8. Skattyters rettssikkerhet
- 8.1 Omtalesaker
- 8.2 Innstramming i reglene om offentlige skattelister
- 8.3 Skattedirektoratets aksjonærregister og offentlighet om aksjeeierskap
Se proposisjonens kapittel 8 med innledning (8.1), regjeringens arbeid for å styrke rettssikkerheten for skattyter (8.2), arbeidet med ny skatteforvaltningslov (8.3), klagesystemet (8.6) og skattehjelpen (8.7)
Komiteen tar omtalene til orientering.
Regjeringa legg fram forslag til innstrammingar i reglane om offentlege skattelister. Gjeldande ordning med utlegging av skattelista på skatteetaten si heimeside på Internett inneber ei heilt anna spreiing og bruk av opplysningane enn då lista blei lagt ut i papirform på dei lokale likningskontora. Fleire opplever ubehag ved at opplysningane blir offentlege på Internett. For å betre personvernet til den einskilde skattytar, sende departementet derfor 24. januar 2014 på høyring eit forslag til innstrammingar i reglane om offentlege skattelister.
I punkt 8.4.2 i proposisjonen er det ei omtale av gjeldande rett, medan det under punkt 8.4.3 i proposisjonen er gjord reie for høyringa. Departementet har under punkt 8.4.4 vurdert alternativ for innstrammingar i reglane om offentlege skattelister. Dei forslaga som departementet tilrådde i høyringsnotatet, er med einskilde justeringar ført vidare i denne proposisjonen.
Departementet foreslår å oppretthalde ordninga med offentleggjering av skattelista på skatteetaten sine heimesider på Internett, men då slik at opplysningar om kven som har søkt i skattelista blir gjort tilgjengeleg for skattytaren elektronisk på skatteetaten.no. Dessutan foreslår departementet at skattytar skal ha tilgang til informasjon om kven som har fått opplysningane òg ved skriftleg utlevering av skattelisteopplysningar. Dette gjeld berre når opplysningane skriftleg blir gitt til andre enn ektefelle, dødsbu, konkursbu eller domstol. Departementet foreslår òg at opplysningar i ei viss utstrekning skal kunne givast til offentleg styresmakt utan at skattytar blir gitt informasjon om dette. Departementet foreslår at dette blir lovfesta i likningslova § 8-8. Departementet sitt forslag er nærare omtala under punkt 8.4.5, 8.4.6 og 8.4.7 i proposisjonen.
Departementet foreslår ikkje endringar i ordninga med at pressa blir gitt tilgang til ein elektronisk kopi av skattelista, men det vil bli lagt opp til å gi informasjon på skatteetaten sine heimesider på Internett om kva for redaksjonar som har fått ein kopi. Det er ikkje naudsynt med lovendring for å gjere dette offentleg. Forslaget er likevel kort omtala under punkt 8.4.8 i proposisjonen.
Skattelista for upersonlege skattytarar (aksjeselskap m.m.) blir òg lagt ut til alminneleg gjennomsyn. Etter departementet si vurdering gjer ikkje omsynet til personvern seg gjeldande i same grad ved offentleggjering av skattelistene for aksjeselskap og andre upersonlege skattytarar. Departementet foreslår derfor ikkje innstrammingar i dei reglane.
Dei økonomiske kostnadene ved ordninga vil for etaten i første rekkje knytte seg til utvikling av ny dataløysing og seinare drift og vedlikehald av denne. Kostnadene til utvikling av løysinga er berekna til om lag 2 mill. kroner i 2014, sjå punkt 8.4.9 i proposisjonen. Departementet foreslår i punkt 8.4.10 i proposisjonen at lovendringane tek til å gjelde straks, men at dei først vil gjelde for skattelista for 2013.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartietviser til regjeringens forslag til innstramminger i reglene om offentlige skattelister. Disse medlemmer viser til Innst. 430 L (2010–2011) om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv., og de innstramminger som den rød-grønne regjeringen gjorde i måten skattelisten gjøres offentlig på. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet la vekt på at offentliggjøring av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet, og bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. De rød-grønne partiene på Stortinget vektla samtidig at hensynet til åpenhet må balanseres mot andre samfunnsmessige interesser. Disse medlemmer mener at dagens løsning gjør det på en god måte, og støtter derfor ikke regjeringens endringsforslag. Disse medlemmerstøtter følgelig heller ikke at det prioriteres 2 mill. kroner i 2014 til utvikling av ny dataløsning, og senere drift og vedlikehold av denne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å opprettholde åpenheten rundt skattelistene og går derfor imot regjeringens forslag til innstramminger. Disse medlemmer mener at regjeringens politikk på dette området fører til mindre åpenhet og reduserer mulighetene som blant andre frilansjournalister og organisasjoner har for å undersøke og synliggjøre konsekvensene av skatteendringer.
Det er brei semje om at opplysningar om eigarar i aksjeselskap skal vere tilgjengelege for publikum. Aksjeeigarbøkene hos aksjeselskapa er og skal framleis vere offentleg tilgjengelege. Pressa og frivillige organisasjonar bidreg med sine undersøkingar til viktige debattar om eigarskap og økonomiske forhold. Skattestyresmaktene har òg fordel av det arbeidet pressa gjer, til dømes når ny kunnskap om skatteunndraging blir kjend. Regjeringa vil derfor setje i verk tiltak for å sikre betre offentlegheit om aksjeeigarskap, både samanlikna med det aksjeeigarbøkene i dag gir eller det aksjonærregisteret til Skattedirektoratet vil kunne gi.
I motsetning til aksjeeigarbøkene hos aksjeselskapa har opplysningar i likningssystemet for aksjonærar (aksjonærregisteret) aldri vore offentleg tilgjengelege. Opplysningane i aksjonærregisteret er heller ikkje jamleg oppdaterte slik som aksjeeigarbøkene. Aksjonærregisteret er ikkje eigna for offentleg innsyn og skattestyresmaktene avslår i dag førespurnader om innsyn med heimel i offentleglova § 9. Dersom skattestyremaktene skal gi innsyn i aksjonærregisteret, vil det måtte gjerast tekniske endringar, og ei slik teneste vil vere til fortrengsel for andre oppgåver for skattestyresmaktene. Regjeringa vil derfor istaden syte for ei offentleg tilgjengeleg, digital løysing for innsyn i dei jamleg oppdaterte aksjeeigarbøkene til selskapa. Den konkrete utforminga av løysing må utgreiast nærare.
Departementet legg fram forslag om endring i offentleglova slik at det går klarare fram at det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningane i aksjonærregisteret til Skattedirektoratet. Siktemålet er mellom anna å unngå at skattestyresmaktene må byggje eit system for spreiing av opplysningar skattestyresmaktene har innhenta for likningsføremål. Eit anna omsyn er å gi Skattedirektoratet eit klarare regelverk å vise til når dei får spørsmål om innsyn og slik motverke urimeleg bruk av ressursar.
Føremålet med tiltaket som er varsla og forslaget som departementet legg fram no, er såleis å gjere det enklare å få informasjon om eigarar i aksjeselskap, og unngå å bruke ressursar på ei dårlegare løysing i Skattedirektoratet. Etter departementet sitt syn vil den foreslåtte løysinga sikre betre offentlegheit og rett bruk av ressursane. Forslaget vil òg bidra til å avklare dei rettslege spørsmåla om opplysningane i aksjonærregisteret. Departementet foreslår at regelen skal setjast i verk straks.
Departementet viser til forslag til offentleglova § 26 nytt sjette ledd.
Komiteen påpeker at det er bred enighet på Stortinget om at opplysninger om eiere i aksjeselskaper skal være tilgjengelige for publikum. Komiteen viser til at alle aksjeselskaper allerede er pålagt å ha aksjeeierbok etter § 4-5 i aksjeloven, og at aksjeeierboken skal være tilgjengelig for enhver i henhold til § 4-6 i samme lov. Allmennaksjeloven har tilsvarende bestemmelser i § 4-4 og § 4-5. Komiteen viser til at de som ønsker å kartlegge eierforhold i næringslivet dermed har mulighet til å skaffe seg informasjon som er mer oppdatert enn Skattedirektoratets aksjonærregister. Komiteen vil videre påpeke at årsmeldingene for alle norske selskaper er tilgjengelige i Brønnøysundregistrene. Komiteen ser at det kan være behov for å sentralisere informasjonen for å sikre bedre brukervennlighet. Dette vil bedre allmennhetens mulighet til å få oversikt over eierstrukturer i næringslivet, og styrke journalisters mulighet til å utøve undersøkende journalistikk. Komiteen vil samtidig vise til at Skattedirektoratets aksjonærregister kun inneholder opplysninger om forhold i selskapet frem til utgangen av inntektsåret det rapporteres for, og derved er mindre egnet til å løse utfordringen med at det i dag ikke finnes noe offentlig register, digital plattform eller standardisert løsning for innhenting av aksjonæropplysninger.
Komiteen mener at det er viktig med åpenhet, og mener at regjeringen så snart som mulig bør iverksette tiltak for å sikre bedre tilgang på informasjon om eiere av aksjeselskaper, både sammenlignet med informasjonen i dagens aksjeeierbøker og med opplysningene i Skattedirektoratet aksjonærregister. Komiteen mener at det er på tide at Nærings- og fiskeridepartementet sammen med Finansdepartementet vil utrede en løsning som gir bedre tilgjengelighet for opplysninger om aksjeeiere. Komiteen viser til at dette forslaget støttes av Norsk Redaktørforening i deres høringsuttalelse til Prop. 94 LS (2013–2014). Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»
Komiteen mener at det ikke er nødvendig å endre offentlighetsloven § 26.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at norske skattemyndigheter allerede utveksler store mengder informasjon med skattemyndighetene i andre land, og at internasjonalt skattesamarbeid bygger på en forutsetning om at opplysningene holdes fortrolig. Flertallet viser til at andre land har strengere forutsetninger om personvern og fortrolighet enn Norge. Flertallet viser til at OECD har utviklet en standard for automatisk informasjonsutveksling mellom statene (CRS – Common Reporting Standard) som ytterligere underbygger behovet for konfidensialitet om skatteopplysninger. Flertallet viser til at det er viktig at Norge tilfredsstiller de internasjonale kravene til konfidensialitet om skatteopplysninger, men at det foreløpig ikke er nødvendig å styrke de konfidensialitetsbestemmelsene som allerede gjelder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen vil opprette et nytt aksjonærregister. I det nye registeret skal man få tilgang til eierskapsinformasjon, men ikke skattemessige forhold. Disse medlemmer er svært betenkt over at regjeringen har signalisert vilje til å begrense innsynsmuligheten. Disse medlemmer vil understreke at opplysninger om aksjeposter og eierinteresser er offentlig informasjon, tilgjengelig blant annet gjennom selskapenes aksjebøker. Disse medlemmer har merket seg kritikken til så vel endringene som prosessen.