Sammendrag
Proposisjonen inneholder forslag til endringer i patentloven i forbindelse med at Norge skal tiltre London-overenskomsten 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter (London-overenskomsten). I tillegg inneholder proposisjonen forslag til endringer i patentloven som åpner for at nasjonale patentsøknader og internasjonale patentsøknader som skal videreføres i Norge kan leveres og behandles på engelsk, og at patent på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk.
I Prop. 69 S (2013–2014) Samtykke til tiltredelse av London-overenskomsten av 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter fremmet av Utenriksdepartementet, er Stortinget anmodet om å samtykke til at Norge kan tiltre London-overenskomsten. Norge sluttet seg til konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973 (den europeiske patentkonvensjonen) med virkning fra 1. januar 2008. London-overenskomsten har til formål å redusere patenthavernes kostnader knyttet til oversettelser når europeiske patenter skal gjøres gjeldende i statene som er tilsluttet konvensjonen. Det er frivillig for partene til den europeiske patentkonvensjonen om de vil slutte seg til London-overenskomsten. Statene som er tilsluttet London-overenskomsten, fraskriver seg adgangen etter den europeiske patentkonvensjonen artikkel 65 til å kreve fullstendig oversettelse av europeiske patenter som er meddelt på et annet språk enn et av de offisielle språkene i staten der patentet gjøres gjeldende. Stater som er tilsluttet London-overenskomsten, og som ikke har et av de offisielle språkene ved Det europeiske patentverket som et av sine offisielle språk, kan peke ut et av de offisielle språkene ved Det europeiske patentverket. De offisielle språkene ved Det europeiske patentverket er engelsk, fransk og tysk. Hvis et europeisk patent er meddelt på eller oversatt til det språket en stat har pekt ut, kan det bare kreves at patentkravene skal oversettes til et av de nasjonale språkene i staten der patentet skal gjøres gjeldende. Patentkravene er den del av patentet som angir patentvernets omfang.
I dag følger det av patentloven at et europeisk patent alltid må oversettes til norsk i sin helhet for at det skal få virkning i Norge. Norsk tiltredelse til London-overenskomsten krever at dette må endres. Dersom et europeisk patent er meddelt på engelsk, foreslås det at det kun skal være nødvendig å oversette patentkravene til norsk. Beskrivelsen av oppfinnelsen vil da bare foreligge på engelsk. Er et europeisk patent meddelt på fransk eller tysk, foreslås det at det, i tillegg til at patentkravene må oversettes, skal kreves at beskrivelsen må oversettes til norsk eller engelsk. Det foreslås at en patenthaver som ønsker å gjøre et europeisk patent gjeldende i Norge, i alle tilfeller fortsatt kan velge å oversette både beskrivelsen og patentkravene til norsk dersom vedkommende ønsker det. Ved tvister i Norge som gjelder et europeisk patent, som ikke fullt ut er oversatt til norsk, foreslås det at domstolene skal kunne pålegge patenthaveren å fremlegge en fullstendig oversettelse. Det samme bør gjelde for Patentstyret og Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) ved behandling av innsigelser og krav om administrativ overprøving.
London-overenskomsten gjelder kun for europeiske patenter og berører ikke språkkravene ved levering og behandling av nasjonale og internasjonale patentsøknader i Norge. I tillegg til endringene som foreslås for å gjennomføre London-overenskomsten, inneholder proposisjonen også forslag til endringer i patentloven som åpner for at nasjonale patentsøknader og internasjonale patentsøknader som skal videreføres i Norge kan leveres og behandles på engelsk, samt at patenter på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk. Å åpne for bruk av engelsk ved levering m.m. av nasjonale og internasjonale søknader i Norge vil være brukervennlig ved at det vil innebære en forenkling og føre til besparelser for norske søkere som også skal søke patent internasjonalt, og for utenlandske søkere.
Søkeren bør kunne velge mellom norsk og engelsk både for nasjonale søknader og for internasjonale søknader som videreføres i Norge. Det følger av patentloven at kun norsk kan brukes ved videreføring av internasjonale søknader. Dette foreslås endret i proposisjonen. For nasjonale søknader følger det av patentforskriften at bare norsk kan brukes. Det tas sikte på å endre patentforskriften samtidig med at lovendringene som foreslås i proposisjonen her eventuelt trer i kraft. Det foreslås at patenter skal meddeles på engelsk når søknaden er på engelsk. Det foreslås at søkeren i disse tilfellene, før patentet blir meddelt, må sende inn en oversettelse av patentkravene til norsk til Patentstyret. Ved uoverensstemmelser mellom oversettelsen til norsk og patentkravene på engelsk skal patentvernet bare gjelde så langt som det er samsvar mellom oversettelsen og teksten på engelsk. Vern på søknadsstadiet vil bare inntre etter at søkeren har levert en oversettelse av patentkravene til norsk til Patentstyret, og det er kunngjort at slik oversettelse er levert. Ved tvister som gjelder et patent som er meddelt på engelsk for domstolene, foreslås det at patenthaveren skal kunne pålegges å legge frem en fullstendig oversettelse av patentet til norsk. Det foreslås også at Patentstyret og Klagenemnden skal kunne gi slikt pålegg om oversettelse ved behandling av innsigelser og krav om administrativ overprøving.
Det tas sikte på å fastsette endringer i patentforskriften som medfører at Patentstyret i saker der søknaden er på engelsk, må bruke engelsk i korrespondanse med søkeren, og i avgjørelser dersom søkeren ønsker det.
Det er redegjort for de økonomiske og administrative konsekvensene av tiltredelse til London-overenskomsten i Prop. 69 S (2013–2014). Lovendringene som gjennomfører London-overenskomsten, har ikke økonomiske og administrative konsekvenser ut over det som det er redegjort for i den proposisjonen.