Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
til 8 000 kroner.
Flertallet viser til at beløpsgrensene
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner er regulert i
samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt som administreres
av Skattedirektoratet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om at det innføres en avgift på poser av plast eller papir. Flertallet legger
til grunn at avgiften vil omfatte poser som er ment til å frakte
varer i. En lignende avgift finnes i Danmark. Der er avgiftspliktige
poser definert som poser av papir eller plast mv. med hank eller
lignende, for eksempel stropper eller snipper som kan bindes sammen,
og som har et rominnhold opp til hank på minst fem liter, og som
med rimelighet kan erstattes av stoffposer, bærenett, vesker og lignende.
Flertallet ber departementet
legge dette til grunn i det oppfølgende forskriftsarbeidet, og herunder
vurdere å sette volumgrenser for å avgrense hvilke poser som skal
omfattes av avgiftsplikten. Avgiftsplikten pålegges importør og
produsent av plastposer, slik de fleste andre særavgifter er bygget
opp.
Den nærmere reguleringen av avgiften må gjøres i
forskrift. Det er flertallets intensjon at avgiften skal iverksettes
fra 15. mars 2015. Siden dette er en ny avgift som reiser avgiftstekniske
utfordringer, anser flertallet det som hensiktsmessig at det endelige iverksettelsestidspunktet
avgjøres av departementet etter at høringen er avsluttet.
Flertallet viser til at provenyvirkningene
av en ny avgift på plastposer og papirposer er meget usikkert. Anslagene
er basert på et meget skjønnsmessig grunnlag. En avgift på 1,50
kroner er ut fra dette anslått å gi et påløpt og bokført proveny
på hhv. 900 mill. kroner for plastposer og 100 mill. kroner for
papirposer i 2015. Det er i dette anslaget ikke tatt hensyn til
den praktiske utformingen av avgiften og til eventuell hamstring
av avgiftsfrie poser før avgiften innføres. Det reelle provenyet
kan dermed bli lavere enn det som her er lagt til grunn. I tillegg
er det normalt at særavgiftene betales i etterhånd slik at bokført
proveny vil være lavere enn påløpt proveny.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon på
poser av plast og papir som skal benyttes i forbindelse med dagligvare-
og detaljhandelen med kr 1,50 per pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om en forenklet beregning av avgift etter varens
vekt.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på poser som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importør lager,
e) kan likestilles med bærenett og vesker,
og er egnet til flere gangers gjenbruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Venstre er svært
glad for de endringer og forbedringer i Skattefunn-ordningen som
ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.
Dette medlem er av den oppfatning
at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold
til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping
store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen, hvor regjeringen
viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er nesten
60 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med fokus
på innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt
virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy
FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet
fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å
videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.
Dette medlem vil spesielt understreke
viktigheten av økt FoU-innsats når det gjelder klima, miljø og energieffektivisering
og mener at Skattefunn-ordningen bør kunne innrettes slik at en
økt FoU-innsats på disse områdene stimuleres ytterligere.
Dette medlem foreslår derfor
ytterligere forbedringer av Skattefunn-ordningen ut over forslagene
fra regjeringen som dette medlem helhjertet støtter
opp om.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats økes.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader,
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.»
«Stortinget ber regjeringen innføre et ekstra
kriterium for fradrag i Skattefunn-ordningen knyttet til FoU vedrørende
klima, miljø og energieffektivisering.»
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen
med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at utslippene av CO2 fra flytrafikk er
betydelige. Innenriks flytrafikk sto for rundt 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter eller 8 pst. av utslippene
fra transportsektoren i 2012. Dette tilsvarer en økning på 26 prosent
sammenlignet med utslippene i 1990.
Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 pst. av
Norges totale CO2-utslipp, og selv med
mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I
2011 ble det foretatt vel 42 millioner reiser med avgang fra norske
flyplasser.
Dette medlem vil at Norge skal
utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst
i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange.
Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff
må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder
og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet
for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible,
klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta
trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.
Dette medlem viser til at flere
land, bl.a. Tyskland, har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk
– både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse.
Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass.
Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser
og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av
land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange
interkontinentale reiser til land i Midt-Østen, Vest-Asia og Afrika
(i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer.
For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika,
Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.
Dette medlem foreslår derfor
at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført
så raskt som mulig
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme
forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske
flyplasser etter tysk modell.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et helhetlig opplegg
for en grønn vridning av skatter og avgifter. Dette medlem viser
til at luftfarten står for en stor del av klimagassutslippene. De
siste årene har det vært en enorm vekst i flytrafikken i Norge.
Gjennom mer målrettede skatter og avgifter vil den enkelte i større grad
bli stilt overfor de reelle samfunnsmessige kostnadene av utslippene.
På denne bakgrunnen foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett en flyseteavgift på 100 kroner per billett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at oljesektoren har et særdeles gunstig skatteregime, ikke minst
gjennom det særlig gunstige regelverket for avskrivinger på investeringer.
Den såkalte friinntekten, nå fastsatt til 5,5 pst., gjør at oljeselskapene
kan skrive av 89 pst. av sine investeringer på skatten. Dette innbyr
ikke til den kostnadsbevisstheten som er nødvendig i store investeringsprosjekter.
Videre fører dette til store provenytap for staten, med tilsvarende
økte overskudd for oljeselskapene. Dette medlem viser
til at regjeringen Stoltenberg II strammet inn friinntekten fra
7,5 til 5,5 pst. Dette var et riktig grep. Nå er det på tide å stramme
dette inn ytterligere slik at oljeselskapene i større grad blir
stilt overfor de reelle kostnadene ved investeringene. Ved å fjerne
friinntekten vil statens andel av investeringskostnadene bli redusert
til 77 pst. Kombinert med nødvendige endringer i investeringsfradragene
i ordinær skatt kan dermed skattereglene gjøres nøytrale, slik at
staten ikke subsidierer oljeinvesteringer. En fjerning av friinntekten
vil føre til en provenyøkning på om lag 2,1 mrd. kroner påløpt og
1,05 mrd. kroner bokført i 2015. Dette inngår i kontantstrømmen
fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens
pensjonsfond utland, og påvirker ikke det økonomiske handlingsrommet
i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om å fjerne friinntekten for oljeinvesteringer og
innføre nøytrale avskrivingsregler.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et helhetlig opplegg
for en grønn vridning av skatter og avgifter. Dette medlem viser
til at luftfarten står for en stor del av klimagassutslippene. De
siste årene har det vært en enorm vekst i flytrafikken i Norge.
Gjennom mer målrettede skatter og avgifter vil den enkelte i større grad
bli stilt overfor de reelle samfunnsmessige kostnadene av utslippene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de helhetlige endringsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre båtmotoravgift.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere aktører
har påpekt at de vedtatte forskriftene for land-for-land-rapportering
(LLR) har hull som vil være til hinder for en effektiv oppfylling av
intensjonen med regelverket.
Disse medlemmer mener det gjenstår endringer
før LLR kan sikre en tilfredsstillende rapportering. Det er tre
grep som vil føre til kraftige forbedringer:
For det første må alle land som er inkludert
i den finansielle rapporteringen av oppstrømsresultater, omfattes
av forskriften for land-for-land-rapporteringen. For det andre må
land-for-land-rapporteringens nøkkeltall i sin helhet tas inn som
note til årsregnskapet istedenfor å henvise til separat rapportering.
For det tredje er det en del uheldige unntak som må fjernes. Forskriften
gir omgåelsesmuligheter ved at datterselskap «kan utelates fra den
konsoliderte oppstillingen». Disse medlemmer vil
videre påpeke at loven sier at Finansdepartementet kan lage regler som
unntar selskaper under en viss størrelse, så vel som «andre unntak».
Dette gir i praksis åpning for at et hvilket som helst unntak kan
komme på et hvilket som helst tidspunkt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til forbedringer i forskriften om land-for-land-rapportering
som sikrer den nødvendige åpenheten, herunder forslag som sikrer
en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.»
«Stortinget ber regjeringen utvide loven om
land-for-land-rapportering slik at de berørte selskapene også må
rapportere på sin virksomhet i land hvor de har støttefunksjoner,
herunder skatteparadis.»
«Stortinget ber regjeringen utvide formålet
med loven om land-for-land-rapportering til også å omfatte skatteunndragelse.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en opptrappingsplan
for avgiftene på fossil fyringsolje opp mot svensk nivå, herunder
en kompensasjonsordning til landbruket.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen
for grønne meravskrivinger for fornybar energi teknologinøytral.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder store kutt
til verdiskaping i skogbruket, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett hvor det foreslås over 40 mill. kroner mer til verdiskapingstiltak
i skogbruket og industriell bruk av trevirke.
Dette medlem viser til at gode
avskrivingsregler kan legge forholdene til rette for økte investeringer.
Norsk avskrivingssats for saldoavskrivinger er lavere enn våre naboland.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en økning
av den årlige avskrivingssatsen for saldoavskrivinger for industrien
til 30 pst. for å stimulere til mer grønne investeringer.»