6. Merverdiavgift
- 6.1 Beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret
- 6.2 Leasing og utleie av kjøretøy
- 6.3 Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til borettslag
- 6.4 Tilbakegående avgiftsoppgjør
Regjeringen foreslår at den generelle beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret økes fra 50 000 kroner til 150 000 kroner med virkning fra 1. januar 2015. Det foreslås også at den samme beløpsgrensen skal gjelde for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, dvs. en økning fra 140 000 kroner til 150 000 kroner.
Se proposisjonens punkt 6.2 og forslag til endringer i §§ 2-1, 14-4 og 14-7 i merverdiavgiftsloven og forslag til overgangsbestemmelse til merverdiavgiftsloven § 2-1. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2015.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet om at omsetningsgrensen for registreringsplikt beholdes på dagens nivå.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Regjeringens forslag til lov om endringer i merverdiavgiftsloven §§ 2-1 tredje ledd, 14-4 annet ledd og § 14-7 tredje ledd i lovens romertall II, og § 2-1 første ledd i lovens romertall IV, fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015), vedtas ikke. Det samme gjelder forslaget til overgangsregel i lovens romertall VII.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative skatteopplegg omtalt i merknader i Innst. 3 S (2014–2015), og går imot regjeringens forslag om endringer i beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Disse medlemmer mener at forslaget vil, om det gjennomføres, ha negative virkninger både på små bedrifters fradragsmuligheter, men ikke minst på mulighetene for å ha regulerte og ordnede former i en rekke bransjer. Disse medlemmer går på denne bakgrunnen imot regjeringens forslag til endring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og går imot regjeringens forslag om endringer i beløpsgrensen for registrering i mva.-registeret.
Merverdiavgiftspliktige virksomheter kan fradragsføre inngående merverdiavgift på personkjøretøy som brukes til utleie og til persontransport mot vederlag. Motstykket er at det må beregnes utgående merverdiavgift på leiebeløpene og vederlaget. For å unngå at kjøretøyene selges avløftet merverdiavgift kort tid etter registrering, må det tilbakebetales forholdsmessig merverdiavgift dersom kjøretøyene selges innen tre år.
Dagens bindingstid på tre år gir leasingbiler en skattemessig fordel. Regelverket er enda gunstigere for leasingbiler nå enn da reglene sist ble endret på slutten av 1990-tallet. Det skyldes i hovedsak lavere rentenivå. Dette er en utilsiktet virkning, som kan medføre uheldige tilpasninger. Regjeringen foreslår derfor å øke bindingstiden fra tre til fire år. Det foreslås en høyere avskrivning av merverdiavgiften det første året enn de tre påfølgende årene. Dette gjør at avgiftsbelastningen for virksomheter som driver med korttidsutleie av biler, kan bli noe lavere enn med dagens regelverk.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2015. Eksisterende kjøretøy foreslås skjermet fra de nye reglene. Dette gjelder både kjøretøy anskaffet før 1. januar 2015 og kjøretøy det er inngått kjøps- eller leasingavtale for før forslaget ble gjort kjent.
Se proposisjonens punkt 6.3 og forslag til endringer i merverdiavgiftsloven § 9-6 og til forslag til overgangsbestemmelse til merverdiavgiftsloven § 9-6.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Omsetning av forvaltningstjenester fra et boligbyggelag til et tilknyttet borettslag er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Unntaket omfatter både tjenester i forbindelse med oppføring av bygg og selve driften av borettslagene, for eksempel forretningsførsel. Finansdepartementet foreslår å oppheve unntaket.
Se proposisjonens punkt 6.4 og forslag om oppheving av merverdiavgiftsloven § 3-16 med ikrafttredelse 1. januar 2015.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et udelt gode at boligbyggelag utgjør en betydelig andel av det norske boligmarkedet. Disse medlemmer viser til prisveksten og de økte sosiale forskjellene som har fulgt i kjølvannet av den omfattende dereguleringen av det norske boligmarkedet, og kan ikke se at regjeringen har empirisk grunnlag for å hevde at mer deregulering vil være til gode for verken boligeiere, leietakere eller samfunnsøkonomien. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag til endringer.
Reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør gir næringsdrivende rett til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser foretatt før registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Departementet foreslår å klargjøre fristen for å framsette krav om tilbakegående avgiftsoppgjør. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks. Se proposisjonens punkt 6.6 og forslag til endringer i merverdiavgiftsloven § 8-6.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.