1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Finansdepartementet legger i proposisjonen (kapittel 2) fram forslag til lovendringer i børsloven og verdipapirregisterloven om nye eierkontrollregler i børser og verdipapirregistre. Forslagene til endringer er en oppfølgning av EFTA-domstolens avgjørelse 16. juli 2012, der gjeldende eierbegrensningsregler for børser og verdipapirforetak ble funnet å være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

I proposisjonen (kapittel 3) foreslår departementet videre endringer i verdipapirhandellovens regler om «oppgjørssentraler» (sentrale motparter) og «oppgjørsvirksomhet» (motpartsvirksomhet). Forslaget til regelverksendringer har som formål å etablere norske regler som er likeverdige med virksomhetsreglene for sentrale motparter som følger av forordning 648/2012 om OTC derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR), inntil forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Departementet ønsker slik å bidra til å legge til rette for fortsatt adgang til EU-markedet for norske sentrale motparter.

I proposisjonen (kapittel 4) foreslår departementet også endringer i finansavtaleloven § 9 tredje ledd som gjennomfører EØS-regler som svarer til forordning 924/2009 om grensekryssende betalinger i euro og forordning 260/2012 om tekniske krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro. Forordning 924/2009 erstatter forordning 2560/2001. Forordning 924/2009 kan, på samme måte som forordning 2560/2001, utvides til også å gjelde grensekryssende betalinger i nasjonal valuta. Forordning 2560/2001 er ikke gjort gjeldende for norske kroner, og departementet foreslår heller ikke å utvide den nye forordningens virkeområde til å gjelde norske kroner. Departementet viser til at de vurderingene som ble gjort i forbindelse med innlemmelsen av forordning 2560/2001 i EØS-avtalen fortsatt gjør seg gjeldende.

Departementet foreslår også i proposisjonen (kapittel 5) å endre forsikringsvirksomhetsloven slik at det blir krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold. EØS-regler som svarer til EUs rådsdirektiv 2004/113/EF om likestilling mellom kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester krever i utgangspunktet et forbud mot bruk av kjønn som faktor i forsikringer som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold. På grunn av en unntaksbestemmelse i direktivet har det likevel vært tillatt på visse vilkår å benytte kjønn som faktor ved beregning av premier og ytelser i slike forsikringer. Bakgrunnen for at departementet nå foreslår et krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i slike forsikringer, er at EU-domstolen i en avgjørelse 1. mars 2011 i den såkalte Test Achats-dommen konkluderte med at den nevnte unntaksbestemmelsen i direktivet er ugyldig.

Finansdepartementet foreslår videre en ny bestemmelse i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17a om grensene for finansinstitusjoners utkontraktering av virksomhet (kapittel 6 i proposisjonen). Myndighetenes praksis innebærer at finansinstitusjoner som utgangspunkt kan utkontraktere oppgaver som ikke er kjerneoppgaver med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver vil som utgangspunkt ikke kunne utkontrakteres. Dette foreslås lovfestet. Av hensyn til effektivt tilsyn foreslås det også en bestemmelse i finanstilsynsloven som innebærer at institusjoner under tilsyn av Finanstilsynet pålegges meldeplikt ved inngåelse av avtaler om utkontraktering, samt en hjemmel for Finanstilsynet til å sette vilkår for utkontraktering eller gi institusjonene pålegg om å ikke iverksette eller om å avslutte et utkontrakteringsoppdrag. Bestemmelsen foreslås inntatt som ny § 4c i finanstilsynsloven.

Europaparlamentets og rådsforordning (EF) nr. 1060/2009 om kredittvurderingsbyråer (CRA I) ble vedtatt i EU 16. september 2009. Forordningen inneholder nærmere regler for registrering av og tilsyn med kredittvurderingsbyråer, samt om utøvelse av kredittvurderingsbyråenes organisasjon og virksomhet. Forordningen trådte i kraft i EU 7. desember 2009. EØS-komiteen vedtok 10. februar 2012 å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Finansdepartementet fremsetter i proposisjonen (kapittel 7) forslag til ny lov om kredittvurderingsbyråer for gjennomføring av EØS-regler som svarer til forordning (EF) nr. 1060/2009.

Videre fremmes forslag til endringer i finanstilsynsloven § 7 (posisjonens kapittel 8). Forslaget innebærer at den eksisterende ordningen med forhåndsgodkjenning hvis et styremedlem eller tjenestemann i Finanstilsynet skal ta opp lån i en institusjon under tilsyn, erstattes med en meldeplikt. Det foreslås også at finanstilsynsdirektøren og styremedlemmer skal gi melding til Finansdepartementet, og at tjenestemenn for øvrig skal gi melding til Finanstilsynet, når de stiller kausjon for lån gitt av institusjon under tilsyn. I tillegg foreslås det en justering i reguleringen av styremedlemmer og tjenestemenns handel i aksjer eller andeler utstedt av institusjoner som er under tilsyn.

Departementet foreslår videre å innta en bestemmelse i henholdsvis verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og finansieringsvirksomhetsloven om at næringsorganisasjoner som gir opplæring til og autoriserer ansatte i verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, eller tilknyttet agent til slike virksomheter, finansinstitusjon, foretak som opptrer som agent eller annen formidler for finansinstitusjon, samt utenlandske institusjoner som skal drive eller driver virksomhet som nevnt gjennom filial her i riket, gis hjemmel til å behandle sensitive personopplysninger som ledd i vurderingen av om autorisasjonen for ansatte i foretakene skal tilbakekalles (proposisjonens kapittel 9). Bakgrunnen for forslaget er at autorisasjonsordningene ellers ikke vil kunne benytte opplysninger om de ansattes overtredelse av straffesanksjonert regelverk til å tilbakekalle autorisasjonen.

I proposisjonen (kapittel 10) foreslås det også endringer i verdipapirhandelloven (vphl.) for å oppnå en mer presis og utfyllende gjennomføring av EØS-regler som svarer til henholdsvis artikkel 4(1)(8) (definisjon av «market maker»), artikkel 4(1)(31) og 10 om nære forbindelser, samt artikkel 27 om systematisk internalisering, i direktiv 2004/39/EF (MiFID). Bakgrunnen for endringene er EFTA Surveillance Authority (ESA) i åpningsbrev til Finansdepartementet 17. april 2013 ga utrykk for at Norge ikke i tilstrekkelig grad har gjennomført enkelte av sine EØS-forpliktelser. Departementet fremmer videre forslag om å innta en bestemmelse i verdipapirhandelloven om taushetsplikt for Finanstilsynet om nærmere angitte tiltak og sanksjoner, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forslaget gjennomfører EØS-regler som svarer til direktiv 2003/6 EF (markedsmisbruksdirektivet) artikkel 14 nr. 4.

Finansdepartementet foreslår også enkelte endringer i revisorlovgivningen (proposisjonens kapittel 11). Departementet fremmer forslag om en oppdatering av kravene i innholdet i Revisorregisteret som føres av Finanstilsynet, en opprydding i regelverket hvor det stilles krav om statsautorisert revisor, samt endring i revisjonspliktiges plikt til å sende begrunnelse for opphør av revisjonsoppdrag til Finanstilsynet.

Det er oppdaget noen henvisningsfeil i revisorloven, regnskapsloven, hvitvaskingsloven og verdipapirhandelloven. Departementet foreslår å rette opp i henvisningsfeilene (proposisjonens kapittel 12).

1.2 Eierkontrollregler for børser og verdipapirregistre

Se proposisjonens kapittel 2 om eierkontrollregler for børser og verdipapirregistre, med omtale av bakgrunn, høring, gjeldende rett, utenlandsk rett, formål med eierbegrensningsregler og regler om eierkontroll, behovet for endringer – overgang til et skjønnsbasert eierkontrollregelverk, egnethetsvurderingen, avgjørelsesmyndighet, nærmere om gjennomføring av eierkontrollen, stemmerettsbegrensninger, og forholdet mellom børser og andre regulerte markeder.

Forslaget til nye eierkontrollregler innebærer en endring fra et forbudsbasert system til et mer skjønnsbasert system. Omleggingen i forhold til gjeldende eierbegrensningsregler åpner for at enhver erverver, ikke bare andre infrastrukturforetak, kan søke om å eie mer enn 20 pst. av en børs eller et verdipapirregister, og i den forbindelse bli underlagt en egnethetsvurdering.

Antall foretak som vil bli berørt av endringene, er få. Det er derfor ikke grunn til å tro at det nye regelverket vil få nevneverdige konsekvenser for det offentlige, selv om endringene åpner for at det kan komme søknader fra en videre krets av personer enn tidligere. Regler om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde og de nærmere kriterier for skjønnsutøvelsen antas å bidra til effektivisering av saksbehandlingen.

De lovfastsatte skjønnskriteriene antas også å bidra til forutberegnelighet for søkerne i søkeprosessen, og de foreslåtte endringene forventes ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for søkerne.

1.3 Endringer i reglene om sentrale motparter (oppgjørssentraler)

Se proposisjonens kapittel 3 om endringer i reglene om sentrale motparter (oppgjørssentraler) med omtale av bakgrunn, høring, høringsinstansenes generelle merknader, departementenes vurdering, definisjoner mv., konsesjonsplikt, organisatoriske krav, soliditet og likviditet, virksomhetsregler, deltakelse, tilsyn og sanksjoner.

Lovforslaget omfatter enkelte nye og utvidede krav som kan innebære økonomiske og administrative konsekvenser for sentrale motparter. Blant annet utvides personkretsen som egnethetskravene gjelder for, og det innføres krav om risikokomité og om betryggende systemer for håndtering av risiko. Det innføres også krav om at sentrale motparter skal ha tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet, og kravet til ansvarlig kapital økes fra minst 50 mill. kroner til minst et beløp som svarer til 7,5 mill. euro. Samtidig bemerkes det at sentrale motparter allerede er omfattet av krav om betryggende systemer for håndtering av risiko gjennom forskrifter fastsatt av Finanstilsynet. Finanstilsynet har også tilsyn med at sentrale motparter har tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet. Det kan også legges til grunn at de sentrale motpartene allerede har ansvarlig kapital som overstiger det økte kravet. Lovforslaget gir også enkelte forenklinger, herunder forslaget om at krav til kontrollkomité og om at et beløp tilsvarende minst halvparten av foretakets ansvarlige kapital til enhver tid skal bestå av innskudd eller trekkrettigheter i kredittinstitusjon, oppheves. Også begrensningen i sentrale motparters adgang til å eie underliggende eller finansielle instrumenter knyttet til motpartsvirksomheten foreslås opphevet. Departementet viser videre til at norske sentrale motparter allerede har tilpasset sin virksomhet til kravene som følger av EMIR for å kunne fortsette å drive virksomhet i EU. Samlet sett er det derfor departementets vurdering at forslaget ikke i praksis vil innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvensene for sentrale motparter.

Lovforslaget vil ikke innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige.

1.4 Gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (grensekryssende betalinger)

Se proposisjonens kapittel 4 om gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009 og forordning (EU) nr. 260/2012 om grensekryssende betalinger), med omtale av bakgrunn, gjeldende rett, nærmere om forordningenes innhold og forholdet til norsk rett, høringsutkastet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering.

Forslaget til endring av finansavtaleloven § 9 som inkorporerer EØS-regler som svarer til forordning 924/2009 og forordning 260/2012 i norsk rett, forventes ikke å få vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter. Gjennomføringene av forordningene i norsk rett antas ikke å få konsekvenser for innenlandske betalinger, men kan medføre lavere priser på grensekryssende direkte-debiteringer i euro.

1.5 Kjønnsnøytrale premier og ytelser i livsforsikringskontrakter

Etter norsk rett kan forsikringsselskaper ta hensyn til kjønn ved beregning av premier og ytelser i livsforsikring dersom kjønn er en bestemmende faktor for risikoen. EØS-regler som svarer til EUs Rådsdirektiv 2004/113/EF om likestilling mellom kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester krever i utgangspunktet et forbud i nasjonal rett mot bruk av kjønn som faktor i forsikringer som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold. På grunn av en unntaksbestemmelse i direktivet har det likevel vært tillatt på visse vilkår å benytte kjønn som faktor ved beregning av premier og ytelser i slike forsikringer. I en avgjørelse av EU-domstolen 1. mars 2011 i den såkalte Test Achats-dommen konkluderte domstolen med at denne unntaksbestemmelsen i direktivet er ugyldig. Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre forsikringsvirksomhetsloven slik at det blir krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold.

Se proposisjonens kapittel 5 med nærmere omtale av gjeldende rett, EØS-rett, høring, høringsinstansenes merknader og departementets vurdering.

Konsekvenser for forsikringstakerne

Individuelle livsforsikringskontrakter omfatter kapitalforsikringer, som gir engangsutbetaling ved død eller uførhet, og rente- og pensjonsforsikringer, som utbetales så lenge forsikringstaker lever eller til et avtalt opphørstidspunkt. Lovforslaget vil omfatte nye kontrakter som tegnes etter tidspunktet for ikrafttredelsen av loven. Ifølge tall fra Finans Norge var det pr. 31. desember 2013 tegnet ca. 893 500 individuelle kapitalforsikringer uten investeringsvalg. Dette omfatter dødsrisikoforsikringer og uføreforsikringer. Det ble i 2013 tegnet 98 960 nye slike forsikringer, hvorav tilnærmet like mange ble tegnet av kvinner som av menn. Det var pr. 31. desember 2013 tegnet ca. 83 000 individuelle kapitalforsikringer med investeringsvalg. I 2013 ble det tegnet 21 000 nye slike forsikringer, hvorav 47 pst. ble tegnet av kvinner. I gruppen individuelle rente- og pensjonsforsikringer var det pr. 31. desember 2013 tegnet 904 200 forsikringer. Det ble tegnet 64 600 nye slike forsikringer i 2013, hvorav tilnærmet like mange ble tegnet av menn som av kvinner.

Finanstilsynet har gjennomført beregninger som viser hvordan innføring av kjønnsnøytral premie for de ulike typer kontrakter vil påvirke premiene for hhv. kvinner og menn i ulike aldersgrupper og med ulik kjønnssammensetning av porteføljen.

For dødsrisikoforsikringer betaler menn i dag høyere premie enn kvinner, fordi slike forsikringer utbetales hyppigere til menn. Eksempelvis betaler en 50-årig kvinne i dag kun 53,2 pst. av den premien en 50-årig mann betaler for en dødsrisikoforsikring. Dersom porteføljen består av like mange kvinner som menn, vil en ny kjønnsnøytral premie for en 50-årig kvinne bli 44 pst. høyere enn dagens kjønnsdifferensierte premie. For en 50-årig mann vil ny kjønnsnøytral premie utgjøre 77 pst. av dagens kjønnsdifferensierte premie. Dødsrisikoforsikringer vil m.a.o. bli billigere for menn og dyrere for kvinner.

For rente- og pensjonsforsikringer betaler kvinner i dag høyere premie enn menn, fordi de lever lenger og derfor oftere får utbetalt slik pensjon og får utbetalt pensjon over en lengre tidsperiode enn menn. Eksempelvis betaler en 50-årig kvinne i dag 16,2 pst. mer i premie enn menn i samme aldersgruppe. Dersom porteføljen består av like mange kvinner som menn, vil en ny kjønnsnøytral premie for kvinnen utgjøre 93 pst. av dagens kjønnsdifferensierte premie. For mannen vil ny kjønnsnøytral premie bli 8 pst. høyere enn dagens kjønnsdifferensierte premie. Rente- og pensjonsforsikringer vil m.a.o. bli dyrere for menn og billigere for kvinner.

For uføreforsikringer betaler kvinner i dag høyere premie enn menn, fordi det statistisk sett er flere kvinner som blir uføre. Finanstilsynet har også her gjennomført beregninger som viser effekten av å innføre kjønnsnøytrale premier. En 50-årig mann vil med ny kjønnsnøytral premie måtte betale 30 pst. mer for en uførekapitalforsikring enn i dag, mens premien for en 50-årig kvinne vil utgjøre 81 pst. av dagens kjønnsdifferensierte premie, gitt at porteføljen består av like mange kvinner og menn. For uførepensjonsforsikring er bildet omtrent det samme. Uføreforsikringer og uførepensjonsforsikringer vil m.a.o. bli dyrere for menn og billigere for kvinner.

Både Finanstilsynet og Finans Norge har påpekt at selskapene ikke lenger vil ha mulighet til å la kvinner og menn betale for sin risiko, men må vurdere risiko knyttet til kjønn på et mer samlet og overordnet nivå. Selskapene vil da være mer utsatt for risiko for at den underliggende kjønnssammensetningen endres på en måte som det ikke er tatt høyde for ved beregning av premiene. For å avhjelpe dette antas at selskapene vil øke sikkerhetsmarginene for å kunne sikre sine forpliktelser. Dette kan føre til at forsikringene som omfattes av lovforslaget generelt blir dyrere for kundene. Dette vil komme i tillegg til at den underliggende seleksjonen, dvs. hvem som velger å tegne slike forsikringer og hvem som ikke gjør det, også kan bidra til økte forsikringskostnader.

Innføring av kjønnsnøytrale premier for forsikringer som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold, må ventes å føre til at selskapene vil søke å finne andre faktorer enn kjønn som kan brukes ved premieberegningen for slike forsikringer. En forutsetning for at slike faktorer vil kunne brukes er at det kan utarbeides tilstrekkelig statistisk grunnlag for hvilken risiko faktoren utgjør.

Konsekvenser for livsforsikringsselskapene

Som nevnt i avsnittet over vil selskapene kunne være utsatt for risiko for at den underliggende kjønnssammensetningen endres på en måte som det ikke er tatt høyde for ved beregning av premiene. For å avhjelpe dette antas at selskapene vil øke sikkerhetsmarginene for å kunne sikre sine forpliktelser. Det er også usikkert hvordan forsikringstakerne vil tilpasse seg innføring av kjønnsnøytral premie. Dersom lavrisikogrupper, som vil måtte betale en høyere pris ved innføring av kjønnsnøytrale premier, i større grad trekker seg ut av forsikringsbestanden, vil forsikringsselskapene sitte igjen med «dårlige» risikoer, og utjevningseffekten på premiene blir mindre.

I tillegg vil livsforsikringsselskapene måtte påregne en del kostnader knyttet til aktuarmessige beregninger og utarbeidelse av nye pristariffer, og til IT-messige tilpasninger i programvare mv.

Konsekvenser for det offentlige

Ved innføring av krav om kjønnsnøytrale premier for individuelle livsforsikringskontrakter etter lovforslaget her, vil livsforsikringsselskapene måtte utarbeide nye pristariffer for disse forsikringene. Nye pristariffer skal meldes til Finanstilsynet, som fører kontroll med at pristariffene er forsvarlige og for øvrig i overensstemmelse med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser. Det må påregnes at Finanstilsynet vil få noe økt arbeid med kontroll av forsvarligheten av pristariffene i forbindelse med lovens ikrafttredelse.

1.6 Utkontraktering av virksomhet på finansområdet

Se proposisjonens kapittel 6 om utkontraktering av virksomhet på finansområdet med omtale av bakgrunn, gjeldende rammer for finansinstitusjoners utkontraktering av virksomhet, banklovkommisjonens utkast i NOU 2011:8 Ny finanslovgivning, høring, høringsinstansenes syn og departementets vurdering.

De materielle skrankene for finansinstitusjoners adgang til å utkontraktere virksomhet som fremgår av forslaget til § 2-17 a i finansieringsvirksomhetsloven, er i hovedsak en presisering av krav som delvis følger av de alminnelige kravene til forsvarlig drift og organisering av finansinstitusjoner og vilkår som ofte gjøres gjeldende i konsesjonspraksis. Forslaget til ny § 4 c i finanstilsynsloven som innfører meldeplikt om utkontraktering og klargjør Finanstilsynets hjemmel til å gripe inn ved utkontraktering av virksomhet på finansområdet, forventes ikke å få vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter eller for institusjonene under tilsyn. Lovendringen vil i hovedsak innebære en tydeliggjøring av Finanstilsynets inngrepskompetanse overfor de institusjoner som er underlagt tilsyn etter finanstilsynsloven § 1.

1.7 Lov om kredittvurderingsbyråer

Se proposisjonens kapittel 7 om gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31eb (forordning (EF) nr. 1060/2009) – Lov om kredittvurderingsbyråer, med omtale av bakgrunn, gjeldende rett, EØS-rett og departementets vurdering.

Lov om kredittvurderingsbyråer innebærer regulering av tidligere uregulert virksomhet. Etter det departementet kjenner til er det ikke nå noen norske kredittvurderingsbyråer. Departementet antar at intern analysevirksomhet i banker og meglerforetak bare i begrenset grad vil rammes av de nye reglene, men viser til at det må foretas en konkret vurdering av om virksomheten er å anse som «kredittvurderingsvirksomhet» etter den nye loven. Forslaget antas derfor å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for eksisterende privat virksomhet. Nye lovregler i tråd med forslaget, vil inntil videre ikke gjøre det mulig å etablere norske kredittvurderingsbyråer som driver kredittvurderingsvirksomhet, slik dette er definert i CRA I, før også CRA II er innlemmet i EØS-avtalen, og det er gjennomført EØS- regler som svarer til forordningen i norsk rett. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av at det på midlertidig basis ikke blir mulig å etablere kredittvurderingsbyrå i Norge, er vanskelig å anslå. Departementet antar videre at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget for det offentlige er begrenset.

1.8 Endringer i finanstilsynsloven § 7

Se proposisjonens kapittel 8 om endringer i finanstilsynsloven § 7 med omtale av bakgrunn, høring, gjeldende rett, høringsutkastet, høringsuttalelser og departementets vurdering.

Forslaget forventes ikke å gi økt ressursbruk eller økte kostnader for Finanstilsynet eller departementet.

Forslaget om å erstatte ordningen med forhåndsgodkjenning av ansattes og styremedlemmers låneopptak med en meldeplikt, må antas å frigjøre noe ressurser i Finanstilsynet og departementet.

1.9 Rett til behandling av sensitive personopplysninger

Se proposisjonens kapittel 9 om lovfesting av rett til behandling av sensitive personopplysninger i forbindelse med autorisasjonsordning for ansatte i verdipapirforetak, verdipapirfond og finansinstitusjoner mv., med omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høring, høringsinstansenes syn og departementets vurdering.

Etablering av autorisasjonsordningene er frivillig, og forslaget antas ikke å pålegge økonomiske eller administrative byrder av betydning for næringsorganisasjonene. Forslaget antas heller ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.

1.10 Gjennomføring av diverse EØS-forpliktelser i verdipapirhandelloven

Se proposisjonens kapittel 10 om gjennomføring av diverse EØS-forpliktelser i verdipapirhandelloven, med omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høring, høringsinstansenes syn og departementets vurdering.

Departementet legger til grunn at det ikke vil være økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til endringer.

1.11 Diverse endringer i revisorloven

Finansdepartementet har fått innspill fra Finanstilsynet om behov for enkelte justeringer i revisorlovgivningen. På bakgrunn av innspillene fremmer departementet her forslag om en oppdatering av kravene i innholdet i Revisorregisteret som føres av Finanstilsynet, en opprydding i regelverket hvor det stilles krav om statsautorisert revisor, samt endring i revisjonspliktiges plikt til å sende begrunnelse for opphør av revisjonsoppdrag til Finanstilsynet.

Se proposisjonens kapittel 11 med nærmere omtale av høring, endring av innholdskravet i bestemmelsene om Revisorregisteret (punkt 11.3), opprydding i lover hvor det stilles krav om statsautorisert revisor (punkt 11.4), og lovendring om revisorers og revisjonspliktiges plikt til å sende begrunnelse for opphør av revisjonsoppdrag til Finanstilsynet (punkt 11.5).

Forslaget i proposisjonens punkt 11.3 antas å medføre besparelser for private og offentlige aktører. Forslaget i proposisjonens punkt 11.4 antas ikke å medføre særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for private og offentlige aktører. Forslaget i proposisjonens punkt 11.5 medfører besparelser for revisorer, de revisjonspliktige og for Finanstilsynet, ved at det blir færre meldinger å utstede og behandle. Departementet antar imidlertid at besparelsene allerede er tatt ut ved at Finanstilsynet allerede i november 2011 opplyste på sin hjemmeside at det for andre foretak enn foretak av allmenn interesse, ikke lenger skulle sendes slik melding til tilsynet.

1.12 Opprettinger

Oppretting av inkurier i verdipapirhandelloven og regnskapsloven

Ved lovendring 13. desember 2013 nr. 6, jf. Prop. 1 L S (2013–2014), ble det inntatt nye regler i regnskapsloven § 3-3d og i verdipapirhandelloven § 5-5a med krav om rapportering av betaling til myndigheter mv. Reglene i regnskapsloven § 3-3d annet ledd annet punktum og verdipapirhandelloven § 5-5a tredje ledd annet punktum er likelydende etter sin ordlyd, og gir nærmere bestemte unntak fra rapporteringsplikten. Ved en inkurie ble ordet «morforetakets» anvendt i stedet for «morselskapets» i begge bestemmelsene. Dette foreslås rettet slik at det står «morselskapets» i begge bestemmelsene.

Oppretting av inkurie i hvitvaskingsloven

Lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) § 33 gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette særskilte regler om rapportering av transaksjoner til, samt regler om restriksjoner på adgangen til å etablere forretningsforhold med, og å gjennomføre transaksjoner til personer eller foretak med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som nevnt i straffeloven § 317 (hvitvasking) og 147 b (finansiering av terrorvirksomhet).

Ved endringslov 21. juni 2013 nr. 85 ble det inntatt en ny bestemmelse i straffeloven, § 147 d, som kriminaliserer kvalifiserte former for tilknytning til terrororganisasjoner. Bestemmelsen utvider også nedslagsfeltet til straffbar finansiering av terrorvirksomhet fra å omfatte finansiering av bestemte terrorhandlinger, jf. straffeloven § 147 b, til også å omfatte økonomisk eller annen materiell støtte til terrororganisasjoner som har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. Da det i forlengelse av den nye bestemmelsen i straffeloven § 147 d ble foretatt justeringer i hvitvaskingslovens henvisninger til straffelovens terrorbestemmelser, ble hvitvaskingsloven § 33 ved en inkurie ikke oppdatert for å reflektere at nedslagsfeltet til straffbar terrorfinansiering også ble utvidet. Finansdepartementet foreslår at dette rettes opp.