Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen, og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, viser til at de foreslåtte endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven er en del av den nasjonale intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv sluttforhandlet av partene i mars 2014.

Komiteen peker på viktigheten av IA-arbeidet for å oppnå lavere sykefravær, høyere avgangsalder og økt integrering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

Komiteen vil peke på at den fremforhandlede IA-avtalen av mars 2014 bygger på erfaring fra tidligere IA-arbeid og bygger videre på det som har vist seg å virke tidligere, samt forenkler og avbyråkratiserer sykefraværsoppfølgingen, blant annet gjennom avvikling av rapporteringsplikten og sanksjonsregimet. Komiteen merker seg at formålet med lovendringene er å gjøre sykefraværsarbeidet enklere for virksomhetene og å målrette innsatsen mot de sykmeldte som har et særlig behov for tett oppfølging, slik at oppfølgingsarbeidet i større grad oppleves som relevant og meningsfylt. Komiteen støtter dette. Videre understreker komiteen viktigheten av at grunnprinsippene om tidlig innsats fra arbeidsgiver og fortløpende dialog mellom relevante aktører for å redusere sykefravær og forhindre langvarige sykefraværsløp beholdes. Komiteen understreker videre at det er avgjørende med fortsatt tidlig og relevant oppfølging av sykmeldte arbeidstakere for å redusere både kort og langvarig sykefravær og senere uførhet i arbeidsstyrken.

Komiteen viser til at forslagene om forenkling i oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere innebærer at det vil bli frigjort ressurser i Arbeids- og velferdsetaten. Komiteen understreker at de frigjorte ressursene som tidligere var bundet opp i kontrollregimet, må settes inn i arbeid med andre relevante sykefraværstiltak.

Komiteen mener det er viktig at sykmelder deltar i dialogmøtet når dette er hensiktsmessig. Komiteen påpeker at sykmeldende behandler likevel ikke skal kunne kalles inn til dialogmøte dersom den sykmeldte motsetter seg dette. Videre understreker komiteen at blant annet sykmelders taushetsplikt, fagetiske normer og tillitsforholdet mellom behandler og pasient taler for at arbeidstaker her må ha det siste og avgjørende ordet. Komiteen vil imidlertid påpeke at samme hensyn vil gjøre seg gjeldende dersom det blir aktuelt å kalle inn annet helsepersonell enn sykmelder og som arbeidstakeren har eller har hatt et pasientforhold til, jf. regjeringens forslag om at «annet relevant personell» eventuelt kan innkalles. Komiteen foreslår derfor et tillegg i ordlyden i arbeidsmiljøloven § 4-6, hvor det klargjøres at arbeidstaker kan motsette seg at helsepersonell som behandler eller har behandlet arbeidstaker, ikke kan kalles inn dersom arbeidstaker motsetter seg dette. Komiteen understreker videre at arbeidstaker ikke skal kunne motsette seg at Arbeids- og velferdsetaten eller bedriftshelsetjenesten kalles inn til dialogmøtet, og slutter seg til departementets forslag på dette punkt.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag til ny ordlyd i arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd siste punktum skal lyde:

Det samme gjelder andre relevante aktører, likevel slik at helsepersonell som behandler eller har behandlet arbeidstaker ikke kan kalles inn dersom arbeidstaker motsetter seg det.»