Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

10. Oppgavefordeling og regelverk

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår en styrking av Navs kontaktsentre for å gi brukere av kommunale tjenester like god service på telefon som brukere av statlige tjenester. Tiltaket vil innebære en avlastning for kommunene og foreslås finansiert gjennom en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 12 mill. kroner.

Alle telefonhenvendelser til arbeids- og velferdsforvaltningen betjenes i dag av Navs kontaktsentre, bortsett fra Oslo og Bergen kommuner. På grunn av forvaltningsmessig taushetsplikt har kontaktsentrene ikke tilgang til opplysninger fra kommunale saksbehandlingssystemer. Forslaget går ut på å gi ansatte ved kontaktsentrene elektronisk tilgang til et utdrag av opplysninger fra klientsaker i den kommunale sosialtjenesten, slik at disse brukerne kan få tilsvarende service som brukere av statlige tjenester. Det antas at forslaget vil medføre en innsparingseffekt for kommunene som minst tilsvarer utgiftene gjennom en reduksjon på om lag 310 000 telefonsamtaler til den kommunale delen av Nav-kontorene.

Forslaget krever lovendring som åpner for tilgang til ellers taushetsbelagte opplysninger fra kommunale saksbehandlingssystemer.

I 2006 ble det opprettet et øremerket tilskudd for å stimulere til samarbeid mellom små kommuner og til utvikling av tjenestene knyttet til økonomi- og gjeldsrådgivning. I 2013 ble det gitt 11 mill. kroner totalt i tilskudd til 22 interkommunale nettverk med til sammen 109 kommuner. Tilskuddet foreslås nå innlemmet i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, har ikkje merknader.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at regjeringen har påvist i proposisjonen at den lovpålagte gjeldsrådgivingen i kommunene nå fungerer tilfredsstillende og er derfor kritisk til å legge tilskuddet inn i ramma nå.

Det er i perioden 2011 til 2014 øremerket til sammen om lag 600 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Bevilgningen har gått til 890 nye stillinger. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2015.

Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven varslet endringer i finansieringsordningen for institusjonsplasser, blant annet at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon skulle økes gradvis og at midler skulle overføres fra staten til kommunene. Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2014. Regjeringen tar sikte på å ytterligere øke satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon og sentre for foreldre og barn i 2015 og kommer tilbake til dette i statsbudsjettet for 2015.

Det følger av lovendring av 25. april 2014 i adopsjonsloven at utredningsansvaret for søknader om adopsjon fra utlandet flyttes fra kommunene til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), jf. Prop. 171 L (2012–2013). Det er lagt til grunn at Bufetats nye oppgave med slike utredninger skal finansieres ved at det overføres midler fra kommunenes rammetilskudd (kap. 571) til driftsbudsjettet for det statlige barnevernet (kap. 855). Størrelsen på overføringen skal tilsvare kommunenes ressursbruk til slike utredninger i dag, jf. Prop. 171 L (2012–2013). Ikrafttredelsestidspunkt er ikke fastsatt. Det vil bli gitt ytterligere informasjon om saken i Prop. 1 S (2014–2015).

Samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre ble inngått mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og KS i april 2013, gjelder for perioden 2013–2015 og ble signert på nytt av regjeringen Solberg 22. april 2014.

Avtalens mål om at kommunene skulle stille 7 500 plasser til rådighet for bosetting av flyktninger i 2013 ble ikke nådd. Kommunene bosatte 6 551 flyktninger i 2013. I 2014 ser man en økning i antallet flyktninger som kommunene er villige til å bosette. Likevel har antallet flyktninger som sitter i mottak og venter på bosetting økt jevnt i hele 2013 og fortsatt å øke i 2014. 1. januar 2013 satt det 3 829 flyktninger i mottak og ventet på bosetting. Per 31. mars 2014 var tallet 5 549 flyktninger. Avtalens mål for 2014 er ambisiøse, og både kommunesektoren og staten må gjøre en ekstra innsats for at avtalens mål skal nås.

Integreringstilskuddet utbetales årlig til kommuner som har bosatt flyktninger. I 2014 er satsen på 669 600 kroner over fem år for familier og enslige barn, og 717 600 kroner over fem år for enslige voksne. Rammen for integreringstilskuddet ble styrket med 250 mill. kroner i 2014 for å bedre kommunenes rammebetingelser ved bosetting av flyktninger.

Tilgang til boliger er en viktig forutsetning for bosetting av flyktninger. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 foreslår regjeringen å øke tilsagnsrammen for tilskuddet til utleieboliger med 222 mill. kroner.

Staten gir refusjon for kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger over kap. 854, post 65. I 2014 kan kommunene få refundert 80 pst. av sine utgifter til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.

Det har vært en betydelig utgiftsvekst i refusjonsordningen de siste årene. Ikke alle som bosettes har behov for barnevernstiltak. Regjeringen ønsker derfor en ordning som ikke er knyttet til en enkelt tjeneste. Dette skal bidra til mer effektiv ressursbruk og stille kommunene friere i valg av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å avvikle refusjonsordningen for kommunale utgifter til barnevernstiltak til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger fra 1. januar 2015. Hoveddelen av midlene fra refusjonsordningen flyttes til det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger over kap. 821 post 61.

Utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger som påløper i 2014, vil bli dekket etter gjeldende regelverk over kap. 854 post 65.

En liten andel av midlene fra refusjonsordningen skal dekke utgiftene til vertskommuner som har særskilt høye utgifter til barnevernstiltak knyttet til omsorgsplassering av enslige mindreårige asylsøkere. Disse midlene overføres derfor til kap. 490 post 60 Vertskommunetilskudd. Bevilgningen over kap. 854 post 65 er en overslagsbevilgning, og den samlede utbetalingen av refusjoner i 2015 for utgifter påløpt til og med 31. desember 2014 vil bli dekket over denne posten.

Komiteen ber regjeringa vidareføre refusjonsordninga for einslege mindreårige asylsøkjarar (EMA).

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at arbeidet med busetting av flyktningar til tross for stort behov og stort etterslep har stort fokus hos regjeringa. Det er positivt at alle landets kommunar no får oppmoding om busetting der tidlegare berre nokre fekk slik oppmoding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at til tross for økt bosetting av flyktninger i kommunene, sitter det fortsatt ca. 5 500 flyktninger på mottak og ventet på bosetting. Kommunenes evne til å bosette flere flyktninger henger nøye sammen med boligsituasjonen lokalt og om integreringstilskuddet dekker de faktiske kostnader. Rammen for integreringstilskuddet ble styrket med 250 mill. kroner i 2014 etter forslag fra den rød-grønne regjeringen. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 foreslår regjeringen å øke tilskuddsrammen for utleieboliger med 222 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener dette er positive tiltak som vil virke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen øke integreringstilskuddet i budsjettet for 2015. Dette er nødvendig for å styrke kommunenes evne til å ta imot flere flyktninger.

Disse medlemmer har merket seg at flere kommuner oppgir mangel på bolig som et av de største hindrene for å bosette flere. KS anfører i 2. konsultasjonsmøte 2014 at bevilgningen til tilskudd til utleieboliger i Prop. 1 S (2013–2014) fra KRD er for lavt og ikke vil gi rom for økning i kommunens kjøp av utleieboliger. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å øke posten for 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014). Disse medlemmer mener økningen er forsiktig og forutsetter at regjeringen har beregnet tilstrekkelige midler for å møte etterspørselen på posten, slik at dette ikke blir en flaskehals for bosettingen. Disse medlemmer er opptatt av å styrke virkemidlene som kan øke kommunenes muligheter for å skaffe flere boliger til bl.a. flyktninger. Husbanken er en av dem. Disse medlemmer viser til forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett, Prop. 93 S (2013–2014).

Disse medlemmer mener regjeringens forslag om å avvikle refusjonsordningen for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere, vil ha negativ effekt på bosettingen og integreringen av denne sårbare gruppen flyktninger. Det vises til at KS gjennom et landsstyrevedtak har uttalt at forslaget vil påføre enkeltkommuner store ekstrautgifter, og kan føre til at flere kommuner sier nei til ny bosetting av enslige mindreårige. Kommunene må ikke tape store beløp på å gi kostbare barnevernstiltak når dette er nødvendig av hensyn til det enkelte barn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at refusjonsordningen av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere opprettholdes som egen ordning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenberg IIs betydelige innsats for styrking av det kommunale barnevernet, og er tilfreds med at regjeringen Solberg nå signaliserer å ville videreføre dette.

Disse medlemmer forutsetter at omleggingen av finansieringsordningen i barnevernet følges nøye, og at økte kommunale egenandeler ikke må føre til at de beste tilbudene for barna velges bort. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp forutsetningen om at tilstrekkelige økonomiske ressurser overføres fra staten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti peker på at rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Disse medlemmer viser til at kommunene i dag bosetter færre enn det UDI anmoder om, og andelen av kommuner som sier nei til bosetting, øker. Disse medlemmer er derfor glad for at alle kommuner nå får anmodning, og ikke kun noen utvalgte som tidligere.

Disse medlemmer viser til at kommunene bosatte 6 551 flyktninger i 2013. Dette er 809 flere enn året før, men allikevel ikke nok til å nå målet i avtalen mellom staten og KS om å bosette 7 500.

Disse medlemmer viser til at det per utgangen av mars 2014 ventet 5 549 personer i asylmottak på å bli bosatt i en kommune. Dette er 1 100 flere enn på samme tid i fjor. Disse medlemmer mener dette er et urovekkende høyt tall.

Disse medlemmer viser til at de respektive partiene ved gjentatte anledninger har tatt til orde for økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale boliger, og er glad for at både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg har sett behovet for nettopp å styrke disse ordningene.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2014 styrker tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger slik at det gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger.

Disse medlemmer håper dette vil ha en god effekt på kommunenes vilje til å bosette, men er bekymret for den store andelen flyktninger som ikke blir bosatt innen målet på 6 mnd. for voksne, og 3 mnd. for enslige mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer viser til at det de neste årene vil være behov for å bosette opp til 8 000–9 000 flyktninger hvert år, og mener dette viser ansvaret både kommuner og staten har for markant å øke bosettingen av flyktninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen opprinnelig foreslo å avvikle refusjonsordningen for kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger over kap. 854, post 65. Disse medlemmer viser til at de siste års aktive satsing på å bistå enslige mindreårige asylsøkere blant annet har gitt resultater i raskere bosetting av denne gruppen.

Disse medlemmer mener en avvikling av refusjonsordningen ville gitt et dis-incentiv til å bosette enslige mindreårige asylsøkere, da kommunene ville risikert ikke å få dekket sine utgifter ved integrering og bosetting fullt ut. Sett i lys av at det per 31. mars 2014 var 5 549 personer som ventet i mottak på å bli bosatt, og at kun 80 pst. av enslige mindreårige asylsøkere bosettes innen fristen på 3 måneder, mener disse medlemmer at en avvikling ville vært et steg i feil retning for å nå målet om økt bosetting.

Disse medlemmer er derfor glad for at det slås fast at refusjonsordningen for utgifter til barnevernstjenester for enslige, mindreårige asylsøkere blir videreført.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at lokal vilje til å bosette flyktninger neppe bedres av at regjeringen budsjetterer med å bosette færre og foreslår kutt i statlige finansiering av kommunenes utgifter til enslig mindreårige asylsøkere. Dette medlem vil også påpeke at bosetting avhenger av lokal folkevalgt vilje til å ta imot og at regjeringspartiene derfor må sørge for at deres lokale folkevalgte faktisk ikke blokkerer bosetting ved å stemme nei i kommunestyrene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barnevernet opplever en enorm vekst i antallet saker. Fra 2007 til 2013 har antallet barn med tiltak vokst med 10 000. Dette medlem mener det er nødvendig å ta høyde for at denne veksten fortsetter når framtidas barnevern planlegges.

Dette medlem viser til at kapasitet utgjør en vesentlig utfordring. Dette medlem viser til at kommunene siden 2011 nå er tilført om lag 890 stillinger i barnevernet gjennom øremerkede midler. Dette har vært nødvendig for å håndtere den sterke veksten i antall saker. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved om disse nye ressursene egentlig bare går til å håndtere veksten, og ikke til en svært tiltrengt styrking av kvalitet og timeressurser på hver enkelt sak.

Dette medlem viser til at barnevernet har vesentlige mangler i så godt som alle ledd. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om å sikre full barnevernsdekning Dokument 8:21 S (2009–2010), Innst. 186 S (2009–2010).

Dette medlem viser til at barnevernet i tillegg til disse utfordringene, står i en situasjon der barnevernsbarna flytter for mye. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor har fremmet forslag om en stabilitetsreform i barnevernet, jf. Dokument 8:81 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener en bemanningsnorm bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Disse medlemmer vil understreke at beregning av grunnbemanning må ta utgangspunkt i ansatte som faktisk er sammen med og har den praktiske omsorgen for barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne en styrer eller kjøkkenassistent, som ikke har som primæroppgave å tilbringe tid sammen med barna eller har den praktiske omsorgen for barna i barnehagehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den foreslåtte grunnbemanningen bør etter disse medlemmers syn også regnes som en minimumsbemanning.

Disse medlemmer vil understreke at stabilitet i bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. Disse medlemmer mener det bør innføres krav til vikarbruk ved sykefravær. Det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage til enhver tid skal gjenspeile bemanningsnormen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av Meld. St. 24 (2012–2013), Innst. 380 S (2012–2013), der disse partier viste til at et mindretall i Barnehagelovutvalget mener et mer forsvarlig bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det største barnevernsløftet på 20 år ble startet i 2010, og har resultert i blant annet 890 nye stillinger til barnevernet så langt. Dette medlem er glad for at regjeringen vil videreføre dette øremerkede tilskuddet i 2015, og mener dette er helt nødvendig for å sikre den nødvendige opptrappingen i kommunalt barnevern. Dette medlem mener satsingen må økes utover det som ble bevilget i 2014 fordi det er helt nødvendig med flere ansatte som kan gi barn i en utsatt situasjon den hjelpen og beskyttelsen de har krav på og fordi det fortsatt er behov for å styrke kompetansen på utsatte barn. Dette medlem mener vi må opp i minst 1 500 nye stillinger og fortsette satsingen på kompetansehevende tiltak.

ESA har i brev datert 12. juli 2013 stilt spørsmål ved det generelle skattefritaket for kommuner og fylkeskommuner i skatteloven når kommunene og fylkeskommunene utøver økonomisk aktivitet. På denne bakgrunn er det satt i gang et arbeid med å vurdere det generelle skattefritaket for kommuner og fylkeskommuner i lys av EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Komiteen har ikkje merknader.

Det pekes i proposisjonen på at regjeringen vil skape en omsorgstjeneste som er til for pasienter og brukerne, og som i større grad bidrar til at tjenesten har høy kvalitet, og at hver enkelt tjenestemottaker får mulighet til å leve et aktivt og godt liv.

Regjeringen vil styrke omsorgstjenesten med følgende hovedmål:

  • Mer kompetanse og bedre kvalitet i omsorgstjenestene

Det skal gjennomføres et kompetanseløft for å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Helse- og omsorgsdepartementet vil herunder utrede innføring av kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede og videreutvikle innføringen av kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten.

Regjeringen vil utrede en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner, vare over tid og evalueres.

Det er startet et arbeid med å se nærmere på dagens rettighetslovgivning knyttet til heldøgns pleie- og omsorgstjenester.

  • Økt kapasitet og enklere ordninger

Det vil være behov for utbygging og modernisering av både sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen mener det er behov for en langsiktig plan for utbygging av flere heldøgns plasser, og vil vurdere et samarbeid med KS for å vurdere årlige mål for utbygging av flere plasser for heldøgns omsorg og pleie.

Regjeringen vil utrede finansierings- og egenbetalingsordningene. Utredningsarbeidet skal ses i sammenheng med regjeringens mål om å innføre en statlig driftstilskuddsordning for å hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem, samt sikre raskere utbygging av flere sykehjemsplasser.

Regjeringens omsorgspolitikk skal bygge videre på Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, og sikre at hovedsakene i Omsorgsplan 2015 og Omsorgsplan 2020 videreutvikles i tråd med dagens og morgendagens behov.

  • Omsorgsplanen

Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres, har arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger for å møte dagens og framtidens utfordringer startet. Tiltakene i Omsorgsplan 2020 inngår som nye elementer i dagens omsorgsplan og overlapper denne t.o.m. 2015.

  • Velferdsteknologi

Regjeringen vil videreføre satsingen på velferdsteknologi. Velferdsteknologiprogrammet som ble etablert i 2013, videreføres.

  • Program for pårørendepolitikk og samarbeid med frivillige

Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 er etablert. Programmet skal bidra til at pårørende blir verdsatt og gi økt likestilling og mer fleksibilitet.

  • Kompetanseløftet

Kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning og bidra til utvikling av kompetanse, tjenester og fagmiljøer i omsorgssektoren. Regjeringen vil satse videre på å rekruttere og beholde kvalifisert personell og vil vurdere hvordan Kompetanseløftet 2015 skal videreføres.

  • Demensplan

Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende gjennom å bygge flere tilpassede botilbud, øke dagaktivitetstilbudet og sikre økt kunnskap og kompetanse.

Det er fortsatt et stort behov for dagaktivitetstilbud til personer med demens. For 2014 er det lagt opp til å gi tilskudd til 1 200 nye dagaktivitetsplasser.

Regjeringen vil styrke tjenestetilbudet til personer med demens og øke dagaktivitetstilbudet. Framtidens demensomsorg skal utvikles med utgangspunkt i bruker- og pårørendeerfaringer, kunnskap om de senere års tjenesteutvikling og dagens utfordringsbilde. Regjeringen vil vurdere hvordan Demensplan 2015 skal videreføres.

  • Investeringstilskuddet

For å sikre både modernisering og utbygging av framtidens boligmasse i omsorgssektoren har Stortinget vedtatt at investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger videreføres etter 2015, jf. Innst. 477 S (2012–2013). Det skal vurderes om heldøgnskravet i Husbankens investeringsordning bør tilpasses, slik at ordningen kan gi rom for å gi støtte til bygging av trygghetsboliger.

I 2014 er det lagt til grunn en tilsagnsramme for investeringsordningen tilsvarende 2 500 plasser. Ved utgangen av 2013 var det siden ordningen ble etablert, gitt tilsagn om tilskudd til 4 005 plasser i sykehjem og 3 446 plasser i omsorgsbolig.

  • Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Regjeringen har fremmet forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenester som omfattes er praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og avlastning for familier med hjemmeboende barn under 18 år med funksjonsnedsettelser.

«Stort behov» er definert som et tjenestebehov på minst 25 til 32 timer per uke. Langvarig behov er definert som behov ut over 2 år.

Det er ikke foreslått endringer i kommunenes plikt til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8.

De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i 2016.

Rettighetsfestingen skal følgeevalueres. KS skal involveres.

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer.

Regjeringen tar sikte på å fremme opptrappingsplanen for Stortinget i løpet av 2015.

Samhandlingsreformen har virket fra 1. januar 2012. Erfaringene så langt viser at pasientene i mindre grad enn tidligere blir liggende på sykehus og at det blir flere og bedre tilbud i kommunene.

Alle helseforetak og kommuner har inngått de lovpålagte avtalene om hvordan samhandling dem imellom skal foregå. Avtalene har styrket samarbeidet mellom kommuner og helseforetak og bidratt til større likeverdighet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, men fortsatt gjenstår mye arbeid.

Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommunene til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra 1. januar 2016. Mange kommuner er allerede i gang. Mange kommuner har valgt å organisere sitt tilbud gjennom interkommunalt samarbeid.

Det ble i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene. I regjeringserklæringen står det at man skal «følge opp enigheten mellom partiene under Stortingets behandling av samhandlingsreformen, herunder reversere kommunal medfinansiering». Som en oppfølging av dette avvikles kommunal medfinansiering fra 1. januar 2015.

Grunnlaget for overføring av midler fra kommunene til helseforetakene vil baseres på beste anslag for kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i 2015.

Ved innføringen av kommunal medfinansiering i 2012 fikk kommunene overført om lag 5 mrd. kroner som kompensasjon for den nye oppgaven. Kommunene er over tid tilført midler til medfinansiering også utover dette.

Regjeringen vil komme tilbake til avvikling av kommunal medfinansiering i forslaget til statsbudsjett 2015.

Effektiv og sikker elektronisk utveksling av helseinformasjon kan bidra til gode pasientforløp. Meldingsutveksling er i dag den viktigste elektroniske kommunikasjonsformen mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Økt bruk av meldinger vil bedre samhandlingen, jf. Meld. St. 9 (2012–2013). Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren har vært på høring. Det tas sikte på at forskriften kan vedtas medio 2014 og tre i kraft fra 1. januar 2015.

Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om primærhelsetjenesten i kommunene. Meldingen skal bygge på samhandlingsreformens mål og ses i sammenheng med kommunereformen.

Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2015 er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av tjenesten.

Regjeringen vil styrke tilbudet til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Innenfor veksten i de frie inntektene er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske problemer. Det legges til grunn at satsingen fordeles likt mellom en fordelingsnøkkel for rus og en for psykisk helse.

Komiteen viser til at regjeringa har fremja forslag om å rettfeste Brukarstyrt personleg assistent (BPA). Komiteen viser til at beregningar for dette for 2015 vil verte 300 mill. kroner, noko som vil auke til 500 mill. kroner i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser skal kunne få et mer aktivt og mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen. Flertallet viser til at BPA-ordningen gjør at mennesker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag.

Flertallet peker på at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er sentral for å fremme selvstendighet og uavhengighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flertallet understreker at behovene er mangfoldige, slik alle familier og barn er forskjellige. Flertallet er derfor glad for at brukerstyrt personlig assistanse nå blir en individuell rettighet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 86 L (2013–2014) om rett til brukerstyrt personlig assistanse, og dette medlem viser til sitt partis merknader i innstillingen til denne saken.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til eldreavtalen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om konkretiseringer av omsorgsplan 2015 (Innst. 11 S (2007–2008)) der det var enighet om at det skal utarbeides en bedre offentlig statistikk på kommunenivå som gir grunnlag for å fastlegge behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester/sykehjemsplasser. Disse medlemmer imøteser at Solberg-regjeringen følger opp dette.

Disse medlemmer vil understreke at det samtidig med utbygging av dagtilbud bør satses kraftig på forskning på utvikling av gode tjenestetilbud for personer med demens, samt årsaker til og behandling av demens. Resultater på dette forskningsområdet vil ha store konsekvenser for morgendagens omsorgsbehov og omsorgstjenester. Det er viktig å understreke at utbygging av dagtilbud for personer med demens ikke må gå på bekostning av eldresentre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen vil utrede en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen. Dette forsøket står i sterk kontrast til regjeringens uttrykte målsetting innledningsvis i kommuneproposisjonen om robuste kommuner som ivaretar rollen som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere. Regjeringen sier at den har som mål å tilføre kommunene større oppgaver og mer ansvar. Dette kan ikke forenes med statliggjøring av en av kommunenes hovedoppgaver, slik regjeringen foreslår for omsorgstjenesten.

Disse medlemmer mener at styrket tilbud og økt kvalitet i omsorgstjenesten må utvikles sammen med kommunene, men hvor kommunene har ansvaret for organisering og drift. Statlige forsøksordninger med overtakelse av det kommunale ansvaret for de grunnleggende velferdstjenester vil ikke bidra til utvikling av bedre tilbud til brukerne, men kan på en uheldig måte fjerne fokuset fra behovet for å styrke de økonomiske rammene som må være på plass for å yte gode tjenester.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til større statlig medansvar for finansiering av eldreomsorgen, men vil gå imot alle forsøk med stykkprisfinansiering, risiko for statlige minstestandarder som ikke holder kvalitetsmessig mål og legger til rette for mer stoppeklokkeomsorg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Verdighetsgarantien, som er avtalen mellom de daværende regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre fra 2007, er vedtatt i Verdighetsgarantiforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2011. Forskriften slår fast at den enkelte eldre skal ha en forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme og noen å snakke med.

Flertallet mener at det, dersom verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, kreves både nok bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig med ressurser. Flertallet viser til at Verdighetsgarantien pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ut fra en medisinsk vurdering, å tilby samtaler om eksistensielle spørsmål, å gi tilbud om enerom og å gi tilstrekkelig og variert kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Flertallet presiserer at det er avgjørende at regjeringen tilfører kommunene nok midler for å dekke de utgiftene som følger av de pålagte oppgavene som kommer av Verdighetsgarantien.

Flertallet vil understreke at de sykeste eldre må få dekket sine behov for sykehjemsplass samtidig som framtidens boligløsninger utvikles, og at verdighetsgarantien må oppfylles i alle kommuner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markant utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner ikke klarer å tilby et godt nok tilbud for disse brukerne. Disse medlemmer mener det er behov for å utvide ordningen om refusjon for utgifter knytte til ressurskrevende tjenester, slik at også brukere over 67 år blir innlemmet i ordningen. Disse medlemmer peker på at utvidelsen kan gjøres gradvis, slik at det følger det årskullet som i år fyller 68 år.

Komiteen viser til at regjeringa avvikler kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetenesta frå 1. januar 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at for å stimulere til forebyggende helsearbeid i kommunene, ble det innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene. Disse medlemmer mener det er for tidlig å avvikle ordningen med kommunal medfinansiering, og særlig med tanke på at regjeringen selv skriver at «erfaringene så langt viser at pasientene i mindre grad enn tidligere blir liggende på sykehus og at det blir flere og bedre tilbud i kommunene».

Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen nå ikke gjør noe som straffer de kommunene som har vært flinkest i klassen og som faktisk har gjort jobben med å bygge opp et bedre helsetilbud til innbyggerne sine i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen med dette fjerner et lite, men viktig insentiv for kommunene til å drive forebygging og bygge opp god behandling i kommunen. I tillegg vil regjeringen med dette straffe økonomisk alle de kommunene som allerede har investert i nye kommunale tjenester og aktiviteter ved å overta pasienter selv.

Disse medlemmer viser til at KS har advart mot å fjerne medfinansieringen og at denne ordningen har betydd mye for samhandlingen mellom kommunene og sykehusene. Disse medlemmer vil også understreke at regjeringen ikke må trekke et større beløp ut enn det som i sin tid ble lagt inn.

Disse medlemmer mener regjeringen gjør lite for å klargjøre overfor kommunene hvor mye regjeringen vil trekke ut av kommunerammen dersom de gjennomfører avvikling av kommunal medfinansiering. Regjeringen har tydeligvis som ambisjon å trekke et større beløp ut av kommunerammen enn det som ble lagt inn i statsbudsjettet for 2012 i forbindelse med innføring av kommunal medfinansiering. Disse medlemmer er kritisk til en slik fremgangsmåte og mener regjeringen legger opp til en uforsvarlig prosess som vil kunne sette kommuner i en økonomisk vanskelig situasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde ordningen med kommunal medfinansiering til spesialisthelsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti oppfordrer Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Arbeidsdepartementet om en gjennomgang av ettervernstilbudet for ungdom mellom 18 og 30 år som er henvist til døgnopphold ved rus- og/eller psykiatrisk institusjon. Det har vært gjennomført noen svært vellykkede pilotprosjekter hvor pasientene overføres til overgangsbolig i tilknytning til institusjonsopphold. Utfordringen er imidlertid at overgangsboligen er definert utenfor spesialisthelsetjenesten, og hvor vertskommunen for boligen får ansvaret med å koordinere tjenester og refusjoner fra en rekke aktører (inkludert pasientens faktiske bokommune).

Disse medlemmer viser til at den 24. mars i år (2014) mottok alle landets kommuner et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet som konkluderer med at det nå kun er refusjonsadgang (mellom hjemkommune og institusjonskommune) for tjenestemottagere som oppholder seg i institusjon (og altså ikke i overgangsbolig). I rundskrivet heter videre at «Det vil kreves lovendringer dersom refusjonsadgangen også skal gjelde i etterkant av institusjonsopphold. HOD vil vurdere hvorvidt det er behov for refusjonsadgang i etterkant av et institusjonsopphold».

Disse medlemmer vil i tillegg bemerke at både Husbanken i forbindelse med finansiering av overgangsboliger, Nav i forbindelse med arbeidsrettet oppfølging, pasientens bokommune, overgangsboligens kommune og spesialisthelsetjenesten er aktører for å gi pasienten et tjenestetilbud.

Disse medlemmer mener denne pasientgruppen, som trenger en langvarig kontinuitet i sin oppfølging og har behov for tjenester fra flere offentlige aktører, skal skånes mot å bli stilt overfor usikkerhet i behandlingsforløpet på grunn av uklart myndighetsansvar med tanke på både tildeling og finansiering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at samhandlingsreformen må være en forpliktende kvalitetsreform, og følges opp med reelle kostnadsberegninger. Reformen skal, i tråd med intensjonen, fullfinansieres av statlige midler. Disse medlemmer viser til at samhandlingsreformen har gitt en rekke positive effekter, ved at pasienter skrives ut tidligere og at tilbudene i kommunene blir flere og bedre.

Disse medlemmer peker på at kommunene også har fått noen utfordringer etter at samhandlingsreformen trådde i kraft. Pasientene som skrives ut fra sykehus er ofte sykere. De kommunalt ansatte har strukket seg langt for å gjøre overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale så god som mulig for den syke. For å hindre raske og unødvendige reinnleggelser mener disse medlemmer at kommunene må settes i stand til å møte denne utfordringen ved at de får mer og bedre utstyr og bedret kompetanse.

Disse medlemmer viser til at intensjonen med Samhandlingsreformen var at den skulle være fullfinansiert. Disse medlemmer imøteser at regjeringen følger opp reformen i tråd med intensjonene.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er uheldig å avvikle ordningen med medfinansiering av samhandlingsreformen uten å ha en ny ordning på plass. Disse medlemmer mener ordningen kunne fungert med noen justeringer. Disse medlemmer mener videre at uttrekket som er signalisert må ta utgangspunkt i det året ordningen ble igangsatt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti avventer regjeringens forslag til avvikling av kommunal medfinansiering til budsjettet for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har satt av 400 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner skal styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og 200 mill. kroner er satt av til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, men gitt som frie inntekter. Dette medlem viser til erfaringen fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten og til helsesøstre ikke ble øremerket, med den effekt at mye av midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, må øremerkes. Dette medlem understreker at når regjeringen legger opp til en underfinansiering av kommunene for allerede lovpålagte oppgaver, vil det være vanskelig å prioritere økte midler til ikke-lovpålagte oppgaver.

Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er lavterskeltilbud som når alle barn. De er der barna er og har derfor mulighet til å oppdage hvem som trenger hjelp. 1,1 millioner barn, unge og foreldre møter disse tjenestene årlig, men skolehelsetjenesten og helsestasjonene mangler 1 500 årsverk. Dette medlem vil derfor bedre barne- og ungdomshelsen gjennom et løft som blant annet innebærer 1 500 nye stillinger (helsesøstre, fysioterapeuter, jordmødre) til helsestasjonene og skolehelsetjenestene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0–20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse.

Utbyggingen av landsdekkende nødnett er planlagt sluttført innen utløpet av 2015. Kommunesektoren er en viktig aktør i utbyggingen og driften av Nødnett som ansvarlig for kommunehelsetjenesten og brann- og redningstjenesten lokalt.

Komiteen har ikkje merknader.

Klima- og miljødepartementet tar sikte på å foreslå en endring i forurensningsloven § 35 andre ledd. Endringen vil innebære at kommunene vil kunne øke renovasjonsgebyret, slik at det også dekker opprydding på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlige plasser. Forurensningsloven § 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering fra husholdningsavfall.

Forslaget har vært på høring, og det tas sikte på at lovendringen trer i kraft i løpet av 2015.

Stortinget har bedt regjeringen om å innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020 (jf. Stortingsvedtak nr. 563 (2011–2012)). Regjeringen vurderer nå hvordan et slikt forbud kan utformes.

Forskrift om Miljøvedtaksregisteret trådte i kraft 1. april 2014. Det følger av forskriften at vedtak etter nærmere angitte bestemmelser skal registreres i Miljøvedtaksregisteret av det forvaltningsorganet som treffer vedtaket. For kommunene er dette i første rekke aktuelt for vedtak som tar stilling til eller avklarer forholdet til en utvalgt naturtype, jf. naturmangfoldloven § 53. Forskrift om utvalgte naturtyper omfatter fem naturtyper. Saksomfanget er derfor lite, og de administrative kostnadene knyttet til registrering av vedtakene forventes å være små.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, har ikkje merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge og verden må redusere sine klimautslipp og at klimaforliket forplikter også kommunesektoren til å redusere sine utslipp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke se det minste spor av at regjeringen har tatt hensyn til behovene for innsats i kommunene verken når det gjelder klimagasskutt eller helt påtrengende klimatilpassinger.

Dette medlem viser til svar fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 2. juni 2014 der de innrømmer at «Det er ikke bevilget særskilte midler til kommunene på dette området i kommuneproposisjonen for 2015».

Dette medlem vil vise til forpliktelser i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen på sektor etter sektor unnlater å følge opp dette. I Stortingets klimaforlik fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene. Til tross for dette inneholder kommuneproposisjonen ingen støtte til kommunene i dette arbeidet.

Dette medlem vil påpeke at klimaminister Sundtoft i Stortinget på spørsmål om hvordan regjeringens klimaminister følger opp klimaforlikets krav om sektorvise reduksjoner, henviser til de ulike statsråders ansvar på sine områder. Svaret fra regjeringen til komiteen viser at dette ansvaret ikke er fulgt opp når det gjelder kommunesektorens område. Dette medlem påpeker at kommunen som arealmyndighet har en viktig rolle i å tilrettelegge for reduserte utslipp og for å sørge for at lokalsamfunn tilpasser seg og blir mindre sårbare for klimaendringer.

Dette medlem foreslår at det opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling. KS sitt forslag om KLOK (Klimakutt lokalt gjennom kommunale tiltak) kan danne et utgangspunkt for en slik ordning.

Dette medlem vil påpeke forpliktelsen om at fossil oljefyring skal fases ut i offentlige bygg innen 2018. Mange offentlige byggforetak venter på investeringsmidler til å kunne gjennomføre utfasingen. Da Oslo kommune faset ut fossil oljefyring, ble investeringene i all hovedsak finansiert av lån gitt over kommunebudsjettet, som i sin tid nedbetales av leietaker gjennom en noe økt månedlig husleie.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2015 foreslå en tilsvarende nasjonal låneordning for kommunale og fylkeskommunale bygg som Oslo kommune ga for å fase ut fossil oljefyring.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2015 og i kommuneøkonomien for 2016 legge inn nødvendig statlig medfinansiering slik at kommunene kan nå sitt mål om klimagassreduksjoner og foreta nødvendige klimatilpassinger.»

EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte for EØS-landene og vil vedta nye retningslinjer for gruppeunntak som begge skal gjelde fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Dette medfører endringer i virkeområdene for regionalstøtte i Norge.

Nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte til bedrifter er notifisert av ESA og gjelder fra 1. juli 2014. Ved revisjon av virkeområdet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet lagt vekt på flere faglige kriterier, i tillegg til regelverkets formelle kriterier. Det pekes i proposisjonen på at et viktig verktøy har vært distriktsindeksen. Videre har departementet vektlagt å likebehandle områder som har de samme utfordringene.

Som følge av endrede utfordringer og dagens utviklingstrekk har departementet justert hvilke kommuner som skal inngå i virkeområdet. Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte går fra 284 til 281 kommuner.

De maksimale støttesatsene for investeringsstøtte (offentlig støtte som del av totale investeringskostnader i enkeltprosjekt) er videreført og gjelder fra 1. juli 2014 for hele virkeområdet: 15 pst. for store bedrifter (over 250 ansatte), 25 pst. for mellomstore bedrifter (inntil 250 ansatte) og 35 pst. for små bedrifter (inntil 50 ansatte).

Distriktsrettet investeringsstøtte over programkategori 13.50 innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte er skattefri virksomhetsinntekt, jf. skatteloven § 5-31.

Transportstøtte er fra 1. juli 2014 hjemlet i det nye regelverket for gruppeunntak og kan brukes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Bruk av transportstøtte som virkemiddel innen virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte etter 1. juli 2014, behøver ikke meldes til ESA.

Regelverket for distriktsrettet investeringsstøtte og transportstøtte reguleres gjennom forskrift.

Som følge av nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte vil det distriktspolitiske virkeområdet bli revidert. Dette kan medføre endringer i hvilke kommuner som inngår i beregningsgrunnlaget ved fylkesvis fordeling av kap. 551, post 60 i 2015. Dette vil bli avklart i Prop. 1 S (2014–2015).

Det pekes i proposisjonen på at differensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert, effektivt og ubyråkratisk distriktspolitisk virkemiddel for å opprettholde sysselsettingen og dermed også bosettingen i norske regioner. Norge har sendt notifikasjon til ESA med forslag til ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift og legger til grunn at notifikasjonen blir godkjent i tide til at ordningen kan tre i kraft fra 1. juli 2014. Regjeringen har foreslått at 31 nye kommuner tas inn i ordningen, mens ingen kommuner tas ut av ordningen.

De nye retningslinjene innebærer imidlertid at transportsektoren, energisektoren og bank-/forsikringssektoren ikke lenger kommer inn under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det gis en omtale av aktuelle kompenserende tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen vil komme tilbake til de konkrete forslagene i egen proposisjon om differensiert arbeidsgiveravgift. Skipsbygging, som tidligere ikke kunne motta regionalstøtte, er nå omfattet av retningslinjene.

Med bakgrunn i regjeringens ønske om forenklinger og tidligere utsendte forslag til forenklinger i byggesaker, la Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram en lovproposisjon for Stortinget 14. mai 2014, som innebærer at færre byggetiltak enn i dag skal være søknadspliktige, enklere regler for nabovarsling, reduksjon av klager, opphevelse av kravet om lokal godkjenning av foretak i byggesaker, i tillegg til en del mindre endringer. Forslagene vil bety færre saker for kommunene, enklere behandling for tiltakshavere, og at tiltakshavere dermed også får større ansvar for tiltakenes lovlighet knyttet til kommunale planer, regelverk og andre myndigheter.

I tillegg vil det før sommeren 2014 bli sendt på høring forslag til nye bestemmelser i byggteknisk forskrift om blant annet tilgjengelighet i boliger.

Den 1. april 2014 trådte ny forskrift for Husbankens startlånsordning i kraft. Startlånet er nå i større grad rettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. I særskilte tilfeller åpnes det også for inntil 50 års nedbetalingstid på startlån.

Kommunenes formidling av startlån har økt kraftig i de senere år. I 2007 ble det formidlet 5 400 nye startlån, mens antallet i 2013 var 11 300. I samme periode har gjennomsnittsinntekten for startlånmottakere økt noe mer enn inntektsøkningen for befolkningen generelt. I de senere år har det også utviklet seg en betydelig variasjon i kommunenes bruk av startlånet.

Med den nye forskriften blir startlånsordningen mer tydeliggjort, og den målrettes mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer.

I enkelte særskilte tilfeller kan lånesøkeren ha lav, stabil inntekt og stabil livssituasjon. Eksempler på personer i denne målgruppen kan være unge uføre. I slike særskilte tilfeller åpnes det i den nye forskriften for å kunne formidle startlån med opptil 50 års nedbetalingstid.

Regjeringen la i mars 2014 fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid – Bolig for velferd (2014–2020). Formålet er å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. I strategien er det fastsatt mål og prioriterte innsatsområder for arbeidet fram til 2020. Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Departementene og direktoratene skal sikre gode rammebetingelser. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere.

Husbanken skal koordinere arbeidet på direktoratsnivå, og direktoratene skal årlig utarbeide felles tiltaksplaner og statusrapporter. Direktoratene utarbeider også en boligsosial veileder.

I Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel, er lovpåleggene om individuell plan (IP) omtalt på generell basis. Det ble lagt til grunn at ytterligere innføring av lovpålegg om individuell plan skal avvente en evaluering av gjeldende regelverk, og at resultatet av evalueringen er lagt fram for Stortinget.

Uni Rokkansenteret i Bergen leverte sin rapport i juni 2013.

Retten til IP omfatter ulike brukergrupper, men er primært rettet mot personer med langvarige og sammensatte tjenestebehov. Om lag 25 000 personer hadde i 2012/2013 en slik plan. Systemet med individuell plan har vokst fram fra tusenårsskiftet, og det finnes lovbestemmelser om individuell plan i totalt ni lover. Planen er ment å skape klarhet for tjenestemottakeren, avklare ansvarsforhold og danne grunnlag for vedtak om tjenester fra det offentlige. Ofte er ansvaret for å utarbeide planen og koordinere oppfølgingen lagt til kommunene. Som regel inneholder lovbestemmelsene også pålegg om samarbeid mellom ulike tjenesteytere.

Uni Rokkansenteret fant at det meste av forskningen rundt IP var konsentrert om tjenestemottakeres og yrkesutøveres erfaringer rundt samarbeid og praksis, og at det er lite forskning om IP som styrings- og koordineringsverktøy. Tidligere studier viser blant annet at kommunene mener at IP bidrar til samordning og tilpasning av tjenester, men at IP er et ressurskrevende verktøy og at det er vanskelig å involvere alle aktuelle tjenester (kommunale og statlige).

Uni Rokkansenterets forskningsrapport fra 2013 viser til at en tredjedel av rådmennene svarte at IP virker inn på overordnet tjenesteorganisering i nokså stor grad. Mange fagledere/enhetsledere mente at IP er et viktig koordineringsverktøy både innad i tjenesten og mellom tjenestenivåer, men åtte av ti mente at IP har liten eller ingen betydning for samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Mer enn halvparten av rådmennene mente at IP påvirker kommunens handlingsrom når det gjelder organisering av tjenester, men utredningen gir ikke svar på hvordan.

Departementet peker i proposisjonen på at evalueringen er en nyttig kilde til kunnskap om hvordan/i hvilken grad arbeidet med IP kan påvirke og ha betydning for samordning og ledelse i kommunene. Arbeidet med IP er krevende for kommunene, blant annet å etterleve forutsetningene om koordinering og samarbeid mellom ulike tjenesteområder og forvaltningsnivåer. Departementet mener derfor at regelverket om IP bør utformes mest mulig fleksibelt og rammepreget, slik at arbeidet med slike planer kan tilpasses ulike organisasjonsmodeller samtidig som den enkeltes rett til individuell plan blir ivaretatt.

Komiteen viser til at kommunane har eit hovudansvar for førebygging av naturskader og gjenoppbygging etter ødeleggingar. Ved omfattande ødeleggingar vil kommunane imidlertid ikkje vere i stand til å bære heile ansvaret for gjenoppbygginga. Dette gjeld særleg dei kommunane som er mest utsatt for naturskader. Komiteen viser til at staten i dag har fleire ordningar for å avhjelpe berørte kommunar, og ber regjeringen i statsbudsjettet for 2015 gjere greie for og vurdere samordning/forenklingar av dei ulike ordningane.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ved flere anledninger har lovt at den skal tilbakeføre en eventuell økning i arbeidsgiveravgiften krone for krone til de områdene dette gjelder. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette. Disse medlemmer registrerer at regjeringen lovte å komme med kompenserende tiltak i revidert nasjonalbudsjett, men at dette ble utsatt.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet meinar ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift (DA) er eit av dei viktigaste verkemidla for å stimulere til vekst og verdiskaping i heile Noreg. Desse medlemene er nøgde med at regjeringa har hatt ein tett dialog med EU og ESA om nytt regelverk for regionalstøtte. Den tette oppfølginga har gitt resultat, og avklaringar frå Europakommisjonen opnar for at fleire verksemder enn tidlegare antatt kan vidareføre dagens ordning.

Desse medlemene viser til at regjeringa føreslår at 31 nye kommunar kjem med i ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift. Vidare vert det føreslått fleire tiltak for å kompensere for EU sine sektorunntak i den differensierte arbeidsgjevaravgifta. Fribeløpsordning vert innført for alle sektorar som på grunn av EUs regionalstøtteregelverk ikkje lenger får lågare arbeidsgjevaravgift. Fribeløpsordninga inneber at arbeidsgjevarar likevel ikkje treng å betale auka avgift opp til et gitt fribeløp. Arbeidsgjevarar med få tilsette vil verte kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordninga. Fribeløpsordninga gjev ein avgiftslette på 150 mill. kroner i 2014 og deretter 450 mill. kroner årlig. Regjeringa føreslår vidare kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og auka statleg kjøp av persontransporttenester på 1,6 mrd. kroner fram til midtveisgjennomgangen i 2018, noko som vil utgjere 124 mill. kroner i 2014. Fylkeskommunane vert kompensert med 44 mill. kroner i 2014 for auka kostnader til kjøp av transporttenester. Det vert vidare føreslått å auke tilskotet til sysselsetting av sjøfolk for å ta høgde for at rederi innanfor nettolønnsordninga vert kompensert med anslagsvis 25 mill. kroner i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har varslet en egen proposisjon om differensiert arbeidsgiveravgift og viser til de respektive partiers merknader i innstillingen til denne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen i mars 2014 la frem en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid – Bolig for velferd (2014–2020). Flertallet slutter seg til hovedlinjene i strategien, og mener det er positivt at regjeringen har et ekstra fokus på det boligsosiale arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil i den forbindelse peke på at flere av de største byene melder at den statlige bostøtteordningen ikke er tilstrekkelig til å dekke de høye leieprisene i disse byene, og at det etterlyses en oppjustering av satsene. Disse medlemmer peker på at en oppjustering av satsene vil stimulere til økt bosetting og betydelig lette det boligsosiale arbeidet i byene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti understreker at det er et stort behov for å styrke boligbyggingen i Norge, og viser til at det i dag bygges omtrent kun 75 pst. av behovet for boliger. Disse medlemmer mener det er behov for en strategi for økt boligbygging, der det legges til grunn sterkere grad av fortetting, særlig rundt kollektivknutepunkter, økt bygging i høyden, samlokalisering av arbeid, tjenestetilbud og bolig, og bedre vilkår for byggenæringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at mangelen på en aktiv boligpolitikk har ført til en betydelig avstand mellom byggede boliger og behovet for bolig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil avvente arbeidet som kommer fra regjeringen på regelverket for individuell plan. Dette medlem understreker viktigheten av å styrke brukerens rettigheter til innholdet i individuell plan, slik at brukerne ikke bare har rett til individuell plan, men også rett til innholdet i den.

Dette medlem viser til egne merknader under behandlingen av Prop. 99 L (2013–2014) Endringer i plan- og bygningsloven, og Innst. 270 L (2013–2014) der dette medlem gikk imot endringer som vil gi større uforutsigbarhet for både tiltakshaver og kommunene, flere ulovlige tiltak, gjøre det lettere for useriøse aktører i bransjen og gi flere tvister som vil belaste rettsapparatet, istedenfor den ønskede effektiviseringen.

Prestene har fra gammelt av hatt rett og plikt til å bo i den presteboligen som tilhører stillingen. Regjeringen tar sikte på å avvikle prestenes boplikt. Gjennomføringen av saken er under utredning.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, har ikkje merknader.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at departementet 8. januar 2014 informerte om at de vil starte arbeidet med avvikling av dagens tjenesteboligordning for prester. Dette medlem viser til at Presteforeningen, både i vedtaket fra Generalforsamlingen 2012 og i høringssvar til departementet, har gått inn for en forsiktig nedskalering av eksisterende ordning, og at flertallet av høringsinstansene har gitt støtte til Presteforeningens forslag. Dette medlem mener det er viktig å lytte til Presteforeningen i denne saken, og støtter deres ønske om en forsiktig nedskalering av eksisterende ordning.

Forslag til endring av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager har vært på høring. Endringen innebærer at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal beregnes på grunnlag av regnskapsførte utgifter i kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen skal være kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. I dag beregnes tilskuddet til ikke-kommunale barnehager ut fra budsjetterte utgifter i de kommunale barnehagene. Forskriftsendringen vil tre i kraft 1. januar 2015.

Kunnskapsdepartementet la 11. april 2014 fram Prop. 68 L (2013–2014) Endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) med følgende endringer som vil berøre kommunesektoren:

  • endring av bestemmelsene om leksehjelp i opplæringsloven og privatskoleloven, slik at ordningen skal kunne gjelde hele grunnskolen – ikke bare 1. til 4. årstrinn som i dag

  • innføring av rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og søker om oppholdstillatelse

  • oppheving av plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn

  • innføring av rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring

  • fjerning av kravet om sakkyndig vurdering ved vedtak om inntil to år ekstra tid i videregående opplæring for elever med rett til særskilt språkopplæring

  • lovfesting av fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring i fengsel

Høsten 2014 vil forslag til helhetlige endringer i privatskoleloven («ny friskolelov») bli sendt på offentlig høring. Det tas sikte på at lovproposisjonen med forslag til ny friskolelov vil bli lagt fram for Stortinget våren 2015. Kunnskapsdepartementet la 11. april 2014 fram Prop. 75 L (2013–2014) med forslag om en midlertidig dispensasjonsbestemmelse i gjeldende privatskolelov.

Forskriftsendringer om kompetansekrav for undervisningspersonell trådte i kraft 3. april 2014 og innebærer blant annet nærmere kompetansekrav for å kunne undervise i ulike fag på ulike årstrinn.

I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. For årene 2010 til 2014 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte fagskolestudenter. Det tas sikte på at midlene også for 2015 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall (antall registrerte studenter høsten 2013).

Det offentlig oppnevnte Fagskoleutvalget har fått i mandat å se på fagskolens plass i utdanningssystemet, utdanningskvalitet, fagskolenes rolle for arbeidslivets kompetansebehov nå og i framtiden, finansiering av fagskoleutdanning, opptaksgrunnlag og samspillet mellom fagskoler og universitets- og høyskolesektoren. Rapporten fra utvalget vil foreligge innen utgangen av 2014.

Ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene legges det til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser endres. Bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd har blitt endret tilsvarende anslått effekt på antall barnehageplasser. Metoden som har vært benyttet for å anslå effekter av endringer i perioden 2012–2014, har vist seg å ha svakheter som sannsynligvis gjør at det har blitt lagt til grunn for sterke etterspørselseffekter. Dette vil i så fall bety at det har blitt lagt inn for mye i kommunenes rammetilskudd i forbindelse med avviklingen av kontantstøtten for toåringene i 2012 og i forbindelse med nominell videreføring av foreldrebetalingen i barnehagene i 2012 og 2013, og at det har blitt trukket ut for mye fra kommunenes rammetilskudd i forbindelse med økt kontantstøtte for ettåringene i 2012 og 2014.

Regjeringen vil derfor vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter og vil gå i dialog med KS om dette.

I 2004 ble tilskuddet til leirskoleopphold innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Regjeringen vil foreslå i statsbudsjettet for 2015 at også tilskudd til dekning av lønnsutgifter til lærerne som blir med elevene på leirskole, som fortsatt blir gitt som et øremerket tilskudd over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring, innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringa foreslår å innlemme løyvingar til leirskuleopplæring til ramma frå 2015. Fleirtalet ynskjer at ordninga med øyremerka tilskott vert oppretthaldt og sett i samanheng med gjennomgang av inntektssystemet for kommunane som skal presenterast i kommuneproposisjonen for 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot innlemmingen av «Tilskudd til leirskoleopplæring», kap. 225 post 66. Dette tilskuddet går ikke til følgelærerne på den skolen som reiser på leirskole, men til det kommunalt ansatte undervisningspersonalet som jobber på leirskolen de reiser til.

Midlene overføres fra besøkskommunen etter at oppholdet har funnet sted til den vertskommunen leirskolen ligger i for dekning til deres ansatte leirskolelærere. Fylkesmannen godkjenner refusjonskravene.

Disse medlemmer påpeker at bakgrunnen for øremerkingen altså er at kommunene som har leirskole driver undervisning av andre kommuners elever. For at de skal kunne påta seg det, med egne ansatte leirskolelærere som er kravet i opplæringsloven § 10-3, er dette tilskuddsmidler som tilkommer vertskommunens eget budsjett for dekning av denne ekstrakostnaden.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at forslaget om å innlemme tilskuddet i rammeoverføringen må trekkes tilbake, inntil det ev. vedtas en sikring gjennom lov/forskrift. Hvis ikke vil forslaget få en utilsiktet effekt som rammer ordningen med bemannede leirskoler. Skolenes mulighet for å kunne velge det tilbudet vil bli borte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 16 S (2013–2014) der komiteens flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre skrev følgende:

«Flertallet viser til at kontantstøtten øker med 1 000 kroner for ettåringer til 6 000 kroner. Dette vil etter flertallets syn bety redusert etterspørsel etter barnehageplasser som kommunene yter tilskudd til. Derfor blir post 60 Innbyggertilskudd redusert med 344 mill. kroner.»

Disse medlemmer kan med bakgrunn i tall fra kommunene presentert av KS under høringen i komiteen, fastslå at økt kontantstøtte ikke har ført til redusert etterspørsel etter barnehageplasser. Tvert imot kan det se ut som om etterspørselen etter barnehageplasser har økt. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014 ikke kompenserer kommunene for dette, og dermed underfinansierer kommunene med opp mot 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at KS har reagert kraftig på denne underfinansieringen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen selv anslår helårsvirkningen av denne underfinansieringen til 825 mill. kroner i 2015. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke vil gi Stortinget informasjon om fordelingen av dette på kommunenivå. Det er etter disse medlemmers mening grunn til å tro at underfinansieringen av barnehagene er større, ettersom tall innhentet fra kommunene viser økt søkertall til barnehagene.

For øvrig viser disse medlemmer til sine respektive partiers merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2014.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive partiers merknader til Prop. 68 L (2013–2014) og Prop. 75 L (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det fortsatt er behov for å foreta endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, som følge av åpenbare mangler på likeverdig behandling. Disse medlemmer viser til at dette er påpekt av så vel enkeltkommuner som av KS i flere sammenhenger, og forventer at regjeringen følger opp dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er avventende til den nye forskriften om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager vil gi et bedre beregningsgrunnlag enn tidligere, og er bekymret for at det å bruke regnskap som beregningsgrunnlag ikke vil være i tråd med forskriftens intensjon om likeverdighet. Mange ikke-kommunale barnehager viser til at kommuner fører regnskap forskjellig og at den totale kostnaden med en barnehageplass dermed ikke vil komme frem i regnskapet, og derfor vil også tildelingen bli gjort på feil grunnlag.

Dette medlem mener departementet må påse og sikre at kommunene har budsjett- og regnskapsrutiner som gjør at forskriften om likeverdig behandling gir de ikke-kommunale barnehagene en forutsigbar, rettferdig og reell finansiering. Dette medlem er bekymret for finansieringen av barnehagene, og ønsker full likebehandling av private og offentlige barnehager.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt partis merknader til Prop. 68 L (2013–2014) og Innst. 223 L (2013–2014), samt til Prop. 75 L (2013–2014) og Innst. 232 L (2013–2014) og deler det synet som kommer fram der.

Dette medlem mener gratis frukt og grønt i skolen er bra for elevens helse og opplæring. Tiltaket som ble innført av den rød-grønne regjeringen, ble raskt populært hos alle ungdomsskoleelever som fikk fersk frukt og grønnsaker hver dag. Dette medlem mener at det å gi gratis tilgang på frukt og grønt i skolen kan hjelpe hele Norges befolkning, i motsetning til det å bare opplyse om de positive effektene. Derfor støtter ikke dette medlem regjeringens forslag om å fjerne kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønt til ungdomsskoleelever. Dette medlem konstaterer at regjeringen i posisjon er mer opptatt av å spre leksehjelpstilbudet til flere elevgrupper, uten å gjøre noe for å sikre kvaliteten i tilbudet. Dette medlem frykter dette kan bli en dårligere ordning for elevene enn det vi har i dag.

Dette medlem viser videre til Prop. 75 L (2013–2014) om forslag til midlertidig dispensasjonsbestemmelse i gjeldende privatskolelov og til Innst. 232 L (2013–2014) og sitt partis merknader der hvor man går imot de foreslåtte endringene og argumenterer med at i verste fall kan en dispensasjonshjemmel føre til godkjenning og oppstart av private skoler som Stortinget senere vil si nei til.

Dette medlem påpeker at regjeringa har forregna seg grovt og kuttet i overføringene til kommunene til tross for økt etterspørsel etter barnehageplass. Dette medlem mener det er lite kunnskapsbasert å øke kontantstøtten samtidig som barnehageplasser gjøres dyrere. Pååtte måneder har den borgerlige regjeringen rukket å sette sitt tydelige preg på det vi brukte åtte år på å bygge opp. Det første regjeringen gjorde var å vrake innføringen av to barnehageopptak, og å øke prisen på en barnehageplass med 200 kroner i måneden. Samtidig økte regjeringen kontantstøtten, som er en støtte til småbarnsforeldre som ikke søker barnehageplass. Regjeringen regnet ut at det ville redusere behovet med 4 100 barnehageplasser, og kuttet overføringen til kommunene med 344 mill. kroner. Når det nå likevel viser seg at foreldre søker barnehageplass som aldri før, nekter den å rette opp feilen.

Ifølge KS mangler kommunene nå 825 mill. kroner for å sikre barnehagetilbudet. Det gjør at de må kutte i andre viktige tilbud for å oppfylle den lovbestemte retten til barnehageplass, eller at kvaliteten i barnehagen må vike for å få plass til flere barn. Dette medlem vil derfor sette av minst 825 mill. kroner for å finansiere regjeringens underdekning av barnehageplasser, samt nødvendige bevilgninger for å videreføre makspris i barnehagene, opptrapping til to barnehageopptak i året, kulturtime i skole/SFO og frukt og grønt i skolen.

Overføring av løyveansvaret etter yrkestransportlova for de ikke-behovsprøvde løyvene fra fylkeskommunene til Statens vegvesen fra 1. januar 2015 innebærer færre oppgaver for fylkeskommunene på området fra 2015, jf. lovvedtak nr. 66 (2012–2013). Utkast til endring i yrkestransportforskriften i forbindelse med oppfølging av lovvedtaket ble sendt på høring 3. februar 2014.

Etter sterkt ønske fra Telemark fylkeskommune i 2010 overtok staten midlertidig ansvaret for togtilbudet på Bratsbergbanen i en prøveperiode på fire år, fram til desember 2014, jf. Trafikkavtalen (TA) 2012–2017 som staten inngikk med NSB AS. Vilkåret om 100 000 reisende er langt fra nådd. Ihht. TA opphører således prøvedriften på Bratsbergbanen.

Samferdselsdepartementet har bedt NSB om å bestille ruteleier til eventuell videre drift på Bratsbergbanen og vil diskutere dette nærmere med Telemark fylkeskommune.

Komiteen har ikkje merknader.

Forrige kapittelNeste kapittel