VEDLEGG
Jeg viser til Dokument 8:41 S (2013-2014) oversendt fra Stortingets president i brev av 24.04.2014. Helse- og omsorgskomitéen ber om min uttalelse til representantforslaget.
Samme dag som dere oversendte deres forslag, ble det også oversendt forslag fra representanter fra partiet Venstre; Dokument 8:54 S (2013-2014) – Representasjonsforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth og Sveinung Rotevatn om bedre tilbud innen psykisk helse i kommunene. Disse forslagene sammenfaller i stor grad, både i beskrivelse av utfordringsbildet og behov for styrking av det kommunale psykiske helsetilbudet. Jeg vil derfor vise til mitt svar til dette andre forslaget, samt gjøre oppmerksom på at innholdet i mine svar til disse to forslagene til dels overlapper.
Dere beskriver den store utbredelsen psykiske problemer og psykiske lidelser har i befolkningen i Norge i dag, og hvilke omkostninger dette har i form av menneskelig lidelse og økonomiske konsekvenser. Videre beskriver dere hva man oppnådde under Opptrappingsplanen for psykisk helse, og hvilke utfordringer man har sett etter opptrappingsplanens avslutning. Disse er knyttet til behov for å styrke lavterskeltilbudet i kommunene, bedre samhandlingen, øke kompetanse og kvalitet, mangel på psykologer i kommunene og behov for å integrere fastleger i sterkere grad i det tverrfaglige psykiske helsetilbudet. Dere påpeker også at mange kommuner melder om at spesialisthelsetjenesten bygges ned raskere enn det kommunene har fått rammer for å bygge opp. Videre viser dere til forhold som Folkehelseinstituttet har identifisert som sentrale i forhold til det kommunale psykiske helsearbeidet, bl.a. knyttet til hjelpsøkende adferd, over- og underbehandling, behov for samhandling, frafall fra behandling og behov for kvalitetssikring. Dere tar til orde for at instituttets rapport fra 2011: ”Bedre føre var” bør ligge til grunn for den kommunale opptrappingsplanen. I sistnevnte rapport er det flere tiltak som faller utenfor helsesektoren.
På bakgrunn av disse utfordringene fremmes forslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, finansiert gjennom nye, øremerkede midler.
Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om utfordringsbildet som dette og det andre representantforslaget beskriver. Dette er også bakgrunnen for en rekke av punktene i denne regjeringens politiske plattform som adresserer behovet for å utvikle og styrke tilbudet til mennesker med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Det gjelder både på kommunalt nivå og innen spesialisthelsetjenesten, men særlig er det tjenestene i kommunene som trenger å styrkes. Det er behov for lett tilgjengelige tilbud med god kompetanse til alle grupper, både barn, unge, voksne og eldre. I tillegg til økt kapasitet er det behov for endrede arbeidsformer, der brukernes behov og erfaring i større grad styrer tilbudet.
God psykisk helse en ressurs for den enkelte og for samfunnet. En bedre psykisk helse fører til økt trivsel og redusert fravær i skole og arbeidsliv. Psykiske lidelser og plager utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. Vi vet at psykisk helse påvirkes av en rekke faktorer, noen beskytter og noen øker risiko for problemutvikling. Positive og viktige helsefaktorer er for eksempel økonomisk sikkerhet, adekvat bolig, kontroll over eget liv, gode forhold i hjemmet og sosial støtte.
For å løse utfordringene vi står overfor når det gjelder folkehelsearbeidet på området, må det innsats til innen mange sektorer som går utover mitt ansvarsområde. I tråd med WHOs anbefalinger må psykisk helse settes på dagsorden i alle relevante samfunnssektorer, som skole, arbeidsliv, barnehage, fritid/kultur mv. Det er et ansvar på tvers av samfunnssektorer.
Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for forebyggende arbeid i egen sektor og for å være pådriver og støttespiller overfor andre sektorer. Ansvaret innebærer også å synliggjøre helsekonsekvenser av politikk i andre sektorer og bidra med kunnskap om helseutfordringer, årsakssammenhenger og effektive tiltak.
Det pågår allerede mange tiltak for å utvikle og forbedre tilbudet innen helse- og omsorgstjenestene til denne pasientgruppen. Et eksempel jeg vil nevne er Helsedirektoratets veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, Sammen om mestring, som nylig er lansert. Denne veilederen vil være et viktig verktøy for både kommunene og spesialisthelsetjenesten i deres arbeid med å forbedre tilbudet til målgruppen fremover.
Regjeringen vil foreslå, slik jeg allerede har gjort kjent, at 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter for 2015 begrunnes med et ønske om en særskilt satsing på rus og psykisk helse. Disse midlene kommer i tillegg til øvrige tilskuddsmidler og andre satsninger som allerede er i gang for å styrke det forebyggende arbeidet og behandlingstilbudet innen psykisk helse, og som videreføres.
Jeg har allikevel sett behovet for en bred gjennomgang av hele mitt ansvarsområde for å se folkehelse, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i sammenheng. I løpet av 2015 vil regjeringen derfor presentere en helhetlig helse- og omsorgspolitikk for Stortinget i form av tre stortingsmeldinger: en om folkehelsepolitikk, en om primærhelsetjenesten og en nasjonal helse- og sykehusplan.
I alle disse dokumentene er vår ambisjon å skape pasientens helsetjeneste. Mestring- og brukerperspektivet vil inngå som en viktig premiss. I den forbindelse merker jeg meg at dere spesielt nevner at brukermedvirkning skal være et bærende element i utforming av tjenestene, både på system og individnivå. Det er et mål jeg helt og fullt deler. Brukerstemmen skal høres, enten det gjelder barn eller voksne.
Regjering har som mål at psykisk helse skal inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Dette vil være ett av hovedtemaene for den kommende folkehelsemeldingen. En viktig oppgave i arbeidet med meldingen blir å gi dette målet et konkret innhold.
Stortingsmeldingen om den fremtidige primærhelsetjenesten har som utgangspunkt at tjenesten skal legge større vekt på forebygging, aktiv oppfølging av pasientene og gode forløp. Psykiske helseproblemer og rusproblemer skal løftes tydeligere fram. Denne meldingen vil bli den viktigste arenaen for å følge opp våre punkt i regjeringsplattformen om å bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Gjennom meldingen vil jeg tydeliggjøre forventningene til kommunene og klargjøre arbeidsdelingen mellom nivåene. Vi skal også beskrive kompetansebehov og modeller for organisering som sikrer en mer koordinert tjeneste. I denne sammenheng vil vi avklare psykologers rolle i de kommunale tjenestene. Vi har sagt at lov, plan og finansiering skal brukes for å nå målet. Det vil jeg selvfølgelig følge opp.
Jeg vil spesielt nevne at styrking av det forebyggende tilbud til barn og unge i regi av helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil inngå i meldingen om primærhelsetjenesten. Jeg er opptatt av å tilby gode, tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn og unge i kommunene. Helsesøster er en viktig aktør, men kommunene kan også ha behov for å styrke tilgangen til andre personellgrupper knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som jordmor, fysioterapeut og psykolog, og helsestasjonslege. Et forslag om økning på 200 millioner kroner i kommunerammen i 2015 for å styrke denne tjenesten er også gjort kjent. Gjennom meldingsarbeidet vil vi se nærmere på barn og unges behov, og hvordan tjenestene best kan tilrettelegges som et helhetlig tilbud.
I nasjonal helse- og sykehusplan vil psykisk helsevern inngå som en naturlig del av spesialisthelsetjenesten.
Vi er i startfasen av arbeidet med disse meldingene. Jeg er svært glad for at disse to dok.8-forslagene er kommet nå, slik at de kan inngå i arbeidet. De viser meg også at det er stor støtte i Stortinget om behovet for å videreutvikle og styrke det psykiske helsearbeidet i kommunene.