3.1 Sammendrag

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Grunnlaget for vår felles velferd er den verdiskapingen som skjer i hele landet. Regjeringen vil basere sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. For at vi også i framtiden skal ha trygghet for velferd og pensjoner, er det nødvendig med høy sysselsetting og en omstillingsdyktig og vekstkraftig fastlandsøkonomi.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den bidrar til å styrke næringslivet og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi dempet seg gjennom 2013. For 2014 anslås det nå en vekst på knapt 2 pst., som er på linje med resultatet for fjoråret. Anslagene er noe lavere enn lagt til grunn i fjor høst. Avdempingen i fastlandsøkonomien har trolig sammenheng med ubalanser som har bygget seg opp gjennom perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet. Boligpriser og husholdningenes gjeld har nådd høye nivåer. Samtidig begrenser høye kostnader produksjonen. Den økonomiske utviklingen tilsier ikke en mer ekspansiv finanspolitikk nå. Selv om presset i arbeidsmarkedet ser ut til å avta noe, er det lite ledig kapasitet innenlands. En for rask innfasing av oljeinntekter kan forsterke ubalansene.

Det vises til Meld. St. 2 (2013–2014) Revidert nasjonalbudsjett 2014 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet.

I saldert budsjett 2014 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 139 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,5 pst., målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av oljeinntekter ble anslått å ligge 55,5 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland.

Regjeringens forslag til revisjon av 2014-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 140,9 mrd. kroner. Det er 1,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Lavere strukturelle skatter og avgifter bidrar til å øke underskuddet, mens lavere utgifter under folketrygden og økte utbytter trekker i motsatt retning. Utover dette har regjeringen funnet det riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.

Budsjettimpulsen for 2014 anslås nå til 0,7 pst. Forventet fondsavkastning i 2014 anslås til 201,3 mrd. kroner. Bruken av oljepenger tilsvarer 2,8 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland og anslås å ligge 60,4 mrd. kroner under forventet realavkastning.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2014 anslås nå til 146,3 mrd. kroner, mot 137,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 9,2 mrd. kroner. Økte inntekter utenom skatter og avgifter bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 2,3 mrd. kroner. Dette gjelder i hovedsak økte utbytter og inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner. Utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 1,8 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2014 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 3,1 pst. fra 2013 til 2014, mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Økningen i anslaget skyldes først og fremst at utgiftene i 2013 ble lavere enn ventet. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,2 pst., mot 5,6 pst. i saldert budsjett.

Det viser til proposisjonen for endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett og statsbudsjettets stilling.

3.1.2 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 35, 26. november 2013 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 å vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage.»

Anmodningsvedtak nr. 76, 4. desember 2013 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

Anmodningsvedtak nr. 268, 12. desember 2013 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplan for økningen i avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i forbindelse med revidert budsjett for 2014.»

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer forslag om følgende endringer i denne innstillingen:

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at dette er en budsjettrevisjon, og at opplegget som presenteres under ikke gjenspeiler Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem har valgt å prioritere enkelte områder der det er særlig påkrevd med en kursendring sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014 tar for lite hensyn til behovene i næringslivet og distriktene. Senterpartiet vil føre politikk som gir grønne byer, levende distrikt og små forskjeller. For å oppnå disse målene er det nødvendig med aktiv bruk av politiske virkemidler, i form av lovgivning og budsjettprioriteringer. Senterpartiet ser med bekymring på regjeringens nedprioritering av norske distrikter og dens fordelingspolitikk, som fører til større forskjeller.

Dette medlem forutsetter derfor at regjeringen følger opp sitt eget løfte om å kompensere bortfall av arbeidsgiveravgift, herunder sektorunntak, krone for krone. Dette medlem mener videre at regjeringen bør lytte til næringslivets protester mot innstrammingen i permisjonsregelverket, og reversere denne endringen. Dette medlem mener i tillegg at regjeringen snarest mulig bør renotifisere treforedlingsindustriens fritak for elavgift. Dette medlem mener at klimasatsingen til regjeringen og dens samarbeidspartnere er for svak. Dette medlem vil styrke Norges klimainnsats gjennom å styrke vindkraftsatsingen, og iverksette tiltak som gjør at en større andel av de grønne sertifikatene blir brukt i Norge.

Dette medlem er bekymret over regjeringens signaler når det gjelder sentralisering av beredskapstjenester. Dette medlem vil videre prioritere økning av fengselskapasiteten, samt styrking av rettssikkerheten gjennom å få på plass lyd- og bildeopptak i norske rettssaler snarest. Dette medlem mener videre at det er rom for effektivisering i Politidirektoratets egen organisasjon. Samtidig mener dette medlem at Lærdal kommune må få gjenoppbyggingsmidler i tråd med Fylkesmannens tilråding.

Dette medlem mener at regjeringens forslag må ta høyde for at anslagene de la til grunn når det gjelder behov for barnehageplasser underestimerte behovet. Forliket som ble inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre styrket innsatsen noe, men langt fra nok. Derfor foreslår dette medlem å øke beløpet betydelig utover det som ligger i forliket. Dette medlem er samtidig bekymret over konsekvensene regjeringens regnefeil vil kunne få for lærling-situasjonen. Derfor foreslår dette medlem å øke bevilgningen til lærlinger for å dekke økt tilskudd til lærebedrifter.

Dette medlem vil styrke merverdikompensasjonsordningen for idrettsanlegg, og ber i tillegg regjeringen sørge for oppstart av bygging av Arkivverkets fellesdepot og Norsk helsearkiv på Tynset, slik det var foreslått av den rød-grønne regjeringen.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bør forbedres når det gjelder dyrevelferd, produksjon av trygg mat, og næringsutvikling rundt lokalmat og turisme. På dette grunnlag fremmer dette medlem forslag om at kuttene til ekstra veterinærvakt i bynære områder skal reverseres. Videre fremmes det forslag om opprettelse av prøveprosjekt for ordning med dyrepoliti, samt forskning på antibiotikaresistens og smitteoverføring mellom dyr og mennesker (zoonoser). Dette medlem foreslår videre at prosjektet «Mat langs norske turistveger» videreføres. Dette medlem foreslår videre at det prioriteres midler til mer effektivt uttak av rovvilt, av hensyn til beitenæring og miljøvennlig kjøttproduksjon.

Dette medlem viser til at regjeringen snarere har prioritert å subsidiere økt alkoholbruk i Norge gjennom oppmyking av taxfree-regelverket, samt fjerning av avgift på båtmotorer, fremfor å satse på tiltak som har positiv effekt på folkehelse og næringsliv. Dette medlem ber regjeringen om å gjeninnføre frukt og grønt i skolen, fremfor å oppfordre til økt alkoholbruk.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett 2014 i tabell i innstillingens kapittel 6.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 93 S (2013–2014) og vil understreke at revidert nasjonalbudsjett ikke skal være en arena for politiske omkamper, men en budsjettjustering hvor budsjettet kan justeres for å møte nye eller voksende utfordringer. Dette medlem velger derfor å prioritere viktige velferdssaker som likestilling, barnehageplasser, lærlingeplasser, tannhelse, tryggere arbeid for ansatte i industrien, og solidaritet med ofrene for de humanitære krisene i Syria og Den sentralafrikanske republikk. Dette medlem vil understreke viktigheten av å ikke sette ofre for kriger og humanitære kriser opp mot hverandre, og vil i denne sammenheng påpeke at krisen i Syria påkaller reell solidaritet, ikke kutt i allerede vedtatte bistandsbudsjett.

Dette medlem mener Stortinget må vise langt større vilje til å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, og foreslår i den forbindelse bl.a. økninger i CO2-avgiften, og økt innsats for jernbane framfor veiforslagene regjeringen har lagt fram.

Samlet foreslår Sosialistisk Venstreparti omprioriteringer for om lag 1,7 mrd. kroner. Innenfor denne rammen har dette medlem valgt hovedprioriteringer som det fremkommer av tabellen under. Dette medlem viser for øvrig til de enkelte merknadene i Innst. 260 S (2013–2014) og Innst. 261 L (2013–2014).