12. Oppbevaringstid for regnskapsmateriale
Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale som er primærdokumentasjon er redusert fra ti til fem år etter regnskapsårets slutt. Endringene i bokføringsloven trådte i kraft 1. februar 2014.
Reduksjonen av oppbevaringstiden for primærdokumentasjon til fem år krever tilpasninger i annet regelverk som bygger på at oppbevaringstiden er lengre enn fem år. Ved ikraftsetting av lovendringene ble Skattedirektoratet derfor gitt i oppdrag å utrede slike tilpasninger. I påvente av utredningen ble det også fastsatt overgangsregler i forskrift som sikrer at nødvendig dokumentasjon ikke forsvinner før konsekvensjusteringene er på plass.
Direktoratets utredning har vært på høring (proposisjonens punkt 14.2).
På skatte- og avgiftsområdet foreslår direktoratet endringer dels i lov og dels i forskrift. Her behandles kun forslagene om lovendringer. Videre arbeid med forskriftsendringer vil bli fulgt opp i et eget arbeid av departementet.
For å oppnå de tiltenkte forenklingseffekter for næringslivet foreslår departementet at regelverket i skatte- og avgiftslovgivningen i størst mulig grad tilpasses hovedregelen om fem års oppbevaringstid (punkt 14.3.).
Departementet foreslår å videreføre tiårsfristen for å kreve kreditfradrag. Av kontrollhensyn foreslår departementet også å videreføre dagens tiårsfrist for oppbevaring av dokumentasjon av prisfastsettelsen av kontrollerte transaksjoner og mellomværender etter ligningsloven § 4-12 (punkt 14.4).
Videre foreslås det at skattekontoret i forbindelse med kontroll skal kunne pålegge skatte- og avgiftspliktige som er bokføringspliktige å oppbevare primærdokumentasjon lengre enn fem år (punkt 14.5).
Økonomiske og administrative konsekvenser omtales (i punkt 14.6).
Se proposisjonens kapittel 14 og forslag til endringer i ligningsloven §§ 3-6, 6-1 og 6-7a, skattebetalingsloven §§ 5-13c og 5-15 og merverdiavgiftsloven §§ 15-10 og 16-8a med ikrafttredelse 1. januar 2015.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.