Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun
Otterstad og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen,
Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen,
fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik
og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra
Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, er enig med
forslagsstillerne i at psykiske lidelser er en stor folkehelseutfordring,
og viser til at Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at
psykiske lidelser, målt i sykdomsbyrde, er den mest kostbare av
alle sykdomsgrupper i Norge. Komiteen viser til høringsuttalelse
fra Norsk Sykepleierforbund, der forbundet skriver at «…i 2012 oppsøkte
630 000 voksne sin fastlege, der hovedproblemstillingen var av psykisk
karakter.»
Komiteen er også enig med forslagsstillerne
i at det fremover er et særlig behov for å styrke forebyggende arbeid
og lavterskeltilbud i kommunene. Komiteen viser til
at flere av høringsinstansene påpeker at det er i primærhelsetjenesten
de aller fleste kan og bør få hjelp til å mestre sine psykiske plager. Komiteen viser
i den forbindelse til Norsk Psykologforening som i sin høringsuttalelse
skriver:
«Kommunene må gjøres i stand til å oppfylle den nye
helse- og omsorgstjenestelovens krav om utredning, diagnostisering
og behandling av psykiske lidelser......Psykisk helse og menneskelige
relasjoner i det daglige – i familien, i barnehagen, på skolen,
på arbeidsplasser – henger nøye sammen. Erkjenner vi dette, innser
vi også at psykisk helsearbeid er noe som i vesentlig grad skal
foregå et annet sted enn i sykehuskorridorer.»
Komiteen mener at det er problematisk
at så mange pasienter opplever å bli kasteballer mellom ulike instanser
i helsetjenestene. Det er særlig uheldig at så mange etter henvisning
fra primærhelsetjenesten blir stående lenge i kø til behandling
i spesialisthelsetjenesten. Dette er en kritisk periode der mange
opplever en kraftig forverring av plagene, og det som i utgangspunktet
var moderate plager, kan utvikle seg til langvarige sykdomsforløp,
lange sykefravær og kronifisering av plagene.
Komiteen mener det må gjennomføres
en kraftig opprustning av det psykiske helsearbeidet i kommunene.
Opptrappingsplanen for psykiske helse, som ble avsluttet i 2008,
ga et løft for mange. Men evalueringer av planen har slått fast
at mennesker med lettere og moderate psykiske lidelser, de med rusproblemer
og eldre med psykiske lidelser ikke har fått et tilfredsstillende
tilbud gjennom opptrappingsperioden. Komiteen imøteser
derfor regjeringens varslede opptrapping for psykisk helse i kommunene og
viser til brev av 21. mai 2014 fra helse- og omsorgsministeren (vedlagt)
der dette løftes frem som en sentral del av de kommende meldingene
om fremtidens primærhelsetjeneste, nasjonal helse- og sykehusplan
og folkehelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er fornøyd med at det i kommuneproposisjonen for 2015 er varslet
400 mill. kroner ekstra til styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste,
samt tiltak innen rusbehandling og psykisk helse i kommunene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til erfaringene med satsing på skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
Mange kommuner har valgt ikke å satse på disse tjenestene til tross for
økte bevilgninger. Dette medlem mener dette viser
hvordan satsinger på forebyggende arbeid og lavterskeltilbud risikerer
ikke å få den effekt de er ment å ha, med mindre man øremerker midlene. Dette
medlem støtter økte bevilgninger, men mener dette vil ha
begrenset effekt uten den nødvendige øremerking.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne i
at det trengs et særlig løft for lavterskel psykiske helsetilbud
i kommunene, og viser til at helse- og omsorgsministeren i brev
til komiteen orienterer om at dette blir en sentral del av meldingen
om fremtidens primærhelsetjeneste. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig
del av folkehelsearbeidet i den varslede folkehelsemeldingen.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av helsestasjoner og skolehelsetjenesten i det psykiske
helsearbeidet blant barn og unge og er tilfreds med at regjeringen
i kommuneproposisjonen for 2015 har varslet 200 mill. kroner i økte
midler til dette formålet.
Disse medlemmer er glad for at
det psykiske helsetilbudet i kommunene prioriteres med midler, og
viser til både økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2014 og til
at det i kommuneproposisjonen for 2015 er varslet 200 mill. kroner
ekstra til en særskilt satsing på tiltak innen rusbehandling og
psykisk helse i kommunene.
Komiteen påpeker at
Samhandlingsreformens intensjoner om samordning av helsetjenester
er spesielt viktige for mennesker som i en periode har psykiske
problemer. Disse har behov for sømløse overganger mellom tjenestenivåene
for å unngå unødvendig ventetid og forverring av plagene. Komiteen viser
til den varslede meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste og
påpeker at det vil være sentralt å utvikle samlokaliserte tjenester
for innbyggerne. Helsesentra, der fastleger deler lokaler med psykologer,
helsesøstre og psykiatriske sykepleiere, vil kunne være et viktig
tiltak for å hindre fragmentering. Samlokalisering og tverrfaglig
samarbeid er goder for den som trenger hjelp.
Komiteen mener også at det må
utvikles formaliserte kontaktflater mellom DPS/BUP, fastleger og
øvrige kommunale helsetjenester. I tillegg kan avtalespesialistene
brukes mer målrettet til utredning og behandling av psykiske lidelser,
i samhandling med kommunehelsetjenesten.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det må satses på nettbaserte tjenester som kan nå flere barn
og unge tidlig i et sykdomsforløp. Et bedre hjelpetilbud handler
ikke bare om mer personell, men også om nye måter å nå frem til
folk på de arenaene de normalt sett befinner seg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at Dokument 8:41 S (2013–2014)
og Dokument 8:54 S (2013-2014) må ses i sammenheng. Forslagsstillerne
går meget detaljert til verks og beskriver et behov for et antall
nye psykologer som må fases inn. Derfor støtter disse medlemmer begge representantforslagene
fra Senterpartiet og Venstre. Det er flere gode forslag i begge
dokumentene som vil bedre helsetilbudet for folk flest i kommunene, men
dersom man ser disse i sammenheng, er de sterkere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at lettere psykiske lidelser nå er den vanligste årsaken til sykefravær.
Det er en stor kostnad for samfunnet, men en enda tyngre belastning
for den enkelte som rammes. Det har blitt brukt mye penger på rehabilitering,
men samtidig har vi manglende forskning på dette feltet. Vi har
imidlertid flere gode aktører som kan gi oss bedre kunnskap om rehabilitering.
Hysnes helsefort i Sør-Trøndelag, som eies av St. Olavs Hospital,
er svært god innen forskning på arbeidsrehabilitering av kroniske
lidelser, særlig lettere psykiske plager. Disse medlemmer vil
spesielt peke på at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har
framskaffet en stor database om helse, som vil være et godt grunnlag
for den forskning som gjøres på rehabiliteringsfeltet, både regionalt
og nasjonalt. Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering i
Rauland i Telemark gir også god forskningsbasert kunnskap om metoder
og behandling. Omfattende kartlegging og kunnskapsinnhenting kan
etter disse medlemmers syn sikre et godt utgangspunkt
for å drive rehabilitering. For at den viktige forebyggings- og
rehabiliteringssatsingen «Raskere tilbake» skal virke enda bedre,
er man avhengig av å dele erfaringene fra dette spennende tiltaket.
Her vil disse medlemmer vise til de gode resultatene
som metoden iBedrift har utviklet for rehabilitering i arbeidslivet,
spesielt utviklet i Troms og Vestfold.
Å erkjenne at man er syk og likevel kunne ha
et godt samarbeid med sin arbeidsplass gjør det mulig fortsatt å
stå i arbeid og dermed trygge den grunnmuren man har bygd livet
sitt på. Disse medlemmer mener det er av stor betydning
å være i arbeid eller skole og kunne ta vare på sitt sosiale nettverk. Effekten
av dette bør også være et tema i forskningen. Erfaringstall fra
psykiatrien viser at man kun klarer å forklare halvparten av alle
selvmord med tyngre lidelser. Halvparten av selvmordene begås av mennesker
med lettere psykiske lidelser.
Disse medlemmer mener at forskning
innen psykiatrien er viktig, og at den må styrkes. Slik som finansieringssystemet
er i helsesektoren, er man avhengig av større grunnfinansiering
av avdelingene for å sikre tilstrekkelige midler til forskning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er enige i at det trengs en
særskilt satsing på psykisk helse og spesielt i kommunene. Disse
medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig med en satsing kun
i statsbudsjettet for 2015, slik det foreslås i dette representantforslaget. Disse
medlemmer mener at området psykisk helse trenger et mye
sterkere og mer forpliktende løft som varer over flere år, slik
at kommunene kan ha forutsigbarhet for sin satsing på feltet. Disse
medlemmer mener at det er avgjørende nødvendig med en ny
5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse med tilhørende
nye øremerkede midler. Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader og forslag i innstilling til Dokument 8:41 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre problematiserer at ansvaret for
unge under 18 år med behov for psykisk helsehjelp ikke er definert
godt nok i Helsedirektoratets «Veileder for poliklinikker i psykisk
helsevern for barn og unge» fra 2008. Disse medlemmer etterlyser
en tydeligere definering av ansvarsforhold mellom de ulike instansene
og stadfesting av dette i forskrift. Disse medlemmer har
i møte med kommunehelsetjenesten møtt frustrasjon over at ansvaret
for barn og unges psykiske helse ikke er definert, i motsetning
til for dem over 18 år, og tar derfor til orde for en forskriftsendring med
klar ansvarsfordeling. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen se på dette i forbindelse med sitt arbeid for å styrke
psykisk helse og det forebyggende arbeidet i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en opptrapping
for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet,
forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en
særlig prioritering av barn og unge.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til dette medlems fremsatte forslag i Innst. 271 S (2013–2014) til
Dokument 8:41 S (2013–2014) om en 5-årig kommunal opptrappingsplan
for psykisk helsearbeid i kommunene, finansiert gjennom øremerkede
midler. Dette medlem støtter subsidiært forslaget
i innstillingen.