1. Sammendrag
- 1.1 Grunnlaget for og gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 2014
- 1.2 Utviklingen i jordbruket
- 1.3 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd
- 1.4 Importvernet og internasjonale forhold
- 1.5 Hovedtrekk i oppgjøret
- 1.6 Oversikt over postene på kapittel 1150 og 4150
Regjeringen legger med dette fram en proposisjon med forslag til jordbruksoppgjør for avtaleperioden 2014–2015, etter at Jordbrukets forhandlingsutvalg brøt forhandlingene, jf. vedlegg 3 i proposisjonen.
Jordbruksoppgjøret i 2014 gjelder bevilgninger over kap. 1150 for kalenderåret 2015 og omdisponeringer innenfor vedtatt budsjett for 2014. Videre omfatter oppgjøret målpriser for perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2015 og enkelte andre bestemmelser.
I proposisjonens kapittel 1–5 gjennomgås det politiske grunnlaget og en del utviklingstrekk som danner bakgrunn og ytre rammer for oppgjøret. Kapittel 6 gjengir hovedtrekkene i regjeringens forslag til oppgjør, og kapittel 7 går nærmere inn på noen sentrale politikkområder. Kapittel 8 omtaler overførte og innsparte midler, og forslag til omdisponering av disse, samt detaljerte forslag til bevilgninger på de enkelte ordningene i 2015.
Det viktigste politiske grunnlaget for oppgjøret er regjeringens politiske plattform, Samarbeidsavtalen og Stortingets behandling av kap. 1150 og 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. i tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 (Innst. 8 S (2013–2014)). I behandlingen av statsbudsjettet for 2014 viser næringskomiteen også til Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords og Innst. 234 S (2011–2012), som ble behandlet i Stortinget 12. april 2012. Nåværende næringskomité viderefører en rekke felles merknader fra Innst. 234 S (2011–2012) til Innst. 8 S (2013–2014) som bredt forankrede føringer for landbrukspolitikken de nærmeste årene.
I regjeringens politiske plattform heter det om landbruksområdet at regjeringen vil:
Forenkle støttestrukturen.
Gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode.
Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket.
Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.
Bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling.
Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.
Arbeide for å sikre forutsigbarhet for norsk matproduksjon dersom nye internasjonale handelsavtaler gjør det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken.
Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll.
Utrede praktiseringen og effekten av driveplikten, og vurdere en oppheving.
Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket.
Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning.
Åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket.
Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på bedre avkastning på eksisterende arealer.
Gjennomføre forenklinger og reduksjon av landbruksbyråkratiet.
Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket.
Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet.
Utarbeide en helhetlig strategi for verdikjeden knyttet til skogbruket.
Legge til rette for å øke avvirkningen av skog.
Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning.
Styrke det private skogbruket ved å selge arealer fra Statskog tilsvarende det Statskog har kjøpt de siste årene.
Legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger.
Tilpasse transportbestemmelsene for tømmer, så langt det er mulig, i møte med konkurransen fra våre handelspartnere.
Søke å etablere nye kapitalkilder for utvikling og lønnsom produksjon av nye trebaserte produkter, eksempelvis ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål.
Jordbrukets krav ble lagt fram 25. april 2014. Statens tilbud ble lagt fram 6. mai 2014. Den 13. mai 2014 ble det i plenumsmøtet mellom forhandlingsutvalgene konstatert at det var brudd i forhandlingene, og at regjeringen ville gå til Stortinget med et forslag til jordbruksoppgjør, basert på statens tilbud.
Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i kravet til at ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014, sluttet et samlet Storting seg til næringskomiteens innstilling, herunder de mål og retningslinjer for landbrukspolitikken som ble trukket opp i Meld. St. 9 (2011–2012). Jordbruket krevde en gjennomsnittlig netto inntektsøkning på 35 000 kroner per årsverk. Inntektskravet var bygget opp med grunnlag i lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper (prognose på 17 800 kroner per årsverk for 2015), tilbakeføring av økt arbeidseffektivitet til næringen, og et lavinntektstillegg på 11 000 kroner per årsverk.
Med de forutsetningene som var lagt til grunn, hadde kravet en ramme på 1,5 mrd. kroner. Kravet var finansiert med 365 mill. kroner i økte målpriser, en økning i bevilgningene over kap. 1150 på 965 mill. kroner, 60 mill. kroner i ledige midler på avtalen og 110 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget.
Jordbruket la stor vekt på klimahensyn, økt produksjon, utnytting av brukets ressurser, et variert landbruk over hele landet, investeringsevne og rekruttering. Det ble foreslått noen forenklingstiltak. Selv om de la vekt på å opprettholde strukturprofilen i tilskuddsordningene, var fordelingen slik at større bruk får en klart sterkere inntektsøkning per årsverk enn mindre bruk.
Statens forhandlingsutvalg la fram tilbud om samme gjennomsnittlige inntektsutvikling som andre grupper, 3,5 pst. ifølge SSB. Med prognosene som var lagt til grunn for produktivitetsvekst og prisutvikling på områder utenfor avtalen, hadde tilbudet en ramme på 150 mill. kroner. Det ble foreslått målprisøkninger tilsvarende 340 mill. kroner, reduksjon i bevilgningen over kap. 1150 på 250 mill. kroner, og 60 mill. kroner i ledige midler på avtalen. Tilbudet ville gi om lag uendret verdi på jordbruksfradraget.
Tilbudet prioriterte økt matproduksjon, bl.a. gjennom å gi større handlingsrom for bøndene, bedre inntektsmuligheter for heltidsbruk og overføring av tilskudd til mer produksjonsrettede ordninger. Distriktstilskuddene ble i all hovedsak videreført uendret.
Tilbudet inneholdt om lag 30 større og mindre forenklinger av virkemidlene. I tillegg ble det bl.a. foreslått å flate ut strukturprofilen i arealtilskuddene, å redusere bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond med 50 mill. kroner og å redusere rammen for SMIL-ordningen med 70 mill. kroner, sammen med å innsnevre formålet for ordningen.
Statens forhandlingsutvalg foreslo å øke bevilgningen til lokalmatprogrammet med 24 mill. kroner og tilskuddene til skognæringen med 10 mill. kroner.
I korn- og kraftfôrpolitikken la Statens forhandlingsutvalg vekt på at økt målpris på korn ikke skulle gi økte råvarekostnader for bakevare- og kraftfôrindustrien.
For jordbrukere som selvstendige næringsdrivende er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene og den løpende tilpasningen det enkelte år. Næringen vil oppleve årlige svingninger, f.eks. av markedsmessig art, også under ellers stabile politiske rammer. Videre er jordbruket en kapitalintensiv næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer i politikk og virkemidler. På denne bakgrunn må virkninger av den løpende politikken og endringer i virkemiddelbruken vurderes over tid. Videre bør utviklingen i jordbruket vurderes opp mot den helhetlige virkemiddelbruken.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende tre rapporter:
Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk, vederlag til arbeid og kapital og vederlag til arbeid og egenkapital.
Referansebruksberegninger: Beregningene er basert på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) driftsgranskninger og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.
Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.
Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes i avtalesammenheng med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Totalkalkylen omfatter inntekter fra jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen. Den gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.
Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket økt med ca. 3 pst. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med ca. 8,5 pst., mens produksjonen av planteprodukter har falt med 12 pst.
Det er særlig det kraftfôrbaserte husdyrholdet som har økt, herunder fjørfekjøtt med 105,5 pst. i perioden. For det grovfôrbaserte husdyrholdet er det nedgang i nesten alle produksjoner, med unntak av produksjonen av kumelk som er stabil. Produksjonen av storfekjøtt, sau- og lammekjøtt samt geitemelk er redusert med ca. 9 til 10 pst.
Produksjonen har også falt det siste tiåret for korn, frukt, poteter, bær, grønnsaker og blomster. Produksjonen av grønnsaker er redusert med 2 pst., og fruktproduksjonen er redusert med ca. 7,5 pst.
Det er jordbrukets økonomiske ansvar å holde råvaremarkedene i balanse. Tilbudsoverskudd gir økt omsetningsavgift og lavere prisuttak i markedet enn det jordbruksavtalen gir grunnlag for. Det er stor variasjon i markedsbalansen mellom de ulike sektorene. For storfekjøtt, korn og i grøntsektoren er det udekkede markedsmuligheter for norskprodusert vare. For egg og særlig for svin har det vært økende markedsoverskudd de siste årene. For 2014 har BFJ beregnet et brutto pristap som følge av overproduksjon på 385 mill. kroner for svinekjøtt. Fra 2012 til 2014 er det beregnet at brutto pristap vil øke med om lag 175 mill. kroner.
Selvforsyningsgraden beskriver hjemmemarkedsandelen målt på energibasis, dvs. hvor mye av det vi spiser som er produsert i Norge. Den er gjennomgående høy for husdyrprodukter, og klart lavere, og fallende, for planteprodukter. Fra 2005 til 2013 ble den redusert fra 52 til 46 pst., særlig som følge av redusert matkornproduksjon.
Av det totale fôrbehovet (grovfôr og kraftfôr) er om lag 20 pst. importerte råvarer.
I perioden 1999–2013 er det estimert en reduksjon i totalt jordbruksareal på ca. 5 pst. Reduksjonen i totalt jordbruksareal i drift fra 2005 til 2013 har først og fremst skjedd på Vestlandet, i Agder-fylkene og i Nord-Norge, som har hatt en reduksjon på mellom 6 og 9 pst. I alle landsdeler reduseres totalt jordbruksareal, men Rogaland har kun hatt en reduksjon på 1 pst.
Når det gjelder produksjonsutviklingen, er hovedbildet at økningen i produksjoner med vekst kommer i mer sentrale områder, mens produksjonen for øvrig er stabil. Den sterke produksjonsøkningen av kylling har først og fremst kommet i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet. Veksten i svinekjøttproduksjonen har i størst grad kommet i Rogaland, men også i Nord-Norge har produksjonen økt noe.
For de grasbaserte produksjonene har produksjonen vært mer stabil det siste tiåret, og det har vært relativt små endringer i den geografiske produksjonsfordelingen etter sentrum/periferiinndelingen.
Flere virkemidler over jordbruksavtalen skal bidra til næringsutvikling, rekruttering og likestilling i landbruket. Virkemidlene er hovedsakelig avsatt over Landbrukets utviklingsfond (LUF). Fra 2013 ble en større andel av næringsutviklingsmidlene forvaltet regionalt, og det ble opprettet Regionale bygdeutviklingsprogram for å synliggjøre de regionale prioriteringene i virkemiddelbruken.
De fylkesvise BU-midlene har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen og til utvikling og modernisering av landbruket generelt. Forvaltningsansvaret er delt mellom Innovasjon Norge og fylkesmannen på regionalt nivå. For 2013 ble fylkene tildelt til sammen 508 mill. kroner i bedriftsrettede BU-midler og 60 mill. kroner i BU-midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak.
I 2013 innvilget Innovasjon Norge støtte til 1 414 søknader, som omfattet 1 596 bedriftsrettede tiltak. Samlet tilsagnssum for tilskudd var i overkant av 505 mill. kroner. Om lag 76 pst. av tilskuddene ble gitt til jord- og hagebruk, 19 pst. til andre bygdenæringer og om lag 5 pst. til bioenergitiltak. Gjennomsnittlig beløp for tilskudd var på ca. 316 400 kroner.
I tilknytning til etablering av bygdenæringer er det en klar politisk målsetting at BU-midlene skal bidra til økt sysselsetting og etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser. Innovasjon Norges rapport om fylkenes bruk av BU-midler i 2013 anslår en sysselsettingsvekst på om lag 527 årsverk, basert på søkernes forventninger. Tilsvarende tall for 2012 var 450 årsverk.
Fylkesmannen har i 2013 innvilget totalt 69 mill. kroner i BU-midler til 589 utrednings- og tilretteleggingstiltak. Midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak blir ofte brukt i en tidlig fase for utvikling av landbruksbaserte næringer, før de bedriftsrettede midlene kommer inn i bildet, og i samfinansiering med andre lokale og regionale aktører.
Rentestøtte er en del av BU-ordningen, og reguleres av forskrift om midler til bygdeutvikling. Det ble i 2013 gitt rentestøtte til en låneramme på i alt 1 175 mill. kroner (inkl. overføring av ramme fra tidligere år).
De sentrale BU-midlene brukes til prosjektrettet virksomhet og tiltak av landsomfattende karakter. Rammen for de sentrale BU-midlene i 2013 var på 17 mill. kroner. Av midlene ble 8 mill. kroner forvaltet av Innovasjon Norge, mens 9 mill. kroner ble disponert av Landbruks- og matdepartementet (LMD).
I 2013 ble det satt av 3 mill. kroner over jordbruksavtalen til satsingen på arktisk landbruk. Midlene forvaltes som en felles programsatsing i samarbeid mellom de tre fylkesmannsembetene i Nord-Norge, Sametinget, næringsorganisasjonene i landsdelen, samt Nordland fylkeskommune.
Fylkeskommunene er tildelt 20 mill. kroner i året til arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. I 2013 er tilskuddsmidlene hovedsakelig benyttet til tiltak med formål å øke rekrutteringen til næringen og til videregående opplæring og voksenopplæring innenfor landbruksfag. En vesentlig del av midlene er brukt til etter- og videreutdanning for voksne personer som er på vei inn i næringen («Voksenagronom»). Dette er et etterspurt tilbud med god deltakelse.
Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes av et eget styre bestående av avtalepartene. Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp avtalepartenes behov for forskning med hovedvekt på anvendt kunnskap.
I 2013 var det satt av 53 mill. kroner til forskningsmidler over jordbruksavtalen.
Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og styrke omdømmet til norske matprodukter hos norske forbrukere. Matmerk administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, samt KIL (se kapittel 3.2.3.6 i proposisjonen), generisk markedsføring av økologisk mat og enkelte andre prosjekter.
KSL skal være et styrings- og kvalitetssystem for den enkelte bonde og dokumentere for forbrukerne, varekjedene og myndighetene hvordan produksjonen på norske gårdsbruk foregår. Ca. 97 pst. av norske bønder bruker KSL.
Nyt Norge er et viktig virkemiddel i konkurransestrategien for norsk matproduksjon. Ved utgangen av 2013 var 52 virksomheter og 2 040 produkter godkjent for Nyt Norge-merket. Kjennskapen til merket hos forbruker er høy.
Det er lav kjennskap til merkene Beskyttede betegnelser og Spesialitet-merket hos forbruker, og det har i 2013 vært fokusert på å synliggjøre disse merkene gjennom riksdekkende medier, sosiale medier og synlighet i butikk.
Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv samler og integrerer satsingen som tidligere lå i tre ulike utviklingsprogram. Målet med programmet er å øke verdiskapingen for primærleddet, øke kunnskapen om lokalmat og regionale konkurransefortrinn og bidra til økt vektlegging av kvalitet. På matsiden er innsatsen i første rekke rettet inn mot ordningene mobilisering og bedriftsutvikling, kompetansetiltak og omdømmetiltak. Budsjettrammen for programmet var på 70 mill. kroner i 2013. Matstreif og deltagelsen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er de to viktigste omdømmeprosjektene i programmet.
Satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet bidrar til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer, samtidig som det gir mulighet for økt verdiskaping for skogeiere. I 2013 ble rammen til bioenergitiltak delt mellom en nasjonal pott på 22 mill. kroner og en regional pott på 33 mill. kroner under de fylkesvise BU-midlene. Den største andelen prosjekter var, som tidligere år, større gårdsvarmeanlegg for leveranse av energi til næringsdrift. Støttenivået ligger på 8 øre/kWh.
Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede i Norge, og hadde i 2011 om lag 25 000 sysselsatte. Innvilgningsrammen til skogbruk over LUF var i 2013 på 204 mill. kroner. Gjennom ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) ble det i 2013 avsatt totalt 151 mill. kroner. Fordelingen framgår av tabell 3.3 i proposisjonen.
Målet med prosjektet «Friskere geiter» er å få kontroll med CAE (Caprin Artritt Encephalitt), byllesjuke og paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter fra geit. Prosjektet startet i 2001 og skal etter planen avsluttes i 2018. Prosjektet har vært støttet over jordbruksavtalen i mange år, totalt i størrelsesorden 150 mill. kroner. Etter 2014 vil all foredlet geitemelk fra TINE komme fra sanerte besetninger.
Sykdomssaneringsprosjektet Friske føtter er gjennomført for å bekjempe utbrudd av ondartet fotråte. Fotråte har store konsekvenser for dyrevelferd og økonomi i småfeholdet. De samlede kostnadene som har vært dekket fra Omsetningsrådet og jordbruksavtalen, ligger på hhv. 26 mill. kroner og 17,6 mill. kroner. 2013 var siste år prosjektet ble gitt støtte over jordbruksavtalen.
4 mill. kroner av avsetningen over LUF ble overført til Sametingets midler til næringsformål i 2013. Det ble også avsatt 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2013.
Tabell 3.4 i proposisjonen viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2012 til budsjetterte tall for 2014 ifølge BFJs normaliserte regnskaper. Tabellen viser også resultat per utført årsverk i sektoren, og resultat inkl. verdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Årets beregninger viser en økning i vederlag til eget arbeid og egenkapital fra 2012 til 2013 på 2,4 pst., eller 6 700 kroner per årsverk. Fra 2013 til 2014 budsjetteres det med en økning på 7,5 pst., tilsvarende 21 400 kroner per årsverk.
Referansebrukene er basert på NILFs driftsgranskinger, som gir data på foretaksnivå. Beregningsprinsippene er forskjellige fra Totalkalkylen på noen områder. Tabell 3.5 i proposisjonen viser BFJs beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2012 til 2014. Alle referansebrukene viser en økning i inntekter fra 2012 til 2013, med unntak av svin/korn og egg/planteprodukter.
Tabell 3.6 i proposisjonen viser årslønnsveksten for alle grupper lønnsmottagere, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), t.o.m. inntektsåret 2013. Det er lagt til grunn en inntektsvekst på 3,3 pst. for 2014, som anslått i revidert nasjonalbudsjett (RNB). For 2015 er det lagt til grunn 3,5 pst., som anslått av SSB i Økonomiske analyser.
Jordbruket stod for 2,0 pst. av samlet sysselsetting i Norge i 2013, mot 5,5 pst. i 1990. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.7 i proposisjonen viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1989. På 90-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk 2,4 pst. Etter 2000 har den årlige nedgangen vært klart høyere. Det regnes nå med en årlig reduksjon i arbeidsforbruket på 2 1/4 pst., mot om lag 4 pst. per år tidligere. Med disse forutsetningene er nedgangen i arbeidsforbruk anslått til ca. 1 100 årsverk per år fra 2011 til 2015.
Antall jordbruksbedrifter er redusert med 39 pst., eller om lag 27 000 bedrifter, fra 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall daa per jordbruksbedrift har økt fra 147 daa i 1999 til 226 daa i 2013.
Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. I 2013 var det 9 474 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter regnes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 58 pst. i perioden 1999 til 2013. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til 24 melkekyr i 2013.
Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 150 daa i 1999 til 247 daa i 2013. I samme periode økte gjennomsnittlig potetareal fra 15 til 59 daa og gjennomsnittlig grønnsaksareal fra 28 til 80 daa per foretak. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra 42 til 63 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra ca. 2 600 til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenom. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med avlsgris økte fra 27 til 77 purker per bedrift i samme periode.
Arealet til jordbruksbedrifter som går ut av drift, overtas i stor grad av andre jordbruksbedrifter og i hovedsak ved leie. Andelen leid areal er i gjennomsnitt om lag 43 pst.
Produktivitetsveksten i jordbruket er høy. Med det oppdaterte tallgrunnlaget har jordbrukssektoren de siste 10 årene hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 4,6 pst. per år. Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri (bruttoprodukt per timeverk) viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 1/2 pst. de siste ti år.
OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede bruttoinntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet (skjermingsstøtte). Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært om lag 60 de siste årene. PSE-prosenten i gjennomsnitt for OECD-land var 19 i 2012.
CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2012 på -45 pst. I gjennomsnitt for OECD-land var CSE på -8 pst.
Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk mangfold. Utvikling i kunnskap og virkemidler har bidratt til at aktiviteten på mange områder er mer miljøvennlig i dag enn for 20–30 år siden.
Reduksjon av vannforurensning er en viktig del av miljøarbeidet i jordbruket. Til tross for omfattende tiltaksgjennomføring i jordbruket kan man ikke se tydelige forbedringer i sårbare vassdrag. Ifølge Bioforsk har mer nedbør og ustabile vintre gitt økt avrenning og maskerer effekten av iverksatte tiltak.
Jordbrukets utslipp av klimagasser var i 2012 på 4,5 mill. CO2 ekvivalenter og utgjorde ca. 8,5 pst. av de totale norske utslippene. Jordbrukets utslipp er blitt redusert med 10,6 pst. fra 1990 til 2012, og med 0,4 pst. fra 2011 til 2012. Redusert bruk av gjødsel og færre storfe er hovedårsakene til nedgangen i utslipp.
Nasjonalt miljøprogram har som hovedmål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Det skal også bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer. Programmet består av både tilskuddsordninger, miljøkrav i forskrift om produksjonstilskudd, samt forskrift om miljøplan. De store ordningene over nasjonalt miljøprogram er areal- og kulturlandskapstilskuddet og tilskudd til dyr som beiter på innmark og utmark.
Jordbruksareal i drift var i overkant av 9,8 mill. daa i 2013. Dette er en nedgang på ca. 1 pst. fra året før. Produksjonstilskudd for dyr på beite på innmark og utmark utgjorde i 2013 hhv. 400 mill. kroner og 371 mill. kroner. I tillegg kommer beitetilskudd over Regionale miljøprogram. Det var registrert om lag 2,2 mill. beitedyr i utmark i 2013.
Siden 2008 er det årlig avsatt 3 mill. kroner til en egen satsing i verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan. Bakgrunnen er at landbruket og landbrukets kulturlandskap utgjør en viktig del av verdiene i disse områdene.
De regionale miljøprogrammene (RMP) omfatter en sentral del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over jordbruksavtalen. Formålet er bevaring og skjøtsel av spesielle kulturlandskap, og å redusere forurensing til vann og luft. I 2013 gjennomførte over 22 000 foretak tiltak innenfor de regionale miljøprogrammene. Det er et mål å legge til rette for økt beitebasert kjøttproduksjon og vedlikehold av kulturlandskap. Investeringsstøtte til beitebruk i utmark må ses i sammenheng med midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader over Klima- og miljødepartementets budsjett. Det gis fylkesvis driftsstøtte til 780 beitelag fra RMP, og dette omfatter 78 pst. av sau og 30 pst. av storfe på utmarksbeite. I tillegg gis det tilskudd til investeringstiltak i beiteområder.
Det er et mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Det legges vekt på at satsingen skal bidra til balanse mellom produksjon og etterspørsel. Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen med 16 pst. fra 2012–2013. De økologiske arealene i 2013 var på 473 000 daa, og utgjorde om lag 4,8 pst. av det totale jordbruksarealet (medregnet karensareal er andelen 5,3 pst.).
Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning.
Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den totale omsetningen av matvarer i Norge. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen er for 2011 anslått til om lag 80 pst., mens den i 1995 utgjorde 89 pst. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må på denne bakgrunn ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.
Pga. importvernet for sentrale produkter fra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene i Norge mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Forbrukerprisene på mat i Norge var nominelt forholdsvis stabile fra sommeren 2009 til sommeren 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks, jf. figur 4.4 i proposisjonen. De siste tolv månedene (fra mars til mars) har forbrukerprisene økt med 5,2 pst. i Norge. Av dette kan 0,5 prosentpoeng tilskrives økte målpriser ved jordbruksoppgjøret i 2013.
Husholdningenes andel utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat og alkoholfrie drikkevarer. Det var samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).
Til tross for en lav konsumandel, er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Absolutte prisforskjeller til omverdenen på råvarer og forbruksvarer har betydning for sektorens konkurransekraft. SSBs grensehandelsundersøkelse viser at nordmenn handlet for 13,3 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2012. Det var en økning på nesten 15 pst. fra året før.
Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt stigende over tid. Samlet norsk produksjon av kjøtt (storfe, svin, fjørfe og sau) økte med om lag 4 pst. fra 2012 til 2013. Norsk melkeproduksjon sank med 0,4 pst. fra 2012 til 2013, mens importen av meieriprodukter økte svakt i 2013.
Til tross for høy norsk produksjon fortsetter importen av landbruksvarer å øke, noe som innebærer en krevende konkurransesituasjon for næringen. Som vist i figur 4.6 i proposisjonen ble det i 2013 importert landbruksvarer til en verdi av 47,3 mrd. kroner. Dette er en økning på 9 pst. sammenlignet med 2012. Verdien på norsk eksport av landbruksvarer var til sammenligning på 5,5 mrd. kroner. Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2013 ble det importert RÅK-varer til menneskemat til en verdi av 9,2 mrd. kroner. Dette er en økning på 11 pst. Verdien av norsk eksport av RÅK-varer er stabil og var på 1,7 mrd. kroner i 2013.
For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige med hensyn til både pris og kvalitet. Rundt 70 pst. av matkornet, 20 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 14 pst. av melkeproduksjonen inngår i produksjonen av RÅK-varer.
Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.
Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst, og utgjør nå i gjennomsnitt 13,4 pst. av samlet omsetning i dagligvaremarkedet. Dagligvarekjedene satser også på oppkjøp av industri, og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon sammen med stor markedskonsentrasjon i alle tre salgskanaler for mat, er samlet med på å gi de fire dagligvarekjedene økt kontroll i verdikjeden.
Handel er grunnleggende for økonomisk vekst og utvikling. Internasjonalt utvikles et stadig mer omfattende handelssamarbeid mellom land. Utviklingen går i retning reduserte handelsbarrierer og økt handel. Importen av landbruksvarer til Norge er mer enn fordoblet de siste 10 årene.
Regjeringen vil balansere ulike hensyn i den nasjonale forvaltningen av importvernet og i internasjonale handelsforhandlinger om landbruksvarer. Importvernet og handelsavtaler kan ikke bare dimensjoneres for å oppnå størst mulig norsk landbruksproduksjon. Andre viktige hensyn må også tillegges vekt. For forbrukerne vil økt handel med landbruksvarer kunne gi et bedre vareutvalg og lavere matvarepriser. Regjeringen vil avveie ulike hensyn mot hverandre i samsvar med regjeringens mål for landbrukspolitikken, der også hensynet til forutsigbarhet for næringen tillegges vekt.
Landbruksforhandlingene er en del av den brede forhandlingsrunden som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001. 1. august 2004 ble det vedtatt et rammeverk som la føringer for de videre forhandlingene for landbruksvarer, industrivarer inkl. fisk, tjenester og forenkling av handelsprosedyrer.
På ministerkonferansen i desember 2013 oppnådde WTOs 160 medlemsland enighet på flere områder. På landbruksområdet ble det enighet om ministerbeslutninger vedrørende tollkvoteadministrasjon og matvaresikkerhet for utviklingsland, i tillegg til en ministererklæring om å utvise tilbakeholdenhet i bruken av alle former for eksportstøtte i påvente av en endelig avtale der eliminering av slike støtteordninger inngår. Videre vedtok ministrene at det i løpet av 2014 skal utarbeides et arbeidsprogram for de videre forhandlingene. Resultatet på ministerkonferansen åpner muligheten for å gjenoppta forhandlingene om kjerneområdene i Doha-runden: markedsadgang for landbruksvarer, industrivarer, fisk og tjenester, subsidier og oppdatering av WTO-regelverket. Det er fortsatt usikkerhet rundt hvilke justeringer som ev. må til i eksisterende forhandlingsgrunnlag for å kunne oppnå multilateral enighet.
Regjeringen mener at hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Landbruket skal levere trygg kvalitetsmat. Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Regjeringen vil gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere kostnadsnivået og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Det skal satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Skillet mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk skal bli tydeligere. Budsjettstøtten skal gjøres mer produksjons- og mindre arealavhengig, noe som vil komme heltidsbøndene til gode.
Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger, og oppheve begrensninger som hindrer effektiv utnytting av kapasiteten på enkeltbruk. Endringene må skje gradvis i tråd med samarbeidsavtalen, som sier at det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Oppgjøret skal innrettes på en slik måte at landbrukets sektoransvar for klima og miljø blir ivaretatt.
Regjeringen legger i forslaget til jordbruksoppgjør vekt på å gjennomføre tiltak som øker tilpasningsmulighetene på det enkelte bruk. Bondens råderett over egen eiendom skal styrkes. Det bør være det lokale ressursgrunnlaget og bøndenes egen kompetanse og interesser som avgjør tilpasningene i større grad enn offentlige begrensninger og komplekse tilskuddsordninger. Gjennom å gi bøndene større handlingsrom kan produksjonen utvides og produktiviteten forbedres. Et jordbruk med høyere produktivitet og lavere kostnader er et mer robust jordbruk. Det er et avgjørende grunnlag for et fortsatt sterkt jordbruk over hele landet.
Ny teknologi bedrer bondens arbeidshverdag og reduserer arbeidsomfanget for den samme produksjonen fra år til år, både utendørs og inne i driftsbygningene. Grunnlagsmaterialet viser at produktivitetsøkningen har avtatt de seneste årene. Forslaget til jordbruksoppgjør prioriterer økt produksjon, samtidig som også andre mål enn produksjonsvolum skal nås og forpliktelsene i gjeldende WTO-avtale overholdes.
De offentlige rammebetingelsene må justeres slik at bøndene kan utnytte produksjonskapitalen mer effektivt. I dimensjoneringen av de økonomiske virkemidlene mener regjeringen det er riktig å prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å være heltidsbruk og en arbeidsplass for profesjonelle utøvere. Større handlingsrom for tilpasninger og bedre inntektsmuligheter er også viktig for å rekruttere ungdom som vil satse på et yrke i landbruksnæringen. Forenkling av strukturprofilen i tilskuddene bidrar både til å legge bedre til rette for gode inntektsmuligheter for heltidsbrukene, og å forenkle virkemidlene og redusere mulighetene for tilpasninger i strid med regelverket.
Regjeringen vil prioritere å styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger. Støttestrukturen skal forenkles, og regjeringen vil gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensieringen av tilskuddssatsene i jordbruket. Forenkling er også vektlagt i Meld. St. 9 (2011–2012). Regjeringen foreslår en rekke forenklinger i dette forslaget til jordbruksoppgjør. I tillegg varsles det gjennomgang av virkemidlene på flere områder, med sikte på økt effektivitet og forenkling. Noen tiltak vil kunne gi omfordeling av midler mellom bruk. Av hensyn til forutsigbarhet for de næringsdrivende må noen endringer gjennomføres over tid.
Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å sikre tilstrekkelig rekruttering og å nå de landbrukspolitiske målene over tid. Inntektsutviklingen har alltid hatt avgjørende betydning for rammen i jordbruksoppgjørene. I flere tiår har utgangspunktet for inntektspolitikken vært å sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Det er også grunnlaget for årets jordbruksoppgjør.
Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.3 i proposisjonen. De makroøkonomiske størrelsene er i stor grad basert på SSBs prognoser i Økonomisk utsyn.
Når det gjelder prognoser for produksjonsøkning, legger forslaget til jordbruksoppgjør til grunn samme anslag som Jordbrukets forhandlingsutvalg gjorde i sitt krav. Anslag for utviklingen i kapitalkostnadene er utarbeidet av NILF/Budsjettnemndas sekretariat. Samlet gir dette følgende prognoser:
Økning i produksjonsvolumet på 0,7 pst. fra 2014 til 2015.
Prisøkning på 2,1 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto markedsinntekter.
Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,2 pst. fra 2014 til 2015.
Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 2,1 pst. fra 2014 til 2015.
Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2015 som i 2014, generell prisvekst på 1,6 pst., og 0,1 prosentpoeng reduksjon i bankenes utlånsrente.
Normalisert realrentekostnad er beregnet med samme forutsetninger, og økning i lånemassen på 2 pst. til en samlet næringsgjeld på 54 3/4 mrd. kroner.
2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.
3,3 pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2013 til 2014 og 3,5 pst. fra 2014 til 2015.
Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på 455 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir 445 mill. kroner.
Prognosene over innebærer at jordbruket i gjennomsnitt vil få en prosentvis inntektsvekst som andre grupper, med en ramme for oppgjøret på 150 mill. kroner.
Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.4 i proposisjonen. Målprisene økes fra 1. juli 2014 med en årsvirkning på 340 mill. kroner. Fra 2013 er det vel 60 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over kap. 1150 foreslås redusert med 250 mill. kroner i 2015. Med prognosene i tabell 6.3 i proposisjonen vil verdien av jordbruksfradraget endre seg lite.
Rammen legger til rette for en inntektsøkning på 3,5 pst. fra 2014, før oppgjør, til 2015. Deler av rammen (målprisendringer fra 1. juli og omdisponering innenfor budsjettet) får inntektseffekt allerede i 2014. Det vil gi en inntektsøkning på om lag 1 1/4 pst., eller 3 500 kroner per årsverk i 2014 ift. Totalkalkylens opprinnelige budsjett før oppgjør, dersom de foreslåtte økningene i målpriser realiseres fra 1. juli. Det resterende vil komme som ytterligere inntektsvekst i 2015.
Foreslåtte endringer i målprisene er vist i tabell 6.5 i proposisjonen. Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 340 mill. kroner.
Regjeringen legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft skal opprettholdes. Bevilgningen til råvareprisutjevningsordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i internasjonale priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Med grunnlag i prognoser for forbruk, foreslås en reduksjon i bevilgningen på 26,3 mill. kroner. Målprisene for korn økes med 5 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til alt norsk korn økes tilsvarende med 5 øre per kg, slik at råvareprisene til matmel og kraftfôr blir uendret.
Bevilgningene på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen, foreslås endret som vist i tabellen nedenfor. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg 1 til proposisjonen. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 7.
Endringer i bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen. Mill. kroner.Post | Endring | Budsjett 2014 | |
1 | Driftskostnader, utredninger og evalueringer | 10,0 | 2,5 |
50 | Fondsavsetninger | -50,0 | 1 190,6 |
70 | Markedsregulering | -34,3 | 290,8 |
71 | Tilskudd til erstatninger m.m. | -2,9 | 72,0 |
73 | Pristilskudd | 62,8 | 2 539,5 |
74 | Direkte tilskudd | -163,4 | 8 442,4 |
77 | Utviklingstiltak | -28,7 | 275,8 |
78 | Velferdsordninger | -43,5 | 1 601,8 |
SUM KAP. 1150 | -250,0 | 14 415,4 |
Tabell 6.7 i proposisjonen viser utslaget av pris- og tilskuddsendringer for referansebrukerne, inkl. forutsetninger om pris- og kostnadsendringer, og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen.
Budsjettnemndas sekretariat har beregnet inntektsendringen fra 2014 til 2015. Beregningen i tabell 6.7 inkluderer ikke volumendringer (produktivitetsvekst) fra 2014 til 2015. Budsjettnemnda har beregnet at slike endringer utgjør 6 000 til 9 000 kroner per år for de fleste produksjoner, med unntak for korn hvor negative avlingstrender gjør at volumendringer ikke bidrar positivt til nettoinntekten.
Regjeringen legger opp til en fordelingsprofil med grunnlag i prioriteringene som er omtalt i kapittel 6.1. Det er lagt vekt på å legge til rette for økt produksjon ved å prioritere produksjonsavhengig støtte og fjerne tak og begrensninger. Distriktsprofilen er i stor grad opprettholdt, og det foreslås en viss omfordeling fra mindre bruk til heltidsbruk. Videre prioriteres tiltak for å forenkle virkemidlene.
Det er i dag flere vilkår for å være berettiget til produksjonstilskudd, bl.a. må foretaket ha en avgiftspliktig omsetning på minst 20 000 kroner. Omsetningen må ikke være tilknyttet jordbruksvirksomhet. Kontroll av omsetningskravet krever en del forvaltning og fungerer ikke som avskjæring mot næringsvirksomhet. Omsetningskravet avvikles som grunnvilkår, og i stedet heves bunnfradraget med 3 000 kroner, som en nedre avgrensing.
Det foreslås videre å flate ut all strukturprofil i arealtilskuddene, slik også Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslo for arealtilskudd til grovfôr i kravet. I husdyrtilskuddene slås noen strukturtrapper sammen og øverste satsintervall heves. Beløpstaket per foretak i tilskudd til husdyr avvikles.
For å øke melkeprodusentenes tilpasningsmuligheter og bedre mulig utnyttelse av det lokale ressursgrunnlaget og kapitalen, foreslås følgende endringer i kvoteordningen for melk:
å innføre ett felles produksjonstak for alle melkeforetak på 1 200 000 liter
å avvikle særbestemmelsene for samdrifter i forskrift om kvoteordningen for melk og i forskrift om produksjonstilskudd
å redusere kravet til andel kvote som må bli solgt til staten fra 50 til 20 pst. av omsatt kvotemengde
å igangsette en utredning av konsekvensene ved å gjøre produksjonsregionene større, med sikte på å innføre større regioner i jordbruksavtalen 2015
endringene gjennomføres både for kumelk og geitemelk, med unntak for regioninndelingen
målprisene på melk foreslås økt med 15 øre per liter, tilsvarende 230 mill. kroner
satsene i driftstilskuddet til melkeproduksjon økes med 1 000 kroner
det innføres tilskudd for 50 kyr og oppover, tilsvarende satsen for andre storfe
I husdyrtilskuddet etableres en felles sats opp til 50 kyr.
Driftstilskuddet økes med 1 000 kroner per foretak over 40 kyr.
Det utbetales husdyrtilskudd sau uavhengig av driftsform, inkl. utegangersau.
I husdyrtilskuddet reduseres antall satsintervaller til 2, og om lag 300 mill. kroner overføres til tilskudd til lammeslakt, som økes med 370 mill. kroner, for å stimulere økt produksjon.
Bevilgningen til LUF reduseres med 50 mill. kroner. Innvilgningsrammen fra fondet foreslås redusert med 51 mill. kroner, inkl. rentestøtteordningen i 2015. I tillegg tilføres fondet 110,9 mill. kroner i 2014 av ledige midler på avtalen.
Det foreslås å spisse innretningen på fondet.
Oppsummert foreslår regjeringen følgende forenklinger av virkemidlene:
De ti viktigste forenklingsforslagene
1. Felles kvotetak for alle typer melkeforetak (samdrifter og enkeltbruk)
2. Avvikle det særskilte samdriftsregelverket med antalls- og avstandskrav
3. Flate ut all strukturprofil i arealtilskuddene
4. Slå sammen satsintervaller i tilskudd til husdyr
5. Innføre tilskudd for mer enn 50 kyr på samme nivå som for andre storfe
6. Fjerne samdriftsregelverket i produksjonstilskuddsforskriften
7. Utbetale samme tilskudd til sau uavhengig av driftsform (vanlig sau og utegangersau)
8. Igangsette arbeid med ny IKT-plattform for produksjonstilskudd (eStil)
9. Redusere bevilgningen til spesielle miljøtiltak i jordbruket med 70 mill. kroner, og innsnevre formålet
10. Avvikle omsetningskravet for å være berettiget produksjonstilskudd og i stedet heve bunnfradraget
Tilskudd som foreslås avviklet i sin helhet
11. Avvikle tilskudd til fruktlager og i stedet utbetale tilskuddet direkte til produsenter av frukt, bær og grønnsaker
12. Avvikle tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere, men opprettholde den for dem som allerede er inne i ordningen
13. Avvikle overføring til Sametingets midler til næringsformål under LUF
14. Avvikle praktikantordningen
15. Avvikle tilskudd til kadaverhåndtering
16. Avvikle tilskudd ved tap i epleproduksjonen forårsaket av rognebærmøll
17. Avvikle erstatning ved tap av sau på beite
18. Fjerne tilskudd til prisnedskriving av korn i pelsdyrfôr og erstatte det med administrative tollnedsettelser som for fiskefôr (frihandelsnæring)
Andre forenklinger
19. Fjerne beløpstaket i tilskudd til husdyr
20. Fjerne kvantumstaket for frukt og bær i distriktstilskuddet
21. Fjerne beløpstaket for veksthusgrønnsaker i distriktstilskuddet og redusere antall tilskuddssoner
22. Avvikle strukturdifferensiering for melkeproduksjon i avløsertilskuddet
23. Avvikle forskrift om miljøplan og ivareta nødvendige krav gjennom forskrift om produksjonstilskudd og Kvalitetssystemer i landbruket
24. Redusere utviklingsmidlene til økologisk jordbruk med 12 mill. kroner og fjerne soneinndelingen i tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
25. Overføre forvaltning av regionale midler til bioenergi til nasjonalt nivå
26. Avvikle nasjonal grense for investeringstilskudd innenfor BU-ordningen
27. Avvikle midler til Innovasjon Norge under sentrale BU-midler
28. Avvikle lokal forvaltning av BU-midler i Valdres og Nord-Gudbrandsdal
29. Forenkle tilskudd til veterinærreise og delvis samordne med tilskudd til semin
Utredninger, med sikte på forenkling
30. Utrede konsekvensene av å gjøre produksjonsregionene i kvoteordningen for melk større, med sikte på å innføre større regioner i jordbruksavtalen 2015
31. Gjennomføre en helhetlig utredning av miljøvirkemidlene under miljøprogrammene til jordbruksoppgjøret 2015 med sikte på målretting og forenklinger for miljø, næring og forvaltning, redusere antall støtteordninger og øke formålseffektiviteten ved virkemiddelbruken
32. Evaluere ordningene tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. og tilskudd til sykepenger, med sikte på forenkling
33. Revidere og forenkle forskrift om produksjonstilskudd
34. Utrede konsekvenser av å avvikle tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng og erstatning for tap av bifolk
Jordbruksoppgjøret dreier seg om budsjettmessige endringer for budsjettåret 2015. Videre utarbeides det prognoser for forbruket i 2014 på de enkelte ordninger med gjeldende satser og regelverk. På bakgrunn av dette fremmes det nye bevilgningsforslag for Stortinget som innebærer endringer og omdisponeringer innenfor gjeldende budsjett i 2014 som tilpasser bevilgningene til det faktiske behov. I den forbindelse legges det til grunn en omdisponering av tidligere bevilgede, men ikke disponerte beløp (overførte beløp), som engangsbevilgninger i inneværende budsjettår.
På de overførbare postene er det godkjent overført 59,9 mill. kroner fra 2013 til 2014, jf. tabell 8.1 i proposisjonen.
Forbruksprognoser utarbeides av Statens landbruksforvaltning ut fra gjeldende satser for alle poster og underposter på kap. 1150 og kap. 4150. Det gir grunnlag for å tilpasse bevilgningene til behovet. Forbruksprognosene på de overførbare postene med gjeldende satser i 2014 viser et underforbruk på 90,8 mill. kroner, sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013, jf. tabell 8.2 i proposisjonen.
I forhold til de beløp som utbetales, er innsparingen klart innenfor en normal prognoseusikkerhet.
Summen av udisponerte, overførte midler fra 2013 og prognoserte innsparinger i 2014, utgjør 150,7 mill. kroner, som ligger til grunn for de foreslåtte omdisponeringer av budsjettet for 2014.
I oppgjøret foreslås det en økning i kornprisene med 5 øre/kg fra 1. juli 2014. Samtidig er det lagt til grunn uendrede råvarekostnader til kraftfôrproduksjon. Det forutsetter en økt prisnedskriving til norsk korn på 5 øre/kg. For å unngå markedsforstyrrelser, og bidra til at forutsetningene om råvarekostnad i kraftfôrproduksjonen oppfylles, må den økte prisnedskrivingen av norsk korn gjennomføres fra 1. juli 2014. Det innebærer at bevilgningen på post 73.19 må styrkes med 34,8 mill. kroner i 2014. Dette finansieres gjennom omdisponering av bevilgninger, jf. tabell 8.3 i proposisjonen.
Det foreslås videre at arbeidet med eStil finansieres med en avsetning på 5 mill. kroner av ledige midler i 2014, på post 1. Det resterende beløp på 110,9 mill. kroner bevilges som en styrking av kapitalen i Landbrukets utviklingsfond, post 50.11.
De budsjettmessige konsekvenser i 2015 av dette jordbruksoppgjøret vil bli fremmet for Stortinget i Landbruks- og matdepartementets Prop. 1 S (2014–2015), jf. forslag til vedtak II. I tabeller i proposisjonens kapittel 8 vises de justerte bevilgningsbehov som følge av endringene som foreslås i dette jordbruksoppgjøret. Endringer som skyldes konsekvensjusteringer eller justerte volumprognoser på overslagsbevilgningene, er ikke innarbeidet.