Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jens Stoltenberg, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Jenny Følling, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at utvikling og integrering av Joint Strike Missile (JSM) til F-35 er en vesentlig del av Norges kampflyanskaffelse med tilhørende system.

Komiteen merker seg at utviklingen av JSM gjennomføres i tre trinn, hvorav trinn 1 og 2 er gjennomført. Komiteen oppfatter at etter gjennomført JSM utvikling trinn 3, vil missilet være klart for produksjon og integrasjon på Norges nye kampfly F-35.

Komiteen er opptatt av at F-35 skal ha våpensystemer som fyller de operative kravene som er stilt. JSM er i så måte det beste alternativet mot sjømål.

Komiteen ser store industrielle muligheter for salg av missilet til andre nasjoner. Videreutviklingen vil ha spin-off-effekt til andre områder innenfor avansert norsk høyteknologi og være en stor bidragsyter for en rekke norske bedrifter og fagmiljøer som FFI. Dette er teknologi som komiteen mener vil kunne ha anvendelse også innenfor andre områder både sivilt og militært. Komiteen forutsetter at regjeringen fortsetter arbeidet med å finne samarbeidspartnere i kampflyprogrammet, noe som også vil legge grunnlaget for salg av missilet til andre nasjoner som er del av F-35 prosjektet.

Komiteen viser til at det i Prop. 110 S (2010–2011) ble vurdert som et realistisk mål å få etablert et flernasjonalt samarbeid for integrasjonen av JSM etter trinn 2. Komiteen merker seg også at dette arbeidet ikke har lyktes. Komiteen tar til etterretning at det i Prop. 110 S (2010–2011) var regjeringen Stoltenbergs vurdering at dersom målet om et flernasjonalt samarbeid om den videre utvikling og integrasjon av JSM ikke ble oppnådd, ville det ikke være grunnlag for å gå videre med senere trinn av utviklingen og etterfølgende anskaffelse av missilet. Komiteen registrerer at det til tross for at det så langt ikke har lyktes å få med utviklingspartnere, er det denne regjeringens anbefaling at man går videre med trinn 3 utvikling og integrasjon av JSM. Komiteen støtter dette. Komiteen merker seg at hensikten er å ferdigstille utviklingen av JSM og klargjøre det for integrasjon på F-35, planlagt ferdig ultimo 2017.

Komiteen noterer at totalkostnaden for utvikling og anskaffelse av JSM ble i 2012 beregnet til 6 mrd. kroner, videre at JSM utvikling trinn 1 og 2 har vært gjennomført innenfor de rammer og forutsetninger Stortinget tidligere har lagt til grunn for sine vedtak. Komiteen registrerer at kostnaden for trinn 3 i utviklingen blir 1,05 mrd. kroner høyere enn beregningen gjort i 2012. Komiteen merker seg at det i kostnadsberegningene i 2012 var lagt til grunn at integrasjonskostnadene for JSM skulle deles likt med to andre partnernasjoner. Komiteen tar til etterretning at det nå legges til grunn at Norge alene må bære de totale integrasjonskostnadene. Dette medfører at utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffelse av JSM totalt blir 2,2 mrd. kroner høyere enn tidligere anslått.

Komiteen merker seg at til sammen øker kostnadene for JSM-prosjektet fra 6,0 mrd. kroner til 8,2 mrd. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg videre at den delen av kostnadsøkningen som påløper i 2014, foreslås dekket gjennom en tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner, og slutter seg til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med hvordan den resterende delen av de økte kostnadene på 2,2 mrd. kroner til utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffelse av JSM skal dekkes inn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at de økte kostnadene på 2,2 mrd. kroner til utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffelse av JSM dekkes innenfor rammen av kampflyanskaffelsen, og viser til at dette har forutsatt en tidsbestemt økning av forsvarsrammen for å dekke deler av investeringskostnadene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at totalkostnaden for JSM øker med til sammen 2,2 mrd. kroner. Dette medlem viser til Prop. 110 S (2010–2011) hvor flertallet i komiteen fastslo at dersom flernasjonalt samarbeid ikke ble oppnådd, ville det ikke være grunnlag for å gå videre med senere trinn av utviklingen. Videre sa en samlet komité i innstillingen til Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid (Innst. 388 S (2011–2012) at:

«Komiteen merker seg imidlertid at regjeringen foreslår at den andel av finansieringen av anskaffelsen som foretas utenfor Forsvarets ordinære rammer, legges i et intervall på 22–28 mrd. kroner, noe som vil medføre at Forsvaret innenfor en anskaffelsesperiode på ti år må hente 9,5–15,5 mrd. kroner ekstra fra ordinært investeringsbudsjett for å gjennomføre anskaffelsen.»

Dette medlem mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en oppdatert plan for hvordan de økte kostnadene for JSM skal inngå i det totale beløpet for kampflyprosjektet (22–28 mrd. kroner) hvor det legges til grunn ulike scenarioer for salg eller eventuelt senere flernasjonalt samarbeid om JSM.

Dette medlem viser til at en samlet komité slo fast at kampflyprosjektet vil være krevende for Forsvarets øvrige investeringer:

«Komiteen ser at dette vil bli svært krevende, og vil måtte få konsekvenser for gjennomføringen av andre viktige materiellinvesteringsprosjekter.»

Dette medlem vil ikke gå inn for at de økte kostnadene i 2014, 200 mill. kroner, dekkes ved en tilleggsbevilgning. Denne kostnadsøkningen må i sin helhet tas innenfor Forsvarsdepartementets egne rammer.

Komiteen tar til etterretning at Forsvaret gjennom forhandlinger med Kongsberg Defence & Aerospace har oppnådd en avtale som binder selskapet til missilpriser for Norge i samme størrelsesorden som ble lagt til grunn i 2012. Komiteen noterer at det er lagt opp til en fremskaffelsesstrategi hvor Forsvaret vil inngå en kontrakt med Kongsberg Defence & Aerospace som ivaretar en fordeling av risiko og kostnad mellom de to partene. Komiteen merker seg at kontrakten vil inneholde klausuler som sikrer Forsvaret rett til å heve denne.