1.1 Innledning

EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programmet for Employment and Social Innovation – EaSI) for perioden 2014–2020 ble formelt vedtatt 11. desember 2013 ved Europaparlamentets- og Rådets forordning (EU) nr. 1296/2013. EaSI har til formål å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien ved å gi bistand til oppfyllelse av EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene. Programperioden er fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020.

Programmet er åpent for deltakelse fra EØS/EFTA-statene. Liechtenstein har valgt å ikke delta, mens Island skal delta i hele programmet. Grunnet budsjettmessige forhold foreslås det at Norge fra 2014 kun deltar i EaSI-programmets EURES-akse, men ikke i de øvrige deler av forordningen.

EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europakommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS/EFTA-statene og Sveits. Samarbeidet skal fremme fri bevegelighet av arbeidskraft og styrke sysselsettingsmuligheter for alle innenfor EØS-området og Sveits. Samarbeidet bistår med rekrutterings- og formidlingstjenester for arbeidsgivere og arbeidssøkere, støttet av informasjon og veiledning.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det er nærmere redegjort for programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EASI (2014–2020), og proposisjonens kapittel 3 der EURES-aksen av programmet er nærmere redegjort for.

1.2 Konstitusjonelle forhold

Siden norsk deltakelse i EaSI-programmets EURES-akse krever årlige økonomiske bidrag i programperioden på syv år, må Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning innhentes, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

For å hindre at Norge forsinker ikrafttredelse av beslutningen, og for å gjøre det mulig for EØS/EFTA-statene å delta i programmet så tidlig som mulig, fremmes forslag om at Stortinget gir sitt samtykke før beslutningen fattes i EØS-komiteen. Avgjørelsen i EØS-komiteen er ventet i andre kvartal 2014. Det vil dermed ikke bli nødvendig for Norge å ta forbehold om konstitusjonelle prosedyrer ved beslutningen i EØS-komiteen.

Det er ikke ventet at det vil komme endringer i utkastet til beslutning i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen avviker vesentlig fra det utkastet som er lagt frem i her, vil saken bli fremmet på nytt.

1.3 EØS-komiteens beslutning

Med sikte på delvis deltakelse for EØS/EFTA-statene i EaSI, vil EØS-komiteen vedta en endring av protokoll 31, artikkel 15 i EØS-avtalen, slik at avtalen også omfatter deltakelse i EURES-aksen av programmet. I proposisjonens kapittel 5 er det nærmere redegjort for innholdet i utkastet til EØS-komiteens beslutning.

1.4 Administrative og økonomiske konsekvenser

EaSI-programmet har et totalbudsjett på 919 469 mill. euro for perioden 2014–2020. Budsjettet fordeles med om lag 61 pst. på PROGRESS, 21 pst. på mikrofinansieringsordningen og 18 pst. på EURES-nettverket. Det overordnede EURES-budsjettet forventes å ligge på om lag 20 mill. euro årlig.

Hovedmålsettingen for EURES er å allokere 32 pst. av midlene til utvikling av et mer transparent system for utlysning av ledige stillinger, 30 pst. til utvikling av rekrutterings- og utplasseringstjenester, 18 pst. til grenseoverskridende partnerskap, og resten til tverrgående prosjekter.

På bakgrunn av Kommisjonens forslag anslås den samlede kontingenten for deltakelse i EURES-aksen til å utgjøre om lag 7 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2014–2020. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år.

De faktiske kostnadene for deltakelse i EURES vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme på kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter. Beløpet inkluderer administrasjonsutgifter knyttet til etatens utsendte ekspert til Europakommisjonen for å arbeide med EURES.

Innlemming av EaSI-programmets EURES-akse i EØS-avtalen krever ikke lov- eller forskriftsendringer.

1.5 Vurdering og tilrådning

Det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området.

Erfaringene med samarbeidet innenfor EURES-nettverket har vært positive. EURES er et viktig virkemiddel i norsk arbeidsmarkedspolitikk knyttet til mobilitet av arbeidstakere og arbeidsinnvandring. EURES Norge gjennomfører viktig informasjonsvirksomhet samt deltar i rekrutteringsaktiviteter i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene i andre europeiske land. EURES er en sentral og avgjørende inngangsport for målrettet rekruttering av arbeidskraft fra EØS-området.

Deltakelse i EaSI-programmets EURES-akse bidrar til å fremme norske interesser i den europeiske prosessen, blant annet gjennom å medvirke i de faglige drøftelsene som ligger forut for utarbeidelse av eventuelt EØS-relevant regelverk. Deltakelse vil også kunne innebære et vesentlig læringsutbytte av nærmere samhandling med EU-statene på disse områdene. Ordningen med å ha en utsendt nasjonal ekspert fra Norge, eller en annen EØS/EFTA-stat for å arbeide i Kommisjonen med EURES vil bli videreført.

Arbeids- og sosialdepartementet tilrår at Stortinget samtykker til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av EURES-aksen av EaSI-programmet (2014–2020) i EØS-avtalen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.