Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, er positiv til at regjeringen nå foreslår å fjerne foreldelsesfristen for de groveste overgrepene, og følger opp Stortingets klare føringer ved behandlingen av Dokument 8:14 S (2013–2014).

Komiteen viser til behandlingen av dette representantforslaget, der en samlet justiskomité understreker viktigheten av å få på plass en rask lovendring i lovverket om strafferettslig foreldelse. Komiteen vil understreke at Grunnloven § 97 setter en stopper for å forlenge foreldelsesfristen i saker som allerede er foreldet. For å oppfylle Stortingets klare intensjon, slik den fremkommer ved behandlingen av Dokument 8:14 S (2013–2014), er det derfor avgjørende at denne lovendringen trer i kraft så raskt som mulig for å unngå at flere alvorlige straffesaker foreldes.

Komiteen ønsker på dette grunnlag å behandle lovendringene om foreldelse snarest, og viser til at saken allerede har fått en grundig og forsvarlig behandling i prosessen rundt arbeidet med Dokument 8:14 S (2013–2014). På dette grunnlag ønsker komiteen å dele opp behandlingen av Prop. 96 L (2013–2014), og behandle endringene på foreldelsesområdet i vårsesjonen. Komiteen understreker at proposisjonens forslag om lovendring på forvaringsområdet behandles på ordinær måte, og skilles ut som en egen sak.

Komiteen viser til at foreldelsesreglene for alvorlige overgrep har blitt debattert siden revisjonen av straffelovens foreldelsesfrister i 1972. Den senere tids rettsutvikling har vist en endret holdning til strafferettslige foreldelsesregler, blant annet ved at straffeansvaret for forbrytelser mot menneskeheten ikke foreldes i den nye straffeloven av 2005.

Komiteen viser til at drap, incest og voldtekt er forbrytelser som krenker mennesket på det groveste. Det er viktig at politiet prioriterer etterforskning av slike alvorlige lovbrudd og at gjerningspersonen gjør opp for seg. Foreldelsesreglene har som utgangspunkt at de etter fristens utløp avskjærer muligheten for at saken blir vurdert av domstolen. Komiteen understreker at unntak fra foreldelsesreglene bør forbeholdes svært alvorlige forbrytelser, og at straffbarhetsvilkårene ikke endres selv om foreldelsesreglene oppheves i visse tilfeller. Det må foreligge klare bevis for at påtalemyndigheten skal kunne ta ut tiltale, og at enhver rimelig tvil er fjernet for at gjerningspersonen kan idømmes straff.

Komiteen påpeker at den foreslåtte endring av foreldelsesreglene vil få virkning på forhold som ikke allerede er foreldet, slik det fremgår av proposisjonen. Etter komiteens syn er det etter gjeldende rett ikke grunnlag for at allerede foreldede forhold likevel skal kunne straffes ved endring av straffeloven. Denne typen forhold vil derfor falle utenfor lovens virkeområde.

Komiteen mener retningen denne proposisjonen legger opp til, en retning der ofrenes stilling styrkes, er riktig vei å gå i kriminalpolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener offerperspektivet tradisjonelt ikke har fått den oppmerksomhet det fortjener og er glad for at lovverket nå i større grad tilpasses ofrenes ønsker og behov.

Komiteen er positiv til at regjeringen følger opp intensjonen i Europarådets konvensjon om forebygging og motarbeiding av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.

Komiteen viser til at proposisjonen legger opp til endringer i straffeloven §§ 66 og 68. Lovendringen innebærer at drap, seksuelle overgrep mot barn under 16 år, og enkelte voldtektstilfeller ikke lenger vil foreldes. Komiteen merker seg at høringsinstansene hovedsakelig er positive til ikke-foreldelse av drap, mens det er noe mer delte oppfatninger når det gjelder fjerning av foreldelsesfristen for seksuelle overgrep mot barn under 16 år. Komiteen vil i denne sammenheng vise til proposisjonens sammendrag av JURKs høringssvar:

«JURK peker på at deres saksbehandling gir grunn til å konkludere med at det tar lang tid for barn utsatt for seksuelle overgrep å bearbeide traumene man blir påført. De psykiske skadene man er blitt påført som en følge av de seksuelle overgrepene, vil nettopp være årsaken til at man ikke er i stand til å ivareta sin rettsstilling ved for eksempel å anmelde forholdet. Dette taler etter JURKs vurdering for at disse sakene bør være unntatt strafferettslige foreldelsesregler.»

Komiteen påpeker at regjeringen i stor grad deler de vurderinger JURK løfter frem her.

Komiteen er videre positiv til at regjeringen også har drøftet proposisjonens juridiske og praktiske konsekvenser for både bevissituasjonen og voldsoffererstatningsordningen. Komiteen mener det er gledelig at lovendringen også vil bidra til å bedre ofrenes tilgang til voldsoffererstatningsordningen, og oppfordrer regjeringen til å vurdere å komme tilbake til Stortinget med tiltak som kan forbedre denne ordningen ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet lenge har vært en pådriver for fjerning av foreldelsesreglene for grove overgrep. Fremskrittspartiet fremmet blant annet konkrete forslag om fjerning av foreldelsesreglene for grove overgrep i forbindelse med vedtagelsen av ny straffelov i 2005, men sto da alene om å ønske en slik lovendring. Disse medlemmer er på dette grunnlag tilfreds med at Fremskrittspartiet ikke lenger står alene i denne saken, og at det nå er et klart flertall på Stortinget for å foreta denne viktige lovreformen.