overfor svenske myndigheter.

Flertallet har merket seg dobbeltsporutredningen som Jernbaneverket har utarbeidet i samarbeid med det svenske Trafikverket. Flertallet ber om at det planmessig legges til rette for å kunne prioritere ønskede kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen i forbindelse med neste rullering av NTP.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på behovet for kapasitetsutvidelse på Ofotbanen, og at det også bør tas høyde for å etablere dobbeltspor på hele strekningen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen iverksette nødvendig planlegging av kapasitetsutvidelse på Ofotbanen med dobbeltspor, slik at en eventuell mulig byggestart kan skje i neste NTP-periode.

Post 31 Nytt dobbeltspor Oslo–Ski

Komiteen har merket seg at forslag til bevilgning til nytt dobbeltspor Oslo–Ski er på 3 135,1 mill. kroner i 2015. Komiteen har videre merket seg at av disse midlene avsettes det 3 087 mill. kroner til rasjonell oppstart av arbeidet med det nye dobbeltsporet, og 48 mill. kroner til å fullføre byggingen av hensettingskapasitet ved Ski stasjon.

Komiteen er av den oppfatning at bygging av Follobanen er helt sentralt for jernbanetrafikken i Oslo-området, og ser det som svært gledelig at anleggsarbeidene nå er i gang. Etter komiteens oppfatning er Follobanen viktig både for lokaltrafikken fra Follo og Østfold til Oslo, og for InterCity-trafikken fra Halden, øvrige Østfoldbyer og ikke minst togtrafikk fra Europa. Således er Follobanen en svært viktig brikke i den kommende InterCity-satsingen på Østlandet.

Post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Komiteen har merket seg at det foreslås bevilget 20,5 mill. kroner til tiltak i jernbaneinfrastrukturen for å kompensere for økt arbeidsgiveravgift i de tre nordligste fylkene. Komiteen har videre merket seg at disse midlene fordeles med 10,5 mill. kroner til Ofotbanen og 10 mill. kroner til Nordlandsbanen.

Kap. 4350 Jernbaneverket

Komiteen har merket seg at det er foreslått budsjetterte inntekter på 650,617 mill. kroner for Jernbaneverket i 2015.

3.14 Kap. 1351 Persontransport med tog

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 70 økt med 25 mill. kr.

Den foreslåtte økningen fra saldert budsjett for 2014 henger i hovedsak sammen med innføring av nytt togmateriell, innføring av ERTMS på østre linje på Østfoldbanen og flere tilbudsforbedringer, bl.a. på Sørlandsbanen og Trønderbanen.

Komiteens merknader

Komiteen mener en robust og moderne infrastruktur er viktig for å binde landet sammen og gjøre hverdagen enklere for reisende. Togtilbudet er en viktig del av transportsystemet. Det er derfor nødvendig med et jernbanesystem som kan klare å takle den ventede veksten i transportbehov fremover, særlig i tett befolkede områder.

Komiteen mener det er viktig at økte ressurser til jernbanen fører til økt utbyggingstakt, bedre vedlikehold, økt kapasitet og et mer punktlig togtilbud til befolkningen. Et punktlig transporttilbud med høy komfort er ønsket av de reisende. Når kvaliteten heves, vil både antallet reisende og trafikkinntektene øke.

Komiteen mener at et høyt nivå på statlig kjøp av persontransport med tog er nødvendig for å tilby befolkningen et godt og universelt utformet kollektivtilbud, og for å redusere trengselsproblemene i byområder.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 3 196,9 mill. kroner til statlig innkjøp av persontransportjenester med tog i 2015, og at dette er en økning på om lag 149,9 mill. kroner eller 4,9 pst. fra saldert budsjett 2014. Komiteen har videre merket seg at Samferdselsdepartementet er i forhandlinger med NSB om forbedringer i togtilbudet i 2015, herunder innfasing av nye tog og flere tilbudsforbedringer.

Togtilbudet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig å styrke tilbudet til pendlere, og at flere må få muligheten til velge jernbanen som alternativ i konkurranse med andre transportalternativer. Flertallet mener at en forutsetning for dette er at fleksibiliteten i togtilbudet bedres og at lokaltogtilbud styrkes. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene som gjør at lokaltogtilbudet styrkes med 22 mill. kroner. Lokaltogtilbudet på Bratsbergbanen kan videreføres ved at det settes av 18 mill. kroner til dette formålet. Videre styrkes lokaltogtilbudet ved at Saltenpendelen får økt kapasitet og det settes av 4 mill. kroner til formålet.

Flertallet viser til at budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene legger til rette for at flere får mulighet til å velge toget som transportmiddel ved at tilbudet gjøres mer fleksibelt. Flertallet styrker det totale togtilbudet for persontransport noe som blant annet gjør at flere pendlere får mulighet til å reise kollektivt inn og ut av de største byene.

Flertallet vil videre vise til at NSB kjøper inn nye togsett for 2015, og budsjettforslaget innebærer at det nå kan kjøpes inn 31 nye togsett mot 16 som var den opprinnelige planen. Dette vil kunne gi 500 seter istedenfor 250 seter på mange tog i rushtiden. Flertallet mener at dette er en investering som er godt tilpasset trafikkveksten og gir samtidig kapasitetsmulighet til å øke frekvensen på flere strekninger til glede for de reisende. Flertallet viser til at de nye togsettene skal bidra til å øke setekapasiteten i rushtidstrafikken på Østlandet og på Jærbanen.

Østlandet

Komiteen viser til at ny grunnrutemodell innebærer en overgang til et mer oversiktlig togtilbud med økt frekvens og bedre overgangsmuligheter. Det legges opp til økt frekvens for InterCity-strekningen Skien–Lillehammer med blant annet timesfrekvens i lengre perioder på hverdager. Det legges også opp til bedre frekvens for lokaltog inn mot Oslo. Totalt sett vil den nye ruteplanen gi en betydelig økning i transportkapasiteten inn mot Oslo.

Sørlandsbanen

Komiteen vil vise til at antall avganger på strekningen Stavanger–Oslo og Oslo–Stavanger blir økt fra 4 til 7 pr. døgn fra medio desember. Dette vil gi kundene et godt og miljøvennlig alternativ til and-re transportmidler. Komiteen viser videre til at også Arendalsbanen vil få flere tilkoblingsruter som passer for denne nye ruteordningen.

Komiteen mener at utredningen av Sørvestbanen, som er tilkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen i Gjerstad, er et godt tiltak. Det viser en fremtidsrettet tanke om å få en bedre sammenhen-gende jernbane fra Oslo til Stavanger, og dette er noe det har vært snakket om i mange år. Komiteen er glad for at utredningen nå er startet opp.

Trønderbanen

Komiteen viser til at det legges opp til å forlenge togpendelen Steinkjer–Lerkendal. Komi-teen viser til at dette vil åpne for et nytt lokaltogmarked sør for Trondheim som vil kunne bidra til å gjøre togtilbudet attraktivt for flere pendlere som også vil kunne redusere noe av presset på vegtrafikken i Trondheims-regionen. Komiteen viser til at forlengelsen av rutetilbudet sør for Trondheim vil gi et gjennomgående togtilbud på strekningen Melhus–Steinkjer med timesfrekvens.

Bratsbergbanen og Saltenpendelen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at flere må få muligheten til velge jernbanen som alternativ i konkurranse med andre transportalternativer. Flertallet mener at en forutsetning for dette er at fleksibiliteten i togtilbudet bedres og at lokaltogtilbud styrkes. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene som gjør at lokaltogtilbudet styrkes med 22 mill. kroner. Lokaltogtilbudet på Bratsbergbanen kan videreføres ved at det settes av 18 mill. kroner til dette formålet. Videre styrkes lokaltogtilbudet ved at Saltenpendelen får økt kapasitet og det settes av 4 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen, og styrker posten med 22 mill. kroner til kjøp av persontransport på strekningen. I tillegg styrker disse medlemmer kap. 1350 post 30 med 10 mill. kroner til nødvendige infrastrukturtiltak på strekningen, slik at total bevilgning for å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen er på 32 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å øke frekvens og tilbudet på Saltenpendelen som et tiltak for å øke kollektivandelen. Disse medlemmer har merket seg at flertallet plusser på 4 mill. kroner ekstra på budsjettkapitlet til dette formålet. Disse medlemmer støtter formålet om å øke tilbudet på Saltenpendelen, men mener at det må være mulig å bruke 4 mill. kroner innenfor regjeringens bevilgningsforslag til kjøp av persontransport med tog på hele 3 196,87 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ønsker å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen og styrke tilbudet og frekvensen på Saltenpendelen. Dette medlem viser til at Senterpartiet derfor styrker kap. 1351 Kjøp av transporttjenester med 21,5 mill. kroner for å finan-siere disse tiltakene, jf. alternativt budsjett.

3.15 Kap. 1354 og 3454 Statens jernbanetilsyn

Sammendrag

Statens jernbanetilsyn er et forvaltningsorgan. Det utøver kontroll- og tilsynsmyndighet for jernbanevirksomheten, herunder trikk og T-bane, og for taubaner og for park- og tivolivirksomhet

Komiteens merknader

Komiteen mener jernbanevirksomheten i Norge skal være kjennetegnet av et høyt og godt sikkerhetsnivå, og at dette forutsetter at Statens jernbanetilsyn organiserer sin virksomhet på en måte som både ivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne og egen effektivitet. Komiteen vil derfor understreke tilsynets uavhengige stilling og viktige ansvarsområde.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 79,094 mill. kroner til Statens jernbanetilsyn i 2015. Komiteen slutter seg til forslaget.

3.16 Kap. 1360 og 4360 Kystverket

Samandrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen på kap. 1360 post 30 økt med 49,4 mill. kr og post 45 redusert med 3,4 mill. kr. Videre ble bevilgningen på kap. 1360 post 30 økt med 10 mill. kr ved behandlingen av Prop. 118 S/Innst. 311 S (2013–2014).

Innføring av nettoordning for budsjettering av meirverdiavgift i statsforvaltninga gjer at budsjettforslaget for 2015 ikkje er direkte samanliknbart med saldert budsjett 2014.

Tilskotet Redningsselskapet vert foreslått flytta frå programkategori Kystforvaltning til programkategori Administrasjon og løyvd med 81,170 mill. kroner (jf. kap. 1300 post 74). Tilskot til kystkultur er foreslått flytta frå programkategori Administrasjon til programkategori Kystforvaltning (jf. kap. 1360 post 1 Driftsutgifter).

Mesteparten av løyvinga under kap. 1360 post 21 Spesielle driftsutgifter på 132 mill. kroner (163,5 mill. kroner før uttrekk av mva.) går til å starte arbeidet med støttefylling for ubåtvraket U-864 som ligg utafor Fedje.

I budsjettet for 2015 er det foreslått løyvd 58 mill. kroner som kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift (jf. post 34) og 10,0 mill. kroner i tilskot til hamnesamarbeid (jf. post 71).

Merknader frå komiteen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at budsjettposten omfattar løyvingar til drift av navigasjonsinstallasjonar, losing, trafikkovervaking og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av staten sin beredskap mot akutt forureining og Kystverket sin administrasjon.

Komiteen vil peika på at Noreg har ei langstrakt kystline der tilhøva ligg svært godt til rette for sjøtransport. Komiteen meiner at sjøtransport er ein viktig del av norsk samferdsle, og vil peika på at sjøen i motsetnad til veg og jernbane er ei gratis transportåre utan trong for store investeringar. Komiteen viser til at sjøtransport stiller høge krav til effektive hamner og godt utbygd landbasert infrastruktur. Komiteen meiner det er viktig å flytta ein større del av godstransporten frå veg til sjø og bane der dette er føremålstenleg og kostnadseffektivt. Komiteen viser til at auka sjøtransport også kan bidra til auka trafikktryggleik på vegnettet. Komiteen vil i den samanhengen peika på at i NTP 2014–2023 er den gjennomsnittlege årlege ramma til sjøtransport og maritim infrastruktur i perioden 2014–2023 auka med 55 pst. samanlikna med saldert budsjett 2013.

Komiteen har merka seg at forslag til løyving til post 1 Driftsutgifter er på 1 687 mill. kroner, men at løyvinga samla er på 1 821,9 mill. kroner før uttrekk av meirverdiavgifta. Komiteen har merka seg at dette er ein auke på 112,1 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2015.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil leggje til rette for meir gods på sjø. Sjøtransport er særleg eigna til å frakte store godsmengder over lange avstandar der tidsfaktoren ikkje er kritisk. Sjølv om transport med skip er særleg aktuelt for godstransport, vert båt òg nytta til persontransport på stader utan vegsamband, og mellom stader der sjøtransport er meir føremålstenleg på grunn av topografiske tilhøve. Desse medlemene viser til Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, der investeringane til fysiske tiltak knytt til sjøtransport vart løfta høgt. I tilknyting til Meld. St. 26 (2012–20132) Nasjonal transportplan 2014–2023 vart det lagt fram ein nærskipsfartstrategi som skal fremja auka bruk av sjøtransport. Desse medlemene har registrert at regjeringa så langt i svært liten grad har følgt denne opp.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte bevilgninger på kap. 1360 slik:

• Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, en økning på 240 mill. kroner

• Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, en økning på 120 mill. kroner

• Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, en økning på 30 mill. kroner

Dette medlem mener det er viktig å følge opp nærskipsfartsstrategien som ble lagt frem av den rød-grønne regjeringen, ved å etablere en egen insentivordning for godstransport til sjøs. Den innrettes slik at det gis en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Til dette har Senterpartiet satt av 50 mill. kroner i sitt alternative budsjett som en oppstartsbevilgning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen insentivordning for godstransport til sjøs for å stimulere en overgang av godstransport fra vei til sjø, og som innrettes slik at det gis en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen har merka seg at forslag til løyving for 2015 er på 132 mill. kroner, men at løyvinga samla er på 163,5 mill. kroner før uttrekk av meirverdiavgifta. Komiteen har merka seg at mesteparten av løyvinga går til å starte arbeidet med støttefylling for ubåtvraket U-854 utafor Fedje. Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehald

Komiteen viser til at budsjettposten omfattar utbygging av hamner, farleier og navigasjonsinstallasjonar. Komiteen har merka seg at forslag til løyving for 2015 er på 582,5 mill. kroner, men at løyvinga samla er på 675 mill. kroner før uttrekk av meirverdiavgifta.

Komiteen har registrert at fordelinga på løyvinga er 173,4 mill. kroner til farleier, 358,3 mill. kroner til fiskerihamner, og at det i tillegg vert sett av 50,8 mill. kroner til navigasjonsinfrastruktur.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte bevilgninger på post 30 Nyanlegg og større vedlikehold med 240 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Borg II, som omfatter innseilingen til Borg havn i Fredrikstad og Hvaler kommuner, blir oppstartet i 2015. Flertallet har registrert at farledsprosjektet i indre del av Borg havn (Borg I) har blitt dyrere enn først antatt som følge av at tiltaket har endret seg og at det har blitt påvist større mengder av sterkt forurensende masser. Flertallet er opptatt av at Samferdselsdepartementet gjør en vurdering av hvordan indre del av Borg havn kan sikres tilstrekkelig dybde og hvordan de forurensede massene skal håndteres, og komme tilbake til saken på egnet måte.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet har merka seg at Samferdselsdepartementet ikkje ynskjer å starta opp farleiprosjektet i Borg. Med utgangspunkt i den store kostnadsauken i prosjektet, ser desse medlemene det som naudsynt at det blir føreteke ein gjennomgang av prosjekt- og utgreiingsunderlag. Desse medlemene imøteser departementet si tilbakemelding om prosjektet. Desse medlemene har også merka seg at det er sett av midlar til oppstart av Borg II i 2015. Desse medlemene ber om at dette prosjektet blir organisert slik at det blir oppstart ved «snuplass» ved Fuglevikbukta, og slik at ein kjem i gang med naudsynt vedlikehaldsmudring i Borg hamn i 2015.

Post 34 Kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgivaravgift

Komiteen har merka seg at det for 2015 vert foreslått løyvd 58 mill. kroner til tiltak innafor kystforvaltninga i dei tre nordlegaste fylka for å kompensera for auka arbeidsgivaravgift.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald

Komiteen viser til at budsjettposten omfattar investeringar som overstig 200 000 kroner. Komiteen har merka seg at forslag til løyving for 2015 er på 178,1 mill. kroner, noko som svarar for ei løyving på 200,2 mill. kroner før uttrekk av meirverdiavgifta.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte bevilgninger på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 120 mill. kroner.

Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg

Komiteen viser til at budsjettposten omfattar tilskott til fiskerihamneanlegg og går til delfinansi-ering av kommunale fiskerihamneanlegg etter søknad, og har eit forslag til løyving på 64 mill. kroner i 2015. Komiteen vil peika på at det også blir fremja forslag om romartalsvedtak som gjev departementet moglegheit til å gi tilsegn på inntil 20 mill. kroner ut over løyvinga på posten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte bevilgninger post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg med 30 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til hamnesamarbeid

Komiteen har merka seg at regjeringa etablerer ein ny post med tilskot for å betre hamnesamarbeidet, og at det for 2015 vert foreslått løyvd 10 mill. kroner til ordninga.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er fornøyd med at regjeringen allerede i dette budsjettet legger til rette for en tilskuddsordning for å stimulere til bedre utnyttelse av havneinfrastrukturen og mer effektive havner. Flertallet er opptatt av at det blir gjort en samlet gjennomgang av tilgjengelige virkemidler for å oppnå ønsket utvikling når regjeringens forslag til havnestrategi foreligger. Flertallet vil påpeke at det er viktig at dette arbeidet skjer i nært samarbeid med næringen.

Kap. 4360 Kystverket

Komiteen viser til at budsjettposten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

3.17 Kap. 1361 og 4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Sammendrag

Kap. 1361 omfatter driften av Samfunnet Jan Mayen og investerings- og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteen har merket seg at navigasjonssystemet Loran-C har svært få brukere, da satellittnavigasjonssystemet har overtatt de mest sentrale hjelpemidlene for elektronisk navigasjon. Komiteen har videre merket seg at regjeringen vil opprettholde norsk tilstedeværelse på Jan Mayen også etter nedleggelsen av Loran-C-stasjonen på øya, og at en interdepartemental arbeidsgruppe vil vurdere formål og oppgaver ved norsk tilstedeværelse på Jan Mayen etter nedleggelsen.

3.18 Kap. 1370 Posttjenester

Sammendrag

Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for 2015, jf. post 70, bygger på beregninger fra Posten Norge AS og er basert på gjeldende prinsipper for slik beregning.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Posten Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Stortinget la ved behandlingen av Meld. St. 18 (2011–2012), jf. Innst. 362 S (2011–2012), til grunn at ulønnsomheten skulle finansieres ved enerettsoverskudd og eventuelt statlig kjøp, forutsatt at en etterregningsordning ble etablert. Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for 2015 bygger på beregninger fra Posten Norge AS og er basert på gjeldende prinsipper for slik beregning.

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 418 mill. kroner til statlig kjøp, og støtter dette. Videre viser komiteen til at endelig behov for 2015 vil bli avklart i tråd med etterregningsmodellen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at utviklingen av samfunnet går i retning av økt digitalisering og mindre behov for distribusjon av papirpost. Mengden av brev under 50 gram har gått betydelig ned i tråd med digitaliseringen, og dette er en utvikling som er forventet å fortsette. Flertallet er av den oppfatning at dette er en ønsket utvikling som vil bety nye tjenester, økt sørvisgrad og en positiv miljøgevinst. Flertallet er fornøyd med at regjeringen tar denne utviklingen på alvor og signaliserer at den vil implementere EUs tredje postdirektiv. Dette betyr blant annet at siste del av postmarkedet blir markedsorientert ved at det også blir åpnet for konkurranse ved distribusjon av forsendelser under 50 gram. En ny postlov som ivaretar kravene i EUs tredje postdirektiv er lagt ut på høring. Flertallet har merket seg at brevmengden på lørdager er ca. 20–25 pst. av en vanlig virkedag og at antall ombringingsdager er foreslått redusert fra 6 til 5 ved at postombringing på lørdager blir avviklet. Dette tiltaket, i henhold til departementets egne beregninger, er forventet å gi en innsparing på ca. 400 mill. kroner. Flertallet er opptatt av at sparte kostnader ved å kutte postombringing på lørdager kan benyttes til andre samfunnsnyttige oppgaver innenfor samferdselsområdet. Flertallet har registrert at det har vært reist spørsmål knyttet til lørdagsombringing av aviser i de områdene hvor Posten så langt har vært eneste distribusjonsalternativ. Dette er relevant for ca. 15 pst. av avisvolumet. Regjeringen har i høringsbrevet åpnet for innspill på hvordan lørdagsombringing av aviser best kan løses i disse områdene. Flertallet mener det er fornuftig å få kartlagt hvilke behov lørdagsomdelingen av aviser representerer og få belyst og vurdert hvilke alternativer som finnes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har registrert at regjeringen har sendt utkast til ny postlov og postforskrift på høring, for å implementere EUs tredje postdirektiv, noe som medfører full liberalisering av postmarkedet.

Disse medlemmer er svært kritiske til dette, og vil peke på at en full liberalisering vil medføre dyrere og dårligere posttjenester for folk og næringsliv, spesielt i distriktene. Disse medlemmer er opptatte av å opprettholde gode og likeverdige posttjenester i hele landet. Spesielt viktig er det at en ivaretar distribusjonen av lokalavisene.

3.19 Kap. 1380 og 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under kap. 1380 post 93 økt med 4,4 mill. kr og kap. 4380 økt med 4,4 mill. kr.

Post- og teletilsynet skifter fra 1. januar 2015 navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Kapittelbetegnelse er endret i samsvar med dette.

Til driften av etaten (post 1) foreslås 162,7 mill. kroner, mens det til de to tilskuddsordningene tilskudd til telesikkerhet og beredskap (post 70) og tilskudd til bredbåndsutbygging (post 71) foreslås bevilget henholdsvis 75,8 mill. kroner og 50,0 mill. kroner. Post- og teletilsynets utgifter er i hovedsak forutsatt dekt ved gebyrinntekter, jf. kap. 4380 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Post- og teletilsynets hovedoppgaver er å føre tilsyn med markedene for post og elektronisk kommunikasjon og føre kontroll med at regelverket etterleves. Komiteen har merket seg at tilsynet fra 1. januar 2015 endrer navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i tråd med at flere at tilsynets kjerneoppgaver er i vekst. Komiteen er opptatt av at ressursbruken blir tilpasset nåværende og fremtidige utfordringer for en sektor med store og raske endringer.

Komiteen ser at kjerneområdene som sikkerhet og beredskap, markedsregulering og forpliktelser i forbindelse med etablering av GAC-sekretariatet (Governmental Advisory Committee) og arbeidet med å implementere tredje postdirektiv samt ny postlov, vil kreve ressurser.

Komiteen vil påpeke at driften av Post- og teletilsynet er selvfinansierende, med unntak av utgifter til drift av Radiostøykontrollen og utgifter til tilskuddsordningene for telesikkerhet og beredskap og bredbånd. Komiteen vil understreke betydningen av at selvfinansierende tilsynsoppgaver må utføres så effektivt som mulig innenfor det lovverket tilsynet er satt til å håndheve.

Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og beredskap

Komiteen ser positivt på at det er foreslått en økning fra saldert budsjett for 2014 til telesikkerhet og beredskap og vil påpeke viktigheten av det helhetlige arbeidet med å gjøre ekomnettene mer robuste og styrke beredskapsevnen. Mer ekstremvær i kombinasjon med økt avhengighet og høye forventninger til den elektroniske kommunikasjonen gjør at viktige elementer i det nasjonale transportnettet for elektronisk kommunikasjon må sikres. Komiteen vil påpeke verdien av tilrettelegging for samhandling, slik at alle gode krefter kan bidra til en styrket sikkerhet og beredskap.

Post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging. Komiteen er opptatt av at bevilgningene blir håndtert slik at de gir best mulig samlet resultat av de midlene som blir tildelt, og at tilskuddstildelingen blir brukt som et insentiv for effektiv bredbåndsutbygging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, og at denne innebærer en økning på post 71 med 60 mill. kroner til tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging. Dette medfører at total støtte blir på 110 mill. kroner.

Flertallet er glad for å se at regjeringen nå jobber frem tydelige mål og fjerner hindre for digital verdiskaping. Flertallet vil understreke at tilgang til digital infrastruktur for alle er vesentlig for god kommunikasjon og vekst i hele landet. Derfor er flertallet godt fornøyd med at det er trukket frem som et satsingsområde med klare mål om høyhastighetsbredbånd til alle deler av landet.

Det understrekes at det er viktig å holde utbyggingskostnadene nede, og flertallet vil spesielt trekke frem viktigheten av en god håndtering og vurdering av graveforskriften (ledningsforskriften), som kan tilrettelegge for mindre kostbare investeringer og en mest mulig kostnadseffektiv kommersiell utbygging. Flertallet mener at det bør vurderes å sette krav om oppfølging og praktisering av graveforskriften (ledningsforskriften) i forbindelse med fordeling av midler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen har kuttet om lag 100 mill. kroner i bredbåndsbevilgningen over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i 2015. Disse medlemmer er svært kritiske til dette kuttet, og vil understreke at tilgang til digital infrastruktur for alle er viktig for god kommunikasjon og vekst i hele landet. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett øke post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging med 100 mill. kroner slik at total bevilgning er på 150 mill. kroner for 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg kutter i midlene til satsing på høyhastighetsbredbånd i distriktene. Dette innebærer at den opprettholder det «digitale klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsinger og dem som ikke har det. Dette er særlig problematisk fordi det i større og større grad legges opp til at næringsliv og privatpersoner skal kommunisere med det offentlige på nett.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningene til dette med 165 mill. kroner slik at den totale bevilgningen kommer opp i 215 mill. kroner.

Dette medlem peker på at man er inne i en investeringsfase og at det er en klar målsetting om å innføre «digital allemannsrett» i hele landet. For at folk i alle områder av landet skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd, er det nødvendig at staten tar et ansvar i de områdene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell virksomhet. Det at private utbyggere bidrar til bedre dekning når det gjelder høyhastighetsbredbånd, er bra. For å få på plass «digital allemannsrett» i områdene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell investering og drift, er det nødvendig at staten styrker innsatsen.